Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fikk en påminnelse om "utenforverdens" tilstand av Europia i Akkurat Nå-tråden. Så lurer jeg på - hvilke veldedige organisasjoner gir dere til? Syntes det er fint å få vite litt om hvilke veldedigheter som finnes og hva de gjør.

Jeg er glad i å gi til http://www.kiva.org/ - du og andre givere går sammen om å finansiere små lån til lånesøkere i den tredje verden. De ber som regel om penger til oppstart av en forretning eller videreutvikling av eksisterende forretning. Det kan være alt fra innkjøp av kalver til reparasjon av taxibilen de har. Jeg liker veldig godt idéen om å gi et lån framfor å bare gi - ikke for min egen del, men fordi som et menneske med lavere sosial rang må det være en fantastisk følelse å få innvilget et lån - fordi andre mennesker tror på dem - at de kan forvalte lånet og også evner å betale tilbake. Og det må jeg si - jeg er imponert over de jeg har lånt til - de betaler tilbake alle som en. Man holdes oppdatert om lånetagerne - av og til også etter at lånet er tilbakebetalt. Jeg har en liten håndfull lån ute om gangen og etterhvert som lånetagerne betaler tilbake, lånes pengene ut til noen nye. På den måten blir det en slags "pay it forward"-act på de gamle lånetagernes vegne.

Dette er jo imidlertid ikke krisehjelp, da.

Ellers gir jeg til Leger uten Grenser når jeg kan. http://legerutengrenser.no/

Jeg syntes de virker veldig ålreite - lite administrasjonskostnader og en svært nødvendig type hjelp mange utsatte steder.

Broren min holder på med oppbygging av Haiti (som ikke har blitt oppbygget siden det store jordskjelvet pga dårlig politisk ledelse) gjennom FNs miljøprogram og jeg håper å kunne hjelpe til litt med det når han skal begi seg ut på sponset dobbelt maraton til inntekt for Haiti.

  • Like 1
Skrevet

Jeg låner ut ganske mye penger via Kiva, og gjerne til de områdene hvor det er størst risiko. Jeg kommer uansett ikke til å ta ut igjen disse pengene, så jeg støtter gjerne opp om prosjekter i feks Gaza, selv om sjansen for at lånet blir misligholdt er større.

Jeg har fadderbarn via Plan. Liker godt at pengene går til lokalmiljøet.

Utover dette støtter jeg i forskjellige akutte situasjoner, og da helst til de store som Røde Kors, leger uten grenser osv.

  • Like 1
Skrevet

Økonomien er ganske trang så det er sjelden jeg gir til andre enn meg selv, men grasrotandelen min går til Dyrebeskyttelsen Tromsø. Det er en fantastisk ordning, mange småorganisasjoner som har fått seg en liten økonomiboost etter at den ordningen kom.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke helt om det teller som veldedig organisasjon (men det gjør vel det på en måte?), men jeg kjøper stort sett alltid "Sorgenfri" (og andre gatemagasiner, kommer an på hvilken by jeg bor i/befinner meg i.) Det er vel det eneste som er ganske fast.

  • Like 1
Skrevet

Eg har valgt å bidra til samfunnet på en annen måte enn med penger. Hvert år blir det strikket mer enn eg bruker selv, eller klarer å gi vekk, så da blir det som passer (f eks luer, sokker osv), sendt til Kirkens bymisjon i Bergen hver høst/vinter. I tillegg strikker eg tepper og luer til prematurfødte ved Haukeland Sykehus, gjennom ett prosjekt som dekker behovene hos alle sykehus i landet.

Tidligere har eg også sendt babyluer til Afrika, og sokker til Albania.

  • Like 1
Skrevet

Kirkens bymisjon til jul fast.

Men har også strikket votter og strømper til en kampanje i fjor høst.

Og Frelsesarmeen via Fretex flere ganger i året, samt at vi gir til julegryta når den dukker opp i sentrum også.

Gav tidligere til barnehjem i Romania, samt organisasjonen til støtte ved krybbedød.

