Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Hadde akkurat flyttet til ny by, og skulle på den lokale hundeklubben for første gang. Det første jeg møter er en eier(som senere viser seg å være instruktør) med sine 2 bc'er.

Hvor hun kommenterer da hun ser Simba: ''Åååå, jeg har alltid ønsket meg hund med stort hode, men føler ikke jeg har kunnskap nok til å ha en enda'' :blink:

Jeg ler meg ihjel! :lol:

Jeg kom gående med Chicka i kobbel på en sti i området hvor jeg bor og oppdaget et mann sammmen setteren sin som stod inne i skogkrattet som var veldig tett.

"Er DET DER en blandingshund?"

"Ja" Sier jeg

"Min hund får ikke lov til å hilse eller leke med blandingshunder, kun renrasede hunder"

"Ja vel, vi vil ikke hilse eller leke med dere heller" sier jeg og går videre...

:lol: Herregud er det virkelig mulig???!

Jeg må ærlig innrømme at jeg overhodet ikke ser på det som noen "myte" at bernere sikler og røyter mye, at polarhunder ikke er spesielt begeistret for varme, at mops har pusteproblemer, at en del gjeterhunder er nervøse eller at dalmatinere har mye allergier... Dessverre...

Men hvor har du det fra egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor har du det fra egentlig?

Av folk som har hatt rasen og kjenner både rasen og miljøet godt. Ei god venninne kjøpte valp fra tilsynelatende seriøs oppdretter (aktiv og godt likt i raseklubben). Valpen fikk kraftig furunkulose og måtte holdes i ro, ikke bli stresset og få sprøyter daglig. Senere fant hun ut at oppdretter visste at avlstispa hadde furunkulose og fikk avkom med sykdommen, men siden det var såpass utbredt problem med allergi på rasen var det "ikke noe å vektlegge".

Når det er sagt skal man ikke dra alle oppdrettere under en kam. Det finnes noen som kjemper hardt for hunders helse, men lange vinnertitler har en tendens til å overskygge "litt allergi".

Jeg mener ikke å kritisere enkelte hunder, men jeg synes man skal tenke seg om en gang ekstra før man kjøper hunder med pels som dekker øynene, eller så slapp hud at øynene dekkes av hud og kun rødt "kjøtt" synes i øynene (det finnes sikkert et eget ord for denne lidelsen - cherry eye?), slik som ikke er uvanlig hos basset, flat, bulldog og mange mange flere raser... Jeg mener ikke bare å kritisere andres raser. "Mine" raser sliter f.eks med redsel for høye lyder og det er (i mine øyne) alt for lite fokus på å forhindre at dette videreføres.

Og for å være litt klarere: jeg kritiserer ikke at man kjøper seg raser som er friske og fine, jeg bare sier at det er verdt å kritisere valpekjøp der man støtter oppunder avl på dyr som lider pga dets eksteriør eller annen ekstrem avl. Dette trenger ikke å gjelde hverken GD, berner eller dalmatiner, men jeg ser og hører en del uønskede egenskaper jeg synes vi burde vært flinkere til å styre unna!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da definerer vi sikkel forskjellig. Berner var kanskje et litt dårligere eksempel enn f.eks st.bernard ift til å sikle mye. Jeg har aldri påstått at sikkel er noen stor fysisk plage for hunden.

Da gjør vi sikkert det - og det er jo viktig å få definert slike ting for å vite hva den andre snakker om.

Men jeg må få lov til å synes at det er rart at du ikke bare en gang, men to ganger, nevner berner i innlegg hvor du snakker om ekstremavl, raser med deformiteter, avl på syke dyr og slikt. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Ja, rasen har sine helseissues, og vi jobber med dem. Men for eksempel eksteriøret så SKAL det være harmonisk, balansert og ikke "outrert" på noe som helst måte. Det skal ikke være noen ekstreme deler ved rasen, selv om vi begynner å få noen hoder som blir litt too much (og jeg eier altså et slikt hode selv). Jeg mener altså at min rase ikke har et eksteriør som fører til plager, skader eller sykdommer - men ja, vi har helsespørsmål vi jobber med, og i løpet av 2012 skal det være et stort avlsseminar hvor oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte skal diskutere og komme fram til noen retningssnorer for videre prioritering og fokus. Slike seminar avholdes årlig på rundgang i verden, med et internasjonalt publikum og dyktige forskere som jobber spesifikt med våre issues. Slik kan en få et internasjonalt samarbeid i tillegg - men det i Norge er for den norske populasjonen, for å se om vi har noe spesifikt eller særskilt å jobbe med utover det som det rettes oppmerksomhet mot sett internasjonalt.

