Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


Recommended Posts

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Skrevet

Men her i gokk så tror alle at det er en gordomsetter gone wrong - eller noe sånt. :lol:

:lol: !

Vet du hva, for et par uker siden fikk jeg spørsmål om hva slags setter Tinka var, siden hun var så liten. Og da jeg sa at hun ikke var en setter, avbrøt mannen setningen min med: "Jaja, retriver, da."

Så, okei, gordonsetter gone wrong kan jeg forstå :lol:

  • Like 2
Skrevet

Fikk ikke så mye på Mona (Irsk Ulvehund), det var vel mest "Hva SKAL du med så stor hund?". Altså, SKAL jo ingenting? :icon_confused: Elsker bare utseendet og vesnet som er inni!

  • Like 2
Skrevet

De fleste kommentarene jeg får på mine er positivt. Vel, nå er i grunn Bamse ganske usynlig ved siden av en lundehund, og bare det stikker litt faktisk. De fleste kaster seg over Shensi da, og må prate leeenge om denne fantastiske fine norske rasen osv osv! Og dette er hvermansen egentlig. En gang har jeg møtt negativ omtale av lundehund og det såret faktisk så ille at jeg holdt på å koke over...

Jeg siterer, for det sitter som støpt 5 år etter: "Har du lundehund??? Du vet den kommer til å dø ved fylte fire år av sykdommer, det er bare sykdommer på rasen. Samtidig er di stygge som bare det. Seriøst jeg kunne aldri hatt lundehund altså, stygge og syke hele tiden!" Ulrik var alt for meg han, så den stakk virkelig langt inn i hjertet... Han ble forsåvidt bare 5 år da, av sykdom, men ikke av sykdommene hun bablet om... I tillegg så var det noen i direkte omgangskrets som rett og slett ikke likte Ulrik, men det var mer på individ tror jeg.. Noen som generelt ikke har så mye til overs for Shensi også forsåvidt, men det er også individ, ikke rase...

Utenom den kommentaren er folk genrelt bare helt tussete etter Shensi og jeg har til og med fått spørsmål om noen kunne få kjøpe henne, for hun var så pen :blink: Jo det var en annen gang også, da ei svær lausbikkje kom galoperende mot oss og sprang rett i Shensi! Bamse klikket fullstendig for å forsvare damen sin og Shensi fikk hysterisk anfall fordi hun skvatt.. jeg ropte til dama at har hun ikke kontroll så kan hun ha bikkja i bånd. Da fikk jeg til svar at vi fikk nå heller skaffe oss ordentlige bikkjer da, og ikke små krek! :angry:

Skrevet

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instruktøren å lo meg opp i fjeset og sa lykke til da jeg sa jeg hadde dalmis ... Da var det ekstra gøy å komme tilbake til ham om søndagen og si at vi var C-godkjente!

  • Like 7
Skrevet

Det går nok mye på uvitenhet.

Folk tror at de og de rasene er kamphunder som er farlige for mennesker og selvfølgelig er det bra at de er forbudte, uten å vite at de er blandt de mest menneskesosiale rasene vi har.

Men det er en ting at mannen i gata er uvitende og tror mye rart om forskjellige raser, noe helt annet når det gjelder myndighetene og lovendringer.

Skrevet

Meg: Jeg har en australian shepherd og en australsk gjeterhund

Folk flest: Gjeterhunder?! OI. Sånn som border collie sant? De krever utroolig mye da. *vantro blikk*

Det hender at jeg må forklare at det fint går an å ha gjeterhunder og fortsatt ha et liv utenom også, og at de ikke trenger 4 timers løpetur og 4 timers "hjernetrim" hver dag.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg fôrer med vom og hundemat, får hun et kilo per dag.

Det er det samme som dalmatineren min får det :-)

Jeg får ofte høre at dalmatineren er sta, vanskelig, aggressiv, i det hele tatt har endel folk en ganske negativ innstilling til rasen (men heldigvis reagerer folk flest med "omg en kjendis" reaksjon, og skal klappe, peke, stirre, og gjerne ta bilde... men bortsett fra de som tror at det er en monsterrase så er veldig mange oppriktig nysgjerrige, det virker som alle vet at det er en dalmatiner, men de færreste vet hvordan de faktisk er. Og det er litt synd, hadde flere visst det tror jeg nok rasen ville vært mer populær i dag (men forsåvidt er det greit slik det er nå og, ikke bra når en rase blir mote.).

