Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)


Anne-Lene Amundsen
 Share

Recommended Posts

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Veldig enig,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Nja, jeg synes uansett at å fly til dyrlegen med en frisk og oppegående drektig tispe er overflødig. (og ang å få vite antall valper hos vet, er vel feil informasjon vanligere enn det motsatte, faktisk) Å tilegne seg litt kunnskap om fødsel, og sjekke hvilken dyrlege som har vakt når, derimot, er jo klart en fordel - i tilfelle ting skulle gå galt;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare komme med en liten korrektur. Jeg tok røntgen på Mille i forkant av fødselen, ikke UL.

UL er ikke et godt verktøy for fast-settelse av antall, kun for bekreftelse eller avkreftelse av drektighet.

Røntgen er mye sikrere når det gjelder fastsettelse av antall, men heller ikke dette er 100 % sikkert.

Allikevel er jeg sjeleglad for at jeg tok røtngenbilder denne gangen. Tispa var helt ferdig etter 1. valp, hun, og valpen lå "midt inni" en oppblåst mage med sprengte pupper, så veldig vanskelig å kjenne, selvom jeg er erfaren der, og kjente etter etter alle kunstens regler.

Hadde jeg ikke tatt røntgen ville jeg nok ha slått meg til ro med at det kun var en valp, hvilket med stor sannsynlighet ville ha ført til at valpen som var igjen hadde dødd, og i værste fall forgiftet / drept tispa.

Nå hører dette riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Hvordan er du forresten sikker på hvem som er far til kullet? Så du parringen?

Optimalt skal jo avlen fremme en rase. Man skal passe på at helsa er god i generasjoner bakover, og tester for alt av relevanse. Man passer på at avlsdyrene har et godt og rasetypisk gemytt, slik at kjøperne i stor grad vet hva de går til.

Man planlegger gjerne generasjoner fram i tid, og bruker lang tid på å finne den rette kombinasjoen som lager de beste individene når det kommer til helse, eksteriør, type, bruksområde og gemytt.

Vil du si at det er gjort i dette området?

Blandingsvalper av en uhellskombinasjon er kanskje like mye verdt fordi de er innmari søte, også er det jo utrolig spennende å se hva man får tilslutt?

Kanskje man får gjetingen til BC'en? Iblandet litt jaktinnstink? (Oh joy, den kan gjete inn OG jage på en og samme gang! Her er det snakk om et varp og to fluer i en smekk. Hvis man er ordentlig heldig får den kanskje litt vokt i den også, som er blandet med litt reserverthet så den blir innmari forutsigbar.)

Jeg skjønner du gleder deg, og når situasjonen er kommet så langt som den er nå: Gjør det beste ut av det, kos deg med valpene og håp at alt går bra og problemfritt, også hadde jeg passet på som en hauk resterende løpetider.

Lykke til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det høres grusomt ut.

Enig. Senaborter er grusomme.

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

De gangene jeg var gravid, var jeg på sykehuset en gang i løpet av svangerskapet, og det var i uke 18 for å ta ultralyd. Det er mye mulig at man "må" på sykehuset oftere nå enn før, men det er vel mer for å roe ned hysteriske foreldre enn pga fysisk helse.

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Og da må jeg referere til Dinas siste kull (orker ikke å finne igjen tråden). UL sa 3, kanskje 4, røntgen sa 4, kanskje 5 valper, og det kom 7. Å stole helt og holdent på hva UL og røntgen sier, burde man uansett ikke.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp.

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Til TS, lykke til med kullet. Håper alt går bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Og til dere som tror at vi ikke passer på henne så mener ikke jeg det er tilfellet, mine hunder er veldig lydige ute og de går alltid løs, det gjorde da tispa under første løpetid og da fant vi ut at hun stikker når det nærmer seg den perfekte tiden selv om vi fotfulgte henne ute, men nå sist så hadde vi henne i bånd hele løpetiden men da hun stakk så var det min far som skulle dra hjem og før han hadde rukket og åpnet døra helt var plutselig hunden ute, så det var et rent uhell..

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Takk for det :) Og selvfølgelig skal det komme oppdatering og bilder vettu :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

Ja klart det trenger ikke å gå bra, men nå har jeg en veterinær og ringe hvis noe skulle gå galt og det er betryggende syns jeg :) Men jeg håper at dette går helt perfekt :P Tempen skal jeg ta og jeg skal følge med som en hauk! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er nå fødselen og alt rundt dette - det går som regel fint heldigvis, men det er bra du har en veterinær i bakhånd dersom ting ikke går som det skal.

