Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hunden?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke lest artiklen, men denne tanken har slått meg mange ganger. Jeg har jo en temmelig myk hund, og jeg har tenkt at dersom hun hadde vært litt mer ute i hardt vær så hadde hun sikkert fikset endel ting bedre. En biltur i fremmed bil feks. Hun fikser det jo, men demper og demper. Hjelp, sier hun. Hallo, sier jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest den, og det gikk ikke helt på det jeg tenker. Jeg har i hvert fall korrigert hunden fra dag en, bruker ikke klikkertrening i hverdagen, kun på trening. Og selv der kan jeg korrigere. Jeg venter henne ikke ut dersom snusing er mer interessant enn meg feks. Da avbryter vi, eller jeg lokker. Såh. Men det her er for meg sunn fornuft egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj ..

Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc.

Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen var veldig fornuftig :)

Vi har ett slike "skrekk eksemplarer" i treningsgruppa, der eieren ikke får hunden til å gjøre hva h*n vil også ender det med at eier gir oppe (altfor fort i mine øyne) og sier; nei h*n vil bare ikke i dag så jeg legger h*n i bilen. Joda vell og bra det av og til, men denne hunden er et resultat av eiere som ikke vil/tør stille krav, og en hund jeg holder mine langt unna da jeg ikke stoler på at eier kan/vil gripe inn om noe skulle gå galt.

eks. eieren kan ikke gå til veterinær med hunden siden hunden bare drar i båndet og vil ut igjen så fort den kommer inn i lokalet, h*n kan ikke tvinge den når den er så redd veterinæren.. men det er ikke veterinæren den er redd, for han går bare på utsiden å gir den vaksine ;) men hva med den dagen det ikke bare er en vaksine som skal gis?

Denne hunden er av type som kan masse trix men har ingen kustus hverken innendørs eller ute bland andre mennesker og dyr..

Mine hunder blir oppdratt etter individ; tispa har jeg aldri trengt å satt på plass, hun dilter og synes alt jeg velger at hun skal gjøre er greit, GG har jeg vært nødt til å lede og korrigere i visse situasjoner.

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg VAR sånn som Vegar beskriver mange hundeeiere. Lite grenser, vi var forsiktige med å sette grenser (henger selvsagt sammen med at hun beit) og var generelt uoppdragen. Nå er jo Vegar oppdretteren vår og han sa selv til oss at "nå får dere en hund dere kan ta i". Og det stemmer det. Og vi har tatt mye mer i han og har en ti ganger mer veloppdragen hund. Og vi har verken vært stygge, slemme eller altfor harde med han. Vi har bare behandlet enkelte hverdagslige ting som en selvfølge. "Nei, du skal naturligvis vente på vær så god før du får ut døren" eller "nei, du skal selvsagt vente der og roe deg før du får hilse på besøket".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg synes vel ikke at det er så stort dulleproblem blant de jeg vet om som klikkertrener. Men så er det jo ikke så mange som trener helt 100% positivt heller. De fleste har jo grensesetting med hunden sin ved siden av treningen.

De jeg derimot synes duller mye er alle de som får seg hund bare for kos. Bare for å kanskje gå en halvtimes tur i nærområdet og kose med hunden ellers. Jeg synes det virker som at det er de som sliter med for mye dulling, og derfor etterhvert problematferd fordi de ikke klarer å sette grenser for hunden.

Et lite spørsmål: Regner han negativ straff som korrigering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner det som korrigering.

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj .. Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc. Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff? Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

Det hun sa!

Begge mine hunder er diltere, og blir dullet med relativt mye. Men jeg er ikke interessert i typ fri oppdragelse og gjør som du vil heller, så vi har grenser i heimen allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Nei, jeg synes også det er rart. Jeg har brukt negativ straff en del på shibaen, og det er fungerer jo akkurat som en korrigering. Jeg korrigerer jo atferden. Jeg er også enig i at negativ straff kan være værre en positiv straff. Det er helt merkelig at man kan si man trener 100% positiv lydighet og så f. eks. stenge hunden ute fra flokken.

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Dette er jeg enig i! Det ser man jo også i "Hva gjør du om noen straffer hunden din" - tråden.

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Det var akkurat det som var poenget mitt, mulig jeg uttrykte meg klønete :P

Det hjelper ikke om man bruker positiv straff når man ikke klarer å sette grenser. Man kan også like gjerne sette grenser uten å ty til positiv straff. Helt ærlig så tror jeg ikke det har så himla mye med hverandre å gjøre alltid. Det er på det mentale plan og gjennomføringsevnen det stort sett skorter, i begge leire.

Blir du redd bikkja har du tapt, og du taper ofte enda mer hvis du begynner å straffe i affekt.

Det viktigste er at man har tro på det man driver med og at man GJENNOMFØRER uansett hva bikkjedyret mener. Det var vel også den instruksen jeg ga deg når du skulle klippe klørne hans: bare ikke gi deg uansett hva han prøver å mene. Gikk flott det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hva man mener med dulling det. Hvis det å "skåne" hunden for kjeft, korreks og irettesettelser der det er på sin plass, er dulling, så duller jeg særdeles lite. Men igjen, jeg er veldig til å sette hundens velferd foran alt annet, selv når det slett ikke er nødvendig. Jeg må alltid passe på at hun får ligge godt og mykt (hos en venninne vi besøker ofte, har hun til og med sin egen seng), hun får veldig mye snacks og godbiter, hun får være i møbler og senger, hun får gå løs stort sett hele tiden (jaaa - fy søren, jeg er krimell ass), hun er nesten alltid med meg på aktiviteter, reiser og besøk fordi jeg ikke liker å la henne være alene (selv om hun bare slapper av når hun er alene hjemme) og jeg fôrer henne med det jeg anser som det beste og sunneste fôret (og det HUN liker best). Hvis ikke dette er dulling så vet ikke jeg :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det uten tvil er mye dulling ute og går. Blir matt av folk som lar hunden få viljen sin fordi hunden ser ut som den ikke liker noe. Det er da vel mye bedre å rett og slett trene på det? Samtidig blir jeg litt sliten av den oppfattelsen av at belønningsbasert trening og hverdagslydighet er det samme som fri oppdragelse. For dét henger ikke på greip for meg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler dette blir litt vrient å forklare, men jeg skal prøve ;)

Vi bruker ikke korrigering under trening, men vi bruker det under oppdragelse, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi tyr til klikketrening (og litt lokking av og til) fordi dette er en kjempefin TRENINGSMETODE. Dersom hundene napper i potteplantene mine her hjemme, får de et "nei" og plantebitene blir fratatt tyven. Jeg venter ikke til de er ferdige, liksom...

Vi skiller mellom trening (triks) og oppdragelse (hverdagslydighet). Vi er nok ikke så dullete av oss, hverken sambo eller jeg, selv om hundene får mye kos og klapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...