Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da har jeg en oppdatering på tannstatusen til Kuro.

Forsikringen nektet å dekke noenting, fordi han hadde en anmerkning på bittet da jeg mottok ham. Dette til tross for at han var forsikret helt fra fødselen av. Fordi det står i vilkårene deres, så da er det sånn det er, og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt.

Etter en litt fortvilet uke med mange telefoner har jeg til slutt funnet ut at beløpet jeg trodde jeg måtte betale for rotfyllingen, tydeligvis var det sammenlagte beløpet for hele behandlingen. Jeg betalte 8000 i går, for da gikk innbetalingsfristen på det første inngrepet ut, og jeg fikk en sms fra klinikken i dag: "Hei, med rotfylling av begge de tennene så står det igjen 9000." Gudskjelov. Ikke 14.000 til, altså.

En litt fortvilet statusoppdatering over Murphys lov (alt som kan gå galt, går galt) medførte en sms fra mamma om at hun hadde satt over litt penger til meg. Helt uoppfordret. Og med pengene fra mamma, klarte jeg akkurat å betale den første regningen uten å gå i minus eller måtte bruke mastercardet. Snille mamman min.

Jeg ringte til oppdretter og forklarte situasjonen, slik at han skulle være klar over hvilke konsekvenser overbitt KAN få. Helt siden jeg oppdaget problemet, har vi hatt en dialog, og nå som jeg endelig hadde funnet ut hva resultatet ble, erklærte han at jeg skulle få tilbake kjøpesummen på Kuro, slik at de pengene kunne gå til å dekke resten av operasjonen. Og tada - der har jeg visst resten av pengene vi trenger. De går rett på sparekonto, der jeg fortsatt tenker å sette av penger månedlig, i tilfelle regningen blir høyere enn forutsett. Men allerede nå har jeg 3000 mer enn prisoverslaget, så det tror jeg skal gå bra.

Puh, jeg er så lettet nå! Det føles bra å ha en oppdretter som støtter meg hele veien. Han understreket også på telefonen i dag at han var veldig glad Kuro hadde kommet til meg. :)

Jeg vet ikke om noen faktisk leser dette, men hvis noen har fulgt med, så vet de i alle fall nå hvordan ståa er!

  • Like 1
  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omg. Det er over et ÅR siden jeg har oppdatert her. Hjelpes. Ja. Jeg har da vært opptatt det siste året Jeg har fått ny samboer, Kuro har fått ny pappa, og nå skal jeg egentlig sitte og lese til

Se her'a.

Jeg blir varm inni meg av hvor glad jeg er i bølla mi. Jeg fikk ikke med meg at SiriEveline tok bildet engang.

Skrevet

På den lyse siden har jeg ikke stresset så mye med eksamen, for jeg har hatt andre ting å tenke på. :P Men nå løser det seg!

Ja, Christen altså. Gull verdt! :D

Skrevet

Ja, jeg gleder meg til å få rotfylt dem. For nå får han ikke lov til å tygge på harde ting, for å ikke ødelegge de midlertidige fyllingene... Det vil si, ingen bein til tannpuss. :(

Skrevet

Rart det var så dyrt å trekke to hjørnetenner! Trakk noen hjørne-valpetenner på min som nesten hadde røtter opp i hjernen ( :P ) og det kostet ikke mer enn et par tusen.

Skrevet

Neida, de er ikke trukket. De er kappet. Fordi begge to måtte gjøres noe med. Så han har fortsatt hjørnetennene, de er bare halvparten så lange. Vi ville gjerne ikke trekke dem av flere grunner. For det første bruker de jo hjørnetennene mye til å gripe med. Og for det andre utgjør jo tennene med kjempelange røtter, en viktig del av strukturen i underkjeven, så hvis vi hadde trukket begge to, kunne vi risikert at overbittet ble verre ved at underkjeven trakk seg mer sammen - og da risikerte vi at de andre tennene i underkjeven kom borti ganen igjen og skapte samme problem på nytt igjen. Så. Sukk.

Nå som det er så varmt, peser han naturligvis en del og har da munnen passelig åpen, så her er et par fantastisk gode (...) mobilbilder så dere kan se hvordan det ser ut.

DSC_02601.jpg

DSC_02611.jpg

Lilleboll. :wub:

Jeg tar meg i å kalle ham "bolla". :lol: Og jeg innså at jeg har gjort det alt for mye da jeg og en venninne i kor sa "Heei, bolla!" da han kom inn i rommet i går. :lol:

Skrevet

Jeg tror det. Eller - jeg vet jo ikke, vi har ikke vært hos veterinær igjen siden operasjonen, men jeg tror nok at det går fint. Jeg trener alltid litt kontakt og håndtarget når vi er på venterommet, så. Siste gangen merket han ikke engang at han fikk bedøvelsessprøyte.

