Gå til innhold
Hundesonen.no

HD - på grunn av foring,miljø,arvbarhet?


Anette
 Share

Recommended Posts

Nå tar jeg meg friheten og sakser et par innlegg siste dagene, så kan vi heller diskutere det i en egen tråd.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Og kjære lille bekymringstannhjul, hopp over tanna som sier at man kan fôre på hunder HD, ok? For min skyld? Please?

Så da lurer jeg på hva som er rett :)

Jeg har jo selv en hund med alvorlig grad HD, ingen andre i kullet har ol. Har jeg gjort noe for at hun ble sånn eller er det arveligheten kan man jo lure.

Så hva er sant, kan du fore en hund til å få HD? Hva i miljøet kan faktorere inn at hunden får HD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leser du egentlig noen andres innlegg enn dine ene?

Teselskapet på Canis er ikke bare en lang tråd. Det er minst tre, og en gruppe mennesker som møtes og trener og koser seg og prater hund sammen og fra hverandre. Men det er ingen som tar ting for god

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ell

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Om miljø og föring hadde hatt "overtaket" på det punktet, ville ikke da statestikken vært langt dåligere. PÅ mennesker annses feks HD som mer arvelig og de nevnes svært lite om oppvekst ettersom man faktisk finner ut av dette på mennesker alt ved fødsel:

Hva forårsaker medfødt hoftefeil?

Vi antar at flere forhold virker inn på om barnet utvikler medfødt hoftefeil. Vi vet at det er noe vanligere hos barn som har foreldre eller søsken med den samme feilen, slik at arv spiller en viss rolle. I tillegg vet vi at barn født i seteleie er mer utsatte, det samme gjelder barn født med keisersnitt, svangerskap hvor det har vært lite fostervann og barn født med andre deformiteter (f.eks. fotdeformiteter, skjevt bekken og sykdommen torticollis). Ved seteleie er det imidlertid ikke noen forskjell i hyppighet av hofteleddsdysplasi om fødselen skjer normalt eller som keisersnitt.

Hentet fra NHI

På min rase kan man følge linjer som er mer utsatt for HD enn andre linjer. Om det var så mye miljø/föring som hadde en innvirkning burde det ikke da være umulig å følge det så linjert bakover i tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at enten har hunden anlegg for å utvikle HD eller så har den det ikke. Har den ikke genene for å få det tror jeg man kan gjøre mye feil uten at hunden utvikler HD. Både med tanke på fôring og mosjon.

Og motsatt, har hunden anlegg for HD kan man være "heldig" ved å fôre rett og ikke belaste hunden slippe unna. Men da kan også feil fôr, gåing i trapper osv være utslagsgivende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er også tilbøyelig til å tro at man kan ikke påføre hunden en HD - hvis den ikke har en arvelig dirsposisjon for å få det til å begynne med.

Mine hunder har nogenlunde like oppvekstvilkår, likevel har et par stk fått heftige HD-diagnoser. I ettertid ser man også at evt.søsken til disse har gitt gjennomsnittlig større prosentsats med HD på sine avkom.

Det samme med hunder som blir røntget med en C (svak grad), så røntget "fri" en stund etterpå (etter korrekt fôring, slanking, mer mosjon). De få jeg vet om som har gått i avl har IKKE bra avkomsstatistikk heller.

Litt skummelt, når fler og fler røntger om igjen for å prøve å få en "fri"-grad for å kunne avle på hunden i fremtiden.

Så kanskje man kan fôre, mosjonere og sånn så riktig at man kan gå ned en grad på HD'n - men ikke unngå det hvis det ER der, liksom.

Og nei - det er vel gjort studier mht til å diagnostisere dette som valper, men neppe noen sikker vitenskap (da hadde sikkert noen gjort det!)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All logikk for meg, på bakgrunn av kunnskap om sykdomsutvikling hos mennesker, tilsier at man bør ha anlegg for HD for å få det. Men at anlegg ikke betyr at man nødvendigvis får det, men at man kan. Hvor stor sårbarhet man har for HD (ergo, hvor mye som skal til for å utvikle HD) vil variere. Noen vil få det selv om man gjør "alt" riktig, andre vil ikke få det samme hvor mye belastning og feilforing de får.

Jeg kan ikke helt se for meg at HD er som et virus, liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du la være å sakse innleggene mine ifra tråd til tråd, bare for at jeg skal delta i en tråd?

