Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolling Retriever, info og erfaringer?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Uten at jeg skal være bombastisk er jeg enig med kennel Xo. Mitt inntrykk av tolleren er i ferd med å snu seg, til tross for at en toller er den verste hunden jeg har hatt i hus..

En bra toller er en virkelig bra hund, en dårlig toller er en drittbikkje av dimensjoner. Jeg har sagt det før og sier det igjen: heller en dårlig belger enn en dårlig toller. Det sier jo litt :|

Men det blir flere og flere bra tollere og vet du hvor du skal lete er jeg sikker på du vil ende opp med en fantastisk hund. Bare husk at de ikke er små golden Retrievere, langt der i fra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på toller, og at jeg la litt arbeid i å finne en oppdretter som fokuserte på de tingene jeg syns er viktig. Det resulterte i at jeg nå sitter her med en fanta

Jeg har nesten litt inntrykk av at det er litt trendy å snakke dritt om tollere, jeg. Jeg er en av dem med både veldig positive og ekstremt negative erfaringer med rasen, men er såpass pragmatisk at j

Såvidt jeg vet er dette et diskusjonsforum, og det hender jo ar folk har efraing med flere raser enn den de har akkurat nå. TS spør etter erfaringer med rasen, ikke spesifikt fra tollereiere. Nå h

Dere trenger ikke fortelle MEG det. Dette sidesporet ser jeg at jeg ikke gidder å bli med på. Sorry damer. Les alt jeg skriver en gang til ,eller heng dere opp i èn setning. Vil bare tilføye at jeg har eid/eier to tollere ikke èn. Dessuten setter vel de fleste med en rase seg litt inn i rasen utover det å eie et eksemplar av den. Det bør man i allfall.

Lykke til med tollervalget, TS :D

Edit: Glemte å sitere Mokken og Soelvd men de er dem jeg svarer.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir inntrykk av at du mener man må eie eller ha eid en toller for å kunne si noe om tollere, det er det jeg reagerer på og forstår jeg mokken rett gjør hun det samme. Om ikke annet så tenker jeg at å eie EN toller gir et mye dårligere utgangspunkt for å uttale seg om rasen kontra freks mokken som har vært endel rundt flere tollere.

En toller kan være en kanonhund, det betyr ikke at alle tollere er det. En toller kan være en søppelbikkje, det betyr ikke at alle er det. Så sånn sett, med tanke på hva ts spør om, så synes jeg at de som kanskje kun har hatt en toller eller to har et mye dårligere utgangsunkt for å uttale seg om rasen kontra de som ser litt forskjellige tollere rundt om.

Beklager, fikk ikke med meg denne!

Og ja, slik leste jeg det også :)

Dere trenger ikke fortelle MEG det. Dette sidesporet ser jeg at jeg ikke gidder å bli med på. Sorry damer. Les alt jeg skriver en gang til ,eller heng dere opp i èn setning. Vil bare tilføye at jeg har eid/eier to tollere ikke èn. Dessuten setter vel de fleste med en rase seg litt inn i rasen utover det å eie et eksemplar av den. Det bør man i allfall.

Lykke til med tollervalget, TS :D

Edit: Glemte å sitere Mokken og Soelvd men de er dem jeg svarer.

Alt du skriver i innlegget under?

Isåfall skjønner jeg ikke helt hvor du vil, for jeg ser ikke helt sammenhengen mellom det første og det siste du skriver.

Jeg leser som nevnt før, at folk som ikke eier toller ikke har noe nyttig å komme med om rasen. Dersom det ligger noe mer i den siste setningen din så hadde det vært fint om du utdypet det litt mer.

Jeg syns det er hyggelig at du ønsker deg toller. Sett deg godt inn i rasestandard, rasemijøet og de ulike oppdrettere. Om du har mulighet, dra på utstillinger og treff, prat med folk snok og spør og grav. Det finnes ingen bedre hund enn en god toller :) Jeg kjenner litt på at det blir litt dumt når de som aldri har hatt rasen, men kanskje truffet noen på gata eller kurs, er de som skal fortelle deg hvordan en toller er ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja for all del, hvis det var så vanskelig for deg å svare så.

