FBI i kveld. Kastrering eller klikkertrening?

[Guest 2ne]

Der ballene bare er til besvær -så TRENGER de dem ikke nei

Det er INGEN uenig i, er de vel? Det man diskuterer, er vel HVA som kvalifiseres til å kalles "besvær". Hvis det at en hannhund er en hannhund er besværlig, så burde man kjøpt seg tispe. Hvis det er besværlig at ei tispe er ei tispe, så burde man kjøpt seg hannhund. Om man hverken takler tispe eller hannhund, burde man kjøpe seg en liten tøy-kjøter på Ikea, de finnes ikke besværlige i det hele tatt.

[tulip]

Er ikke sammenhengen mot benskjørhet funnet i de kastrert veldig tidlig, eller gjelder det etter kjønnsmodning også?

Ved tidlig, ja. Kanskje du misforsto svaret mitt til Benedicte?

Ja, tidlig kastering beskytter mot jur- og livmorkreft, men det gjør de også mer utsatt for benskjørhet ( til sammenligning benkreft hos hannene, spesielt det store rasene).

[Guest 2ne]

Siden jeg ikke gadd å lese artikkelen før i dag :

Her er en motvekt http://www.heidis-hu...ng.com/26476825

Motvekt? Det der er jo stort sett de samme argumentene man får for å kastrere hunder. Om igjen og om igjen og om igjen.

Solvor Nærland er forøvrig styremedlem i Norsk Shibaklubb og tidliger leder. Hun har skrevet artikkelen med utgangspunkt i kildene det henvises til i starten av artikkelen, og også spurt veterinærer utover von Erpecom.

Igjen. Hva veterinærer sier om kastrering, tar jeg med en stor klype salt, da a) det er svært langt mellom de som faktisk kan noe om ATFERD, og b) det er veterinærer som utfører og derfor tjener penger på at man rutinemessig kastrerer hunder. Intet stygt om Solvor heller, men at noen er styremedlem i en raseklubb er vel ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel i seg selv? I så fall, hvor mye kreditt får jeg for mine to styreverv, liksom?

-----

Tillater meg selv å kommentere noen av denne veterinærens påstander:

Veterinær Christa von Erpecom etterlyser forebygging av brystkreft, som er en vesentlig grunn til sterilisering av tisper. Inngrepet må foretas før 2. til 3. løpetid. Hun påpeker også at kastrering demper symptomene ved allergi. Hunder som har fått epilepsi og diabetes bør alltid kastreres, fordi disse tilstandene trigges av hormonelle svingninger.

Det er vel neppe noen som er uenig i at hunder med allergi, epilepsi og diabets bør kastreres, i og med at sykdommene kan forverres/trigges av hormonelle svingninger. Men det forsvarer vel neppe rutinemessig kastrering av ALLE hunder som ikke skal gå i avl - det blir nesten som å si at det er greit å kupere haler, fordi at en og annen slår den i stykker eller brekker den det.

At det forebygger brystkreft, ok. Det bør i såfall måles opp mot risikoen for å få disse andre krefttypene (orker ikke å finne igjen linken nå, den er tidligere i tråden her), samt inkontinens, benskjørhet og andre bivirkninger ved tidlig kastrering.

Kommentarer fra Christa von Erpecom: Livmorbetennelse forekommer stort sett hos eldre tisper, dvs. først etter at de har hatt evt. kull. Dersom livmorbetennelse er genetisk betinget, er disse genene allerede spredd videre når tispen blir syk. Hvis tispen derimot var sterilisert, ville ikke videre avl skje, og det ville være likegyldig (for avlen) om hun hadde anlegg for å utvikle livmorbetennelse.

Det er mulig jeg bare er litt vanskelig nå, men jeg syns jo at det bør være et mål i ALT avlsarbeid å vite MEST mulig. Hvis man rutinemessig kastrerer alle tisper for å forhindre livmorbetennelse og alle hanner for å forhindre prostataproblemer/testikkelkreft, så VEIT man ikke om sånt forekommer hyppig på de linjene. Det er rein skjær matte det. Hvis man får f.eks 5 tisper i et kull, og 4 av de kastreres for sikkerhets skyld, den 5 får livmorbetennelse, så kan det like gjerne være en tilfeldighet som en arvelig faktor. Hvis derimot 5 tisper (eller 4, eller 3, for den saks skyld) får livmorbetennelse, så er det mer sannsynlig at det er en arvelig faktor enn at det bare er en tilfeldighet.

