Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?

[Guest lijenta]

Her er det fordi to hunder som jippi det er jo noe vi kan .... også gjør dem det på hver sin måte. Altså Urbi blir gira, leser hunder godt og sier i fra på en grei måte. Maja blir gira og skal nappe litt i starten og gå tur og treffe på tifeldige da nop.

Vi gjør heller ting kontrolert og avtalt så alle får glede av det og Maja ikke napper.

Så har vi sykdom som jeg har fått virkelig respekt for nemlig nesemidd, å ha det på en jakthund vil si at en ødelegger jakta. Og det er gjerne ingen til helt vage symtomer.

Edit:Maja napper kunn i starten så blir hun en fin sak å være sammen med.

[Lola Pagola]

Jeg stopper og lar ham hilse på fremmede hunder når det passer seg. Ser jeg at Casper er positivt innstilt, og det samme er den andre hunden og eieren, så lar jeg dem hilse. Ser det jo gjerne på den andre eieren om den er interessert i det. Men som regel pleier jeg å signalisere at vi ikke er i hilsehumør, jeg tar ham inntil meg, og går forbi. Eller stopper opp. Noe jeg egentlig ofte ender med å gjøre, fordi han blir som en fastfrossen border collie

Jeg var litt sånn før, da han var valp og unghund, at jeg nærmest løp etter andre folk med hund for å hilse *flau* men jeg tenkte jo at her må det sosialiseres! Jeg er ikke slik lenger for å si det slik (med mindre den andre hunden er en dalmatiner, men det tenker jeg kanskje andre rasenerder kjenner seg igjen i.).

Jeg kommer kanskje ikke til å være like desperat med neste valp, men så lenge det er greie hunder vi hilser på, så synes jeg det er en ok erfaring. Så får det heller være slik at hunden blir kjempeivrig når den ser andre hunder. Det er bedre enn at den reagerer negativt iallefall. Tenker jeg da.

[MaritaS]

Om de jeg møter spør så får de lov til å hilse. Selv spør jeg aldri med mindre det er en skikkelig awesome-looking hund, og da er det mer "hvordan hund er det du har der?" enn "wow, får min hund hilse på din?" Leking gjøres løs i en park og ikke langs veien i bånd. Men synes ikke det er negativt å hilse på ukjente hunder, men at det er negativt å hilse på ukjente hunder med uhøflige eiere som ikke spør først. Kuma er jo MIN eiendel og jeg vil gjerne bestemme selv hvem som skal få lukte han i stumpen.

(med mindre den andre hunden er en dalmatiner, men det tenker jeg kanskje andre rasenerder kjenner seg igjen i.).

Løp nettopp igjennom halve frognerparken for å få kose med en Ungarsk Vizsla. Ville nok vært sånn med shibaer også, men har foreløbig aldri møtt en tilfeldig på tur. På akkurat dette er jeg nok hakket værre enn hunden min.

[:)Kine]

Uff, så kjipt r. Johannesen..

(med mindre den andre hunden er en dalmatiner, men det tenker jeg kanskje andre rasenerder kjenner seg igjen i.).

Jeg møtte tilfeldigvis en shiba på tur for et par uker siden, så da måtte jeg gå en laang omvei og småløpe litt for å hilse på. Av alle fire som var der (to shiba og to eiere), så var det vel bare jeg som var entusiastisk for det møtet. Hundene brydde seg ikke noe særlig, og det gjorde ikke eieren til den andre hunden heller. Jeg derimot var i hundre!

Skikkelig kult og tilfeldigvis møte en annen shiba. Så dro jeg hjem og sjekka i shibaregisteret, og der fant jeg ut at Kuma nettopp hadde fått hilse på onkelen sin.

[Rotaflor]

Jeg hopper på andre hundeeiere som en klegg!

Utenom de jeg har klart å egle meg inn på her på sonen har jeg ingen hundevenner. Siden jeg bor sentralt i Oslo ved siden av en veldig populær hundeluftetrasé synes jeg det er viktig at at hun får se og hilse på ulike typer hunder. Hvis den andre hunden går løs og den lunter bort til meg er det jo grønt lys, og ellers hvis eieren stopper opp eller sier noe. De som strener forbi enten med hunden pent ved siden eller dinglende etter i stramt kobbel lar jeg passere.

Ellers småprater jeg gjerne om hundeting. Det har jeg ikke gjort før så for meg er det faktisk interessant også. Av og til prøver jeg å gjette hva slags rase den andre har fordi det er litt gøy. Noen som jeg møter ofte og som jeg kommer overens med blir kanskje hundevenner for meg og min valp i fremtiden.