Neimen gi deg, da. Du misforsto hva jeg mente og fortsetter å gnåle om at du har rett og det gidder jeg bare ikke å henge meg med på. Rull inn og innse at jeg har sagt og ment at alle selvfølgelig må få komme med sine meninger. Det er ikke jeg som har det vanskelig. Jeg har heller ikke behov for å bli tillagt meninger eller motiver jeg ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen gi deg, da. Du misforsto hva jeg mente og fortsetter å gnåle om at du har rett og det gidder jeg bare ikke å henge meg med på. Rull inn og innse at jeg har sagt og ment at alle selvfølgelig må få komme med sine meninger. Det er ikke jeg som har det vanskelig. Jeg har heller ikke behov for å bli tillagt meninger eller motiver jeg ikke har.

Ja jeg misforstår sikkert, derfor lurte jeg på om du kunne forklare på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da jeg var 15 år at jeg fikk øynene opp for rasen - noe så utrolig vakkert! Men ung og dum, og spontan... og jeg endte opp med bc..

Det var først etter at jeg måtte avlive bc at jeg ville ha en aktiv rase, og tolleren dukket stadig opp i hodet. Det var en rase jeg bare ikke fikk tankene bort fra. Men "alle" på forumet snakket ned om rasen, og man ble advart. Og selvfølgelig blir man litt skremt av å høre det.

Men så var det slik at det dukket opp en avbestilt valp, og jeg tok kontakt med oppdretter, for så å ta kontakt med Helene (her inne) som hadde halvsøster og også skulle ha valp fra dette kullet. Og jeg ble overbevist om at det var verdt å ta turen for å hilse på valpen.

Den dag i dag angrer jeg virkelig ikke. Jeg har fått drømmen oppfylt. Tolleren var(og er) den drømmehunden jeg så for meg som 15åring. Jeg er kjempefornøyd med frøkena, selvom hun har litt lite mot, er reservert og trenger en del støtte fra min side. Jeg har en hund som virkelig VIL jobbe med meg, og gjøre meg tilfreds - som prøver og prøver. Samtidig som hun har en god avknapp inne og kan ligge å slappe av.

Jeg har møtt noen tollere her og der, og vært med på en jakttrening og sett litt. Og jeg har til gode å møte alle disse drittbikkjene jeg hørte om. Så mulig avl har forbedret seg i løpet av de siste årene. Alle oppdrettere er nok ikke like flinke, og tenker nok litt for mye på utstillingsresultater (mitt inntrykk!). Men gjør man et godt forarbeid med å finne oppdretter og kombinasjon, så kan man få en knallhund.

Selvfølgelig KAN det ende annerledes også, men det inntrykket har jeg av en god del raser den dag i dag.

Edit: Jeg kommer helt klart til å velge toller igjen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svarene :)

Starten av tråden kom slik jeg trodde, så snudde den seg å ble mer positiv *ler* Så hjernen ble ikke klokere i heletatt :icon_redface: Jeg syns Tolleren er utrolig fin. Jeg har også sett på jaktgolden, men fordelen med tolleren er jo at du får en hund du kan stille ut på utstilling samtidig som den egner seg kjempebra til mitt bruk :sweat: Men dette med god mentalitet er superviktig for meg, en hund som er stabil og sterk nok mentalt... Sååeh, dermed forblir jeg usikker på toller :aww: Blir nok å prøve å hilse på noen etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tollern er en litt sånn himmel og *******-rase i mine øyne. Det finnes utrolig herlige tollere der ute, og gjør man en god jobb i forkant og har flaksen på sin side, får man en herlig og treningsvillig hund. Men det er veldig mange som ikke er spesielt bra også.

TS spurte om samkjønnsaggresjon. Jeg har egentlig ikke inntrykk av at det er spesielt mye hannhundaggresjon hos tollern. Altså hannhunder er hannhunder. De går ikke alltid over ens, men jeg har ikke inntrykk av at det er spesielt mye av det på tollern.