Samme tall kan brukes med hanner. Hvis alle hanner blir kastrert, så VEIT man ikke om evt. testikkelproblemer er et utbredt problem på de linjene. Jeg har f.eks kastrert en av mine hanner (han var 9 år, hadde forstørret prostata, og levde fint med ballene sine i 9 år, og fint uten ballene sine i 3 år - så slipper det å bli et tema. Medisinsk grunn, ikke rutinemessig kastrering for sikkerhets skyld, sant?), han hadde 4 brødre, så vidt jeg veit hadde ingen av de resterende 4 problemer med sine testikler, ergo var det mest sannsynligvis en tilfeldighet at MIN hund fikk det, og ikke et linjeproblem, sant? Hadde derimot ALLE 5 fått prostataproblemer, så ville det vært linjer som muligens ikke burde brukes videre i avl.

- Og nei, selv om man ikke nødvendigvis hadde visst det når bikkja faktisk gikk i avl (det er jo mest sannsynlig at en 9 år gammel avlshund allerede har hatt noen kull, sant?), så veit man det i neste generasjon, eller generasjonen etter det igjen, og hvis det er et problem som dukker opp da også, så er det lurt å kutte ut de linjene, fremfor å kastrere alt. Kastrering løser ikke et sånt problem, det unngår det.

Kastrering ved problematferd

Kastrering kan være et utmerket komplement i behandling av noen hannhunder med problematferd. Kastrering alene synes å ha liten eller ingen effekt på fullvoksne hunder med en veletablert, aggressiv atferd. Derimot kan inngrepet til en viss grad påvirke graden av aggresjon, kanskje særlig hos hunder med et overskudd av kjønnshormonet testosteron.

Kastrering kan også ha god effekt hos en del "duftfikserte" og blokkerte hannhunder, som er så styrt og stresset av sine kjønnshormoner at de ikke fungerer normalt.

Hos hunder som er allment stresset p.g.a. faktorer i miljøet, har derimot ikke kastrering noen innvirkning. Tendens til å stikke hjemmefra for å oppsøke tisper med løpetid, minsker etter kastrering.

Kastrering ved problematferd kan også ØKE problemet. Det er det skrevet en artikkel eller to om på manimal, og det BØR nevnes når man forhelliger kastrering sånn som i f.eks denne artikkelen eller denne tråden. Og da er IKKE veterinær den rette å ta opp det problemet med, for igjen - det er LANGT mellom veterinærer som kan noe større om atferd.

For og imot kastrering

Hvis vi begynner å kastrere av rutine, risikerer vi å skjule genetiske problem. Dette innbefatter sannsynligvis også overproduksjon av testosteron, et problem som allerede er ganske påtakelig i visse raser.

Dersom bare de hunder som brukes i avl (og som kanskje lever et beskyttet kennelliv) er ukastrert, vet vi ikke hvordan avkommet ville blitt. Vi kunne f.eks. komme til å avle på hunder med for mye testosteron uten å være klar over det. Da risikerer vi å havne i den situasjon at ingen ukastrerte hanner kan leve et normalt liv som selskapshund i samfunnet vårt, fordi de er så "testosteronstinne" og hormonelle at de blir nærmest umulige å ha.

Kommentar fra von Erpecom: Særlig disse hundene, som er problematiske på grunn av ekstremt seksualisert atferd, anbefales kastrert. De kan være til stor plage for andre hunder og mennesker. Dessverre blir et stort antall hunder med kjent problematferd avlet på.

Samtidig har vi et samfunn der det nesten ikke lenger finnes plass for normale hannhunder, og der normale hannhunder faktisk ikke har det bra fordi de ikke tillates å vise naturlig hannhundatferd. Hvis de likevel viser naturlig hannhundatferd, oppleves de gjerne som så besværlige at de ikke får være med eieren sin eller leve et normalt hundeliv.

Sett fra det perspektivet er kastrering kanskje å foretrekke, både for hundens skyld og for vår.