For øvrig er shih tzu-gutta vi har hatt de jeg har syntes var minst "appetittelig" å kose med, tidvis, med matrester i barter&skjegg, og stadig våte etter at de hadde drukket vann. Altså, jeg koste gjerne med dem, og det var jo bare å tørke av - men det føltes som mer hazzle med dem enn med noen av bernerne våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gjør vi sikkert det - og det er jo viktig å få definert slike ting for å vite hva den andre snakker om.

Men jeg må få lov til å synes at det er rart at du ikke bare en gang, men to ganger, nevner berner i innlegg hvor du snakker om ekstremavl, raser med deformiteter, avl på syke dyr og slikt. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Ja, rasen har sine helseissues, og vi jobber med dem. Men for eksempel eksteriøret så SKAL det være harmonisk, balansert og ikke "outrert" på noe som helst måte. Det skal ikke være noen ekstreme deler ved rasen, selv om vi begynner å få noen hoder som blir litt too much (og jeg eier altså et slikt hode selv). Jeg mener altså at min rase ikke har et eksteriør som fører til plager, skader eller sykdommer - men ja, vi har helsespørsmål vi jobber med, og i løpet av 2012 skal det være et stort avlsseminar hvor oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte skal diskutere og komme fram til noen retningssnorer for videre prioritering og fokus. Slike seminar avholdes årlig på rundgang i verden, med et internasjonalt publikum og dyktige forskere som jobber spesifikt med våre issues. Slik kan en få et internasjonalt samarbeid i tillegg - men det i Norge er for den norske populasjonen, for å se om vi har noe spesifikt eller særskilt å jobbe med utover det som det rettes oppmerksomhet mot sett internasjonalt.

For øvrig er shih tzu-gutta vi har hatt de jeg har syntes var minst "appetittelig" å kose med, tidvis, med matrester i barter&skjegg, og stadig våte etter at de hadde drukket vann. Altså, jeg koste gjerne med dem, og det var jo bare å tørke av - men det føltes som mer hazzle med dem enn med noen av bernerne våre.

Skjønner godt at det føles som at jeg kritiserer deg og ditt valg, men jeg prøver å holde å diskutere sak, ikke personer. Men hvis jeg absolutt skal si noe om berner: Jeg kan lite om berner og mener ikke at de går innenfor ekstremavl, på tross av at de er svært ulike en ulv mtp tyngde, masse og ører. MEN f.eks. slapp hud rundt øynene har jeg sett for ofte til at jeg synes det er ok å avle på hunder som har det problemet, da det fører til plager og ofte operasjon. Du sier selv at dere har noen helse-issues og det er nettopp disse jeg påpeker. Jeg skriver ikke at det er helt ekstremt og grusomt, jeg bare mener det er kritikkverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Jeg mener ikke å kritisere enkelte hunder, men jeg synes man skal tenke seg om en gang ekstra før man kjøper hunder med pels som dekker øynene, eller så slapp hud at øynene dekkes av hud og kun rødt "kjøtt" synes i øynene (det finnes sikkert et eget ord for denne lidelsen - cherry eye?), slik som ikke er uvanlig hos basset, flat, bulldog og mange mange flere raser... Jeg mener ikke bare å kritisere andres raser. "Mine" raser sliter f.eks med redsel for høye lyder og det er (i mine øyne) alt for lite fokus på å forhindre at dette videreføres.

Og for å være litt klarere: jeg kritiserer ikke at man kjøper seg raser som er friske og fine, jeg bare sier at det er verdt å kritisere valpekjøp der man støtter oppunder avl på dyr som lider pga dets eksteriør eller annen ekstrem avl. Dette trenger ikke å gjelde hverken GD, berner eller dalmatiner, men jeg ser og hører en del uønskede egenskaper jeg synes vi burde vært flinkere til å styre unna!

For det første; jeg er ikke uenig med deg. Det er en grunn til at min hund nr 2 er bygget "litt" annerledes enn hund nr 1 (for ordens skyld, førstegangskjøpet var mops, andre var pinscher). Det er ingen tvil om at mopsens ekstremavl fører til lidelser.