Det jeg ser mye av er usikre hunder. Alt fra de som er litt usikre og trenger litt tid på seg, litt ekstra støtte fra fører osv til de som har store problemer med frykt (og noen agresjon med på kjøpet). Det er dog mulig mitt bilde er prega litt av at den forrige hunden min ble brukt som trygg, rolig hund å trene på av ei rugaasdame som jobba med å trene redde tollere, men bilde har egentlig ikke endra seg så veldig mye de siste 10 åra. Men alle tollere er selvfølgelig ikke usikre :)

Men det som virkelig gjør at jeg ikke vil ha toller (jeg så mye på dem før jeg fikk meg belgern jeg har nå), er helsa. Litt HD og sånt, men mye allergier og autoimune sykdommer, tollersyken osv. Og sånne ting er vanskelig å få oversikt over før man skal kjøpe valp, om ikke alle er 100 % ærlige om hundene sine.

Tollern ble plutselig veldig populær og det ble avla på det meste en periode. Jeg har inntrykk av at ting begynner å bedre seg, men jeg tror man har en veldig stor utfordring med å forbedre, spesielt helsa, til en rase med så liten genpol. Sorry negativt innlegg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten litt inntrykk av at det er litt trendy å snakke dritt om tollere, jeg. Jeg er en av dem med både veldig positive og ekstremt negative erfaringer med rasen, men er såpass pragmatisk at jeg egentlig ikke opplever det som så veldig relevant at bikkja mi har blitt flydd på av ulike tollertisper ved forskjellige anledninger. Idiothunder finnes det i alle raser, og idet en rase blir populær med eksplosiv økning, er det klart at det er de drittatale individene man merker seg. En av de hundene jeg fikk best kontakt med da jeg var i begynnelsen av 20-åra, var en liten kar ved navn Bailey. Han var så utrolig skjønn og søt, gikk løs med oss overalt, og var rett og slett veldig kul. Det er først nå i etterkant at jeg har kommet på at han jo var en staff, og hadde jeg møtt han i dag, hadde jeg nok ikke vært så imøtekommende, for pga rasens popularitet, har også møkkabikkjene blitt mye mer synlige. Jeg liker ikke staffer, men jeg elska Bailey. :P

For meg er det mye viktigere at noen av de mest inspirerende og rørende lydighetsekvipasjene jeg noengang har sett på stevne, er nettopp tollerne og deres førere. Jeg blir dritmisunnelig på Monica og Chillis samarbeid, og kan drukne i de varme øynene på den hunden. Jeg synes den tjukke, gamle tollerdama Aiko lekte med på Ekerberg da hun var liten er noe av det skjønneste hundeverdenen noengang har vist meg, og de kule hannhundene vi møter på tur som blir dritglade fordi det dukker opp folk i skauen og villig vekk blir med på idiotløping med jentene, er utrolig atletiske og flotte fyrer.

Med god hjelp fra erfarne folk til å finne de rette linjene og individene, er jeg sikker på at en toller er den ultimate bruks- og familiehunden for dem som ønsker seg det. :) Det er dog viktig å støtte oppdrettet til dem som faktisk jobber aktivt med hundene sine og som er ærlige på dette med sykdommer og hva de gjør for i hindre utbredelsen av dem.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det mye viktigere at noen av de mest inspirerende og rørende lydighetsekvipasjene jeg noengang har sett på stevne, er nettopp tollerne og deres førere. Jeg blir dritmisunnelig på Monica og Chillis samarbeid, og kan drukne i de varme øynene på den hunden. Jeg synes den tjukke, gamle tollerdama Aiko lekte med på Ekerberg da hun var liten er noe av det skjønneste hundeverdenen noengang har vist meg, og de kule hannhundene vi møter på tur som blir dritglade fordi det dukker opp folk i skauen og villig vekk blir med på idiotløping med jentene, er utrolig atletiske og flotte fyrer.

Det var utrolig koselig sagt av deg :) Det varmer virkelig å få høre, selvom vi har våre problemer (er kanskje derfor det er så koselig å få den kommentaren).

Med god hjelp fra erfarne folk til å finne de rette linjene og individene, er jeg sikker på at en toller er den ultimate bruks- og familiehunden for dem som ønsker seg det. :) Det er dog viktig å støtte oppdrettet til dem som faktisk jobber aktivt med hundene sine og som er ærlige på dette med sykdommer og hva de gjør for i hindre utbredelsen av dem.

