Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)


Anne-Lene Amundsen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Vi spurte dyrlegen om sterilisering og hun sier at det ikke er lov i Norge på tisper foruten om sykdom?!

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. :)

Og det er ikke bare tispa deres som har som "instinkt" at hun skal stikke av for å finne seg kjepp når hun er høyløpsk, så med en gang hun begynner å blø, må du IKKE ha henne løs før hun har tørka ut helt etter 3-4 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede?

Det er stor forskjell på veterinærer, du finner nok noen som lett steriliserer henne. Vet om mange som har sterilisert sine uten at den har vært syk. :-)

Å oppfordre til lovbrudd er et lovbrudd i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe, det har du faktisk helt rett i, og ingen av oss har engang lagt merke til det... :icon_redface:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe helt rett men her har det gått helt i surr, var vanskelig å huske men har funnet ut at det var den 9.nov og at termin er 11.jan, jeg drev å tenkte ut i fra når min far var på besøk jeg for når de dro så hadde de klart og slippe ut bella uten å si i fra til oss og jeg mente det var rundt bursdagen til lille jenta vår men i stedet så var det når min bestemor fikk hjerteinfarkt.. Pappa bor langt unna skjønner dere så derfor drev jeg og husket etter det :P Men har tenkt fra feil gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Selvfølgelig drar man til veterinær med drektige tisper. Fødselen kan de gjøre selv, så langt det ikke blir komplikasjoner, men man er da til vetrinær og tar ultralyd, sjekker at det står bra til med mor og valper osv i løpet av drektigheten..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. :)

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

1. Det er ikke noe som skulle tilsi at man MÅ til veterinær med ei drektig tispe om hun er sunn og frisk. Man må ikke ta ultralyd og man må ikke røntge. MEN - dersom tispen er over 5 år, alternativt veldig ung (under to år) så kan det være lurt å ta en kontroll bare for sikkerhets skyld. Eldre førstegangsfødende tisper kan få problemer, yngre tisper er ikke alltid gode mødre.

2. Det som ER vesentlig er å vite hva man skal gjøre OM ting ikke går som det skal når fødselen er i gang. Dvs. man må ta høyde for at ting kan gå galt og være klar med nummer og navn til vakthavende veterinær når fødselen nærmer seg.

3. Man MÅ ikke ha valpekasse, men det er greit å ha det og det er også greit å ha ett rolig sted der tispen kan være med valpene de første ukene, spesielt når det er andre hunder i husholdningen.

4. Har man ikke hatt valper før kan det være lurt å kontakte en erfaren oppdretter og ta en samtale, eventuelt alliere seg med om man trenger hjelp underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. :) Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. :) Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne. :)

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Vet om flere som kastrerer konkurransedyr for at de skal kunne konkurrere året rundt. Andre kastrerer dyr for å unngå at de går i avl ved omplassering, andre pga unormal hormonell atferd, osv osv.. Det finnes tusen mer eller mindre gode grunner. Nå mener jeg IKKE at man skal kastrere alle tisper rutinemessig, jeg forstår bare ikke helt hvorfor noen får det til å høres ut som et enormt overgrep.

Min tispe er kastrert etter livmorbetennelse på første løpetid. Hun KUNNE blitt frisk av AB, kanskje, men hun ble ikke det raskt nok til at jeg ønsket å utsette et slikt inngrep (som jeg forøvrig anser som rimelig risikofritt). Til gjengjeld har jeg fått en mindre tispete tispe, som en bonus:-P

Edit: For at ikke dette skal være et 100% OT-innlegg (sorry for det) kan jeg jo skyte inn at jeg ville operert ut både valper og livmor i TS sitt ståsted. MEN om hun ikke ønsker det, så håper jeg dere fortsetter å gi de beste råd om fødsel og valper..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Takk for ditt samtykke. :P

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ditt samtykke. :P

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag... :P

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Det har du selvsagt helt rett i.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Det er en viss forskjell på katter, hunder og ikke minst mennesker. Mennesker har egen fri vilje, de aller, aller fleste katter er utekatter og som gjør egentlig hva de vil til alle døgnets tider. Og å holde en utekatt innesperret i x antall uker i året er ikke enkelt.

At en lov, som mange veterinærer ikke bryr seg om, har blitt mildere ser jeg ikke på som en positiv ting. Da nærmer vi oss amerikanske tilstander der normalen ER å kastrere hunden.

Beklager OT og at det ble flere poster utav det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det vekker irritasjon hos mange og det er mange sterke meninger om sånt. Men nå er jo ting som de er, så da er det bare å spre kunnskapen. Selv har jeg ingen kunnskap å spre men ville bare ønske dere lykke til og be pent om bilder etterhvert jeg også :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...