Men i trådens kontekst, så opplever jeg mange som tror at mopsen ikke kan løpe i det hele tatt, og blir helt sjokka over å møte min på vei opp fjellet. At enkeltindivider (og her er selvfølgelig ett individ ett for mange!) innen rasen har så store pusteproblemer at de må avlives er helt tragisk, og helt sikkert også opphavet til "myten" at mopser ikke kan løpe, ikke kan være utendørs i mer enn 10 grader, etc. Og det var det jeg oppfatta tråden dreide seg om, ikke atter en ekstremavl-diskusjon.

Og igjen, jeg forsvarer ikke mopseavl på noe slags vis, om noen skulle tro det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan i all verden det går an å få det til at en shiba er lik en rev? Det gikk en rev forbi på veien her for noen dager siden,jeg kunne ikke for mitt bare liv se noen likhet med en shiba jeg :geek::icon_redface:

Det har jeg stussa litt på også (nå svarer jeg faktisk på en post uten å ha lest resten av tråden.. må vel være en første gang for alt). For noen dager siden satt jeg og Kuma på tbanestasjonen og venta på linja vår. Det går et par sånn i tyveåra forbi og stirrer skikkelig på Kuma. Etter litt kommer de tilbake og spør "unnskyld, men er det en rev?" Jeg svarte ikke med en gang fordi jeg var litt satt ut, men de fikk en forklaring på hva en shiba er :P

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

Akkurat den likheten har jeg også lagt merke til!

Er det en shiba, eller er det en dingo...? :jump:

20070711_dingo.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Men så er det heldigvis alle oss andre da, Nurket sin fanklubb, som synes han er noe av det skjønneste som går på fire bein. :wub:

Med belgere møter man en del skepsis rundt om kring, men det ble etterhvert lite hundefolk som hadde noe å si, ettersom de fikk treffe Cane og han klatret oppover i klassene. Nå er det egentlig mest ikke-hundefolk (pluss IPO-miljøet, mange av de kan være sneversynte de) som alltid må komme med en eller annen historie om en halvsprø terv som familien har hatt, eller som en bekjent av en bekjent har hørt om. Jeg tar det ikke så tungt, jeg tror til en viss grad at ryktene som raser får oppstår av en grunn, så da er det jo opp til meg å vise mine frem på best mulig måte, og bevise at ting har endret seg, eller ikke er så ille som ryktene skal ha det til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Med hvilken rett? Hvordan kan du uttale dette til en eier som står der med en valp på ti uker f.eks. og si at "den hunden skulle du aldri kjøpt?" Dersom du uttaler deg i forkant av kjøpet, hvor godt kjenner du rasen du mener det er feil på? Hva vet du om akkurat denne eieren har jobbet lenge for å finne en hund av akkurat denne rasen, som har store muligheter til å bli en frisk og lykkelig hund? Hva med å stille spørsmål ved rasevalget, og forarbeidet som er gjort rundt anskaffelsen, før du uttaler deg?

Carina :heart: . Det er så godt når noen ser hvor god han er. :) Når jeg tenker meg om så er det nok kanskje bruksmiljøet vi har fått mest pes av i hundemiljøet, det var liksom ikke en hund som kunne brukes til noe, denne boerboelen. Men derfor måtte vi jo også trene spor, og det er han jaggu sånn brukandes til han. Kanskje jeg skulle gå noen sporprøver? :) En del molossere og amstaff er jo også viltsporchampioner mener jeg å ha hørt... :). Det er rart synes jeg, at etablerte, og såkalt dyktige hundefolk tar seg rett til å være så uhøflig. Og resultatet er jo at "udda" raser ikke brukes i forskjellig typer arbeid, da eierne kanskje opplever seg mobbet ut av miljøet. Jeg kan ikke skjønne at folk tar seg rett til å uttale seg om andres valg av rase, jeg synes det rett og slett er frekt jeg.

Edit: Mente litt mer.