Men jeg tror vi må trene litt på å stå på bord. :P For DET blir han stressa av.

Takk! Han var ganske varm da, stakkars, men sånn blir det når man er svart hund som på død og liv skal gå tur før sola er helt nede. :P

Fant akkurat ut at nabotispa har løpetid. Og har hatt det i en uke. Så da har jeg hatt rett de siste par ukene - det har vært noe som har luktet supergodt. :P

Skrevet

Oisann, hvertfall et notat til meg selv. Ikke kjøp valp med anmerkning på tenner/bitt :) Det er greit å vite da faktisk, det hadde jeg nok ikke tenkt over en gang at forsikringen ikke skulle dekke noe så enkelt som tanntrekking pga anmerkning som valp... Bra det ordner seg for dere, og kjempebra at oppdretter tar ansvar og hjelper dere :)

Han er skikkelig pen ;) Håper resten av behandlingen går fint...

  • 1 month later...
Skrevet

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her! Jeg har tatt fryktelig lite bilder i det siste, så det blir nok ikke noen lang foto-oppdatering nå, gitt, men jeg kan i hvert fall fortelle hvordan det går.

Vi har nemlig plutselig fått oss en romkamerat. Venninnen min har slått opp med samboeren sin, og i mangel på en bedre løsning, flyttet hun inn på rommet mitt sammen med meg. Hun hadde med seg den japanske spisshunden som er avbildet oppi her. Så da var vi plutselig to. I det siste har jeg jobbet hver morgen, og dratt omtrent 20 minutter før venninnen min, så det er hun som har dratt ut av huset sist. Balder sitter i bur når han er alene hjemme, så han settes inn i bur på soverommet, og så lukker vi døra imellom. Så har Kuro fått en pølse som ligger foran døra, sånn at han må forbi den for å komme seg til der han pleier å sitte når han begynner å bjeffe - så da glemmer han hvorfor han var så fortvilet! :D Så NÅ er problemene her med det over, så lenge jeg klarer å distrahere ham sånn noenlunde når jeg går, så er han helt stille til vi kommer hjem igjen. Hurra!

Jeg har vent meg så til tennene hans nå at jeg synes hunder med normale hjørnetenner ser rare ut. :lol:

I det siste har jeg vært litt på farta, så ved to anledninger har et vennepar av meg passet Kuro. De har en datter på 3. Jeg var selvfølgelig litt skeptisk, men dette var virkelig den ENESTE løsningen jeg så, så det måtte bare gå. Jeg forklarte dem til det langtekkelige om hva som var viktig med hund og barn - ALDRI måtte hun borti matskålen hans, ALDRI i samme rom alene, ALDRI måtte hun forstyrre ham når han sov, ALDRI måtte han få komme borti maten hennes, og så videre, og så videre. De fikk med det korteste kobbelet som skulle ligge i bakken og slepe når han var inne, sånn at de lett skulle få tak i ham hvis det var nødvendig. Jeg var der en stund den første gangen barn og valp møtte hverandre - og Kuro virket nesten uinteressert i henne! "Dette går jo kjempefint, de kommer ikke til å interagere i det hele tatt," sier pappan. Jeg himler litt med øynene og tenker at han skal bare vente til Kuro er blitt varm i trøya. De fikk mange krise-telefonnumre, som de kunne ringe hvis noe skulle skje. Og så, litt nervøs, dro jeg.

Nå ser det sikkert ut som om jeg trodde dette kom til å gå skikkelig galt. :lol: Det gjorde jeg ikke, altså. Kuro har ofte hatt å gjøre med et tvillingpar som er ett år eldre enn denne jenta, og det har gått helt flott. Men jeg var jo litt nervøs likevel.

Den første tekstmeldingen jeg fikk, lyder som følger:

"Du trenger i alle fall ikke bekymre deg, dette her går over all forventning. Når Kuro legger seg ned så roer *datter* seg og hysjer veldig på oss. Han er til gjengjeld superforsiktig med henne, og om vi prøver å kjefte på henne kommer han bort og bare stiller seg imellom.:P"

Og da skjønte jeg at dette kom til å gå helt bra. :)

Datter hadde også prøvd å dele nugattiskiven sin med ham til frokost, men den hadde Kuro NULL interesse for - dette var jo HENNES mat, så den skulle han HVERTFALL ikke ta! Allerede etter første dag, måtte de ta av "slipset" på ham, fordi Datter hadde skjønt at man går tur med hunder i bånd. Så hun tok tak i enden og spaserte rundt i stua. Kuro fulgte rolig etter, mest sannsynlig fordi han skjønte at minste motstands vei var å tilfredsstille henne der og da, og så kunne han legge seg igjen etterpå. :lol: Flexilina kom også til nytte, for da kunne jo både hun og far gå tur med hunden på en gang! Han med kobbel, og hun med flexi-en. :)