Men synes begge organisasjonene ble utidige og masete, så da ble ikke gleden ved å gi særlig stor dessverre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gir aldri til de større organisasjonene, da jeg er opptatt av at pengene mine skal ha en effekt. Bare tenk på hvor mange milliarder kroner *KUN NORGE* har gitt til Afrika gjennom årene - har det ført til konkrete forbedringer? Tja, kanskje litt sånn lunken pisse-i-buksa-forbedring for de som er så heldige å komme akkurat oppi en leir på rette tidspunkt, men de korrupte regjeringene og selveste KILDEN som gang på gang på gang fører til rævva forhold for folkene i landene har vel knappest blitt noe bedre. Om enn, verre. Nei, tenk på de billiarder av bistandskroner som har blitt gitt fra verden til Afrika - hvor er de konkrete forbedringene? Og de er slettes ikke så bortloka og forkommen som vi skal ha det til, selv i de større byene i sentrale land i Afrika har bedre veier enn hva vi har på fylkesveiene våre i Norge.

Les disse, de er worthy: http://www.xmag.no/id/1392.0 // http://www.xmag.no/id/1399

"I 1984 var jeg sju år. Like før jeg skulle fylle åtte det året fortalte min far meg at vi skulle flytte til Afrika, til et land som het Angola. Jeg var naturligvis livredd. Jeg fryktet vi måtte leve i stråhytter og at jeg ikke ville få nok mat. Men selv om Angola altså på denne tiden gjennomlevde en av kontinentets verste kriger ble det naturligvis ikke slik. De neste 25 årene har jeg sett både krig, sult (inkludert barn med små buler på magen og oransje hår, et tegn på proteinmangel), epidemier, flom og flyktninger. Men jeg har også sett store byer med skyskrapere, sushibarer og fungerende kollektivtrafikk. Jeg har studert ved store universiteter og gått til lege på moderne sykehus i Afrika, Men aldri har jeg sett den hjelpeløse og apatiske gutten med biaframagen, han som ikke engang har krefter til å veive bort fluene, popstjerners og nødhjelpsorganisasjoners absolutte maskot. For han er selvfølgelig ett unntak også i Afrika, og selv i områder som tidvis rammes av sult. Han er fattigdomsporno."

Men - jeg støtter en bekjent av meg, som ikke er ute etter å løse noe verdensproblem, men som løser konkrete personlige problemer (har et barnehjem for foreldreløse barn, kun konkrete historier de plukker opp, vurderer og så sender tilbud om husly). www.imm.no

Dessuten prøver jeg å støtte så mange konkrete prosjekter som mulig for det lokale sykehuset med aktivitetsdager for barna på kreftavdelingen og penger som går DIREKTE til kreftforskning. Forskningen pågår på mitt lokale universitet, så det er fint å kunne følge med på forskninga i avisa :)

Skrevet

.

Les disse, de er worthy: http://www.xmag.no/id/1392.0 // http://www.xmag.no/id/1399

"I 1984 var jeg sju år. Like før jeg skulle fylle åtte det året fortalte min far meg at vi skulle flytte til Afrika, til et land som het Angola. Jeg var naturligvis livredd. Jeg fryktet vi måtte leve i stråhytter og at jeg ikke ville få nok mat. Men selv om Angola altså på denne tiden gjennomlevde en av kontinentets verste kriger ble det naturligvis ikke slik. De neste 25 årene har jeg sett både krig, sult (inkludert barn med små buler på magen og oransje hår, et tegn på proteinmangel), epidemier, flom og flyktninger. Men jeg har også sett store byer med skyskrapere, sushibarer og fungerende kollektivtrafikk. Jeg har studert ved store universiteter og gått til lege på moderne sykehus i Afrika, Men aldri har jeg sett den hjelpeløse og apatiske gutten med biaframagen, han som ikke engang har krefter til å veive bort fluene, popstjerners og nødhjelpsorganisasjoners absolutte maskot. For han er selvfølgelig ett unntak også i Afrika, og selv i områder som tidvis rammes av sult. Han er fattigdomsporno."