Endret av mene
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk, overraskende nok(siden jeg kun er 21 år og aldri hatt hund før), ikke blitt kritisert eller rakket ned pga valg av rase. Da vi startet på valpekurs i Nidaros Brukshundklubb og fortalte hvilken rase jeg hadde, så sa instruktøren at det var kjempemoro å få en litt uvanlig rase og det skulle bli spennende å jobbe med. Da jeg møtte noen hundefolk der jeg er fra, fikk jeg spørsmålet: "hva i alle dager fikk deg til å velge denne rasen? Så spennende!". Jeg trener også i en annen hundeklubb, og de ble overrasket over hvor flink han var(kanskje fordi de hadde så lave forventninger :lol:).

Eneste jeg ikke liker er at jeg ofte blir stoppet og nedstirret av tvilsomme folk eller narkomane når jeg går i byen.. Ja, også engang jeg gikk inn hos vetrinæren, så snuste min lille valp litt på en dame som sto og betalte, og hun skreik: FÅ DET MONSTRE BORT FRA MÆ! :D

Fra folk som har minimal interesse for hund så hører jeg jo: de sikler jo sånn! Spiser deg ut av hus, og de blir så svære at det skal bli morsomt å gå tur med ja... De kan jo ikke løpe, de ligger bare på sofaen. At de spiser folk om de hadde fått muligheten :D Jeg spør ofte hva de har basert utsagnene sine på, da sliter de fleste med å komme med noe saklig.. :) At uvitende sier slik, bryr meg veldig lite, egentlig, men om hundefolk hadde sagt noe slik, hadde saken vært en annen - tyckar jag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Den får vi også, ganske ofte. Og kanskje særlig etter at vi flyttet til Lofoten. Her forventer tilreisende å få se lundehunder. Dem er det ikke mange av her.... Tinja er en spinkel type, og jeg kan se at hun kan minne i kroppen (på avstand) om lundehund. På nært hold derimot...ikke særlig like. Jeg har også møtt endel, gjerne litt eldre folk, som tror Tinja er blanding av buhund og lundehund. De har nemlig selv vokst opp med slike blandinger, og forteller at de så akkurat ut som henne. Det kan jeg igrunnen se for meg. Noen som har sett denne blandingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg stussa litt på også (nå svarer jeg faktisk på en post uten å ha lest resten av tråden.. må vel være en første gang for alt). For noen dager siden satt jeg og Kuma på tbanestasjonen og venta på linja vår. Det går et par sånn i tyveåra forbi og stirrer skikkelig på Kuma. Etter litt kommer de tilbake og spør "unnskyld, men er det en rev?" Jeg svarte ikke med en gang fordi jeg var litt satt ut, men de fikk en forklaring på hva en shiba er :P

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

Nettopp, likheten med dingo er påfallende etter min mening :D

Når det gjelder likheten med rev så kan jo fargen være veldig lik. Kjente godt igjen det som ble skrevet tidligere i tråden, om folk som tror de er den første til å oppdage at hunden ligner en rev. Det er så godt som hvert eneste menneske som stopper opp for å se på hunden. Jeg har begynt å jatte med dem, enklest sånn :ahappy:

Min samboer ble til og med anklaget for å holde rev i fangenskap en gang han var ute og gikk med Tinja. Folka nekta for at det kunne være snakk om en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av folk som har hatt rasen og kjenner både rasen og miljøet godt. Ei god venninne kjøpte valp fra tilsynelatende seriøs oppdretter (aktiv og godt likt i raseklubben). Valpen fikk kraftig furunkulose og måtte holdes i ro, ikke bli stresset og få sprøyter daglig. Senere fant hun ut at oppdretter visste at avlstispa hadde furunkulose og fikk avkom med sykdommen, men siden det var såpass utbredt problem med allergi på rasen var det "ikke noe å vektlegge".

Når det er sagt skal man ikke dra alle oppdrettere under en kam. Det finnes noen som kjemper hardt for hunders helse, men lange vinnertitler har en tendens til å overskygge "litt allergi".

Det er absolutt kritikkverdig, har ikke fått med meg at det har blitt gjort jeg (og jeg tror jo at jeg pleier å få med meg mye, men kanskje jeg ikke gjør det likevel.)

