Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da kan jeg formidle at i dag, første dagen Kuro og Minion skulle være alene sammen, brydde ikke Kuro seg om at verken jeg eller sambis gikk. Det er ikke dermed sagt at han er stille hele dagen, men han var i alle fall overhodet ikke stressa da noen av oss gikk.

De 450 kronene jeg brukte på taxi for å hente den katten er nødt til å være den beste investeringen jeg har gjort på lenge. Jeg skal oppdatere litt på samspillet mellom dem når jeg ikke er på jobb. :P

  • Like 2
  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omg. Det er over et ÅR siden jeg har oppdatert her. Hjelpes. Ja. Jeg har da vært opptatt det siste året Jeg har fått ny samboer, Kuro har fått ny pappa, og nå skal jeg egentlig sitte og lese til

Se her'a.

Jeg blir varm inni meg av hvor glad jeg er i bølla mi. Jeg fikk ikke med meg at SiriEveline tok bildet engang.

Skrevet

Kuro har fått seg en Minion! :D

De er jo bare så innmari søte sammen. De driver og prøver å finne ut hvordan de skal leke sammen, og Kuro har ikke helt forstått at Minion ikke synes dralek er fullt så gøy.

I dag hadde samboeren min satt på opptak av Kuro (uten å si fra til meg), og da jeg kom hjem, unne han informere om at det bare hadde vært lyd én gang, og det var ett enkelt bjeff. Så NÅ folkens, NÅ har det løsnet! Hipp hipp hurra!

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet
Så skjønt! :) Artig at de går så godt sammen da! (jeg liker forresten bøkene dine også :P )

Jeg ble fridd til da jeg la ut samme bilde på imgur.com nettopp på grunn av bøkene :aww::lol:

Jeg er helt enig, selvfølgelig, de er kjempefine sammen! Nå løper de rundt og leker her, jeg hadde ikke forestilt meg at de skulle få SÅ mye glede av hverandre!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Straks et halvt år gammel :) Rimelig nøyaktig et år yngre enn Kuro. Enkelt å holde styr på datoer da! :D Minion: 22. oktober. Datoen sambis og jeg ble sammen: 25. oktober. Kuro sin bursdag: 27. oktober. :P

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

På fredag skal vi inn og få rotfylt tennene til Kuro, samtidig som vi skal snippe Minion. Det blir en gøyal helg, tenker jeg, som skal gå til å pleie hund, katt og bankkonto. Snufs.

Trøsten er hvor fine de er.

931275_10151448608219601_1721521775_n.jp

  • Like 2
Skrevet

Åh! Utrolig nydelig de er sammen :wub: Skulle virkelig ønske jeg kunne hatt en pus her med mine, men det er nok litt feil tidspunkt desverre.

  • Like 1
Skrevet
Jeg er utrolig fascinert av hvordan en voksen shiba kan adoptere en katt så fullstendig. Det hadde IKKE skjedd her i huset! :P

Nei, sant, det er helt rart! Men utrolig koselig, da. :)

Kuro er blitt utrolig mye mer harmonisk etter at vi fikk pus i hus. Han er mye roligere og mer avslappet, og virker generelt sett lykkeligere. Det er virkelig helt fantastisk.

De har nå lært seg å prate sammen. Minion er blitt helt husvarm, og kaster seg rundt halsen til Kuro og biter ham i nakken for å få ham til å leke, og Kuro leker med. Det er som oftest katten som blir for voldsom, sånn at Kuro klynker og går sin vei, ikke motsatt, og vi er jo så stolte av ham. :wub: I tillegg tåler han å dele matskålen sin med pus (forutsatt at han har fått spise seg nesten mett på forhånd, vel å merke...), og inviterer gjerne Minion til lek med hva det måtte være. Han har oppdaget at pus liker å leke med dinglende sokker, så han henter gjerne en sokk og dingler den foran pus, før han løøøøper sin vei med katten etter. Himmel altså. :lol:

I går var vi på første kurskveld i Grunnferdigheter, og han var SÅ flink! Både treneren og en annen kursdeltaker komplimenterte oss etterpå - treneren med at vi var dødsflinke, og kursdeltakeren med at det er så gøy å se på oss trene, for det er så tydelig at vi koser oss. Og det gjorde vi virkelig altså, jeg følte at jeg virkelig fikk skikkelig uttelling for treningen vi har drevet med i det siste. Så nå er målet en skikkelig god avstands-sitt eller ligg, og en velfungerende fvf. Og vet dere hva, det tror jeg jammen vi kan få til. :D For i går hadde jeg en helt fantastisk hund.

:wub:

  • Like 3
Skrevet
Ååå, med Pus som hodepute :wub::wub:

Ja, er det ikke søtt? :D

Hvis pus kommer oppi for å kose på Kuro, da får han deng altså. :aww: Men det hender at pus ligger der fra før, og hvis Kuro også vil ligge der, ja, da skal han også det, og da blir det veldig søtt å se på. :wub:

  • 1 month later...
Skrevet

Kuro og jeg har vært på tur med Panda igjen, kjæresten hans. :ahappy:

Skikkelig gjensynsglede!

Gjensynsglede_zpsad3b4200.jpg

IMG_8487_zps1166d228.jpg

Kuro synes at sand er nesten like deilig som snø.

Deiligsand_zps00ce82df.jpg

Sand_zps0cf639b7.jpg

Og så delte de vannpytt. :aww::wub:

Delervannpytt_zps4ed70bf2.jpg

  • Like 2
Skrevet

Så søte de er sammen. :heart:

Skikkelig herlig bilde av sandrullinga. Kuma elsker også sand. Hver gang vi kommer til en sandvei der hestene løper i skogen, så får hun raptus. Rare hund. Flaks at de har selvrensende pels!!

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Her om dagen møtte vi på en nabo i heisen. Han hilste på Kuro, og spurte oss om vi bodde i 5B. Ja, sa i. Vel, han bodde i 4B, altså i leiligheten direkte under oss, og han kunne informere om at hunden hørtes ut som om han ble analprobet rett som det var, med høylydte skrik med bare sekunders mellomrom.

Jeg døde litt inni meg. Var virkelig ikke separasjonsangsten blitt noe bedre? Jeg spurte litt mer for å prøve å finne ut når dette var - jeg mener, det er jo faktisk ikke så mange måneder siden vi fikk katt, og før det var det jo mye hyling. Men han var ikke sikker, og jeg gikk ut av heisen med vondt i magen. Etter det har sambis og jeg nærmest listet oss ut av leiligheten for å høre etter om han hyler eller ikke når vi går. Vi har ikke hørt noe, men likevel er bekymringen der for at han setter i gang etter at vi har dratt.

I dag morges var ikke sambis kommet hjem fra kompisenes gamingnatt før jeg sto opp. Jeg dro på jobb og møtte ham på veien, da var han på vei hjem. Og da jeg kom hjem fra jobb, kunne han meddele at han hadde listet seg inn - og Kuro hadde ikke VÅKNET engang, for han sov så søtt på sofaen, bare 15 minutter etter at jeg hadde dratt.

HURRA! :blissysmile:

  • Like 1
Skrevet

Sa virkelig naboen at det hørtes ut som analprobing? :blink:

Sånn bortsett fra at det er innmari leit om ikke separasjonsangsten har blitt bedre, så er det bare tidenes uttalelse å komme med til en person! :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...