Dette skriver jeg under på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svarene :)

Starten av tråden kom slik jeg trodde, så snudde den seg å ble mer positiv *ler* Så hjernen ble ikke klokere i heletatt :icon_redface: Jeg syns Tolleren er utrolig fin. Jeg har også sett på jaktgolden, men fordelen med tolleren er jo at du får en hund du kan stille ut på utstilling samtidig som den egner seg kjempebra til mitt bruk :sweat:Men dette med god mentalitet er superviktig for meg, en hund som er stabil og sterk nok mentalt... Sååeh, dermed forblir jeg usikker på toller :aww: Blir nok å prøve å hilse på noen etterhvert :)

Men om du finner noen (innen en hvilken som helst rase) som kan garantere dette, så vil jeg høre om den :P På toller og (alle) andre raser, så skal man være nøye på valg av oppdretter, kobinasjon osv osv. Men selvom foreldre er skrudd riktig sammen, så har du aldri noen garanti, desverre, men utgangspunktet blir bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du finner noen (innen en hvilken som helst rase) som kan garantere dette, så vil jeg høre om den :P På toller og (alle) andre raser, så skal man være nøye på valg av oppdretter, kobinasjon osv osv. Men selvom foreldre er skrudd riktig sammen, så har du aldri noen garanti, desverre, men utgangspunktet blir bedre :)

Hehe :) Altså, noen raser er mer ute å kjører enn andre. Så spørsmålet er "Hvor vanskelig er det å få et bra individ av den rasen?" :) Noen raser er det nok enklere å finne gode hunder av enn andre raser. Rett og slett :) Garanti har man aldri, men som du sier utgangspunktet.

Jeg får følge med rasen litt fremover ;)

Noen som har erfaring med Kennel inlicio? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svarene :)

Starten av tråden kom slik jeg trodde, så snudde den seg å ble mer positiv *ler* Så hjernen ble ikke klokere i heletatt :icon_redface: Jeg syns Tolleren er utrolig fin. Jeg har også sett på jaktgolden, men fordelen med tolleren er jo at du får en hund du kan stille ut på utstilling samtidig som den egner seg kjempebra til mitt bruk :sweat: Men dette med god mentalitet er superviktig for meg, en hund som er stabil og sterk nok mentalt... Sååeh, dermed forblir jeg usikker på toller :aww: Blir nok å prøve å hilse på noen etterhvert :)

Det som nok kommer til å hjelpe er å dra å se på noen tollere. Hvis du vil ha en toller så bør du jo finne en bra oppdretter og dra dit og besøke hundene der. Kanskje til og med FØR de skal ha valpekull. Deretter er det jo lurt å komme og se på valpene. Man ser jo litt hvordan personligheten er selv om de er små. Først da kan du bestemme deg om du er sikker eller usikker på toller ;)

Burde ikke være noe problem å få seg en stødig toller, hvis du finner noen(oppdretter) som er godt kjent med rasen og som bryr seg om den. Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med min toller :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Altså, noen raser er mer ute å kjører enn andre. Så spørsmålet er "Hvor vanskelig er det å få et bra individ av den rasen?" :) Noen raser er det nok enklere å finne gode hunder av enn andre raser. Rett og slett :) Garanti har man aldri, men som du sier utgangspunktet.

Jeg får følge med rasen litt fremover ;)

Noen som har erfaring med Kennel inlicio? :)

Inlicio har jeg hørt veldig mye bra om. Har også vært i kontakt med de når vi var på leting etter ny hund og fikk veldig gode svar fra oppdretter og var veldig fornøyd med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi hadde toller, ei veldig glad og kvikk og trenbar hund (jeg syntes det var utrolig gøy å trene med den når jeg var mindre, ifh til den daffe labradoren til fettern min :D ), men akk så sinnsykt og panisk redd for smell/skudd/høye lyder stakkars :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har värt toller eier i ca 10 mnder og visste egentlig ganske lite om rasen för jeg begynte å lete valp. Jeg ser at mange sier at tolleren trenger litt ekstra stötte fra förer og er litt engstelig, men det står i jo rasebeskrivelsen at rasen er reservert og at de har vakt i seg. Dette kan gi seg uttrykk på flere måter og jeg tror det er det mange opplever med at tolleren kan trenge stötte fra förer (PS dette er min teori og kan hende andre er uenige). Mange tror jeg närmer seg tolleren og tenker at det er först og fremst en retriever slik som golden og lab, men det opplever ikke jeg at min er i det hele tatt - selv om det her er store individ forskjeller.