Det eneste som slo meg etter å ha lest dette innlegget var dette innlegget til Europia.

http://hundesonen.no/forum/topic/60384-akkurat-naa/page__view__findpost__p__1195700

  • Like 1
Skrevet

Jeg gir til Leger uten grenser, itt fordi jeg hadde et veldig intenst ønske om å jobbe for de om jeg ble lege. Siden jeg ikke ble lege, bidrar jeg heller med det jeg kan.

Også pleier jeg å kjøpe Megafon av en som står på et kjøpesenter jeg handler på. Han går ikke rundt og spør om folk kjøper, men står bare der på et hjørne, og blir så inderlig glad når man kjøper. Jeg aner jo hva pengene går til, men likevel... Av samme grunn pleide jeg å gi penger til en som pleide å sitte på busstoppet jeg brukte i Bergen.

Og jeg pleier å gi penger til Frelsesarmeen, om jeg har kontanter når jeg går forbi dem der de står. Igjen, de bare står der, maser ikke. Jeg liker ikke de som løper rundt og veiver bøssa foran nesen min, de får aldri noe av meg :icon_redface:

Jeg hadde ikke hørt om Kiva før, men tror jeg må inn dit for å gi lån. Muhammad Yunus og Grameen Bank er mine favoritter blant alle fredsprisvinnere. Tenk så mye man kan glede et menneske med et mikrolån.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri hørt om Kiva før, men det er definitivt noe jeg skal sjekke ut! Som student har jeg ikke verdens romsligste økonomi selv, og det jeg klarer å legge til side hver måned går inn på min egen sparekonto, så jeg kan finne dem igjen når jeg etterhvert skal ta opp boliglån, eller ved andre større utgifter. Jeg har ikke for vane å gi til veldedelige organisasjoner, for det jeg har å bidra med er uansett knøttsmå beløp sett i den store sammenhengen. Men slike mikrolån tror jeg kan være midt i blinken - jeg har ikke noe i mot å ha noen hundrelapper lånt ut her og der, og det er vel en slik type ting som i det minste kan hjelpe enkeltmennesker i stor grad.

Men hvor "sikkert" er det? På en side spiller det jo ikke noen stor rolle hva pengene har blir brukt til så lenge de blir tilbakebetalt, men samtidig vil jeg jo heller hjelpe de som faktisk trenger det enn de som eventuelt måtte prøve å svindle til seg lettjente penger. Hva slags garantier har man for slikt?

  • Like 1
Skrevet

Spennende tråd!

Jeg gir egentlig ikke alt for mye direkte til organisasjoner lenger. Vi har jobbet ganske mye med både Unicef og Røde Kors, og det var etter å ha gitt en GOD del penger til dem (alltid ønsket meg donasjoner i julegaver og sånt), ble jeg nysgjerrig på hva pengene mine egentlig gikk til. Kom frem til at mellom 50-80% kommer frem til formålet (avhengig av organisasjon, men flere har MANGE ansatte, heftige annonse-kostnader +++). Dermed kom jeg frem til at de siste årene har satt av 20% av alt jeg får inn til å reise rundt i verden, oppleve områdene selv, og sørge for at jeg selv får litt "glede" av å gi vekk mine egne penger. Ikke minst VET jeg at mine penger da går til det formålet jeg vil, og jeg får også smake på hvordan livet egentlig er for mange der ute.

Men dere er herlige soniser som vil folk godt - jeg tror nesten bare mennesker som elsker dyr tenker sånn jeg altså! Det er ikke få som setter en prada-veske foran både bikkjer og sultende unger...

  • Like 2
Skrevet

Men hvor "sikkert" er det? På en side spiller det jo ikke noen stor rolle hva pengene har blir brukt til så lenge de blir tilbakebetalt, men samtidig vil jeg jo heller hjelpe de som faktisk trenger det enn de som eventuelt måtte prøve å svindle til seg lettjente penger. Hva slags garantier har man for slikt?

