Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

  • Like 1
  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Skrevet

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

  • Like 10
Skrevet

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Veldig enig,

Skrevet

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Nja, jeg synes uansett at å fly til dyrlegen med en frisk og oppegående drektig tispe er overflødig. (og ang å få vite antall valper hos vet, er vel feil informasjon vanligere enn det motsatte, faktisk) Å tilegne seg litt kunnskap om fødsel, og sjekke hvilken dyrlege som har vakt når, derimot, er jo klart en fordel - i tilfelle ting skulle gå galt;-)

Skrevet

Må bare komme med en liten korrektur. Jeg tok røntgen på Mille i forkant av fødselen, ikke UL.

UL er ikke et godt verktøy for fast-settelse av antall, kun for bekreftelse eller avkreftelse av drektighet.

Røntgen er mye sikrere når det gjelder fastsettelse av antall, men heller ikke dette er 100 % sikkert.

Allikevel er jeg sjeleglad for at jeg tok røtngenbilder denne gangen. Tispa var helt ferdig etter 1. valp, hun, og valpen lå "midt inni" en oppblåst mage med sprengte pupper, så veldig vanskelig å kjenne, selvom jeg er erfaren der, og kjente etter etter alle kunstens regler.

Hadde jeg ikke tatt røntgen ville jeg nok ha slått meg til ro med at det kun var en valp, hvilket med stor sannsynlighet ville ha ført til at valpen som var igjen hadde dødd, og i værste fall forgiftet / drept tispa.

Nå hører dette riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Hvordan er du forresten sikker på hvem som er far til kullet? Så du parringen?

Optimalt skal jo avlen fremme en rase. Man skal passe på at helsa er god i generasjoner bakover, og tester for alt av relevanse. Man passer på at avlsdyrene har et godt og rasetypisk gemytt, slik at kjøperne i stor grad vet hva de går til.

Man planlegger gjerne generasjoner fram i tid, og bruker lang tid på å finne den rette kombinasjoen som lager de beste individene når det kommer til helse, eksteriør, type, bruksområde og gemytt.

Vil du si at det er gjort i dette området?

Blandingsvalper av en uhellskombinasjon er kanskje like mye verdt fordi de er innmari søte, også er det jo utrolig spennende å se hva man får tilslutt?

Kanskje man får gjetingen til BC'en? Iblandet litt jaktinnstink? (Oh joy, den kan gjete inn OG jage på en og samme gang! Her er det snakk om et varp og to fluer i en smekk. Hvis man er ordentlig heldig får den kanskje litt vokt i den også, som er blandet med litt reserverthet så den blir innmari forutsigbar.)

Jeg skjønner du gleder deg, og når situasjonen er kommet så langt som den er nå: Gjør det beste ut av det, kos deg med valpene og håp at alt går bra og problemfritt, også hadde jeg passet på som en hauk resterende løpetider.

Lykke til.

  • Like 4
Skrevet

Nei, det høres grusomt ut.

Enig. Senaborter er grusomme.

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

De gangene jeg var gravid, var jeg på sykehuset en gang i løpet av svangerskapet, og det var i uke 18 for å ta ultralyd. Det er mye mulig at man "må" på sykehuset oftere nå enn før, men det er vel mer for å roe ned hysteriske foreldre enn pga fysisk helse.

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Og da må jeg referere til Dinas siste kull (orker ikke å finne igjen tråden). UL sa 3, kanskje 4, røntgen sa 4, kanskje 5 valper, og det kom 7. Å stole helt og holdent på hva UL og røntgen sier, burde man uansett ikke.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp.

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Til TS, lykke til med kullet. Håper alt går bra!

Skrevet

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Og til dere som tror at vi ikke passer på henne så mener ikke jeg det er tilfellet, mine hunder er veldig lydige ute og de går alltid løs, det gjorde da tispa under første løpetid og da fant vi ut at hun stikker når det nærmer seg den perfekte tiden selv om vi fotfulgte henne ute, men nå sist så hadde vi henne i bånd hele løpetiden men da hun stakk så var det min far som skulle dra hjem og før han hadde rukket og åpnet døra helt var plutselig hunden ute, så det var et rent uhell..

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

  • Like 1
Skrevet

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Skrevet

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Takk for det :) Og selvfølgelig skal det komme oppdatering og bilder vettu :D

Skrevet

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

  • Like 2
Skrevet

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

Ja klart det trenger ikke å gå bra, men nå har jeg en veterinær og ringe hvis noe skulle gå galt og det er betryggende syns jeg :) Men jeg håper at dette går helt perfekt :P Tempen skal jeg ta og jeg skal følge med som en hauk! :)

  • Like 4
Skrevet

En ting er nå fødselen og alt rundt dette - det går som regel fint heldigvis, men det er bra du har en veterinær i bakhånd dersom ting ikke går som det skal.