Så, alt i alt, plutselig var ikke Kuro noe bekymringsmoment i forhold til å kanskje få barn senere. :lol:

Ellers trener vi ikke så mye. Han er treig å få i gang, og jeg har lite motivasjon til å trene med en umotivert hund. Men jeg fortsetter med å vedlikeholde det han allerede kan. Båndtrening, derimot, DER har vi fått en liten oppsving! Jeg har kjøpt et 2 m langt bånd, istedenfor det korte på rundt én meter vi hadde frem til nå, så plutselig går det an å gi ham LITT mer frihet selv om han ikke skal trekke. I tillegg er jeg konsekvent på at sele = fri, og halsbånd = ikke trekk. Så da stopper jeg opp når han trekker, og hvis jeg har med godbiter, belønner med klikk og godbit når han ikke trekker. Stort sett går vi jo med sele, men innimellom nå går det faktisk helt fint å ta for eksempel byturer med halsbånd. Hurra! :cheer:

CIMG6171.jpg

CIMG6180.jpg

Han har heldigvis vokst ganske bra inn i nesa si nå. :lol: Var en periode der han virkelig så teit ut...

  • Like 1
Skrevet

Synes han er fin jeg. :wub: Det er bare skjønt med litt særpreg. :P Jeg har jo to hunder med underbitt, så jeg synes jo at alle hunder med vanlig bitt ser skikkelig rare ut. :lol: :lol:

Det er en tålmodighetsprøve å motivere shibaer innimellom, ja. ;) Det er bra dere har fått framgang i båndtreninga, sånt er jo tross alt mye viktigere enn lydighets-øvelsene.

Skrevet

Aww, takk! Jeg synes også han er fin. Selvfølgelig. Det er liksom jobben min. :lol:

Ja, det tenker jeg også! Så lenge han kommer når jeg roper (og det gjør han så lenge han vet at jeg har med ballen :lol:), så er det forsåvidt det aller viktigste. Han kan jo det jeg trenger at han skal kunne av hverdagskommandoer, sånn noenlunde, og dermed er det lettere å terpe på dem. Han har også lyst til å hilse på alt vi går forbi av andre hunder, men han prøver bare å trekke bort til dem og godtar fint å bli dratt forbi, ikke noe bjeffing eller styr. Jeg er vant med en utagerende wheaten terrier som er vesentlig sterkere enn ham, så jeg er godt fornøyd der også, jeg. :P Så får vi heller ta alt det der andre på sikt!

Skrevet

Fine Kuro, en god hund! Bra dere finner ut av dette hjemme alene-greiene, er ikke kjekt å gå ifra hund som ikke liker å være hjemme alene (Hermes sutret litt etter han ble operert i fjor, lot det gå litt utover sofaen, men dette er glemt for lenge siden og nå har han full ro når vi er ute).

Bare gi lyd om dere vil møte bøllehermes igjen i sommer :)

Skrevet

Det vil vi helt sikkert! .. eller, jeg rekker det vel egentlig ikke. :lol: Jobber til 4 hver dag frem til søndag, og så reiser jeg. Så da må det bli uti august engang, isåfall. :)

I dag fikk jeg sms fra en venninne som jobber på en kafé nede i byen: "Kom innom da vel, det pleier å være så stille her på søndager!", så Kuro og jeg satte oss på bussen og tok turen ned. Der var det selvfølgelig overraskende mange folk, men vi fikk da kapret oss en stol. Sol til meg, skygge til ham, og venninnen min kom ut med jevne mellomrom og pratet litt mens hun røykte. Kuro lå rolig stort sett hele tiden, lot seg selv bli klappet av forbipasserende, og var generelt bare overraskende snill. :wub: Vi satt der i over fire timer (!), og han ble ikke rastløs og masete én eneste gang. Jeg er imponert.

528827_10150965492604601_943861368_n.jpg

  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Bølla mi begynner å bli stor! Da vi var på ringtrening i går, kommenterte både oppdretteren og en annen vi kjenner derfra at han var blitt så flott. Hun tok også et par bilder av ham til shibaregisteret på nett.

MioKurokuma-hode.jpg

MioKurokuma.jpg

Finingen! :wub:

I dag har vi strålende sol, så Kuro la seg i sola i døråpningen. See, så søt.

549551_10151043798719601_1139267644_n.jpg

Jeg har også fått låne meg et speilreflekskamera! Så nå kommer det sikkert til å bli litt mer bilder fra turene fremover. :)

Edit:

Fikk akkurat tatt et par fine bilder av hundene.

IMG_64271.jpg

IMG_64381.jpg

See, så fine de er'a. :wub:

Endret av Tinkie
  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

NÅ er det lenge siden sist, nå.

