Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva svarte feiler det folk? Mennesker som tenner på hund...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Om du er det minste sart for grusomme ting så ser du ikke denne videoen. Virkelig. Uansett så filmes det en liten hund (valp?) som det blir helt bensin over før de tenner på, mens hunden skriker og skriker.

Og jeg spør ikke i sinne uten å forvente svar. Jeg lurer virkelig, hva tror dere er galt med sånne folk? Er det sånne som blir seriemordere i senere tid? Har oppveksten noe å si, miljø? Eller blir man født med manglende evne til empati for dyr?

(Det er i grunn ikke nødvendig å se videoen for å svare på spørsmålet, men fikk den tilsendt selv nå og er mildt sagt sjokkert. Jada, vet det skjer, men å filme det? )

http://tvoje.noviny.sk/tvojenoviny-clanky/25-07-2011/tvojenoviny-uboheho-psika-upalili-zaziva.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dum nok til og se sånnt.

Og jeg må si jeg er sjokkert.

Rett og slett sjokkert.

De som gjør dette virker da ikke som gamle guttene de heller.

Hva i svartens navn er det som feiler folk.

Det er så trist, jeg kan bare ikke fatte hvordan noen kan være så hjerterå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å se filmen, men for å svare på det du spør om, er det i mitt fagmiljø en slags konsensus (jeg mener at det er basert på studier fra USA, men jeg finner ikke kilder nå) om at barn som mishandler dyr også som voksne ofte mangler empati og er overrepresentert i grupper som utøver vold. Såvidt jeg vet er dette ofte barn fra utsatte miljøer slik at vi antakelig snakker om manglende innlæring av empati snarere enn en medfødt sak. Men dette er selvsagt vanskelig å måle. Noen personlighetsforstyrrelser har også dårlig eller manglende empati som et av kjennetegnene, i hvilken rekkefølge det der har utviklet seg har jeg ikke oversikt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kjem desverre ikkje som eit stort sjokk for meg. Når ein stadig vekk les om hundar og kattar som blir påtent, helt syre på, kasta over ei bru, kasta forran tog... :no:

Utan at eg skal sei for sikkert, så reknar eg med det har med miljø, oppvekst og mangel på empati å gjere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad jeg ikke forstår hva som foregår i hodet på dem.

Desverre må jeg si meg med Bellare, at dette ikke kommer som noe stort sjokk.

Jeg tenkte også i samme baner som AnetteH først, så man kan jo lure på hva som foregår i toppen på oss også :-p

Det er mennesker som har vokst opp i de beste hjem med gode foreldre og under gode vilkår som også kan finne på slikt. Så det er ikke alltid oppveksten som gjør dem slik. Det blir som med å si at ABB drepte fordi han spilte WOW. Det er mange som spiller WOW hele døgnet, uten å gå ut og slakte ned unge mennesker på leir.

At det er en alvorlig koblingsfeil i toppen på disse, det tviler jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke se videoen, jeg fikser ikke sånt.

Men mennesker blir egentlig ikke født med empati. Spesielt ikke for dyr. Det må læres og utvikles ved at man viser empati for barnet på det nivået de er ( en liten ting for oss kan være verdens undergang for et barn, de mangler jo erfaringer på at ting går over etc) for så å overføre det til andre mennesker, dyr etc.

For de fleste foreldre faller det naturlig, hos enkelte ikke. Mulig de aldri har lært det selv..

Noen har nok en medfødt koblingsfeil som gjør det umulig for de å føle empati med dyr, men jeg tror nok de aller fleste dyremishandlere mangler noe vesentlig hjemmefra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg vil ikke se den filmen der.. Samboeren min så den for noen uker siden, og jeg har aldri sett ham bli dårlig av å se noe.. Han har jo snublet over mye grusomme filmer på internett i sin nerdetid, men denne med hunden gjorde han så satt ut og sint at jeg bestemte meg rett og slett for å ikke se den.

Hva som er galt med sånne folk er nok en masse faktorer som spiller inn. Oppdragelse, miljø generelt, vennekrets, psyken - Jeg har lest om en del seriemordere i min tid og mange starter jo med å torturere dyr. Men selv om man tortuerer dyr som liten betyr det ikke nødvendigvis at man er dømt til å bli en morder som voksen også.