Kiva samarbeider med en rekke utlånsfirmaer i landene de tilbyr lån i, og det er disse som gjør undersøkelser av låntagerne. Fullstendig garanti har man jo aldri, men mitt inntrykk etter tre år er at Kiva er særdeles seriøst, og at dette også gjelder de fleste av samarbeidspartnerne. Pengene skal jo dessuten betales tibake (men til en snillere rente enn det som er vanlig). De fleste låntakerne presenteres med navn (unntak gjøres i deler av verden hvor man anser at det kan medføre risiko), dette vil jeg også tenke at er en viss garanti for at det er reelle låntakere.

  • Like 1
Skrevet

Det eneste som slo meg etter å ha lest dette innlegget var dette innlegget til Europia.

http://hundesonen.no...ost__p__1195700

Jeg kjenner ikke til hvorfor Europia har reist til Afrika, hva bakgrunnen er, hvordan de har valgt ut steder - og ikke minst om de ikke aktivt oppsøker fattige områder. Det har trossalt relevans.

Skrevet

Jeg gir aldri til de større organisasjonene, da jeg er opptatt av at pengene mine skal ha en effekt. Bare tenk på hvor mange milliarder kroner *KUN NORGE* har gitt til Afrika gjennom årene - har det ført til konkrete forbedringer? Tja, kanskje litt sånn lunken pisse-i-buksa-forbedring for de som er så heldige å komme akkurat oppi en leir på rette tidspunkt, men de korrupte regjeringene og selveste KILDEN som gang på gang på gang fører til rævva forhold for folkene i landene har vel knappest blitt noe bedre. Om enn, verre. Nei, tenk på de billiarder av bistandskroner som har blitt gitt fra verden til Afrika - hvor er de konkrete forbedringene? Og de er slettes ikke så bortloka og forkommen som vi skal ha det til, selv i de større byene i sentrale land i Afrika har bedre veier enn hva vi har på fylkesveiene våre i Norge.

Les disse, de er worthy: http://www.xmag.no/id/1392.0 // http://www.xmag.no/id/1399

"I 1984 var jeg sju år. Like før jeg skulle fylle åtte det året fortalte min far meg at vi skulle flytte til Afrika, til et land som het Angola. Jeg var naturligvis livredd. Jeg fryktet vi måtte leve i stråhytter og at jeg ikke ville få nok mat. Men selv om Angola altså på denne tiden gjennomlevde en av kontinentets verste kriger ble det naturligvis ikke slik. De neste 25 årene har jeg sett både krig, sult (inkludert barn med små buler på magen og oransje hår, et tegn på proteinmangel), epidemier, flom og flyktninger. Men jeg har også sett store byer med skyskrapere, sushibarer og fungerende kollektivtrafikk. Jeg har studert ved store universiteter og gått til lege på moderne sykehus i Afrika, Men aldri har jeg sett den hjelpeløse og apatiske gutten med biaframagen, han som ikke engang har krefter til å veive bort fluene, popstjerners og nødhjelpsorganisasjoners absolutte maskot. For han er selvfølgelig ett unntak også i Afrika, og selv i områder som tidvis rammes av sult. Han er fattigdomsporno."

Men - jeg støtter en bekjent av meg, som ikke er ute etter å løse noe verdensproblem, men som løser konkrete personlige problemer (har et barnehjem for foreldreløse barn, kun konkrete historier de plukker opp, vurderer og så sender tilbud om husly). www.imm.no

For det første, så gjør jo alle pengene snille nordmenn har sendt til fattige land en stor forskjell. Her er det brønner som har kommet fra Røde Kors, flyktningleirer fra Unicef, massiv legehjelp fra Leger Uten Grenser, og arbeidet som pågår skal man egentlig bare beundre. Hadde alle tenkt som det, at alle pengene "KUN" Norge egentlig gir ikke gjør ting bedre i det hele tatt, hadde nok ting stått supert til i diverse u-land!