Feks er ikke min glad i fremmede mennesker og han er definitivt ikke en av disse som står å skriker for å komme bort til folk. Han har en del vakt som viser seg ved at han passer på hva naboen gjör og at han varsler når vi möter mennesker i skogen. Han er ikke redd for fremmede, de bare står veldig lavt på lista hans over interessante ting. Så han er ikke sånn halelujaglad som en lab feks er, men jeg vet at andre har tollere som er sånn.

Jeg har også värt utrolig heldig med individ og oppdretter. Jeg har mött tollere som er så stressa at det virker som om pelsen vibrerer...

Turbo har en arbeidsglede som er helt fantastisk og han er generelt utrolig glad! Han har også et utrolig godt språk og går enda sammen med alt og alle av hunder. Nå er vi uheldigvis midt i puberteten så nå er ikke fokuset på meg like stort som det det har värt desverre, men jeg håper det tar seg opp igjen når jeg får tilbake hjernen hans fra testosteronforgiftningen ;p

Det jeg liker best med tollere er at det er så mange ting som er så typisk for tolleren som mange individer har! Feks så ligger de på ryggen og sover så ofte de kan! De har en del spesielle grynte, hvine, pipe, ule lyder (både morsomt og irriterende), noen av dem kan ha myyyye lyd. De jeg har truffet er rasister - de liker tollere bedre enn andre hunder. Min kan se en orange hund på 100m avstand og hyle, mens hvis han ser en svart en bryr hans seg ikke. De liker dummier!

Ellers så har tolleren en del grupper på fb som kan väre verdt å sjekke ut og still gjerne spörsmål der. Les boka The nova scotia duck tolling retriever av Alison Strang og Gail McMillan - synes den gir et utrolig bra overblikk over historien til rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Har lest denne tråden, og veldig mye bra informasjon! Jeg har hatt en Flat Coated Retriver tidligere, og er vant til aktive hunder. Nå skal vi kjøpe en Toller og jeg lurer veldig på hva som vil være viktig for å velge "riktig" valp i ett Toller-kull? Ville du valgt den søte med fine avtegninger, men som er litt nervøs? Eller den største i kullet? Eller den som er sånn midt-i-mellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest denne tråden, og veldig mye bra informasjon! Jeg har hatt en Flat Coated Retriver tidligere, og er vant til aktive hunder. Nå skal vi kjøpe en Toller og jeg lurer veldig på hva som vil være viktig for å velge "riktig" valp i ett Toller-kull? Ville du valgt den søte med fine avtegninger, men som er litt nervøs? Eller den største i kullet? Eller den som er sånn midt-i-mellom?

Jeg ville hvertfall ikke valgt den som var nervøs :P Men det spørs jo om den var nervøs eller bare litt forsiktig av seg. Jeg ville heller ikke gått etter tegningene.

Personlig går jeg etter personlighet, kjemi og aktivitetsnivå. Jeg ville heller valgt den roligste valpen i kullet, enn den som overfaller deg først når du kommer inn feks, fordi evnen til å beholde roen er noe jeg setter høyt. Syns det er lettere å jobbe med en en som kanskje alltid vil "velge" å være "høy".

Så når jeg valgte ble den en av de største i kullet, uten tegninger og som for det meste purket og sov under bordet. Allikevel var hun med de andre og lekte når hun var våken, og hun viste ikke frykt eller nervøsitet :)

Lykke til med tolleren, de er fantastiske hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner litt på at det blir litt dumt hvis bare de som aldri har hatt rasen, men kanskje truffet noen på gata eller kurs, er de som skal fortelle deg hvordan en toller er ...

Jeg har ikke hatt toller, og skal heller ikke fortelle hvordan en toller er - men prøver meg med noen tanker allikevel.