Og for noen uker siden så møtte jeg en idiotisk dame:

Vi går på gate og Nicolas er skikkelig flink til og gå fot, noe som vi jobber iherdig med.

Så stopper damen vi skal snart gå forbi ett stykke unna med sin store hund, jeg tenker så at hun stopper opp og roer hunden sin, fordi hun ser at vi kommer. Hunden hennes legger seg ned på bakken, og jeg tenker at da går vi bare videre mot de og går forbi som ingenting.

Da når vi er 5 meter forran de, så bare slipper hun hunden sin, som løper mot oss i en stor fart for og leke.

Jeg ble bare kjempe paff, og egentlig ganske provosert !

Min Nicolas ble jo også veldig oversasket da hunden kom stormende over han og Nicolas ble jo kjempe redd og lå bare på bakken der og pipte.

Da hun damen kom så bare sa hun at hunden er så gla i valper skjønner du.. og når jeg fikk kontakt med valpen min igjen så gikk vi bare uten og snakke med denne damen.

Jeg ble så sinna, uansett om hunden hennes bare elsker valper så gir det da ingen rett til og bare slippe løs hunden på oss !

Jeg gjetter på at denne damen ikke tenkte på at hennes hund kunne skremme din. I alle fall finnes det en del problemer oppstår på grunn av uvitenhet istedenfor egoisme eller noe værre. I de tilfellene er det best å lære opp den uvitende. Men dette tilfellet var antagelig litt enestående.

[Guest Yellow]

Men synes ikke det er negativt å hilse på ukjente hunder, men at det er negativt å hilse på ukjente hunder med uhøflige eiere som ikke spør først.

Signerer den, hender absolutt vi hilser på fremmede hunder, men synes ikke noe om løse hunder som kommer busende, eller eiere som ikke gjør noe for å stramme inn båndet til hunden når vi tydelig viser at det heller ikke er ønskelig å hilse, det er frekt og da blir jeg rett og slett forbanna.

Ser veldig an hundens kroppsråk også, og ser som regel fort om det kan bli noe bråk eller ikke, eller om de rett og slett bare er store og altfor ivrige/lekne til at det passer min hund i det hele tatt. Men generelt holder vi oss unna fremmede hunder, iallefall store jeg ikke vet noe om.

[Lola Pagola]

Møtte en med dalmatiner i dag, Vi så hverandre på lang avstand, og det er noe med blikkene man får når man ser en som går med en rasefrende altså instant kjemi!

[MegaMarie]

Jeg har en hund som er redd andre hunder, og jeg jobber hele tiden med å få henne trygg igjen. Etter gjentatte opplevelser av hunder som ikke har vært fine mot henne, så vil jeg faktisk ikke la henne, eller noen andre hunder jeg passer eller eier hilse på andre fremmede hunder, nettopp fordi jeg aldri vet hvordan den andre hunden vil være uten at jeg kjenner den (selv da kan man ikke vite det) og jeg ønsker ikke en slik hund igjen.

Jeg vil ihvertfall ikke la unge hunder hilse på fremmede hunder. Har de vokst opp med positive opplevelser med andre hunder og får seg en støyt som voksen takler de det gjerne. Men om de får det som ung, det er da det går ille.

[SCRM]

Her får hun ikke hilse i bånd av den enkle grunnen att hun får så store forventninger å tror att ALLE hunder skal hilses på. Å det er slitsomt, så når vi er på tur i bånd er det ikke hilsing, vi trenger også passeringstreninga. Jeg har jo Flat, så hun blir jo helt spinnvill bare hun ser en annen hund, men er hun dermed løs og det kommer noen med hund så kan de hilse så lenge den andre hunden er snill. Tar henne som regel i halsbåndet til jeg har fått snakket med eier at det er ok at de hilser.

Jeg har faktisk aldri tenkt på dette med smitte da jeg tror de fleste nå vaksinerer hundene sine slik som de skal. *litt god troende kanskje * Vet jo at de kan være smittebærere selv om de er vaksinert, men tanken har ikke slått meg.

[Bananen]

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (sÅ fÅr de hilse)

SÅ spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da fÅr jeg ALLTID dette svaret:

"ÅÅÅÅhja, en sÅnn der retriever, ja!"