Så kastrering vil altså være til hjelp i de raser hvor man har avlet på seg et problem med overproduksjon av hormoner? Jaaaah, riktig. Eller så er det faktisk sånn at rutinemessig kastrering skjuler nettopp sånne problemer. Det er jo heller ikke noe poeng i å prøve å avle litt mindre hormonproduksjon og litt bedre mentalitet, om man kapper forplantningsorganer av dyrene i det de blir kjønnsmodne. Men enda en ting å ta hensyn til i avl, da blir det veldig vanskelig, mye lurere å kastrere de jah *drypper av sarkasme*

Jeg er dog enig i at et stort antall hunder med kjent problematferd blir avlet på. Dessverre hjelper ikke kastrering mot oppdrettere (eller veterinærer) med filla peiling på gemytt. Hadde det gjort det, hadde jeg vært SÅ for rutinemessig kastrering, tro meg!

Vil hunden kunne bli dorsk og passiv etter å ha blitt kastrert? Svaret fra alle jeg har snakket med er "nei". Tvertimot, hunden blir heller mer leken enn før, og er lettere å opprettholde kontakten med (Med hensyn til katt, er jeg blitt fortalt at dette kan stille seg anderledes hvis inngrepet foretas før skjelettet er utvokst).

Vil hunden legge på seg? Her er svaret "ja – hvis man ikke passer på". Hundens disposisjon for å legge på seg øker. Men er man som eier observant på dette, trenger det ikke bli noe problem.

Hvordan blir den kastrerte hunden oppfattet av andre hunder? Vil den være utsatt for mobbing? Noen eiere merker ingen forskjell i forholdet til andre hunder i det hele tatt. Andre forteller at den leker vel så mye som før med hunder den kjenner. Ukjente hunder bryr seg ikke så mye med den lenger. Dermed blir forholdet til andre hunder iallefall mindre konfliktfylt.

Dette her er jo i beste fall svært variabelt, i verste fall direkte feil. Jeg veit om mange eiere av kastrater som har slitt med at andre bikkjer er ufine med dem. En ikke-leken hund blir neppe mer leken av å få fjerna noen kroppsdeler. Og jo, noen hunder blir veldig dorske etter å ha blitt kastrert. Noen, ikke alle.

Og, når vi først er inne på det. Siden vi stadig drar frem at man ikke veit om sånne problemer med f.eks katter - jo, det gjør vi. Gå inn på veterinærklinikken neste gang du er i nærheten av den, og spør hva du burde fôre din kastrerte katt med - det er garantert at de har et spesialfôr for kastrater. Spør hvorfor kastrerte katter må ha spesialfôr.. Og fortell meg etterpå at det ikke er noen kjente ulemper ved å kastrere katter, gidder du..

Endret 28. Januar 2012 av 2ne

[tulip]

2ne: Liker, liker, liker!!

[Siri]

Jeg synes egentlig at alle ande skal kastrere hundene sine, jeg! Da slipper jo jeg å ta så himla mye hensyn i våre møter med andre hunder, for da er det ingen som har løpetid, ingen hannhunder som ypper til bråk. Jepp, det synes jeg er en utmerket idè faktisk .

[Shoshana]

Jeg blir litt nysgjerrig når kastreringsmotstandere skriver noe ala: "Hvis vi får et problem med løshunder i Norge, ja da kunne jeg ha kastrert"... Egentlig tror jeg ikke noe på det, inngrepet ville vel blandt motstanderne bli ansett som like skummelt og forferdelig om det så streifet løse hunder rundt i nabolaget? Betyr det argumentet at man egentlig ikke er så skeptisk til kastrasjon likevel - sånn innerst inne?

Det andre argumentet er at "vetrinærer vet ikke best". Skal være enig det finnes noen som er litt mer 'sloppy' enn andre, men da kan jeg like godt starte en ny konspirasjonsteori; hvor jeg hevder at det er adferdsterapeutene som bevisst formidler skremselspropaganda mot inngrepet, for de vil jo gjerne ha en klientbase i fremtiden også... Er ikke det like logisk?

[KarpeSkrotum]

Jeg hadde mye heller spurt her på sonen enn en dyrlege på adferd. Folk her er MYE flinkere på adferd enn de fleste dyrleger jeg har møtt.

Man kastrerer ikke før det er absolutt helt nødvendig og alt annet prøvd.