Så ja.. jeg tror dette er et veldig vanskelig tema å i det hele tatt komme til bunns i. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå mennesker som med vilje skader et dyr på den måten der. Fullstendig meningsløst, kun en form for en syk pervers humor jeg er glad jeg ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett videoen - virker som den ligger på en østeuropeisk side.... Østblokkland er jo ikke akkurat kjent for å være snill med hverken mennesker eller dyr. Da spesielt ifht barn og dyr; jeg har vært så uheldig å komme over en video som viser det samme som nylig skjedde i norge - endog ikke med dødelig utfall. Ukranisk (eller nærliggende land) dame som holdt sin 2-3 år gamle datter/sønn i én fot mens hun dyppet ungen opp og ned i ei bøtte med vann. Hva kan man gjøre... om det "hjelper" så skjer nok dette hver dag i flere land, uten at man noen sinne får se det. Å kjenne hjelpesløsheten overta er bedre enn å bli påvirket, for i 90% av tilfellene vil man aldri finne ut hvem som gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å****. Jeg skulle ønske jeg aldri aldri så den filmen, de bildene kommer aldri til å forsvinne. Fy ****, stakkar stakkar stakkar hund :( For en grusom måte å dø på.... Hva som skjer i hodet på slike folk er umulig å svare på - syke er de ihvertfall, punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg såg den nå og den videoen er jo F** den sykeste jeg har sett! Det jeg ikke skjønner er hva slags følelses system de har, at de klarer å gjøre noe mot en HELT forsvarsløs hund med verdens fineste blikk! De tror de er noe med denne videoen, men de er INGENTING! Hunden er mye mer verdt enn disse folkene, selv etter sin død. Det er mye som skal til for å synke så lavt og bli ett så ynkelig lite krek som disse mishandlerne er blitt, de er helt på bunnen. De har klart å fått verdi mindre enn ei maur.

Det gjør vondt i sjelen å se på dette og uten å kunne hjelpe hunden, å se det fineste uskyldige blikket dens i håp om å slippe, mens noen hjernedøde idioter står rundt og tilfredstiller sin sadisme.

Jeg har ingenting til overs for sånne folk og mener ikke at de skal i fengsel. Det riktige her er å avlive dem alle, og prøve å utrydde denne galskapen. Pin dem til døde, det er samme for meg så lenge de blir utryddet.

Skulle ønske jeg var der.... Hadde jeg hatt råd så hadde jeg reist ned å lett etter dem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - når folk kan holde sin ettåring opp-ned i en bøtte vann til den drukner, for å lære den å adlyde mor. Og når folk kan voldta en 98 år gammel dame for så å drepe henne. Da er det vel ikke så mye som egentlig burde overraske ang. hva folk kan få seg til å gjøre. Men hvordan de er skapt inne i hodene sine, er vel ikke for andre å forestille seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvorfor dere går inn for å se på en sånn video? Hva får dere ut av det? Er det gøy?

Jeg scroller alltid glatt over, ser ikke poenget med å se på noe sånt, verden blir ikke noe snillere av at jeg blir kvalm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har slutta å se på grusomheter. Kan jo bare ane hva som foregår. Helt klart at noen ikke har lært disse ungene noe om empati ja ingen omsorg for levende vesener. Uansett, de må sperres inne og oppdras på nytt, Er det ikke håp for dem, er jeg tilbøyelig til å være enig med Fransk Dogge. Må være en medfødt feil i hodet på de fleste misshandlere. Mener det er forsket på at uempatiske barn har lavere terskel for å bli mordere enn andre. Grøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett videoen, og kommer ikke til å se den, for jeg vet at jeg bare kommer til å få vondt langt inn i hjerteroten, og kommer til å tenke på dette lenge, lenge, og ikke bli kvitt bildene i hodet. Jeg skjønner ikke hva som får folk til å gjøre sånt.

Kanskje empati ikke er medfødt og må læres, men noen har mindre eller mer anlegg for slikt enn andre, det ser man jo i flere sammenhenger. Enkelte har alltid veldig interesse for og medfølelse med dyr, mens andre er ikke interesserte, og derfor mer likegyldige også? Virker iallefall sånn på meg.

Men folk som kan gjøre slikt som dette, og ikke bry seg om andres lidelser i det hele tatt, faktisk synes det er morro, har ikke empati eller medfølelse med noe som helst, tror jeg. Alle som har et snev av medfølelse med andre mennesker vil også ha et snev av medfølelse med dyr, fordi de vet hvordan det er å føle med noen, mener nå jeg. Disse menneskene som kan gjøre ting som dette, burde straffes hardt og lenge, samt gå i terapi, for å faktisk skjønne hva de har gjort mot et annet levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å se filmen, men for å svare på det du spør om, er det i mitt fagmiljø en slags konsensus (jeg mener at det er basert på studier fra USA, men jeg finner ikke kilder nå) om at barn som mishandler dyr også som voksne ofte mangler empati og er overrepresentert i grupper som utøver vold.

