Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet godt at vi eiere har nødt til å passe på tennene til hundene våre, hvis ikke vil hunden fort få tannstein, løse tenner, dårlig ånde og ja you name it.

Hva gjør dere får å holde tenne så friske mulig? Pusser du tennene til hunden, i så fall hvor ofte? Nekter hunden å få tennene børstet så du propper i den bein i stede får? :D Andre trisks?

Artig å høre hva dere gjør! Til nå har jeg vært lat og verken kjøpt tannbørste eller tannkrem til min hund. Jeg har bare gitt han bein og dentastix, men har planer om å begynne å pusse tennene hans! :yes:

Skrevet

Vi pusser ikke tenner. Har prøvd i perioder, men finner det enklere å gi han noe å bruke tennene sine på - kjøttbein. Han har flotte tenner, og ikke dårlig ånde. Tror du kommer langt med å fore riktig.

Skrevet

Har samme erfaring som Hermes.

Tannpuss var mer arbeide enn gode resultater synes jeg.

Rå bein og diverse tørket snacks gjør susen.

I tillegg er de inne hos veterinær til sjekk og om det trenges tannrens en gang i året.

De eldste hundene våre blir 6 år i år, og begge har fine sunne tenner, og god ånde.

Skrevet

Eldstemann har vi ikke gjort noe med :) Han er 10 år snart, kjempefine tenner som aldri har vært skrapa eller pussa! kun bein av og til...

Yngstemann er annet individ. Han er snart 2 år og får fort plakk på tenna. Her pusser jeg tenner hver kveld og han får mye bein :)

Jeg tror tenner er individuellt... noen har naturlig gode tenner :) Får aldri tannstein og stygge tenner. Mens noen MÅ ha ekstrahjelp for å beholde de fine tennene i god stand ;) Jeg har en av hver!

Skrevet

Chessea er snart 7 år, og vi har aldri pusset tennene på henne. Hun får jevnlig tyggebein som skal være bra for tennene og spiser en kombi av V&H og RC. Hun har ikke tannstein og heller ikke en drepen dårlig ånde. Så til å være litt opp i åra synes jeg hun har en flott tanngarde, altså :D

Leja er jo av en rase som ofte sliter mer med tennene enn det store hunder gjør. Men jeg tror neppe jeg kommer til å pusse på henne heller. Dersom hun plages av tannstein etterhvert må jeg lære meg å skrape det vekk selv. Enn så lenge får hun V&H og RC, akkurat som Chessea. Håper vi kommer langt med det!

Skrevet

Pusser tenner jevlig, iallefall 2-3 ganger i uken.

Han får tygge litt på rå ben, og tørkede sener.

Itillegg har han fått mye bedre tannhelse etter at jeg sluttet med tørrfôr for ca 3 år siden.

Har også ganske god erfaring med PlaqueOff, merket ikke noe til at han fikk noe belegg eller tannsten når han gikk på det iallefall.

Skrevet

Dersom hun plages av tannstein etterhvert må jeg lære meg å skrape det vekk selv

Er forresten en grunn til at veterinærer skal ta seg av dette, og at de har spesielt sterkt lys, og hunden må være bedøvet når dette foregår. Skulle ikke ha vært solgt tannskraper til privatbruk en gang, er så mange som har brukt dette og ødelagt tannemaljen til hunden helt, er ekstremt lett gjort.

Skrevet

betydningen av tannhelse er virkelig undervurdert... Kanskje ikke her inne, men ellers.. Jeg har et godt eksempel på hvor mye dårlig tannhelse påvirker dyret...

Min nå eldste SH (ni år) begynte å skrante litt i høst. Litt sjaber form, tynn, dårlig pels, gikk stiv på trening, hoppet ikke opp på hundehustaket sitt, og spiste dårlig. "har du blitt så gammel nå altså.." tenkte jeg, og tok med hunden til veterinær. Denne var enig i at hunden så dårlig ut, og vi trodde det var mye galt med skjelettet (rygg, hofter) dens. Røntgen = ok. Kiropraktor = ok. Tenner SÅ fine ut (fjernet tannstein i fjor hos veterinær) Dro hjem, men ingen kjempebedring. gav hunden kun oppbløtt fôr, så den la på seg likevel. Tilbake til veterinær for sjekk. Da pirka de i tennene hennes, og fant ut at to av dem (som SÅ helt fine ut utenpå) var jo helt oppråtna og myke inni... Betennelse var ordet... Så ut med tenner og antibiotikakur på hunden. Den ble helt fin, matlysten kom tilbake, "gnisten" kom tilbake, og hunden er igjen med på alle treninger.

Så hva gjør jeg egentlig for tannhelsen? vel- hundene får kjøtt OG tørrfôr. De får tyggepinner eller bein/tørrfisk noen dager i uka. Ellers sjekker jeg tenner og kjenner etter på ånden deres. Og skal be veterinærer se over tenner litt skikkelig på neste "godt voksne hund" når vi er inne på rutinesjekk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...