Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor heter alle hunder Sambo? Og alle mennesker her inne TS?


Recommended Posts

Skrevet

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering :D

Edit: for meg er Sambo helt feil å si, det er jo i beste (politisk korrekthet) fall en svart katt. Jeg kan godt si samboeren min, men da er det om han i egenskap at vi deler bolig ++

Er kanskje en dårlig ting at mannen min kaller meg for Trollet... :|

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg m

Lurer på om dama til Tshawe ( madcon) omtaler han som sambo, om hun snakker om han

Skrevet

Sånn når vi er inne på det, så har jeg kalt samboeren min for klompen et par ganger, ikke fordi han er noen klomp, men jeg synes det er så koselig :lol: Han synes ikke det er like søtt da, men det bryr ikke meg *flir*

Hææ, det gjør jeg også! Noen ganger "klumpelump"/"klumpelumpen" også. :P

Men min er litt klump han da.. *flire*

Guest Kåre Lise
Skrevet

Fra spøk til "alvor", så er det veldig mange hunder som faktisk heter Sambo.

Er det meningen? Ellers er det ekstremt lite gjennomtenkt mener nå jeg, men. :ermm:

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Tenk at Sonen skulle gi meg ideer til nye kallenavn til min bedre halvdel :lol: Snuskedusken *glede seg til han kommer hjem* :lol:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:
Skrevet

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:

Næhæi, snuskedusken min sitter i sofaen her og er... snuskete :lol:

Skrevet

Kjæreste

Samboer

Forlovede

Room - mate

H*n jeg deler bad/seng/kjøkken/gang/do med

H*n som stjeler dyna mi

Drittsekken som bor her

Snuskeduska mi

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Det som betyr kjæring! Som er sååå koselig :P Neida, jeg hadde samme meningen om det før, husker ikke hvem som fikk meg til å tenke på det som hyggelig da..

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Ja, når eg seier det, så vert det jo "kånå mi" :) . Men når eg skriv det, t.d. her, så blir det kona. Kan jo ikkje drive og skrive på dialekt...

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Æsj det var teit, men men, det betyr fremdeles det samme for meg :P Ikke at snuskedusken min kaller meg det da :P :P

Skrevet

Ja jeg har veninner som syns det er koselig å bli kalt for kjærring. For meg er det helt nedlatende, selv om jeg er nordlenning. Så samboer har aldri sagt det om meg, ihvertfall ikke som jeg hører :P

Akkurat samme her - også selv om jeg er nordlenning. (Kanskje det ligger noe der? :P ) Det ble med den ene gangen han forsøkte å kalle meg det, for å si det slik.

Skjønt...Jeg omtaler min samboer som oftest som boytoy'et, da, så jeg skal kanskje ikke prate så høyt. ;)

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Jeg blir omtalt som både kjærringa og fruen om en annen når han snakker med andre om meg jeg, å vi er ikke gift(enda), men han mener nå ikke noe vondt med det, så da får det vell få :P

Skrevet

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Haha, jeg ble kalt glufso av en mannligvenn jeg gikk i klasse med på ungd. og vg. skole! haha.

Jeg omtaler min som sambo her inne. Til vanlig kaller jeg han vel egentlig mest dust haha :P Og han kaller meg Mikke mus. Og det tar jeg positivt, jeg synes det er søtt jeg! Sant skal sies, jeg har små ører, så jeg tar det ikke negativt av den grunn! haha :P

  • Like 1
Skrevet
Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit.

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

Skrevet

Prøvde å kalle typen for snuskedusken.. Fikk jeg bare verdens rareste blikk så det falt ikke i smak hvertfall! Jaja, på leting videre da! Vi kan begge kalle hverandre kjære, men i størst grad går det dessverre bar ei navn.

På nettet går det derimot i typen, mannfolket, sambo... Spørs hvordan jeg skal beskrive han!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Fikk oss en god latter i går når jeg kalte mannen for snuskedusken :lol: Han hadde tidligere på dagen kalt meg tullhøns, så jeg synes mitt forslag til navn var best! :sleep:

EDIT: Rettet til det rette navnet han kalte meg :P

Endret av Poter
Guest Gråtass
Skrevet

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

nja, jeg veit ikke helt jeg altså... han er mye mer gubbete enn jeg er kjerringemne altså :D :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...