Selvfølgelig kan HD komme av fòring, du kan eksmempelvis gi hunden din tran så A-Vitaminen forkalkner hunden. La valpen gå på ett av de kjente for med høy askenivå og se hvordan det går (Kalsium og fosfor)... Som endel av rasen jeg har gjør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du la være å sakse innleggene mine ifra tråd til tråd, bare for at jeg skal delta i en tråd?

Selvfølgelig kan HD komme av fòring, du kan eksmempelvis gi hunden din tran så A-Vitaminen forkalkner hunden. La valpen gå på ett av de kjente for med høy askenivå og se hvordan det går (Kalsium og fosfor)... Som endel av rasen jeg har gjør..

Hvilken för er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du la være å sakse innleggene mine ifra tråd til tråd, bare for at jeg skal delta i en tråd? Selvfølgelig kan HD komme av fòring, du kan eksmempelvis gi hunden din tran så A-Vitaminen forkalkner hunden. La valpen gå på ett av de kjente for med høy askenivå og se hvordan det går (Kalsium og fosfor)... Som endel av rasen jeg har gjør..

Hvem har sakt at hun har sakset inn deg for at du skal delta?

Hvilke fôr mener du når du sier "de kjente med høyt askenivå"? Om du sikter til RC osv så kjenner jeg til grand danoiser som har spist det hele livet uten HD og de som alltid har spist det og har HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Makromineraler;

  • kalsium (Ca)
  • fosfor (P)
  • natrium (Na)
  • klor (Cl)
  • kalium (K)
  • magnesium (Mg)
  • svovel (S)

Mikromineraler

  • Jern (Fe)
  • Sink (Zn)
  • Kobber (Cu)
  • Mangan (Mn)
  • Selen (Se)
  • Jod (I)

Kalsium og fosfor er nødvendig for normal utvikling av skjelettet. Disse mineralene gjør tenner og bein sterke, medvirker til normal blodkoagulering og bidrar under kontroll av væske gjennom celleveggene.

Underskudd av kalsium eller fosfor, spesielt i valpens første leveår, vil føre til svakheter i benstrukturen eller alvorlige skjelettdeformasjoner. Skjelettet inneholder også små mengder av andre mineraler som magnesium, natrium, fosfor, klor, fluor og andre sporelementer.

Kalsium og fosfor skal inngå i kostholdet i et forhold der 1 til 2 deler kalsium følges av 1 del fosfor per vektenhet. Overskrider fosforet i kosten mengde kalsium i kosten kan føre til unormal skjelettstruktur.

Vitaminer

Sammenlignet med de andre næringsstoffene, er mengden vitaminer hunder trenger liten. I forhold til mineraler har vitaminer en kompleks oppbygging. Vitaminer deles i 2 grupper;

  • Fettløselige vitaminer (A, D, E, K)
  • Vannløselige vitaminer (B-vitaminer og C)

Fettløselige vitaminer avhenger av nærvær av fett og normal fettabsorpsjon for å kunne absorberes, mens vannløselige vitaminer er avhengig av tilstedeværelse av vann for absorpsjon.

Å gi ekstra vitaminer når hunden fôres på en komplett diett i utgangspunktet kan skape en ubalanse med skadelige effekter. Rå egg kan føre til mangel på B-vitaminet biotin. Rå egg inneholder et enzym som ødelegger biotin. Torskelever og hvetekimsolje er gode kilder for vitamin D, men for stor tilførsel av vitamin D over en periode kan føre til skjelettendringer og forkalkninger. Mineral og vitamintilskudd er ikke sunt for hunder som får et komplett og balansert hundefôr.

Mangel på vitamin A er sjelden. Hunder kan også lagre vitamin A i leveren, og ta i bruk reservene i perioder der behovet ikke dekkes. For høye doser av vitamin A er giftig, og fører til deformert skjelett, vekttap, anoreksia og i verste fall død. For å unngå dette bør ikke vitamin A gis som supplement uten først å ha konsultert en veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der satt jeg kaffen i halsen gitt.

"However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease."

Journal of the American Veterinary Medical Association

September 1, 2000, Vol. 217, No. 5, Pages 675-680

Effect of dam and sire qualitative hip conformation scores on progeny hip conformation

"Gene expression in affected individuals may be modified by a number of environmental factors. These factors do not cause hip dysplasia, but they alter manifestations of the trait and its severity. "

Can Vet J. 1995 August; 36(8): 494–502.

The pathogenesis and diagnosis of canine hip dysplasia: a review.