I tillegg må jeg si at jeg mener denne "fattigdomspornoen" er nettopp det for folk som har valgt å ta prada-brillene høyt opp på nesen, og snur seg vekk fra fattigdommen. I Kenya, som jeg er i nå, kan man leve som er baron for "småpenger" (kontra hjemme), og hvis vi hadde gått inn for det, hadde ikke vi heller sett noe av det som skjer i kulissene. Man må nødvendigvis både se seg rundt, og snakke og høre historier og livsfortellinger før man skjønner hva man egentlig har med å gjøre. En butler i lekker dress med et fint smil, jobber gjerne for 50 kroner dagen, bor i slummen, og har syv unger og kone og ta seg av. Man ser akkurat det man vil, og ordet "fattigdomsporno" spyr jeg av. La oss heller bruke pengene på oss selv, se en annen vei, og kose oss fordi vi har olje og er født i siviliserte hjem! ...eller kanskje ikke.

Jeg kjenner ikke til hvorfor Europia har reist til Afrika, hva bakgrunnen er, hvordan de har valgt ut steder - og ikke minst om de ikke aktivt oppsøker fattige områder. Det har trossalt relevans.

...fordi det frister å gjøre en forskjell, istedenfor å utelukkende bare sitte på Kreta og drikke paraplydrinken. Selv om den forskjellen er aldri så liten i den store helheten, betyr den mye for få.

...og oppsøker fattige områder? Det er da fattige mennesker med diverse handicap som tigger og ber i disse store skyskraper-byene, som forøvrig er omgitt av enorme slummer. Langs veien ser man kvinner som går milevis etter vann, unger på 5 som gjeter 50 kyr mens foreldrene tjener penger på annet vis, og ikke minst så ser man hvor mye folk tigger, sliter, og hvor utmarget de egentlig er. Tar man øynene vekk fra Mac'en og Iphonen mens man kjører langs veien i de fleste Afrikanske land, ser man ganske mye elendighet om man vil eller ikke...

Skrevet

Kiva ga vi en god sum til det første året vi sluttet med julegaver, som fortsatt sirkulerer der.

Unicef har vi støttet, de gjør mye bra arbeid med barn.

I fjor gikk årets julegave til Nodat.

Svoger har jobbet med Leger uten Grenser i Afrika, og julegaven fra ham og svigerinnen min går hvert år dit, noe vi setter pris på.

Luftambulansen er forsåvidt ikke veldedighet, men en ideell organisasjon som vi er medlemmer i og støtter. Dette har alle i min familie gjort etter at farfar fikk veldig god hjelp da han ble syk i Spania, og de fikk hjulpet ham og fikk ham hjem før han døde et par uker senere.

Røde kors er en av de jeg unngår. Lokallagene i Norge gjør mye bra, men utenlandsarbeidet deres har jeg hørt for mye dårlig om at folk jeg kjenner som bl.a. har vært i Afghanistan.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gir etter evne og synes det i grunn er veldig greit med tiggerbrev for da husker jeg å gi siden jeg ikke har økonomi til å være fast giver. Unicef, Amnesty International, Kirkens Nødhjelp er blant de jeg gir oftest til, men siden jeg har langt mer tid enn penger har det blitt en del hjemmestrikka sokker til alt fra det lokale natthjemmet for rusmisbrukere, det lokale krisesenteret, Fattighuset og "Prosjekt Kalingrad". I fjor var jeg med på å samle inn leker og gaver til det lokale krisesenteret og det var flere som hang seg på - fantastisk hyggelig å se - så jeg tror det blir en årlig juletradisjon. :)

Jeg jobber også frivillig for flere frivillige organisasjoner, og er nå så heldig at jeg får lønn for å jobbe litt for LHL. Siden de færreste jobber gratis så må lønn være en utgiftspost for de "store" hjelpeorganisasjonene - bare et apropo til de av dere som synes det er rart at ikke alle pengene går rett til de trengede - joda lønn er riktignok en utgiftspost, men også en kilde til mer inntekt tro det eller ei. Det er faktisk utrolig få i Norge som jobber gratis.

