Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal, skal ikke? Jobb dilemma!


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke velge jobb ut fra hva som gagner hundene, vet du! Du må ta ut fra hva som gagner deg og hva du synes er mest interessant og givende :) Å ha dem med i bilen går helt fint, bare kle på dem dekken og legg et pledd over buret, så greier de seg helt fint. Selskap har de i hverandre også, så det er ikke noe problem, tenker nå jeg. Vil du bli vernepleier kan du ikke dalle rundt som telefonselger! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke si til "gamlejobben" at du kan ta ekstravakter innimellom? Må den nye jobben være 100 %? Kan du ønske deg feks 80? Evt hvis du tar den jobben kunne du jo tatt ett eller to fag av gangen som privatist for å få studiekompetanse, så kan du kanskje starte med vernepleien tidligere enn om 5 år :) eller starte på bjørknes til høsten, eller allmenn påbygning eller hva-du-nå-trenger-for-å-få-studiekompetanse, og vernepleien ti lneste år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. du har 3 kvelder ene uka og og 5 kvelder andre uka å være sosial på, er ikke det nok? :blink:

;)

Jeg ville blitt der jeg var, ev funnet en lignende jobb i offentlig sektor. Iom at dette er det ønsker å gjøre resten av livet. Dette med sykepenger/pensjon/feriepenger får du jo bakt inn i den gode lønna, du må bare ordne med det selv istedenfor at det er ferdiggjort når lønna utbetales. Iom at du har regnskapsfører, så må jo denne pers kunne hjelpe deg å sette opp faste trekk/innbetalinger slik at du ikke trenger tenke på det ved hver lønning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville DEFINITIVT blitt der hvor jeg var, særlig siden den jobben er koblet så tett sammen med fremtidsplanene dine. De valgene du gjør ift utdanning i dag er kjempeviktige, og vil prege resten av livet ditt. Selv om den andre jobben har mange pluss synes jeg trivsel samt fornuftig langtidsplanlegging veier tyngre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urk, personlig erfaring med telefonsalg er at JA, det er fristende fordi de lokker med mye penger osv, men for å være helt ærlig er det de aller færreste som selger såpass at de tjener mye.

Du har sykt mye salgspress på deg. De måler hver eneste samtale du gjør, hvor mye du har i snitt pr. dag, sammenligner deg med andre på teamet ditt osv.

Forvent deg å snakke med 95% gretne mennesker (ingen liker telefonselgere) og 5% hyggelig pr. dag.

Etterhvert må du også kanskje selge produkter eller tjenester du ikke har tro på selv (jeg begynte på strøm, som jeg likte, fordi folk kunne spare penger på det, men måtte etterhvert selge tv-kanaler og jeg så aldri på tv selv på den tiden).

Med mindre du er en super selger og kan gå på jobb og VITE at du går dit og kan selge masse, tjene en haug med penger og ha det gøy, så kommer du til å bytte ut den nåværende jobben din med å sitte i telefonen 8 timer hver dag. Det er 8 timer hvor du ikke egentlig kan snakke med noen andre, fordi de også sitter på telefon, du kan ikke gå noen steder, det er ikke noe papirarbeid og SVÆRT lite variasjon (ca ingen).

Du mister også lysten på å snakke om jobben din til andre, fordi de bare kommer til å fortelle deg hvor irriterende alle tlfselgere er, og at de ikke liker dem.

Vel, det var min erfaring med telefonsalg :P

Ville mye heller hatt f. eks en butikkjobb eller lignende hvor du har variasjon og ikke det syke salgspresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare vet med meg selv at jeg aldri mer skal ha en jobb som innebærer å ikke gjøre NOE som helst annet enn å sitte i telefonen en hel dag. Jeg var telefonintervjuer og ikke telefonselger, så jeg trengte ikke å tenke provisjon i like stor grad (selv om vi fikk tillegg for effektivitet osv), jeg møtte kanskje litt færre sure folk i andre enden av telefonrøret (men mer enn nok), og jeg slapp å selge meg inn på samme måte som en telefonselger må - hadde personen først takket ja til å bli med på en spørreundersøkelse, var det verste over.

Det eksisterer ikke noe sosialt miljø i det hele tatt på en slik jobb, man får en veldig monoton arbeidshverdag, man får mange negative tilbakemeldinger fra de man ringer til (det går an å tenke at man ikke skal ta seg nær av det, men i lengden er det fryktelig demotiverende), det er ikke akkurat noen kul jobb (jeg skjemmes fremdeles litt over å si hvor jeg jobbet hen, liksom) og i det hele tatt... Jeg døde litt innvendig hver gang jeg gikk på jobb, og den dagen jeg leverte oppsigelsen var en av de beste i mitt liv. :P

Jeg ville heller satset på å holde meg innenfor det du har planer om å utdanne deg til uansett - det er fornuftig både for å få relevant erfaring (for din egen del), men for senere arbeidsgivere viser det også at dette er noe du har vært motivert for over lengre tid. Alternativt ville jeg kanskje heller satset på en butikkjobb e.l. hvor du i det minste får litt forskjellige arbeidsoppgaver, hvor du kan skape sosiale relasjoner og fellesskap med kolleger og hvor du får møte folk ansikt til ansikt. Det er veldig deilig å slippe med oppsøkende salg! Jeg jobber i butikk nå (eller, jeg har min siste dag på lørdag), og jeg stortrives. Jeg er ikke noen salgsperson for fem flate øre, men å jobbe i butikk er allikevel noe som passer meg veldig bra.

Jeg er i alle fall ikke i tvil om hva jeg ville gjort...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Selvfølgelig er det private næringslivet også underlagt arbeidsmiljøloven og du har akkurat de samme rettighetene som i det offentlige. Hvis du ikke jobber svart, da. Men i så fall får du jo ingen praksis ihh til vernepleiestudiet, heller. Du må også sjekke opp minimumtimene du må ha for at praksisen skal telle.

Telefonsalg er iallfall privat. Det offentlige selger svært lite over telefonen. Nei finn ut mer om rettigheter, plikter, krav fra studiet og få deg heller en relevant jobb men større stilling :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en jobb som du trives med, ville jeg beholdt den. Det er faktisk ikke så lett å få seg jobber som man liker. Klarer du deg økonomisk og sånn, så ville jeg nok ikke tenkt på hundene så lenge du ikke jobber over normal arbeidstid timesmessig. Du kan jo jobbe der du jobber, og så se om finner jobber innen det samme som kan passe bedre.

Telefonsalg høres så flott ut, men det er veldig ensformig, man får mye kjeft og det er kun de færreste som tjener mye på det. (noen er bare veldig god på salg) Jobbe fulltid med det, hadde jeg ikke gjort. Tiden går saaakte. Har prøvd, men jeg ble kuttet ut pga jeg var for nærtagende :P Tok det nesten personlig når folk ble sure på meg i telefonen. Ikke noe koselig nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere her sier.

Nå har jeg aldri jobbet i telefonsalg, og aldri skal jeg det heller. Jeg hadde ikke taklet så mye avvisning på så kort tid. Og jeg er ellers en person som trives greit med å jobbe med telefon. Og med mindre du er en VELDIG god selger, OG har mye flaks, så er ikke lønna god nok heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...