[Shoshana]

Man kastrerer ikke før det er absolutt helt nødvendig og alt annet prøvd.

Og nettopp derfor blir det umulig å f.eks argumentere at kastrasjon 'ikke fungerer', for man har da i utgangspunktet en hund med adferdsproblemer - både før og etter. Kan ikke heller folk komme med skrekkhistoriene om benskjørhet og slikt man alltid hører om som kan være en bieffekt, men som jeg sjeldent hører eksempler på?

[SandyEyeCandy]

Siden jeg ikke gadd å lese artikkelen før i dag :

Motvekt? Det der er jo stort sett de samme argumentene man får for å kastrere hunder. Om igjen og om igjen og om igjen.

Igjen. Hva veterinærer sier om kastrering, tar jeg med en stor klype salt, da a) det er svært langt mellom de som faktisk kan noe om ATFERD, og b) det er veterinærer som utfører og derfor tjener penger på at man rutinemessig kastrerer hunder. Intet stygt om Solvor heller, men at noen er styremedlem i en raseklubb er vel ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel i seg selv? I så fall, hvor mye kreditt får jeg for mine to styreverv, liksom?

-----

Tillater meg selv å kommentere noen av denne veterinærens påstander:

Veterinær Christa von Erpecom etterlyser forebygging av brystkreft, som er en vesentlig grunn til sterilisering av tisper. Inngrepet må foretas før 2. til 3. løpetid. Hun påpeker også at kastrering demper symptomene ved allergi. Hunder som har fått epilepsi og diabetes bør alltid kastreres, fordi disse tilstandene trigges av hormonelle svingninger.

Det er vel neppe noen som er uenig i at hunder med allergi, epilepsi og diabets bør kastreres, i og med at sykdommene kan forverres/trigges av hormonelle svingninger. Men det forsvarer vel neppe rutinemessig kastrering av ALLE hunder som ikke skal gå i avl - det blir nesten som å si at det er greit å kupere haler, fordi at en og annen slår den i stykker eller brekker den det.

At det forebygger brystkreft, ok. Det bør i såfall måles opp mot risikoen for å få disse andre krefttypene (orker ikke å finne igjen linken nå, den er tidligere i tråden her), samt inkontinens, benskjørhet og andre bivirkninger ved tidlig kastrering.

Kommentarer fra Christa von Erpecom: Livmorbetennelse forekommer stort sett hos eldre tisper, dvs. først etter at de har hatt evt. kull. Dersom livmorbetennelse er genetisk betinget, er disse genene allerede spredd videre når tispen blir syk. Hvis tispen derimot var sterilisert, ville ikke videre avl skje, og det ville være likegyldig (for avlen) om hun hadde anlegg for å utvikle livmorbetennelse.

Det er mulig jeg bare er litt vanskelig nå, men jeg syns jo at det bør være et mål i ALT avlsarbeid å vite MEST mulig. Hvis man rutinemessig kastrerer alle tisper for å forhindre livmorbetennelse og alle hanner for å forhindre prostataproblemer/testikkelkreft, så VEIT man ikke om sånt forekommer hyppig på de linjene. Det er rein skjær matte det. Hvis man får f.eks 5 tisper i et kull, og 4 av de kastreres for sikkerhets skyld, den 5 får livmorbetennelse, så kan det like gjerne være en tilfeldighet som en arvelig faktor. Hvis derimot 5 tisper (eller 4, eller 3, for den saks skyld) får livmorbetennelse, så er det mer sannsynlig at det er en arvelig faktor enn at det bare er en tilfeldighet.

Samme tall kan brukes med hanner. Hvis alle hanner blir kastrert, så VEIT man ikke om evt. testikkelproblemer er et utbredt problem på de linjene. Jeg har f.eks kastrert en av mine hanner (han var 9 år, hadde forstørret prostata, og levde fint med ballene sine i 9 år, og fint uten ballene sine i 3 år - så slipper det å bli et tema. Medisinsk grunn, ikke rutinemessig kastrering for sikkerhets skyld, sant?), han hadde 4 brødre, så vidt jeg veit hadde ingen av de resterende 4 problemer med sine testikler, ergo var det mest sannsynligvis en tilfeldighet at MIN hund fikk det, og ikke et linjeproblem, sant? Hadde derimot ALLE 5 fått prostataproblemer, så ville det vært linjer som muligens ikke burde brukes videre i avl.