Neste skritt er jo hva du gjør med valpene videre. Mor og valper bør ha et sted der de får ro og fred de to-tre første ukene. Ikke la fremmede som vil komme for å se på valpene få lov til det før valpene er rundt 3 uker gamle. Du må også tenke på at valpene skal sosialiseres på folk etterhvert som de vokser, de skal håndteres riktig, dere må passe på så de ikke får noen negative opplevelser med barna i huset f eks (skal ungene holde på med valpene så må det skje under overvåkning av dere, og de skal ikke gå rundt og løfte på valpene, de bør helst sitte i ro på gulvet og la valpene styre kontakten). Valpene skal også tas med på kjøreturer i bil, de bør få oppleve andre omgivelser enn de hjemme, men man må også passe på så de ikke blir skremt og redd for ting når de er ute på fremmed sted.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Om DU er trygg på det, så er det ikke sikkert ANDRE er trygg på det, ikke sant?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke sååå enkelt å kjenne om det er en valp igjen der inne. Rett etter fødsel er livmoren fortsatt noe forstørre og kan kjennes ganske knudrete ut. I tillegg så kjenner man andre indre organer som også kan minne om valp. Det letteste er å finne et hode i så tilfellet, men ligger valpen ganske langt bak og i bekkenbeinet til tispa med hodet først så er neimen ikke det så lett heller. Nå er min erfaring riktignok fra katt, men ville ikke tro forskjeller var veldig stor til hund på dette punktet. Livmoren har f.eks. samme fasong og normale fødselsleier for valper er samme som for kattunger etc. selv om selve befruktningsdelen av artenes reproduksjon er veldig ulik, så er ikke selve fødselen og en del av anatomien det.

Det sagt så har jeg aldri tatt en katt til undersøkelse hos veterinær med annet noe ikke stemmer. Jeg vurderer å gjøre dette med tispa for å få bekreftet hvorvidt hun er drektig eller ikke. Men røntgen kommer ikke til å skje. Jeg har alltid merket på kattene om noe er litt utenfor det normale, og satser på at det gjør jeg også på tispa når den dagen kommer. Må bare "stille klokka" for ting tar normalt mye lenger tid med hund i fødsel enn katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått til innkjøp av boken "Obsterik hos hund og katt" av Astri Indrebø, som en får kjøpt rimelig på feks canis.no. Denne boken beskriver kort og greit perioden fra en hund blir drektig og frem til fødsel, samt hvordan en normal og komplisert fødsel utarter seg. Jeg har vert med på noen fødsler, den første hvor jeg i all hovedsak satt med ansvaret alene, så jeg vet litt om disse tankene som kommer krypende når hunden ikke oppfører seg slik en hadde tenkt og hvor usikker en da fort blir. Da var det godt å ha nevnte bok å slå opp i, bare for å få en bekreftelse og roe ned nervene.

Et lite tips er å ta kontakt med Veterinær og finne ut hvem som har vakt når dagen endelig er kommet. Det sparer en for mye tid om det først skulle gå galt. Personlig hadde jeg privatnummeret til min Veterinær, som om nødvendig ville dratt hjem til meg og hjulpet til om nødvendig, men ikke alle har slike relasjoner til Veterinæren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare gi kred til trådstarteren som holdt ut i tråden til tross for debattering og diskutering :) Virkelig ute etter å høre erfaringer å info tydeligvis, og det er kjempebra. Så regner jeg med det blir ekstra påpasselig på neste løpetid? Så dette virkelig ikke skjer igjen? :innocent:

Håper ting står bra til hos TS og lurer som flere på... Noe nytt?? :icon_confused: Håper fødtsel går knirkefritt for både dere og tispa sin del :D Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Håper fødselen er i gang og at alt går bra siden tiden skal være inne og vi ikke hører noe.

Jeg hatt venner, familie og venner av min sønn som ikke kunne lukke døren og en han hund som stakk og hadde kontroll på når alle tispene i nabolaget på litt over 15000 inbyggere og et område på noen kvadratkm(en og en halv bydel i Skien). Samtidig skullle jeg trene lydighet så jeg trang farta på hunden så han ble ikke kastrert. Det førte til et mas fordi dem ikke var flinke nok til ¨lukke døra og dem forsvant så. Skulle jeg nå ha en hund som stikker for en hver pris i løpetid og som er smart, et liv vedsidenav med ikke hunde interreserte over gjenomsnittet så hadde jeg sterkt vurdert kastrering/sterilisering både for hundens og for mitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei alle sammen :) Beklager så utrolig mye for manglende oppdatering, det har gått helt i glemmeboken.. Her er det ingen valper nei, og etter at hun plutselig gikk ned igjen i vekt og puppene ble mindre så ringte vi dyrlegen igjen og hun konkluderte med at det var et innbilt svangerskap, selv om hun la på seg(for det var vist et sikkert tegn på at de ikke hadde innbilt) men lille Bella'n vår hadde det like vell så vi priser oss lykkelig for det og puster rolig ut ;)

Men tusen takk for alle gode råd, det var lærerikt og være her inne ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mye ståhei for ingenting. :lol:

Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden! :)

Hehe ja det kan du si ;) Ja blir værende jeg, syns dere var en trivelig gjeng selv om det ble litt pepper :P Men er ikke så lettskremt at det gjør noe jeg :P Hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...