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Fnis. Her på Toten har jeg gitt opp å si basenji etter maaange forklaringer. Så Kamar er rett og slett blitt en Kongo Terrier. For terrier er liksom terrier, det!

[tulip]

Så får det heller være slik at hunden blir kjempeivrig når den ser andre hunder. Det er bedre enn at den reagerer negativt iallefall. Tenker jeg da.

Not true.. Det er MYE lettere å ha kontroll over en redd (de sinna er oftest det vettu) hund som brøler og fakter enn en som drar som et damplokomotiv fordi den bare MÅ hilse..

[Margrete]

Eller stopper opp. Noe jeg egentlig ofte ender med å gjøre, fordi han blir som en fastfrossen border collie

Det der bør du plukke av han, er det noe som kan provosere andre er det nettopp den der bc-stirringen! Det er fint lite hyggelig for de med aggressive eller redde hunder. Jeg blir sinna jeg når jeg ser eiere bare stå å flire over at bikkja står bom stille, stirrer på mine og kaster seg opp i det vi er en meter fra. Da kommer hatblikket mitt og jeg kan, tro det eller ei, være innmari lite hyggelig med det blikket! Ungene sier jeg stygg når det kommer

Men synes ikke det er negativt å hilse på ukjente hunder, men at det er negativt å hilse på ukjente hunder med uhøflige eiere som ikke spør først.

Hear hear! Jeg har ikke noe i mot å slå av en prat om vær og vind og slikt, men da bør den andre ha spurt om det er greit. I parken og på veiene rundt om her, synes jeg sjeldent det er ok, men i skogen synes jeg faktisk det er veldig hyggelig å skravle med andre om dusteting som dere kaller det Det er ikke ofte jeg møter folk på mine stier da, men når jeg gjør det er det hyggelig å prate litt. Er litt av den gamle markamentaliteten det, hils og vær blid Gamle fru Nilsen med puddelen sin, synes det er så hyggelig at noen gidder å si hei og kanskje veksle noen ord, før man går videre med ett "fortsatt god tur!" og ett smil. Jah, hyggelig, nesten så jeg gleder meg til marka i dag Bare nesten for i dag er det søndag... og med det rusler jeg over i akkurat nå tråden, for nå babler jeg

Edit:

La på noe for jeg hadde mer på hjertet

Endret 29. Januar 2012 av Margrete

[Lola Pagola]

Not true.. Det er MYE lettere å ha kontroll over en redd (de sinna er oftest det vettu) hund som brøler og fakter enn en som drar som et damplokomotiv fordi den bare Må hilse..

Nja, jeg synes ikke det egentlig. Eller altså, det er jo et slit når hunden hopper og drar bort til andre hunder (han var slik som unghund), men jeg synes uansett det er bedre enn at han hiver seg i båndet mens han brøler mot den andre hunden, det gjorde den forrige hunden. Så kanskje derfor jeg setter pris på slike "positive" reaksjoner, selv om det kanskje ikke er så positivt.

MEN, når det er sagt så ønsker jeg jo aller helst at passeringer skal foregå uten styr den ene eller andre veien, og det gjør de stort sett nå.

Det der bør du plukke av han, er det noe som kan provosere andre er det nettopp den der bc-stirringen! Det er fint lite hyggelig for de med aggressive eller redde hunder. Jeg blir sinna jeg når jeg ser eiere bare stå å flire over at bikkja står bom stille, stirrer på mine og kaster seg opp i det vi er en meter fra. Da kommer hatblikket mitt og jeg kan, tro det eller ei, være innmari lite hyggelig med det blikket! Ungene sier jeg stygg når det kommer

Men hvordan? Det er jo ikke slik at jeg står og ler og koser meg når det skjer (selv om det er litt komisk), men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta fatt i det. Jeg har prøvd med lokking (nytter ikke) og med tvang, nytter litt mer, men da går han fremover høyst ufrivillig. Det ender som regel ikke med at han bykser over den andre hunden heller. Når de nærmer seg, 2 meter eller noe så reiser han seg opp ordentlig, men fortsatt motvillig til å gå. Når den andre hunden er passert rister han det av seg, og er som ingenting har skjedd.

Blir han bc får jeg som oftest dratt ham inn til siden, og blir stående til den andre har passert. Det må vel være greit. Skulle han få et behov for å kaste seg over så står jeg iallefall så langt unna at det ikke går utover de som går forbi.