- Og nei, selv om man ikke nødvendigvis hadde visst det når bikkja faktisk gikk i avl (det er jo mest sannsynlig at en 9 år gammel avlshund allerede har hatt noen kull, sant?), så veit man det i neste generasjon, eller generasjonen etter det igjen, og hvis det er et problem som dukker opp da også, så er det lurt å kutte ut de linjene, fremfor å kastrere alt. Kastrering løser ikke et sånt problem, det unngår det.

Kastrering ved problematferd

Kastrering kan være et utmerket komplement i behandling av noen hannhunder med problematferd. Kastrering alene synes å ha liten eller ingen effekt på fullvoksne hunder med en veletablert, aggressiv atferd. Derimot kan inngrepet til en viss grad påvirke graden av aggresjon, kanskje særlig hos hunder med et overskudd av kjønnshormonet testosteron.

Kastrering kan også ha god effekt hos en del "duftfikserte" og blokkerte hannhunder, som er så styrt og stresset av sine kjønnshormoner at de ikke fungerer normalt.

Hos hunder som er allment stresset p.g.a. faktorer i miljøet, har derimot ikke kastrering noen innvirkning. Tendens til å stikke hjemmefra for å oppsøke tisper med løpetid, minsker etter kastrering.

Kastrering ved problematferd kan også øKE problemet. Det er det skrevet en artikkel eller to om på manimal, og det BøR nevnes når man forhelliger kastrering sånn som i f.eks denne artikkelen eller denne tråden. Og da er IKKE veterinær den rette å ta opp det problemet med, for igjen - det er LANGT mellom veterinærer som kan noe større om atferd.

For og imot kastrering

Hvis vi begynner å kastrere av rutine, risikerer vi å skjule genetiske problem. Dette innbefatter sannsynligvis også overproduksjon av testosteron, et problem som allerede er ganske påtakelig i visse raser.

Dersom bare de hunder som brukes i avl (og som kanskje lever et beskyttet kennelliv) er ukastrert, vet vi ikke hvordan avkommet ville blitt. Vi kunne f.eks. komme til å avle på hunder med for mye testosteron uten å være klar over det. Da risikerer vi å havne i den situasjon at ingen ukastrerte hanner kan leve et normalt liv som selskapshund i samfunnet vårt, fordi de er så "testosteronstinne" og hormonelle at de blir nærmest umulige å ha.

Kommentar fra von Erpecom: Særlig disse hundene, som er problematiske på grunn av ekstremt seksualisert atferd, anbefales kastrert. De kan være til stor plage for andre hunder og mennesker. Dessverre blir et stort antall hunder med kjent problematferd avlet på.

Samtidig har vi et samfunn der det nesten ikke lenger finnes plass for normale hannhunder, og der normale hannhunder faktisk ikke har det bra fordi de ikke tillates å vise naturlig hannhundatferd. Hvis de likevel viser naturlig hannhundatferd, oppleves de gjerne som så besværlige at de ikke får være med eieren sin eller leve et normalt hundeliv.

Sett fra det perspektivet er kastrering kanskje å foretrekke, både for hundens skyld og for vår.

Så kastrering vil altså være til hjelp i de raser hvor man har avlet på seg et problem med overproduksjon av hormoner? Jaaaah, riktig. Eller så er det faktisk sånn at rutinemessig kastrering skjuler nettopp sånne problemer. Det er jo heller ikke noe poeng i å prøve å avle litt mindre hormonproduksjon og litt bedre mentalitet, om man kapper forplantningsorganer av dyrene i det de blir kjønnsmodne. Men enda en ting å ta hensyn til i avl, da blir det veldig vanskelig, mye lurere å kastrere de jah *drypper av sarkasme*

Jeg er dog enig i at et stort antall hunder med kjent problematferd blir avlet på. Dessverre hjelper ikke kastrering mot oppdrettere (eller veterinærer) med filla peiling på gemytt. Hadde det gjort det, hadde jeg vært Så for rutinemessig kastrering, tro meg!

Vil hunden kunne bli dorsk og passiv etter å ha blitt kastrert? Svaret fra alle jeg har snakket med er "nei". Tvertimot, hunden blir heller mer leken enn før, og er lettere å opprettholde kontakten med (Med hensyn til katt, er jeg blitt fortalt at dette kan stille seg anderledes hvis inngrepet foretas før skjelettet er utvokst).