Skrevet

bare et apropo til de av dere som synes det er rart at ikke alle pengene går rett til de trengede - joda lønn er riktignok en utgiftspost, men også en kilde til mer inntekt tro det eller ei. Det er faktisk utrolig få i Norge som jobber gratis.

Det er forskjell på å få lønn, og å få 400-500k i året...

I tillegg må jeg si at jeg mener denne "fattigdomspornoen" er nettopp det for folk som har valgt å ta prada-brillene høyt opp på nesen, og snur seg vekk fra fattigdommen.

...

Man ser akkurat det man vil, og ordet "fattigdomsporno" spyr jeg av. La oss heller bruke pengene på oss selv, se en annen vei, og kose oss fordi vi har olje og er født i siviliserte hjem! ...eller kanskje ikke.

...fordi det frister å gjøre en forskjell, istedenfor å utelukkende bare sitte på Kreta og drikke paraplydrinken. Selv om den forskjellen er aldri så liten i den store helheten, betyr den mye for få.

Jeg skjønner at du har fått forbruk i vranghalsen, men her synes jeg du blir i overkant krass og ensidet. Bare for å ha det sagt, så gjør det meg ikke 1cm vondt å benytte meg av de mulighetene jeg har fått i livet.

...og oppsøker fattige områder? Det er da fattige mennesker med diverse handicap som tigger og ber i disse store skyskraper-byene, som forøvrig er omgitt av enorme slummer. Langs veien ser man kvinner som går milevis etter vann, unger på 5 som gjeter 50 kyr mens foreldrene tjener penger på annet vis, og ikke minst så ser man hvor mye folk tigger, sliter, og hvor utmarget de egentlig er. Tar man øynene vekk fra Mac'en og Iphonen mens man kjører langs veien i de fleste Afrikanske land, ser man ganske mye elendighet om man vil eller ikke...

Det samme gjelder da Amerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. Det samme gjelder Norge. Det samme gjelder Russland. USA. Kina. Jeg veit ikke hva du har i mot Apple-produkter, men det er faktisk lov å være litt reflektert og se verden i flere nyanser enn svart eller hvit :)

Skrevet

Jeg skjønner at du har fått forbruk i vranghalsen, men her synes jeg du blir i overkant krass og ensidet. Bare for å ha det sagt, så gjør det meg ikke 1cm vondt å benytte meg av de mulighetene jeg har fått i livet.

Det samme gjelder da Amerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. Det samme gjelder Norge. Det samme gjelder Russland. USA. Kina. Jeg veit ikke hva du har i mot Apple-produkter, men det er faktisk lov å være litt reflektert og se verden i flere nyanser enn svart eller hvit :)

Sånnsett har jeg ikke forbruk i vrangstrupen på noen måte - jeg reiser, styrer med alt mulig fjas til hunden, har gode ting som jeg er veldig glad i, men synes man kan åpne øynene og se litt på verden også oppi det hele. Det er ikke snakk om at alle nødvendigvis trenger å hverken stå på hodet eller bruke mye penger på det, men at man hvertfall kan åpne øynene og se det - det synes jeg.

Og forøvrig ser man sjeldent denne typen fattighet i Europa og "moderne" deler av Australia. Vi er ganske skånt for det altså, selv om det selvfølgelig kan forekomme. I USA er det jo en god del fattigdom, men det skjer vel ikke på minuttlig basis at folk sulter og tørster ihel. Asia er absolutt ikke bare kos der heller, men dette med sultende barn i afrika er på ingen måte bare "fattigdomsporno" for å gi folk som jobber for bedre tider høyest mulig lønn.

Forøvrig kan man velge å se ut av vinduet nå og da, uavhengig av hvilken telefon man har. At vi er materialistiske i Europa (ikke minst i Norge) er vel ikke en hemmelighet på noen måte?!

  • Like 1
Skrevet

Hva med en egen tråd til å diskutere hvorfor og hvordan? Om det ikke allerede er en, jeg mener å erindre å ha diskutert dette for ikke så lenge siden...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...