C L Fries and A M Remedios

"Like many quantitative traits, variation in the CHD phenotype is further determined by environmental factors such as food consumption".

Journal of Heredity, 1990, volum 90

An outcrossed canine pedigree for linkage analysis of hip dysplasia

Todhunter et al.

"While environmental factors play a role in the developement of CHD, the disease is known to be hereditable, posessing a polygenetic mode of transmission.

Journal of Heredity, 1999, 90

Analysis of randomly amplified polymorphic DNA (RAPD) for identifying genetic markers associated with canine hip dysplasia

Wang et al.

"... in dogs genetically predisposed to cCHD may be modified by important environmental factors"

American Journal of Veterinary Research

February 2005, Vol. 66, No. 2, Pages 307-312

Incidence, risk factors, and heritability estimates of hind limb lameness caused by hip dysplasia in a birth cohort of Boxers

"Several studies have concluded that HD, as assessed by radiographic screening without considering clinical signs, has a genetic basis with heritability estimates ranging from 0.2 to 0.6. In addition, environmental factors such as weight gain and food consumption influence the occurrence and severity of HD."

Association between radiographic assessment of hip status and subsequent incidence of veterinary care and mortality related to hip dysplasia in insured Swedish …

S Malm, F Fikse, A Egenvall, BN Bonnett… - Preventive veterinary …, 2010 - Elsevier

...

Men hva vet vel forskerne? :whistle:

Hentet fra den andre tråden ettersom det nesten går to paralelle nå.

Tulip: For mye Kalsium og Fosfor kan føre til HD. Skjelettet vokser feil. Feil fòring. Vokser for fort. Stor belastning. HD.

De siste tingene jeg skrev er det som skjer når det blir for mye av kalsium og fosfor.

Hvilken för som selges i Norge har ett alt for forhøyet nivå av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JeanetteH: Bigdogfood har litt mer enn det bør... Men så har de ingen typisk valpefòr, så om de ferdig utvokste hundene tåler det eneste fòret dem har vet jeg ikke. Labb skal også ha for mye av det. Jeg har ikke noen analyse på fòrene. Men pga. de dårlige varene de bruker i "premium" fòrene så vil det ligge over grensen på det som er anbefalt. Du kan google etter askenivå + hund for å lese mer om det. Jeg har ingen planer om å være noen lærer her inne. Jeg fortalte bare i den andre tråden -Bordeaux Dogge- at det mye av HD og AD skyldes feil fòring og miljø. Da mener jeg at de fòrer de feite i vekst perioden som er vanlig for rasen og at de gir for mye av de tingene jeg har nevnt, som fører til forkalkning og HD-AD. Rasen bør ikke gå for mye i trapper (nedover) og vandre på harde underlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte bare i den andre tråden -Bordeaux Dogge- at det mye av HD og AD skyldes feil fòring og miljø. Da mener jeg at de fòrer de feite i vekst perioden som er vanlig for rasen og at de gir for mye av de tingene jeg har nevnt, som fører til forkalkning og HD-AD. Rasen bør ikke gå for mye i trapper (nedover) og vandre på harde underlag.

Og det var nettop fordi det var intressant at jeg skilte ut temaet hit for å ha HD diskusjon i en egen tråd :) Istedenfor å gå OT i en rasetråd.

Spesielt intressant er det jo når jeg leser et annet sted at andre mener det ikke er riktig. Man har jo lyst til å lære og forstår hvorfor og om ingen vil fortrelle eller si hvordan skal man lære?

tulip: foreldre er ikke røntget men skal be om at det blir gjort (moren konkurerer bl.annet i ag så hun burde jo). Søsknene er røntget frie. Og alle andre hos oppdretter i slekt og linjer som hun har hos seg var frie.

Noen sier jo arv og miljø og andre bare arv, noen sier for har noe å si.

Men jeg forstår hva folk mener med at er den arvelig disponert + miljø (hva enn de faktorene er?) + dårlig foring kan føre til HD.

Er intressant å se hva folk mener og vet om saken, siden jeg vet ingenting og de 5 veterinærene vi har vært innom har alle forskjellige svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte bare i den andre tråden -Bordeaux Dogge- at det mye av HD og AD skyldes feil fòring og miljø. Da mener jeg at de fòrer de feite i vekst perioden som er vanlig for rasen og at de gir for mye av de tingene jeg har nevnt, som fører til forkalkning og HD-AD. Rasen bør ikke gå for mye i trapper (nedover) og vandre på harde underlag.