Neste skritt er jo hva du gjør med valpene videre. Mor og valper bør ha et sted der de får ro og fred de to-tre første ukene. Ikke la fremmede som vil komme for å se på valpene få lov til det før valpene er rundt 3 uker gamle. Du må også tenke på at valpene skal sosialiseres på folk etterhvert som de vokser, de skal håndteres riktig, dere må passe på så de ikke får noen negative opplevelser med barna i huset f eks (skal ungene holde på med valpene så må det skje under overvåkning av dere, og de skal ikke gå rundt og løfte på valpene, de bør helst sitte i ro på gulvet og la valpene styre kontakten). Valpene skal også tas med på kjøreturer i bil, de bør få oppleve andre omgivelser enn de hjemme, men man må også passe på så de ikke blir skremt og redd for ting når de er ute på fremmed sted.

  • Like 6
Skrevet

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Om DU er trygg på det, så er det ikke sikkert ANDRE er trygg på det, ikke sant?

  • Like 2
Skrevet

Det er faktisk ikke sååå enkelt å kjenne om det er en valp igjen der inne. Rett etter fødsel er livmoren fortsatt noe forstørre og kan kjennes ganske knudrete ut. I tillegg så kjenner man andre indre organer som også kan minne om valp. Det letteste er å finne et hode i så tilfellet, men ligger valpen ganske langt bak og i bekkenbeinet til tispa med hodet først så er neimen ikke det så lett heller. Nå er min erfaring riktignok fra katt, men ville ikke tro forskjeller var veldig stor til hund på dette punktet. Livmoren har f.eks. samme fasong og normale fødselsleier for valper er samme som for kattunger etc. selv om selve befruktningsdelen av artenes reproduksjon er veldig ulik, så er ikke selve fødselen og en del av anatomien det.

Det sagt så har jeg aldri tatt en katt til undersøkelse hos veterinær med annet noe ikke stemmer. Jeg vurderer å gjøre dette med tispa for å få bekreftet hvorvidt hun er drektig eller ikke. Men røntgen kommer ikke til å skje. Jeg har alltid merket på kattene om noe er litt utenfor det normale, og satser på at det gjør jeg også på tispa når den dagen kommer. Må bare "stille klokka" for ting tar normalt mye lenger tid med hund i fødsel enn katt.

Skrevet

Jeg ville gått til innkjøp av boken "Obsterik hos hund og katt" av Astri Indrebø, som en får kjøpt rimelig på feks canis.no. Denne boken beskriver kort og greit perioden fra en hund blir drektig og frem til fødsel, samt hvordan en normal og komplisert fødsel utarter seg. Jeg har vert med på noen fødsler, den første hvor jeg i all hovedsak satt med ansvaret alene, så jeg vet litt om disse tankene som kommer krypende når hunden ikke oppfører seg slik en hadde tenkt og hvor usikker en da fort blir. Da var det godt å ha nevnte bok å slå opp i, bare for å få en bekreftelse og roe ned nervene.

Et lite tips er å ta kontakt med Veterinær og finne ut hvem som har vakt når dagen endelig er kommet. Det sparer en for mye tid om det først skulle gå galt. Personlig hadde jeg privatnummeret til min Veterinær, som om nødvendig ville dratt hjem til meg og hjulpet til om nødvendig, men ikke alle har slike relasjoner til Veterinæren sin.

Skrevet

Må bare gi kred til trådstarteren som holdt ut i tråden til tross for debattering og diskutering :) Virkelig ute etter å høre erfaringer å info tydeligvis, og det er kjempebra. Så regner jeg med det blir ekstra påpasselig på neste løpetid? Så dette virkelig ikke skjer igjen? :innocent:

Håper ting står bra til hos TS og lurer som flere på... Noe nytt?? :icon_confused: Håper fødtsel går knirkefritt for både dere og tispa sin del :D Lykke til!

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Håper fødselen er i gang og at alt går bra siden tiden skal være inne og vi ikke hører noe.

Jeg hatt venner, familie og venner av min sønn som ikke kunne lukke døren og en han hund som stakk og hadde kontroll på når alle tispene i nabolaget på litt over 15000 inbyggere og et område på noen kvadratkm(en og en halv bydel i Skien). Samtidig skullle jeg trene lydighet så jeg trang farta på hunden så han ble ikke kastrert. Det førte til et mas fordi dem ikke var flinke nok til ¨lukke døra og dem forsvant så. Skulle jeg nå ha en hund som stikker for en hver pris i løpetid og som er smart, et liv vedsidenav med ikke hunde interreserte over gjenomsnittet så hadde jeg sterkt vurdert kastrering/sterilisering både for hundens og for mitt eget beste.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei alle sammen :) Beklager så utrolig mye for manglende oppdatering, det har gått helt i glemmeboken.. Her er det ingen valper nei, og etter at hun plutselig gikk ned igjen i vekt og puppene ble mindre så ringte vi dyrlegen igjen og hun konkluderte med at det var et innbilt svangerskap, selv om hun la på seg(for det var vist et sikkert tegn på at de ikke hadde innbilt) men lille Bella'n vår hadde det like vell så vi priser oss lykkelig for det og puster rolig ut ;)

Men tusen takk for alle gode råd, det var lærerikt og være her inne ;)

  • Like 6
Skrevet

Så mye ståhei for ingenting. :lol:

Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden! :)

Hehe ja det kan du si ;) Ja blir værende jeg, syns dere var en trivelig gjeng selv om det ble litt pepper :P Men er ikke så lettskremt at det gjør noe jeg :P Hehe

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...