Vil hunden legge på seg? Her er svaret "ja – hvis man ikke passer på". Hundens disposisjon for å legge på seg øker. Men er man som eier observant på dette, trenger det ikke bli noe problem.

Jeg svarer på tlf, så jeg verken orker å lese alt du skriver eller fjerne alt annet enn det jeg svarer på akkurat nå, men jeg fortalte ikke hvem Solvor er for at alle skulle ta bølgen av beundring for hennes "meritter" innen organisasjonsarbeid, hehe. Snusken spurte hvem Heidi var, og fordi det nok heller var hvem artikkelforfatteren er han lurte på, svarte jeg på det.

[Rødhette&Ulven]

Å påstå at "klikkertante" identifiserer "snusken" ved å fortelle at de har gått på kurs sammen, er vel å overdrive en smule. Jeg vet fremdeles ikke noe mer enn at det er en mann og at han har schæfer.

Litt OT, men er det noe rart det blir krig...

Helt OT, men jeg svarer selv om atte, siden jeg ikke har vært innom siden dette ble postet.

Jeg vet heller ikke noe mer, men så er det heller ikke poenget, hvorvidt andre kan identifisere ut fra innlegget. Hvis noen vil bruke mot meg at de vet hvem jeg er, setter jeg pris på å få spille med like kort. I den sammenhengen er det rimelig feigt å ikke tørre presentere seg internt (så Snusken får vite hvem det er h*n diskuterer med, det er da irrelevant for alle andre i sammenhengen). I mine kretser kalles slikt vanlig høflighet.

[Justisia]

Spesielt når "klikkertante" henger ut Snusken på den måten hun gjør. Med at han var lite villig og var en vanskelig elev.

Beklageligvis må jeg si at jeg mener at en erfaren hundetrener burde få til å jobbe med mange forskjellige, selv de som er "vanskelige". Men desverre er det blitt slik at de som hundetreneren ikke klarer jobbe frem blir stemplet som vrang og lite lærevillig.

Jeg ser også en del tendenser hos disse klikkertantetrenerene at de når det er noe, så er det enten å skylde på en ung hund, en uerfaren hund, en hund i pubertet, en hund som værer løpetid, en hund som ikke har spist, en hund som ikke har sovet, en hund som har vært ute i mer enn 1 time, en hund som har vært på Karl Johan og sett mer enn et par mennesker, en hund som har sittet i bil i et par timer osv. Det er ALLTID unnskyldninger til at hunden ikke mestrer det som det er ment den skal mestre.

Tenk så deilig det er, i konkurranser, å kunne si om man f.eks får en smultring: Men det var så kaldt, det var så mange folk der, det var en tispe som hadde gått forbi ...

[Guest vivere]

Helt OT, men jeg svarer selv om atte, siden jeg ikke har vært innom siden dette ble postet.

Jeg vet heller ikke noe mer, men så er det heller ikke poenget, hvorvidt andre kan identifisere ut fra innlegget. Hvis noen vil bruke mot meg at de vet hvem jeg er, setter jeg pris på å få spille med like kort. I den sammenhengen er det rimelig feigt å ikke tørre presentere seg internt (så Snusken får vite hvem det er h*n diskuterer med, det er da irrelevant for alle andre i sammenhengen). I mine kretser kalles slikt vanlig høflighet.

Nå er det forsåvidt ingen ting iveien for at Snusken kunne ha avbrutt kurset og sansynligvis fått kurspengene tilbake(?). Eller han kunne i ettertid uttrykt misnøye og krevd refusjon.(?) Det er vel ingen skoler som er interesserte i misfornøyde elever?

Her på forumet kunne Snusken tatt kontakt med vedkommende "klikkertante" via PM for å få en avklaring istedet for å evt starte en offentlig skittentøyvask som kanskje ikke ville gavnet noen(?) Selv om klikkertante ikke var spesielt interessert i å oppgi noe som helst som kunne identifisere henne. Grunnen til å la være har klikkertanten oppgitt i innlegget sitt.

