Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal, skal ikke? Jobb dilemma!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Skrevet

Du kan ikke velge jobb ut fra hva som gagner hundene, vet du! Du må ta ut fra hva som gagner deg og hva du synes er mest interessant og givende :) Å ha dem med i bilen går helt fint, bare kle på dem dekken og legg et pledd over buret, så greier de seg helt fint. Selskap har de i hverandre også, så det er ikke noe problem, tenker nå jeg. Vil du bli vernepleier kan du ikke dalle rundt som telefonselger! :D

  • Like 2
Skrevet

Kan du ikke si til "gamlejobben" at du kan ta ekstravakter innimellom? Må den nye jobben være 100 %? Kan du ønske deg feks 80? Evt hvis du tar den jobben kunne du jo tatt ett eller to fag av gangen som privatist for å få studiekompetanse, så kan du kanskje starte med vernepleien tidligere enn om 5 år :) eller starte på bjørknes til høsten, eller allmenn påbygning eller hva-du-nå-trenger-for-å-få-studiekompetanse, og vernepleien ti lneste år :D

Skrevet

Hvis du er fast bestemt på å komme deg på skole, så ville jeg ha valgt den kjedelige (er jo bare for en periode) og prøvd å tjent opp mest mulig peng for å så starte på skole tidligst mulig :)

Skrevet

Altså. du har 3 kvelder ene uka og og 5 kvelder andre uka å være sosial på, er ikke det nok? :blink:

;)

Jeg ville blitt der jeg var, ev funnet en lignende jobb i offentlig sektor. Iom at dette er det ønsker å gjøre resten av livet. Dette med sykepenger/pensjon/feriepenger får du jo bakt inn i den gode lønna, du må bare ordne med det selv istedenfor at det er ferdiggjort når lønna utbetales. Iom at du har regnskapsfører, så må jo denne pers kunne hjelpe deg å sette opp faste trekk/innbetalinger slik at du ikke trenger tenke på det ved hver lønning?

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville DEFINITIVT blitt der hvor jeg var, særlig siden den jobben er koblet så tett sammen med fremtidsplanene dine. De valgene du gjør ift utdanning i dag er kjempeviktige, og vil prege resten av livet ditt. Selv om den andre jobben har mange pluss synes jeg trivsel samt fornuftig langtidsplanlegging veier tyngre.

  • Like 3
Skrevet

Urk, personlig erfaring med telefonsalg er at JA, det er fristende fordi de lokker med mye penger osv, men for å være helt ærlig er det de aller færreste som selger såpass at de tjener mye.

Du har sykt mye salgspress på deg. De måler hver eneste samtale du gjør, hvor mye du har i snitt pr. dag, sammenligner deg med andre på teamet ditt osv.

Forvent deg å snakke med 95% gretne mennesker (ingen liker telefonselgere) og 5% hyggelig pr. dag.

Etterhvert må du også kanskje selge produkter eller tjenester du ikke har tro på selv (jeg begynte på strøm, som jeg likte, fordi folk kunne spare penger på det, men måtte etterhvert selge tv-kanaler og jeg så aldri på tv selv på den tiden).

Med mindre du er en super selger og kan gå på jobb og VITE at du går dit og kan selge masse, tjene en haug med penger og ha det gøy, så kommer du til å bytte ut den nåværende jobben din med å sitte i telefonen 8 timer hver dag. Det er 8 timer hvor du ikke egentlig kan snakke med noen andre, fordi de også sitter på telefon, du kan ikke gå noen steder, det er ikke noe papirarbeid og SVÆRT lite variasjon (ca ingen).

Du mister også lysten på å snakke om jobben din til andre, fordi de bare kommer til å fortelle deg hvor irriterende alle tlfselgere er, og at de ikke liker dem.

Vel, det var min erfaring med telefonsalg :P

Ville mye heller hatt f. eks en butikkjobb eller lignende hvor du har variasjon og ikke det syke salgspresset.