Jeg vet ikke hva som utløser denne adferden, for ofte så går vi jo forbi andre hunder uten at han enser dem, eller at jeg bare må holde ham litt strammere så han ikke går bort til dem. Så han reagerer veldig forskjellig.

Han er nå litt dum da, han liker heller ikke fremmede stirrehunder, så han burde ikke være slik selv

Og jeg tror deg! Jeg pleide jo å være litt redd for deg bare her på forumet jeg

[Margrete]

Men hvordan? Det er jo ikke slik at jeg står og ler og koser meg når det skjer (selv om det er litt komisk), men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta fatt i det. Jeg har prøvd med lokking (nytter ikke) og med tvang, nytter litt mer, men da går han fremover høyst ufrivillig. Det ender som regel ikke med at han bykser over den andre hunden heller. Når de nærmer seg, 2 meter eller noe så reiser han seg opp ordentlig, men fortsatt motvillig til å gå. Når den andre hunden er passert rister han det av seg, og er som ingenting har skjedd.

Blir han bc får jeg som oftest dratt ham inn til siden, og blir stående til den andre har passert. Det må vel være greit. Skulle han få et behov for å kaste seg over så står jeg iallefall så langt unna at det ikke går utover de som går forbi.

Ja trekke seg inn til siden er helt klart lov Har du prøvd å ta han med deg andre veien?

Jeg vet ikke hva som utløser denne adferden, for ofte så går vi jo forbi andre hunder uten at han enser dem, eller at jeg bare må holde ham litt strammere så han ikke går bort til dem. Så han reagerer veldig forskjellig.

Han er nå litt dum da, han liker heller ikke fremmede stirrehunder, så han burde ikke være slik selv

Er vel kanskje usikkerhet og noen signaler den andre hunden sender ut? Ikke vet jeg

Og jeg tror deg! Jeg pleide jo å være litt redd for deg bare her på forumet jeg

Jepp jeg er kjempeskummel! Tull på deg, si bø og jeg løper å gjemmer meg

[ida]

Vi hilser ikke fordi jeg har ei som er dust, en som er superhilsete og ei som stort sett ikke bryr seg om vi hilser, eller ikke. Når du da skal holde styr på tre hunder med ulike behov og den du møter svært ofte ikke er så hyggelig som vi skulle ønske, så lar vi det være. Hvis Ia og jeg går sammen, så hender det at Tinka og noen ganger Scilos får hilse på noe smått vi møter. Jeg bryr meg ikke om smittefare, hvis det ikke er noe som går som jeg vet om. De stikker nesa ned i hverandres tisseflekker, eter dritt og utsetter seg for smitte på utallige måter hele tiden, men jeg vil bare gå i fred.

Når jeg går hjem fra bussen etter jobb, eller ellers går uten hund, er jeg derimot veldig hilsete. Dessuten liker jeg godt snåprat med naboer og hundefolk, jeg

Saken hadde kasnkje vært en annen om jeg bare hadde hatt en hund. Jeg var nok flinkere til å avtale turfølge den tiden vi bare hadde Fibi. Når man har tre, har de selskap i hverandre.

[Lola Pagola]

Ja trekke seg inn til siden er helt klart lov Har du prøvd å ta han med deg andre veien?

Er vel kanskje usikkerhet og noen signaler den andre hunden sender ut? Ikke vet jeg

Jepp jeg er kjempeskummel! Tull på deg, si bø og jeg løper å gjemmer meg

Snur noen ganger, hvis det er naturlig å gjøre det, sånn hvis jeg like godt kan gå en annen vei. Da går det greit, etter noen meter så glemmer han seg bort og vi fortsetter som normalt.

Godt mulig det er signaler fra andre hunder ja, for det varierer litt hvor fort han løser seg opp igjen. Noen ganger er han bare bc kort tid, før han reiser seg opp og begynner å logre istedenfor.

I dag har vi bare hatt supre passeringer, ikke en eneste bc-prikk i sikte, så jeg tror bylivet og mengden passeringer vi må igjennom hver dag har hjulpet skikkelig.

[Aslan]

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Dét lurer jeg på også!