Men nå er det jo flere studier som viser at man ikke kan "fore på" en hund HD. Burde man ikke ut i fra disse opplysningene være mer nøye med valg av avlsmateriale hos raser med HD-problematikk enn å satse på at bedre foring fikser biffen? For meg blir det å starte i feil ende å anta at foringen er problemet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunder må være disponibel for HD, gjennom arv, for og få det, klart man kan skade hunden gjennom miljø også, men jeg tror det skal alvorlig mye til før en hund som ikke er disponert for HD får det pga trening, foring eller hva det skal være, vertfall i tidlig alder, noe slitasje må man jo påregne gjennom et lang liv. Men klart om man både forer bikkja feit, trener feil og for mye og utsetter den for andre ting som er hardt til kroppen så er det helt sikkert mulig og forårsake hd på en ellers frisk hund.

Her er saksett fra dyrlegenett.no(uten at jeg nødvendigvis vet hvor mye hold det er i det):

Hva er årsaken til at en hund får HD?

Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Her er noe sakset fra kjæledyr info:

Årsaker

Hofteleddsdysplasi hos hunder er vanligvis forårsaket av hans genetiske arv. Studier har vist at gener spiller en stor rolle i utseendet av hofteleddsdysplasi. Hva det betyr er at den medisinske historien til foreldrene spiller en viktig rolle i å avgjøre om hofteleddsdysplasi vil dukke opp eller ikke. Det er derfor det er raser som har en økt sjanse til å få hofteleddsdysplasi. I de fleste tilfeller, de raser med en stor sjanse for å få hofteleddsdysplasi er de store, som tysk Shepherds, St. Bernards, Labrador retriever, Rottweilere, Golden retriever og napolitanske Mastiffs.

Men er genetikk ikke den eneste grunnen til at hunder kan utvikle hofteleddsdysplasi. Andre grunner til at hofteleddsdysplasi dukker opp på de miljømessige faktorene. Disse kan påvirke utseendet av sykdommen. En faktor som kan påvirke hofteleddsdysplasi er ernæring av hunden. Hva jeg mener med ernæring er det faktum at hunder som blir overvektige er mer sannsynlig å få denne sykdommen, da den ekstra vekten gjør leddene mer stresset.

Det virker jo som det er mye usikkerhet rundt akkurat dette, men basert på hva jeg hører og ser så er min oppfatning at det i stor grad er arvelig i første omgang, men at miljø pgså kan ha noe og si, både på hunder som i utgangspunktet er friske(men at det da krever mer miljøbelastning) og på hunder som er disponert. Miljø vil jo kunne virke inn ift om den disponerte hunden utvikler hd eller ikke og muligens hvilken grad av det. Men når man begynner og studere linjer så ser man jo ofte at noen linjer er mye mer utsatt for HD enn andre. Gener er jo litt komplisert og at det dukker opp en og annen hunden i rimelig friske linjer er jo heller ikke rart da det sikkert fint kan hoppe over en generasjon eller 3 og dukke opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalsium og fosfor skal inngå i kostholdet i et forhold der 1 til 2 deler kalsium følges av 1 del fosfor per vektenhet. Overskrider fosforet i kosten mengde kalsium i kosten kan føre til unormal skjelettstruktur.

Men da vil det vel også gi unormal skjelettstruktur i andre ledd også? Hunden består jo av mer enn hofte og albuer.

Og om dette økte hyppigheten av HD/AD innen en rase etter at gigant föret kom ville det ikke syns en stor økning på statstikken? Også innen flere raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tulip: foreldre er ikke røntget men skal be om at det blir gjort (moren konkurerer bl.annet i ag så hun burde jo). Søsknene er røntget frie. Og alle andre hos oppdretter i slekt og linjer som hun har hos seg var frie.

Allikevel er det noen linjer som virker å gi mer jevne kull enn andre. Det går også litt innenfor raser. På australian shepherd virker veldig mange kull til å være svært like og jevne - de har de samme svakhetene og de samme fordelene, både mentalt, utseendemessig og helsemessig.

Når jeg tittet på hollender så jeg at det var MYE HD der, men det var mer ujevne kull og HD'en dukket opp litt mer tilfeldig. HD lå på alle linjene, men kullstatestikkene så veldig ofte slik ut: 8 valper. 2 med HD E. 1 med HD D/C. 5 med A. Noen hunder ble også "stjerner" både mentalt og bruksmessig, mens andre ble avlivet før de rakk å bli et år.