Jeg skal ikke blånekte, og si at dalmatineren ikke sliter med allergi, for jeg har ikke nok å basere det på.Men for meg virker det som at disse ryktene kommer fra folk som kjenner folk som har vært uheldige, eller som har vært uheldige selv, og på den måten generaliserer hele rasen uten å egentlig ha noe godt grunnlag for det. For det finnes vel egentlig ingen statistikk på dette, ingen tvil om at det er mørketall, men ut i fra hvordan jeg kjenner rasen, oppdrettere og mange dalmatinereeiere, så virker det på meg ikke som det er et veldig utbredt problem, og ikke større enn hos de aller fleste raser. Men når det er sagt så er jo ikke det noen grunn til å ikke jobbe med å få det bort, ikke det jeg mener, men på meg virker det som om dalmatineren har fått et litt ufortjent stempel på seg, og det fra folk som ikke har godt nok grunnlag til å uttale seg på.

MEN, det var jo ikke dette denne tråden skulle dreie seg om tror jeg.

Edit: furunkolose er vel ikke arvelig heller har jeg nå fått høre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk, overraskende nok(siden jeg kun er 21 år og aldri hatt hund før), ikke blitt kritisert eller rakket ned pga valg av rase. Da vi startet på valpekurs i Nidaros Brukshundklubb og fortalte hvilken rase jeg hadde, så sa instruktøren at det var kjempemoro å få en litt uvanlig rase og det skulle bli spennende å jobbe med. Da jeg møtte noen hundefolk der jeg er fra, fikk jeg spørsmålet: "hva i alle dager fikk deg til å velge denne rasen? Så spennende!".

Så flott at de har endret holdning, jeg fikk høre da jeg forhørte meg om valpekurs osv samt medlemsskap der for litt over tre år siden at det ikke var vits, iom at rasen min ikke var brukanes til noe.. Jeg vet at Pim her inne også har fått kommentarer når hun har trent der med sin samojed..

Mene: det er både GD og RR med viltsporchampionat, molosserne kan de også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være merkelig at RR er viltsporchampion?

Forøvrig finnes det både whippser og saluki med viltsporchampionat også :)

I enkelte miljøer, ja. Det er jo en molosser, for stor og tung hund osv osv. Det at den sloss med løver og passer gården betyr jo ikke at den er dyktig på å spore vettu ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likheten mellom dingo og shiba var mye større enn likheten med rev ja :yes:

Bare sånn mens vi er inne på hva shiba ligner på. I høst kom det ei jente og sa "Han er jo som en bjørn!" Hadde hørt den når han var liten bamse, men ikke etter at han fylte året så ble jo litt imponert.. det var før jeg sa at navnet hans er bjørn :P Har hatt et par "farkas-kutya" ropt etter meg, det synes jeg er litt sprøtt for er det noe Kuma IKKE ligner på så er det en ulv. Noen har spurt om det er en rev-hund blanding.. vet ikke om det finnes, jeg.

Har hatt et par ungarere som kommer bort til meg og sier at "de hundene er jo gale/farlige/etc", men sånn generelt synes jeg folk har vært veldig flinke til å ikke blande seg inn i mitt valg av rase. De fleste jeg snakker med synes (med rette) at shibaer er flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig det? :P

Det amerikanske myndebladet jeg abonnerer på er full av RR. Klassifiserer de noe annerledes i AKC kanskje?

Det vil jeg tro, er nesten sikker på at RR er molosser i FCI. Må sjekke det nå :lol:

EDIT: er i gruppe 6, drivende sporhunder, men regnes som en molosser ja pga rasene den er dannet av (både mynder og molossere. Visste du at st.bernhard egentlig ikke er en molosser, men er mer i slekt med IU og greyhound??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AKC har en heeelt annen klassifisering. En gruppe som heter "hound", hvor alt fra basset hound til alle mulige mynder (sight hounds) er plassert, samt RR. Myndebladet mitt, Sighthound Review, tar kun med myndene og RR, derimot.

http://www.akc.org/b...hound_group.cfm

Vet forsåvidt at FCI ikke klassiferer RR som en mynde i hvert fall :)

EDIT: Men det kommer i hvert fall klart frem i AKC sin klassifisering at RR er en jakthund:

Most hounds share the common ancestral trait of being used for hunting. Some use acute scenting powers to follow a trail. Others demonstrate a phenomenal gift of stamina as they relentlessly run down quarry. Beyond this, however, generalizations about hounds are hard to come by, since the Group encompasses quite a diverse lot. There are Pharaoh Hounds, Norwegian Elkhounds, Afghans and Beagles, among others. Some hounds share the distinct ability to produce a unique sound known as baying. You'd best sample this sound before you decide to get a hound of your own to be sure it's your cup of tea.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...