Skrevet

Jeg har ikke hørt så mye egentlig, det meste går i at "alle bcer er så utrolig lydige" eller at alle bcer kommer til å bli galne en dag å bite alt og alle. Med Chihuahua er det jo en selvfølge, "trenger bare å gå til postkassa med den jo", "har du ikke veske til den?", "de småbikjene bare gneldrer og biter".. osv. Husker spessielt godt når jeg kom med han første gang på ag-banen der jeg pleide å trene, der ble rasen dømt gitt, men kanskje litt forstålig når jeg kommer med en chi som neste agility hund. Å de planene gikk forresten som alle forventa, rett i båss. :aww:

Skrevet

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

  • Like 8
Skrevet

Jeg vet ikke om det er svar på spørsmålene dine, men jeg får av og til høre at det må være deilig å ha berner, for rasen krever jo ingenting. Altså at det må være deilig å ha en hund som er fornøyd om den får ligge i sofaen hele dagen og servert mat etter behov. Og det synes jeg er en veldig urettferdig holdning mot rasen, som synes det er sååå moro å få jobbe, som fortjener å være i aktivitet, og som faktisk er ganske greie å jobbe med på et ikke altfor ambisiøst nivå.

Det er leit at folk ikke ser potensialet i rasen, og tror det er utelukkende en stor kosebamse.

Det er artig at man kan få såpass like tilbakemeldinger på en mops som en berner, bortsett fra størrelsen. At Sita ikke er stilt i lydighet handler om at jeg ikke strekker til, ikke hun. Hun både evner og elsker å trene, lille tøtta. Og samtidig er jeg litt for sky for folks fordommer til å noensinne tørre å møte opp med en mops i noe konkurranse. Sad, but true. Men hun elsker å gå tur. Hun elsker å løpe, og i tiden hun fortsatt var glad i å leke var det mangt en hundeeier som fikk hakeslepp av at lille mopsen tok innersvingen på deres golden/terv/fuglehund/kongepuddel. Og faktisk hadde mer energi å gi enn disse store. Samboeren jogger med mopsen, og møter stadig vekk folk som gjør store øyne over synet av dem.

Det er mange som skaffer seg mops på basis av at de "ikke behøver noe som helst", og disse hundene synes jeg så inderlig synd på. Jeg kan ikke fatte at noen har samvittighet til å la dem ha dårlig kondis og overvekt, de har da mer enn nok å hanskes med av fysiske utfordringer om ikke eierne skal svikte dem også..

Jeg skal ikke komme her og påstå at kapasitet og potensiale er tilsvarende for en mops som en berner, jeg kjenner ingen bernere. Men opplevelsen av folks fordommer virker å være overraskende lik :)

Forøvrig måtte jeg innse mine egne fordommer den dagen jeg møtte en aggressiv berner. Jeg ble så utrolig tatt på senga, for jeg har selvfølgelig alltid bare "visst" at alle bernere er glade, snille og koselige. Jaggu er de ikke like forskjellige individer som alle andre raser gitt... :aww:

Ingen tvil om at malamuten trekker til seg oppmerksomhet fra mange forskjellige folk. Vi var på bytur senest i dag, og det er virkelig endel som stopper og ser, eller peker. Det er den positive oppmerksomheten som dominerer heldigvis :D Men tror nok at fordommer kommer til å følge med så lenge jeg har rasen (som forhåpentligvis blir i flere år framover!).

Samme her og, faktisk. Mopsen får alltid masse oppmerksomhet i byen, og da mest positiv. Folk blir glade av å se dem, peker og roper og vil gjerne hilse :)

Pinscheren er såpass uvanlig at vi sjeldent får mye respons på henne. Noen kan si at hun er en vakker hund, og det er hun jo. Majoriteten av tilbakemeldinger er faktisk at folk kommer springende og synes det var en fiiiin dobber-valp, hvor gammel er den? :P

De krasseste tilbakemeldingene jeg har opplevd var faktisk på valpekurset, fra instruktørene. Hver eneste kurskveld fikk vi vite at pinschere bare har søppelgemytt, at vi kom til å slite med henne, at alle de mange pinscherne de hadde hatt på kurs er håpløse hunder. Rart det der, at de har hatt så mange bedritne hunder på kurs, med tanke på at det bor kanskje 20 pinschere i hele Trøndelag.. Forøvrig var Uva den valpen med mest tålmodighet, minst lyd og best språk av alle valpene på kurset, men det la man ikke merke til gitt :P

  • Like 2
Skrevet

Med to schäfere fikk jeg stort sett gå i fred,og standard kommentaren var : Åh,du går trygt du.... :no: Det er i tilfelle ikke hundene som er farlige svarte jeg alltid :D

Nå med en berner og en schäfer er det mest sånn: Kan vi få hilse,det gjelder berneren... Schäferen er det flest som vil si hei til på lang avstand :gaah:

Og som SFX sier,hvor mye spiser de der? :D

  • Like 1
Skrevet

Meg: Jeg har en australian shepherd og en australsk gjeterhund

Folk flest: Gjeterhunder?! OI. Sånn som border collie sant? De krever utroolig mye da. *vantro blikk*