I livet til Kuro har det ikke skjedd så mye. Han synes det er fantastisk å ha en bestekompis boende i hus, som han kan leke med ute i hagen og som han kan løpe om kapp med ute på tur. Nå i det siste har Kuro faktisk blitt raskere enn ham, så det kommer mange frustrasjonsbjeff fra Balder når de løper ute, for han klarer jo ikke ta igjen Kuro lenger. :P

Det har ikke blitt noe særlig med bilder i det siste, til tross for at jeg har fått speilreflekskamera. Jeg er sliten og har lite energi om dagen, men heldigvis er Kuro snill med meg og nøyer seg med det han får av aktivitet. Den største begivenheten i det siste er vel at han har fått midd. Han klødde bort nesten all pelsen bak det ene øret før jeg skjønte hva det var, men vi kom oss til dyrlegen, og nå er alt bra igjen. Pelsen er på vei på plass igjen, til og med. Samtidig pratet vi med veterinæren om tennene hans, og de er som de skal. De er ikke klare til å rotfylles ennå, det må vi nok vente minst et halvt år til med, men beskyttelsen som ligger på, er fortsatt hel, og han har ingen smerter. Så det betyr at vi har gjort alt riktig til nå. :D

Men NÅ skjer det snart noe spennende. Kuro og jeg skal nemlig flytte. Kjæresten min har bodd i Trondheim siden mai, så jeg har vært "alenemamma" siden da. Jeg trives bedre med å kunne dele ansvaret litt, men samtidig har det vært ganske deilig å ha kontrollen. (Kontrollfreak? Hvor? :lol: ) Men jeg savner M, og M savner oss, så det blir bra. Vi har fått oss en leilighet - som jeg ikke har sett ennå - i 5. etasje. Uten heis. Så nå blir jeg sprek. :lol: Huttetu. Jaja. Så da går Kuro tilbake til å bli alenehund, og vi må nok starte mye av alene-hjemme-treningen på nytt, men nå har jeg i alle fall erfart at det går an! Så det skal jeg få til. Jeg har et par uker i desember på å pakke ut og finne roen før vi drar hjem til jul, i år skal vi alle feire jul hos mine foreldre. :santa: Det blir koselig. Og så er Kuro så søt sammen med Furbie. :wub:

Litt mobilbilder kan dere alltids få, her er de fineste bildene jeg har tatt i det siste. :)

DSC_0350.jpg

De ER jo ganske fine sammen da. Kommer til å savne det samspillet når vi flytter. :wub:

DSC_0379.jpg

DSC_0416.jpg

DSC_0429.jpg

Han liker å henge over kanten på sofaen og kikke ut av vinduet - eller sitte i vinduskarmen. Her vaglet han seg til for å holde oversikten. :lol:

DSC_0432.jpg

Winter wonder land! Kuro elsker snø, og får raptus med en gang det er et par centimeter på bakken. :wub:

DSC_0447.jpg

Skulle markere på et hjørne i dyrebutikken... Jeg sier nei og trekker ham vekk, så da tisser han likesågodt på gulvet istedet. :gaah:

DSC_0453.jpg

Vått og ekkelt ute på tur! Men det glemmer man fort når man ikke har bånd på lenger. :lol: Hurra for opphevet båndtvang.

DSC_0454.jpg

DSC_0456.jpg

Face.jpg

Og så ett skikkelig bilde da, fra utstillingen vi var og så på. :)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Nå har Kuro blitt trønder!

Det er kaldt her i Trondheim, mye kaldere enn i Bergen, og Kuro viser av og til at det er litt kjølig når vi er ute på tur. Men jeg regner med at det kommer seg så snart vinterpelsen kommer frem.

IMG_7003.jpg

Ganske pent, da.

Vi var ute på tur i går, med sele og flexibånd, sånn at han skulle få bast litt i snøen. Vi bor nemlig i et skikkelig familiestrøk, så det er barnehageunger ute på aketur over alt. Og DE kan vi godt leke med, synes Kuro.

IMG_7019.jpg

Men man kan fint leke alene også, gitt!

IMG_7030.jpg

IMG_7012.jpg

IMG_7013.jpg

Kuro er halvt banan.

IMG_7023.jpg

Ææh, snø i øret!

IMG_7048.jpg

Kuromamman fryser til tross for tett innpakking og lurer på om ikke Kuro også fryser, så vi kan gå hjem snart.

IMG_7102.jpg

NOPE sier Kuro

IMG_7034.jpg

Men så begynte han å halte litt, og etter nøye inspeksjon måtte han krype til korset og innrømme at det var fordi han var kald på tærne.

Så da gikk vi hjem.

IMG_7074.jpg

Vakre bølla. :wub:

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...