Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gigant går ikke på vekt. Det går på helheten av hunden, lengde og høyde.

Vekten ligger innepakket der og blir tatt med. En hund på 45kg kan være gigant, mens en på 50 ikke trenger være det.

Takk, det virket logisk :)

Men det kommer vell litt ann på sammenhengen vi ser det i eller? Hvis det er maten til hunden så vil vell en hund på 50kg muligens trenge for til gigant raser? Siden det er så pass "mye hund" :)

Vil bare si ifra at jeg ikke vet noe om dette så det er et spørsmål

Skrevet

Så da må den være X cm høy og X kg tung for å kategoriseres som gigant? En rottweiler på 50 kg er ikke en gigant i mine øyne, selv om den er tung. Så hvor høy måtte da en rottweier ha vært for å gått fra stor til gigant?

Skrevet

Takk, det virket logisk :)

Men det kommer vell litt ann på sammenhengen vi ser det i eller? Hvis det er maten til hunden så vil vell en hund på 50kg muligens trenge for til gigant raser? Siden det er så pass "mye hund" :)

Vil bare si ifra at jeg ikke vet noe om dette så det er et spørsmål

Min hund veier 56 kilo, og får tørrfôr for Large Breed, ikke Gigant.

Dog er hun ikke akkurat en liten representant for sin rase. Jeg personlig ville ikke kategorisert berner sennenhund som en gigant, men jeg synes jo de er akkurat passe store, så :D

Med gigant tenker jeg IU, GD, StB, Nappe og den dimm'en.

Skrevet

Takk, det virket logisk :)

Men det kommer vell litt ann på sammenhengen vi ser det i eller? Hvis det er maten til hunden så vil vell en hund på 50kg muligens trenge for til gigant raser? Siden det er så pass "mye hund" :)

Vil bare si ifra at jeg ikke vet noe om dette så det er et spørsmål

Jeg ser ikke på Rottweiler som gigant, mens en Komondor er en gigant. Har du en Komondor på 55kg ved siden av en Rottweiler på 55 så er det ganske stor forskjell.

Vekten på hundene kan være den samme, mindre eller mer. Det er øynene som bedømmer om hunden er gigantstor. Det samme med 2 pappesker, den ene kan være liten og ha bly i seg, mens den andre kan være større, men bare ha gress i seg. Den mindre vil ikke være noe gigant fordeom, den vil heller være gigatung om det er noe som heter det. Gigatung og gigantstor er forskjellig. Hos hundene bruker vi ordet gigantstor, jeg tror det er det overskriften her er forkortet til.

  • Like 1
Skrevet

Av maten så vet jeg ikke hvor mange forskjellige typer det finnes fordi jeg ikke bruker de "kjente merkevarene". En hund på 90 kg kan likevel spise samme mat/fòr som en på 20 kg kan, det er bare å gi mindre mat til den på 20, og mer til den andre. I de kjente merkevarene går tydligvis ikke dette, men så er de jo ikke akkuratt stappet med kjøtt og grønnsaker. Det er jo ris og annet korn som dominerer sekkene. Av ett ordentlig tørrfòr uten korn så finnes det ikke noen gigant eller large på voksenfòr. De skal kunne spise det samme, med tilpasset dagligbehov.

De kjente merkevarene har bare regnet ut gigantstor etter vekt.

Skrevet

Jeg tror det er en grunn til at hunder blir systematisert som small, medium, large og giant.

Det har med å finne riktig for til riktig type hund. En chihuahua bør ikke fores med samme type for som en border collie. Dette har med lengden på førdøyelsessystemet å gjøre. En liten hund har et langt førdøyelsessystem i forhold til kroppen. Foret tilbringer lengre tid i kroppen, og mer næring blir absorbert. Eller så var det motsatt :P Til større hunder, der maten ikke tilbringer fult så mye tid, må næringen tilpasses slik at hunden får i seg mest mulig næring i løpet av den tiden maten ligger i fordøyelsessystemet.

Foret burde også tilpasses etter hundens fysiologiske standard, alder vekt, om hunden er drektig, sterelisert, osv

Skrevet

Går jo samme måten andre veien, jeg vil ikke si at corgien min er noen minityrhund eller liten. Den er større enn kelpien som er en medium hund i vekt, lengde, men ikke høyde.

Gigant går på størrelse mest.

Skrevet

Du kan ha en liten hund som er tung eller en stor hund som er lett.

Foring går for det meste ut på kroppsmasse, tenker jeg.

En kraftig Staff eller en slank Borzoi

Skrevet

Av maten så vet jeg ikke hvor mange forskjellige typer det finnes fordi jeg ikke bruker de "kjente merkevarene". En hund på 90 kg kan likevel spise samme mat/fòr som en på 20 kg kan, det er bare å gi mindre mat til den på 20, og mer til den andre. I de kjente merkevarene går tydligvis ikke dette, men så er de jo ikke akkuratt stappet med kjøtt og grønnsaker. Det er jo ris og annet korn som dominerer sekkene. Av ett ordentlig tørrfòr uten korn så finnes det ikke noen gigant eller large på voksenfòr. De skal kunne spise det samme, med tilpasset dagligbehov.

De kjente merkevarene har bare regnet ut gigantstor etter vekt.

Kanskje OT, men jeg kom til å tenke på at V&H ikke finnes i størrelsesvarianter - der er mat mat og næring næring, uansett hva slags rase en har.

Føler meg dum som ikke har tenkt på det før nå...

Skrevet

Dette med størrelseindeling på forsekken er jo relativt nytt. Var ikke noe sånt for 20 år siden. Og det kommer jo stadig nye nå. Jeg tror nok det har noe for seg, men alfa omega er det nok ikke.

Jeg anseer heller ikke hverken Rotweiler eller Berner Sennen som gigantraser, men store er de.

Skrevet

Kanskje OT, men jeg kom til å tenke på at V&H ikke finnes i størrelsesvarianter - der er mat mat og næring næring, uansett hva slags rase en har.

Føler meg dum som ikke har tenkt på det før nå...

Ja, og sånn er det med Acana/Orijen også. Der er det bare valpesekken som har 2 kategorier pga. askenivået.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...