Det hender at jeg må forklare at det fint går an å ha gjeterhunder og fortsatt ha et liv utenom også, og at de ikke trenger 4 timers løpetur og 4 timers "hjernetrim" hver dag.

haha du kan se forvirringen når jeg går med alle 3, også sier jeg at jeg har australsk kelpie, welsh corgi cardigan (den lille søte blandingen :rolleyes2: evnt dronning hund :P ) og en border collie.

alle vet hva borderen er da, og den må få gjete og den er vanskelig. Også forstår ingen hva de to andre er, så sier jeg de er gjeterhunder de også så triller nesten øya ut :P

Skrevet

*på tur på fjellet med 2 Schäfere i bånd og min med sammensvorene med en N.buhund i bånd*

Damen med to hundener, en cocker og puddel som gjør utfall, går først forbi buhunden som har mest lyst å spise de tilbake, gneldrer, hyler og viser alle tennene og mine to schäfere går med slakt båndt ved min venstre side rolig og avslappet.

Damen stopper ved meg, med sine to hunder som fortsatt gjør utfall: "Du har ikke tenkt å slippe de to der, de kommer jo til å spise alle hunder og sauene på fjellet" :|

Hvor min medsammensvorene svarer: "De der har ikke og kommer ikke til å spise noen, men denne har tatt 1 katter, 1 kanin og ett lam." (noe som forresten stemte :lol: ) Damen ble helt satt ut og var nesten på vei til å snu og gå opp fjellet igjen, men kom fort på at hun var på vei ned. :lol:

Å kjøpe seg en Schäferhund er ett valg man gjerne må forklare mer enn en gang. Både pga de ofte ikke går overrens med andre hunder, lyd, sykdom, mentalitet o.l.

Og jeg er så fordumsfull etter å ha eid det selv og skiftet rase at jeg til tider lurer jeg også.... :blink:

Fordom eller erfaring? Det er en annen diskusjon :P

Med AK har jeg ikke opplevd så mange fordommer egentlig, største problemet er at de blander det med Working Kelpie i hist og pist.

Jo brukshund folket har hatt litt fordommer når det kommer til lydighet og AK. Kommentarene var gjerne "Ja gode hunder i skogen, men de går jo ALDRI bra lydighet." Det har vel vi klart å motbevise, så det hører jeg ikke noe om lengre :P

Skrevet

At de er sære, enormt raske (racerbil), trenger mye mosjon, stygge, spiser ikke <------ alt dette går igjen OFTE.

Skrevet

Det jeg hører mest er vel spørsmål som "har den ikke pels eller?" og om jeg må kle på den om vinteren. Det om den fryser hele tiden er også en gjenganger, på sommeren spør alle om hun blir solbrent.

Det er egentlig få som stopper oss på tur, mest unger og eldre. Fikk veldig mange spørsmål og oppmerksomhet når hun var liten, men nå har det roet seg helt. Vil tro det hadde noe med at hun så ut som en alien med hockey som liten. Husker samboeren ventet utenfor apoteket med henne når hun var valp mens jeg handlet noe. Han ble nesten overfalt av damer! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Med dobberen var det mye pes før jeg fikk hundene. Veldig mye det klassiske om at de er så vanskelige hunder, aggressive osv. Da jeg skulle få min andre var jeg innom en dyrebutikk i Oslo og skulle kjøpe litt utstyr og så spurte jeg dem om en av tingene jeg skulle ha, kunne passe en dobber. Og da fikk jeg den lange historien om at de har hatt dobermann i alle år, og hvor krevende og vanskelig det var og om vi var sikker på at vi skulle ha dobber og om at vi visste hva vi gikk til osv. Spesiellt det at jeg er relativt ung (og på den tiden) gjorde at folk ble litt skeptisk på om vi faktisk visste hva vi gjorde.

Har jo hørt endel ganger at folk spør om de er farlige når jeg jeg har sagt hvilken rase jeg har. Så det henger fortsatt litt igjen det der med at dobber er farlige hunder.

Når jeg fikk greyhound var det mye snakk om hvor utrolig mye mosjon de måtte ha og hvor mye vil gikk tur og på hvilken måte jeg klarte å trimme hunden på. Om jeg måtte løpe masse, eller sykle hver dag. Det hører jeg fortsatt egentlig.

Og så det evige "maset" om hvor utrolig tynne de er, staaaakkars får du ikke mat?? Skal de være sånn? Spesiellt i oppveksten til Nitro fikk jeg høre det. Da var han litt tynn og skranglete. Nå er han i veldig bra hold og ikke tynn, så da hører jeg ikke det så ofte lengere. Men ja, de fleste syns han er tynn. Ikke så rart, med tanke på at folk flest er vant til hunder som er helt annet bygd. Jeg hadde ikke ville ha hatt en tynnere type mynderase, pga alle reaksjoner og at det kan være negative reaksjoner. Har ikke lyst å bli sett på om noen som ikke gir hunden sin mat.