Selv har jeg i likhet med mange gått kurs hos denne treneren og mitt intrykk er at hun favner alle som er interesserte i å lære metoden som benyttes. Etter det jeg vet er hun kjent som en dyktig instruktør innen sitt felt og såvidt jeg husker skrev klikkertante at de andre deltakerne hadde utbytte av kurset. Jeg har heller kke hørt om andre enn Snusken som har vært misfornøyd. Kursopplegget er kjent og brukes av flere hundeskoler og det er fritt valg på øverste hylle å velge skole og treningsmetode. Det blir også en belastning for de øvrige deltakerne om det finns så utfordrende elever at det går utover andres læring. De andre har også har betalt sin kursavgift og forventer å få noe tilbake. Men det er kanskje uinteressant og for mye å forlange?

[Guest Kåre Lise]

Nå er det forsåvidt ingen ting iveien for at Snusken kunne ha avbrutt kurset og sansynligvis fått kurspengene tilbake(?). Eller han kunne i ettertid uttrykt misnøye og krevd refusjon.(?) Det er vel ingen skoler som er interesserte i misfornøyde elever?

Her på forumet kunne Snusken tatt kontakt med vedkommende "klikkertante" via PM for å få en avklaring istedet for å evt starte en offentlig skittentøyvask som kanskje ikke ville gavnet noen(?) Selv om klikkertante ikke var spesielt interessert i å oppgi noe som helst som kunne identifisere henne. Grunnen til å la være har klikkertanten oppgitt i innlegget sitt.

Selv har jeg i likhet med mange gått kurs hos denne treneren og mitt intrykk er at hun favner alle som er interesserte i å lære metoden som benyttes. Jeg har ikke hørt om andre enn Snusken som har vært misfornøyd. Kursopplegget er tross alt kjent og brukes av flere hundeskoler og det er fritt valg på øverste hylle å velge skole og treningsmetode. Det blir også en belastning for de øvrige deltakerne om det finns elever som er så utfordrende at det går utover andres læring. De andre har også har betalt sin kursavgift og forventer å få noe tilbake. Men det er kanskje for mye å forlange?

Helt vanvittig. Er det sånn ferskinger med en litt mer krevende hund enn gjennomsnittet skal taes i mot denne metoden du referer til?

[Guest vivere]

Helt vanvittig. Er det sånn ferskinger med en litt mer krevende hund enn gjennomsnittet skal taes i mot denne metoden du referer til?

Jeg aner ingen ting om hvordan du ble tatt imot, og jeg aner heller ikke om din hund er mer krevende en gjennomsnittet av standard schäferhunder. Det som jeg skrev var en generell betraktning ut fra min erfaring med treneren og hva jeg ville gjort om det var meg det gjalt.

[Guest Kåre Lise]

Jeg aner ingen ting om hvordan du ble tatt imot, og jeg aner heller ikke om din hund er mer krevende en gjennomsnittet av standard schäferhunder. Det som jeg skrev var en generell betraktning ut fra min erfaring med treneren og hva jeg ville gjort om det var meg det gjalt.

Dette blir bare for dumt da du kjenner historien. Hunden det er snakk om var vel over gjennomsnittet ett klassisk finn.no eksemplar av en ung uoppdragen schäfer hannhund overtatt i 15-16 måneders alder.

[Guest 2ne]

Dette blir bare for dumt da du kjenner historien. Hunden det er snakk om var vel over gjennomsnittet ett klassisk finn.no eksemplar av en ung uoppdragen schäfer hannhund overtatt i 15-16 måneders alder.

Hva så? Du må ikke gå kurs du er misfornøyd med selv om du har en ung uoppdragen schäferhannhund i 15-16 måneders alder?

[Justisia]

For en del år tilbake stod det annonse i Akershus/Romerikes Blad om hundekurs. Kursholder garanterte 100% innkalling i løpet av en kurshelg. Selvsagt ringer man for å høre ang dette, og fikk da vite at garantien ikke gjaldt dersom man hadde Schäfer, Dobermann eller Rottweiler.

Det blir litt i samme bane som hundekurset Snusken gikk på. Man burde ikke markedsføre hundekurs for alle dersom man ikke har kapasitet til å gi veiledning til en av deltakerene fordi dennes hund er ekstra krevende. Da burde man pent si: Her er pengene tilbake, du er hjertlig velkommen tilbake til privattimer, men jeg er desverre ikke kapabel til å hjelpe deg på et kurs som dette.