Det der bør du plukke av han, er det noe som kan provosere andre er det nettopp den der bc-stirringen! Det er fint lite hyggelig for de med aggressive eller redde hunder. Jeg blir sinna jeg når jeg ser eiere bare stå å flire over at bikkja står bom stille, stirrer på mine og kaster seg opp i det vi er en meter fra. Da kommer hatblikket mitt og jeg kan, tro det eller ei, være innmari lite hyggelig med det blikket! Ungene sier jeg stygg når det kommer

Har en unghund som har litt sånne tendenser nå. Prøver så godt det er mulig å dra ham med meg, evt trekke meg unna og få ham til å ihvertfall stå med sida til, og helst med ryggen til, for å slippe den BC-stirringa, for den ønsker jeg ikke at skal bli en vane, akkurat. På tilfeldige hundemøter på tur kommer vi oss stort sett ikke langt nok unna til at han er noe særlig å trene kontakt med, men vi jobber med saken, og det er planen etterhvert

[tulip]

Vi treffer og går tur med (ikke alltid det er leke løs nei) andre hunder fra 1-5x i uka, det kommer helt an på alles tidskjema det. Men når det er løpetid på gang kan det glatt ta 3-4 uten fellesturer, iom at vi ikke har jentevenner, og det varierer hvor godt gutta kan oppføre seg når damene lukter ekstra godt Nå har jeg jo to igjen som holder hverandre med selskap, men det året med bare Valpis tror jeg ikke hun følte noe ekstra behov for å være med andre hunder. Hun fikk jo ha godismamma for seg selv

[Zera]

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Dét lurer jeg på også!

Her i huset prøver vi å treffe hundevennene så ofte vi kan, men minst en gang i uken.

Men så har jo vi ei tispe som bor i etg over oss, som av og til kommer ut for å leke, i tillegg så prøver vi å komme oss på hundetrening en gang i uken (men det teller vel egentlig ikke heller da dette er trening, og ofte blir det ikke hilsing mellom hundene).

Feks denne uken har hun lekt med tispa over et par ganger, vært på hundetrening, og i dag har vi gått lang tur og lekt med 2 hunder.

Uken før hadde vi leketreff med 2 hunder den ene dagen, og gikk langtur med en annen hund forrige søndag.

Så gjennomsnittlig blir det her ett leketreff og en tur med annen hund i uken

[IdaC]

Noen ganger lar jeg de hilse. ser egentlig hunden ann. Men når jeg har Lotta med på tur er det ingen som vil hilse. de her har fått inntrykket av at ALLE dvergpinschere vil krangle med ALLE...selv om lotta ikke gjør noen noe... Det er mange unger her som kommer gående med stoooore hunder, har opplevd jeg kom å skulle ta bussen til skolen at ei lita jente, tipper hun var 7 år eller noe med en svær blandigs hund av en hund. Jeg ville aldri latt hunden min hilse på da for den hunden hadde hun aldri klart dratt hunden fra vist det hadde skjedd noe.

[soelvd]

Leo får hilse om noen spør om de kan hilse, prøver å få han rolig før han får hilse da.. Her vi bor møter vi faktisk sjelden på folk med hunder selvom det bor ganske mange her i feltet, men vi går nok litt mere ordentlig i skogen enn enkelte her ja.. Smittefarene tenker jeg på innimellom, men ikke så mye, glemmer det litt i hverdagen og på tur jeg

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Monti hilser som regel på andre hunder i alle fall 2-3 ganger i uka. Oftest en fells tur i skogen med andre hunder, i blant får han hilse på hunder på trening når vi er ferdige, ellers har jeg endel venner med hunder og de tar med hundene når de kommer på besøk.

[Rødhette&Ulven]

Forrige gang jeg hadde hund var jeg en "vanlig hundeeier", hadde parkvankerbikkje og trakk dit hvor jeg fant andre hundeeiere. Litt småpjatt med andre hundeeiere mens hundene snuste rundt og slappet av. Ganske koselig faktisk. Nå som jeg er hundenerd er jeg hysterisk opptatt av å få bikkjene mine koblet før de får snusen i andres eksistens, veldig påpasselig med å ikke være til bry og alltid være i forkant, slik at hverken min hund eller andres skal få ukontrollert kontakt. Helt idiotisk, mine hunder nå er mye mindre omgjengelige enn forrige bikkja mi. Smittefare, for noe pjatt. Hysteri, more like it. Men det er vel sånn det er å være "ansvarsfull hundeeier"?

[Guest Gråtass]

Jeg går ikke tur med bikkjene mine jeg, så jeg slipper hele problemstillingen

[Ballong]

Jeg er skeptisk (har blitt) pga smitte. Litt paranoid kanskje?

Men min er syk nå fordi han er smittet av en annen hund, og det er skikkelig dritt!

Hunden min elsker andre hunder, men vet ikke om det er så lurt å hilse på alle andre hunder man ser.