Til TS:

Som mange sier oppfatter jeg tolleren som en enten eller hund. Men dersom man bruker god tid, snakker med mange oppdrettere og leser seg opp tror jeg man kan øke muligheten for å få den perfekte hunden du ønsker deg betraktelig. Det er ingen hemmelighet at det har kommet til mange "finn.no oppdrettere" på rasen som mangler helsesjekk og resultater, bruker dårlige individer i avl mange ganger ovs.

Dog, vet jeg om tilfeller der folk har gjort jobben og fortsatt sittet igjen uten hund til slutt. Men slik er det jo i dette gamet, vi holder på med levende individer, ikke leketøy.

Har lest denne tråden, og veldig mye bra informasjon! Jeg har hatt en Flat Coated Retriver tidligere, og er vant til aktive hunder. Nå skal vi kjøpe en Toller og jeg lurer veldig på hva som vil være viktig for å velge "riktig" valp i ett Toller-kull? Ville du valgt den søte med fine avtegninger, men som er litt nervøs? Eller den største i kullet? Eller den som er sånn midt-i-mellom?

Jeg ville valgt en kombinasjon med best mulig utgangspunkt for en trivelig, mentalt stabil og frisk hund hos en oppdretter som kan hjelpe deg å finne en valp som passer best mulig til dine behov :)

Personlig setter jeg spørsmålstegn ved oppdrettere som bare lar valpekjøpere velge valp fra kassa selv på måfå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Personlig setter jeg spørsmålstegn ved oppdrettere som bare lar valpekjøpere velge valp fra kassa selv på måfå.

Hvorfor det? Hvorfor må det være på måfå bare for at valpekjøper får velge selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Hvorfor må det være på måfå bare for at valpekjøper får velge selv?

Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er å velge på måfå dersom valpekjøper får velge selv, men samtidig er det jo oppdretter som skal ha kabalen til å gå opp på beste måte etter de valper og valpekjøpere han/hun har. Det er også oppdretter som har levd med de små og sett dem utvikle seg gjennom 8 uker, så i mitt hode er de best egnet til å velge ut hjem til den enkelte valp.

Selv tar jeg gjerne imot ønsker/tanker fra mine valpekjøpere, men til syvende og sist er det jeg som tar avgjørelsen om hvilken valp som blir tilbudt til hvilket hjem. Noen blir kanskje skuffet når de ikke får favoritten sin, men jeg har foreløpig ikke angret på beslutningen min, og valpekjøperne har ikke angret når de først har hentet hjem valpen (de kunne bare våge :P;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Hvorfor må det være på måfå bare for at valpekjøper får velge selv?

(Nå sikter jeg ikke til "Begge disse scoret bra på valpetesten, og jeg tror begge kan bli en god arbeidshund for deg, for meg står de likt, så det er opp til deg")

Men, blant annet fordi:

Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er å velge på måfå dersom valpekjøper får velge selv, men samtidig er det jo oppdretter som skal ha kabalen til å gå opp på beste måte etter de valper og valpekjøpere han/hun har. Det er også oppdretter som har levd med de små og sett dem utvikle seg gjennom 8 uker, så i mitt hode er de best egnet til å velge ut hjem til den enkelte valp.

Selv tar jeg gjerne imot ønsker/tanker fra mine valpekjøpere, men til syvende og sist er det jeg som tar avgjørelsen om hvilken valp som blir tilbudt til hvilket hjem. Noen blir kanskje skuffet når de ikke får favoritten sin, men jeg har foreløpig ikke angret på beslutningen min, og valpekjøperne har ikke angret når de først har hentet hjem valpen (de kunne bare våge :P;)).

Ønsker/tanker ovs - selvfølgelig :) Jeg syntes bare den der "De er 10 i kassa, bare velg en" er litt sånn at enten kjenner ikke oppdretter valpenes personlighet (og det er et spørsmålstegn i mine øyne). Har du feks en valp som er merkbart usikker, så er det ikke nødvendigvis sikkert at den bør komme til den noe usikre førstegangskjøperen?

Jeg sier ikke at en oppdretter som lar valpekjøper velge er en dårlig oppdretter, jeg mener bare at de bør kjenne valpene og ha en formening om hvem som bør han hva fordi det er vedkommende som skal/bør kjenne valpene best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...