Hm. Riktig rekkefølge er vel å si at mennesker som mangler empati og utøver vold, ofte (?) også har en bakgrunn i å ha plaget dyr da de var barn. Du får det til å se ut som at barn som driver dyreplageri vil mange empati som voksne og det tror jeg ikke medfører riktighet. Årsak og sammenheng, det er vel sentralt i alle fagmiljø. :)

Hva som feiler folk som dette? Tja, det kan være så mangt og jeg ser ikke helt relevansen. Det finnes mange veldig syke mennesker der ute i verden, noen av dem er i stand til å gjøre grusomme ting. Jeg blir sint på offerets vegne, men for forbryteren føler jeg egentlig bare sympati. Jeg tror ikke mennesker som er i stand til å gjøre slikt har det spesielt godt. Om de hører med til de ytterst sjeldne som får utbytte av å plage andre så føler jeg vel bare mer sympati, ikke mindre.

Å begynne å dra fram dødsstraff blir litt absurd synes jeg. Å skrike om mangel på empati på innpust og samtidig rope om mord på utpust, spesielt når de like gjerne kan "pines til døde"? Vel, det blir veldig dobbeltmoralsk for meg.

Sånt bunner bare i emosjoner og hevntanker, og er veldig lite konstruktivt i lengden. Heldigvis har vi et rettsvesen som bygger på fornuft og rasjonalitet som ikke tillater emosjonelle responser. I teorien iallfall. Det har jo sine hull.

Jeg håper disse menneskene må ta ansvar for det de har gjort, at de får den hjelpen de trenger og at samfunnet skjermes inntil de ikke lenger utgjør noen fare. Hva mer finnes det å håpe på?

Jeg klikket forresten ikke inn på den linken. Hva godt skulle kommet ut av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Riktig rekkefølge er vel å si at mennesker som mangler empati og utøver vold, ofte (?) også har en bakgrunn i å ha plaget dyr da de var barn. Du får det til å se ut som at barn som driver dyreplageri vil mange empati som voksne og det tror jeg ikke medfører riktighet. årsak og sammenheng, det er vel sentralt i alle fagmiljø. :)

Jeg skjønner hva du mener, men jeg har altså ikke skrevet noe om årsak og virkning. Jeg har sagt at hvis du tar en gruppe barn som driver med dyreplageri og sammenligner med en gruppe som ikke gjør det, vil det være mer sannsynlig at du finner igjen representanter fra den første i en gruppe med voldsutøvere enn fra den andre. Jeg har da ikke skrevet at alle dyreplagere mangler empati som voksne. Det er mulig det var litt utydelig, og at "ofte" var et klønete valgt ord, men at de er overrepresentert står jeg for.

Edit:

Her er feks en kilde i forhold til dette http://www.pet-abuse.com/pages/abuse_connection.php

Edit2

Dette var egentlig ganske spennende, jeg har ikke lest meg opp på dette de siste årene.

Her er en artikkel om vold mot dyr og sammenheng med senere vold http://www.incasa.org/PDF/2011/animal_human_violence.pdf

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, men jeg har altså ikke skrevet noe om årsak og virkning. Jeg har sagt at hvis du tar en gruppe barn som driver med dyreplageri og sammenligner med en gruppe som ikke gjør det, vil det være mer sannsynlig at du finner igjen representanter fra den første i en gruppe med voldsutøvere enn fra den andre.

Det du skrev var at de som driver med dyreplageri ofte vil mangle empati som voksne. Jeg terpet på hvordan du ordla deg, for det du skriver her ^^ er noe annet. At de som mangler empati som voksne også gjerne har drevet med dyreplageri som barn. Altså at man kan se en tendens retrospektivt. Jeg er ikke i tvil om selve tendensen.

Det er liten forskjell i ordene, men alikevel to forskjellige påstander. Jeg er enig med det siste, og det var også det jeg forsøkte å si. :)

Pdf'er har jeg dessverre ikke tid til å lese, og det var ikke problemstillingen i seg selv jeg hang meg opp i. (Selv om min sønn definitivt har plaget hunden vår ved flere anledninger, så jeg burde sikkert bekymre meg! ;) ) Jeg bare nerder. Men det er alltid supert med henvisninger! :)

Uansett. Flisespikking. Bygones.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...