Ellers får man jo kommentarene: WOW han var svææær! Steike så stor han er! Hehe. Ja han er jo faktisk ganske så stor. Og arti er det :D

I de siste årene har det vært ganske lite belæring ovenfor meg, slik det var i begynnelsen. Her jeg bor har jeg nå blitt "hundeeksperten", og alle kommer til meg for råd (bor landlig). Jeg er leder i hundeklubben så da blir man jo en slags frontperson. Også med tanke på hvilke typer hunder jeg har, har folk det innrykket at jeg faktisk kan litt om hund. (også fordi dyrene oppfører seg bra)

  • Like 1
Skrevet

At de er sære, enormt raske (racerbil), trenger mye mosjon, stygge, spiser ikke <------ alt dette går igjen OFTE.

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før den døde av utmattelse :lol:

  • Like 5
Skrevet

Endel? Det går da vel ikke an å være så dum? :P 1 kanskje, men fler?? hehe

Ja, eller tror ikke noen i tråden trodde det egentlig (bortsett fra meg), men så vidt jeg husker var det en ganske etablert vandrehistorie, så tror nok det var mer enn en som trodde det. (Men det er lenge siden da, og var veldig mye morsomt om andre raser og, husker bare denne, fordi jeg holdt på å le meg ihjel :lol: ) Og folk er jo overraskende dumme og, så forundrer meg ikke om noen faktisk tror på det *flir*

Skrevet

Det følger nok med en del fordommer på kjøpet når man velger en bestemt rase, sånn vil det nok desverre bare være. Selv om jeg har småhunder merker jeg lite fordommer egentlig, og faktisk en del interesse fra uventet hold. (Menn utrolig nok.) Mulig det hviskes og tiskes bak ryggen min der hundene kommer i hjemmestrikket genser i skogen, men jeg er nok for opptatt av at hundene skal ha det bra enn å legge merke til hva andre tenker :)

Så skal jeg ærlig innrømme at jeg selv sikkert har en del 'fordommer' også, spesielt mot visse type eiere :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Det er artig at man kan få såpass like tilbakemeldinger på en mops som en berner, bortsett fra størrelsen. At Sita ikke er stilt i lydighet handler om at jeg ikke strekker til, ikke hun. Hun både evner og elsker å trene, lille tøtta. Og samtidig er jeg litt for sky for folks fordommer til å noensinne tørre å møte opp med en mops i noe konkurranse. Sad, but true. Men hun elsker å gå tur. Hun elsker å løpe, og i tiden hun fortsatt var glad i å leke var det mangt en hundeeier som fikk hakeslepp av at lille mopsen tok innersvingen på deres golden/terv/fuglehund/kongepuddel. Og faktisk hadde mer energi å gi enn disse store. Samboeren jogger med mopsen, og møter stadig vekk folk som gjør store øyne over synet av dem.

Under Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music var det en mopseekvipasje som deltok nå i november i Lillestrøm - en sort liten sak som gjorde et Star Wars-nummer med sin eier. Kjempeherlig!

Jeg blir så glad når jeg ser ulike raser konkurrerer i lydighet, HTM, freestyle og slikt - og med min ringe erfaring er det ikke et eneste stevne jeg har deltatt på hvor det har vært kun jaktgolden, bc (det er jo de to rasene som dominerer i NM og eliteklasse) og meg. Det ER mange forskjellige raser som deltar, og jeg er glad for å kunne bidra til at folk ser at flere raser kan starte. Ikke alle må på landslaget. For et år siden var det en fellesdekk med irsk ulvehund og italiensk mynde ved siden av hverandre - veldig gøy. Jeg synes også det relativt ofte er fire-fem-seks ulike raser i fellesdekkene. Med unntak av bernerspesialen i pinsa, hvor det som regel er 12 bernere og en annen påmeldt :D

Skrevet

Kjenner jeg er litt fornøyd med at jeg tross alt ikke er overhårsår (!) - andre opplever tydeligvis det samme som jeg i forhold til valg av rase. Og spørsmålet "hva skal du bruke den til da?" har jeg og fått mange ganger. For pokker, jeg har kjøpt meg en hund, ikke en maskin med et visst bruksområde! hmf! Til orientering spiser også Ilunga 1 kg rått hver dag. Bordercollien på 9 måneder spiser 400 g. Stor forskjell spør du meg... ;)

Skrevet

Fikk beskjed om at jeg var "jammen modig!" da jeg kjøpte basenji hannhund :P For den kom til å bli et rent ******* å ha i hus når den kom i trassalderen. Har aldri sett noe til den trassalderen jeg...

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...