Jeg tror langt ifra at alt det kom av miljø. Hadde alle i slekta til Amiga vært røntget hadde hun kanskje sett det samme? At det ligger kraftig HD "her og der".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da vil det vel også gi unormal skjelettstruktur i andre ledd også? Hunden består jo av mer enn hofte og albuer.

Og om dette økte hyppigheten av HD/AD innen en rase etter at gigant föret kom ville det ikke syns en stor økning på statstikken? Også innen flere raser?

Alle fødte hunder blir ikke sjekket for HD og AD. Det er veldig stor forskjell på antall individ det finnes av eksempel Bordeaux Dogge og Rottweiler. Rottweiler er en veldig populær rase, Bordeaux Dogge er en nål i høyet i forhold... Om du ser på statistikk over Rottweiler så vil HD være litt lavere fordi det er mange fler hunder av rasen. Bordeaux Dogge kan godt ha halvparten med HD og halvparten ute. De prostentene av Bordeaux som har HD er ikke mange individer på en så liten rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle fødte hunder blir ikke sjekket for HD og AD. Det er veldig stor forskjell på antall individ det finnes av eksempel Bordeaux Dogge og Rottweiler. Rottweiler er en veldig populær rase, Bordeaux Dogge er en nål i høyet i forhold... Om du ser på statistikk over Rottweiler så vil HD være litt lavere fordi det er mange fler hunder av rasen. Bordeaux Dogge kan godt ha halvparten med HD og halvparten ute. De prostentene av Bordeaux som har HD er ikke mange individer på en så liten rase.

Nå tenkte jeg ikke bare på din rase, men også andre gigant rase. Burde ikke de også få en økt HD % med tanke på gigant föret du sier er en av de store synderene på din rase? Også på feks rottweiler?

Urøntgete hunder annser jeg som mørketall. Dvs en urøntget hund av rasen jeg har annser jeg som en hund med HD. Nettopp pga man ikke vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tulip: foreldre er ikke røntget men skal be om at det blir gjort (moren konkurerer bl.annet i ag så hun burde jo). Søsknene er røntget frie. Og alle andre hos oppdretter i slekt og linjer som hun har hos seg var frie.

Jeg regner med at det er på tispelinja hun har hunder? Hennes egne (den ene hun beholdt i hvert kull) er frirtg, men er alle de andre valpene det? Hva med hannene som er brukt på hennes tisper, er de frirtg?

Faren til Amiga er ikke rtg, ergo kan han ha HD som Amiga har fått. Hva med hans søsken, og hans foreldre, og deres søsken? Iom at HD er polygenetisk, er det mange gener som spiller inn, derfor kan man ha hele bokstavrekka i et kull. Men dess flere som er fri i bredden, dess mindre sjanse er det for å få HD, iom at de bærer på de samme "snille" genene.

Jeg mener ikke at du skal svare her altså, det er retoriske spørsmål. For det holder ikke at bare ene linjen er fri, eller at foreldrene er det, om søsknene deres har HD.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle fødte hunder blir ikke sjekket for HD og AD. Det er veldig stor forskjell på antall individ det finnes av eksempel Bordeaux Dogge og Rottweiler. Rottweiler er en veldig populær rase, Bordeaux Dogge er en nål i høyet i forhold... Om du ser på statistikk over Rottweiler så vil HD være litt lavere fordi det er mange fler hunder av rasen. Bordeaux Dogge kan godt ha halvparten med HD og halvparten ute. De prostentene av Bordeaux som har HD er ikke mange individer på en så liten rase.

Nei, men det er jo nettopp derfor statistikk gjøres basert på prosenter. Jeg har curly coated retriever, en sjelden rase i Norge. Om 50 av disse individene var røntget, og 25 viste seg å ha HD, så vil jeg si rasen har ett HD problem, selv om det "bare" er 25 hunder som har HD. Det samme gjelder jo da Bordeauxen. Om 67% av alle røntgete indivder har HD, så vil jo det si at det er mye HD på Bordeauxen. I all slags vitenskapelig forskning bruker man ett utsnitt av en hel populasjon som representativt for hele populasjonen, så hvorfor skal man ikke kunne gjøre dette når det kommer til HD røntging? Er det noen grunn til å tro at dersom man røntget flere individer ville prosenten vært lavere? Er det sannsynlig at hunder som ikke er røntges har mindre HD enn de som røntges?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...