Og man melder seg vel ikke på et kurs bare for å kaste pengene ut av vinduet? Man forventer jo å få noe tilbake selv også? Og skal man gå rundt og tenke på: "Oysann, min hund er så krevende men jeg må ikke mase på treneren, for de andre har jo betalt de også." Beklager, men da har instruktøren faktisk tatt seg vann over hodet dersom denne ikke klarer å hjelpe alle kursdeltagere.

[Guest 2ne]

Det er mye mulig at dette egentlig ikke er logisk og at jeg bare går ut fra at folk skjønner sånt av seg selv, men det er altså en ørliten forskjell på å trene lydighetsøvelser og å trene atferd. Siden det blir poengtert at han burde fått hjelp av denne instruktøren, så går jeg ut fra at han hadde meldt seg på et kurs for møkkabikkjer?

[Guest Kåre Lise]

Hva så? Du må ikke gå kurs du er misfornøyd med selv om du har en ung uoppdragen schäferhannhund i 15-16 måneders alder?

Kunne nok vært mer fornøyd hadde man fått litt mer tips å ta meg seg hjem i hverdagen enn å konsekvent slutte si "nei" til hunden. De fleste skjønner at det funker dårlig og veien til kastrering og i verste fall avliving blir for mange bare kortere. Det er og ganske drøyt å påstå at vi ikke mestret metode og oppgaver på kurset. Problemet med hele settingen, mestret det fint som bare det på stua. Hunden tramper på musematte i dag som dengang, en av oppgavene jeg husker ikke alle.

[Guest Kåre Lise]

Siden det blir poengtert at han burde fått hjelp av denne instruktøren, så går jeg ut fra at han hadde meldt seg på et kurs for møkkabikkjer?

Det var ett kurs for alle, jeg visste ikke at det var egne kurs for møkkabikkjer, hvor finner man sånne?

[Guest 2ne]

Det var ett kurs for alle, jeg visste ikke at det var egne kurs for møkkabikkjer, hvor finner man sånne?

Det heter gjerne "problemhundkurs" eller "passeringskurs" eller "kurs for hunder med spesielle behov" - kall det hva du vil. Med kurs for "alle" mener man gjerne hunder og/eller eiere uten læringsproblemer. Atferdsproblemer gir ofte læringsproblemer.

Og jeg beklager, men jeg trodde faktisk at sånt var rein skjær logikk.

[Guest Kåre Lise]

Det heter gjerne "problemhundkurs" eller "passeringskurs" eller "kurs for hunder med spesielle behov" - kall det hva du vil. Med kurs for "alle" mener man gjerne hunder og/eller eiere uten læringsproblemer. Atferdsproblemer gir ofte læringsproblemer.

Og jeg beklager, men jeg trodde faktisk at sånt var rein skjær logikk.

Og dette forventer du at alle som er ny i kursverden skal skjønne av seg selv?

[Guest 2ne]

Og dette forventer du at alle som er ny i kursverden skal skjønne av seg selv?

Som før nevnt, jeg overvurderer tydeligvis folk, for jeg hadde jo gått ut fra om jeg overtok en halvvoksen hund med issues, så er ikke et "vanlig kurs for alle" kurset vi får hjelp til sånne problemer på. Fordi normalen er faktisk ikke at hunder har issues. Fordi at alt med issues trenger litt mer enn "alle". Enten det er bikkje eller folk eller hest eller whatever.

[xxx12345]

Men hva har Snuskens misnøye med et konkret kurs med kastrering vs klikkertrening og gjøre?

[Guest Kåre Lise]

Som før nevnt, jeg overvurderer tydeligvis folk, for jeg hadde jo gått ut fra om jeg overtok en halvvoksen hund med issues, så er ikke et "vanlig kurs for alle" kurset vi får hjelp til sånne problemer på. Fordi normalen er faktisk ikke at hunder har issues. Fordi at alt med issues trenger litt mer enn "alle". Enten det er bikkje eller folk eller hest eller whatever.

Hvorfor skal alle som egentlig bare trenger trening diagnotiseres med ett lass av issues og fryses ut? Ikke rart mange velger kastrering. Kjernen av saken. Les trådens tittel.