Skrevet

Jeg bare vet med meg selv at jeg aldri mer skal ha en jobb som innebærer å ikke gjøre NOE som helst annet enn å sitte i telefonen en hel dag. Jeg var telefonintervjuer og ikke telefonselger, så jeg trengte ikke å tenke provisjon i like stor grad (selv om vi fikk tillegg for effektivitet osv), jeg møtte kanskje litt færre sure folk i andre enden av telefonrøret (men mer enn nok), og jeg slapp å selge meg inn på samme måte som en telefonselger må - hadde personen først takket ja til å bli med på en spørreundersøkelse, var det verste over.

Det eksisterer ikke noe sosialt miljø i det hele tatt på en slik jobb, man får en veldig monoton arbeidshverdag, man får mange negative tilbakemeldinger fra de man ringer til (det går an å tenke at man ikke skal ta seg nær av det, men i lengden er det fryktelig demotiverende), det er ikke akkurat noen kul jobb (jeg skjemmes fremdeles litt over å si hvor jeg jobbet hen, liksom) og i det hele tatt... Jeg døde litt innvendig hver gang jeg gikk på jobb, og den dagen jeg leverte oppsigelsen var en av de beste i mitt liv. :P

Jeg ville heller satset på å holde meg innenfor det du har planer om å utdanne deg til uansett - det er fornuftig både for å få relevant erfaring (for din egen del), men for senere arbeidsgivere viser det også at dette er noe du har vært motivert for over lengre tid. Alternativt ville jeg kanskje heller satset på en butikkjobb e.l. hvor du i det minste får litt forskjellige arbeidsoppgaver, hvor du kan skape sosiale relasjoner og fellesskap med kolleger og hvor du får møte folk ansikt til ansikt. Det er veldig deilig å slippe med oppsøkende salg! Jeg jobber i butikk nå (eller, jeg har min siste dag på lørdag), og jeg stortrives. Jeg er ikke noen salgsperson for fem flate øre, men å jobbe i butikk er allikevel noe som passer meg veldig bra.

Jeg er i alle fall ikke i tvil om hva jeg ville gjort...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Selvfølgelig er det private næringslivet også underlagt arbeidsmiljøloven og du har akkurat de samme rettighetene som i det offentlige. Hvis du ikke jobber svart, da. Men i så fall får du jo ingen praksis ihh til vernepleiestudiet, heller. Du må også sjekke opp minimumtimene du må ha for at praksisen skal telle.

Telefonsalg er iallfall privat. Det offentlige selger svært lite over telefonen. Nei finn ut mer om rettigheter, plikter, krav fra studiet og få deg heller en relevant jobb men større stilling :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har helt samme erfaring som IW, holdt bare ut 8 mnd før eg fikk lyst å skyte meg selv.... går aldri tilbake, per i dag jobber jeg lykkelig med skift, men selvfølgelig støter vi på utfordringer. Man må bare gjøre det beste ut av det ;)

Skrevet

Hvis du har en jobb som du trives med, ville jeg beholdt den. Det er faktisk ikke så lett å få seg jobber som man liker. Klarer du deg økonomisk og sånn, så ville jeg nok ikke tenkt på hundene så lenge du ikke jobber over normal arbeidstid timesmessig. Du kan jo jobbe der du jobber, og så se om finner jobber innen det samme som kan passe bedre.

Telefonsalg høres så flott ut, men det er veldig ensformig, man får mye kjeft og det er kun de færreste som tjener mye på det. (noen er bare veldig god på salg) Jobbe fulltid med det, hadde jeg ikke gjort. Tiden går saaakte. Har prøvd, men jeg ble kuttet ut pga jeg var for nærtagende :P Tok det nesten personlig når folk ble sure på meg i telefonen. Ikke noe koselig nei.

Skrevet

Som flere her sier.

Nå har jeg aldri jobbet i telefonsalg, og aldri skal jeg det heller. Jeg hadde ikke taklet så mye avvisning på så kort tid. Og jeg er ellers en person som trives greit med å jobbe med telefon. Og med mindre du er en VELDIG god selger, OG har mye flaks, så er ikke lønna god nok heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...