Gå til innhold
Hundesonen.no

Matrutiner...


Teserere
 Share

Recommended Posts

Aïda får to måltider om dagen, og mener veldig bestemt at de to måltidene skal fortæres hjemme. Dersom hun får feks middag når vi er borte (for problemet er ikke at hun ikke spiser den, matvraket!), går hun alltid rett til matplassen og klager når vi kommer hjem, selvom hun akkurat har spist :icecream: Akkurat som om hun ikke har fått middag :P Hun kan stå leenge å mase!

Noen av deres hunder som gjør sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså når sønn har bodd hjemme så har han jobbet lange dager og jjeg har samtidig jobbet skift og altid når vi da står opp så har da hundene allllllllldri fått mat i dag. Kremt de fikk da for to timer siden hehe og det smme har skjedd på kvelden. Med å ringe og sjekke opp og drive på og flytte på tider så har vi endelig klart å få dem til å slutte å mase så det er skjeldent vi ringer og sjekker nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk Blaze i hus hadde Felix fri tilgang til tørrfor, men fikk vom til frokost. Nå får de mat to ganger om dagen, vom som regel til kvelden. Blaze er matvrak og spiser alt, alltid! Felix var kresen på tørrforet før, men etter han fikk konkurranse spiser han opp alt. Spiller ingen rolle hvor eller når heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså når sønn har bodd hjemme så har han jobbet lange dager og jjeg har samtidig jobbet skift og altid når vi da står opp så har da hundene allllllllldri fått mat i dag. Kremt de fikk da for to timer siden hehe og det smme har skjedd på kvelden. Med å ringe og sjekke opp og drive på og flytte på tider så har vi endelig klart å få dem til å slutte å mase så det er skjeldent vi ringer og sjekker nå

Ah, sånn å forstå.

Her får hundene mat èn gang om dagen og noen ganger maser tolleren noe aldeles for jævli, fordi hun holder på å dø av sult, men som regel klarer jeg å fôre før hun trenger å si fra. Noen ganger får de mat to andre ganger sju, noen ganger før langtur, noen ganger etter. Litt ettersom.

EDIT: Å ja, topic, ja. Vi er stort sett hjemme, vi, men er vi ikke det får de mat der vi er. Gjestehund(er) får også mat her, hvis vi har besøk når hundene fôres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det fòrings 2 ganger om dagen, men ettersom hun er et matvrak så spiser hun uansett hvor hun er og heldigvis så maser hun da ikke når hun kommer hjem, men hun kan finne på å mase før hun får mat. Da venter jeg til hun har roet seg før jeg ordner maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hundene velsignet og forbannet med en enorm appetitt, så all mat går ned uansett hvor de er.

De får to måltider om dagen, og jeg klarte dessverre å lære X'en som ung at hun skulle få mat klokka 2000, så hun maser om mat da. Hun får ikke mat når hun maser, men den matklokka hennes er irriterende tålmodig og stabil, ikke til å rikke.

Noen dager er jeg i crappy form og står opp skammelig sent, slik at de får frokost kanskje 1700 - likevel maser hun da tre timer senere om å få kveldsmat, for klokka ER kveldsmat. Hun er neppe veldig sulten...

Om vi er borte, maser hun derimot ikke da, det er kun en hjemmerutine.

Ellers har jeg rutine på at de altså ikke får mat når de maser, de må være rolig mens jeg tilbereder maten, de må sitte rolig når jeg setter ned skålene og får ikke forsyne seg før jeg sier vær så god, og de får ikke mat rett før eller rett etter tur da jeg på min venstre skulder har et stygt magedreiningsspøkelse som forfølger meg etter at vi har mistet fire hunder til den styggedommen.

Foenix og Hudson hadde en greie på at etter mat skulle de bære metallskåla inn i stua og gnage på de, men det fikk jeg heldigvis plukket av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nå lenger, men vi var nøye med foringene på Monti når han kom, da fikk han tre ganger i døgnet og det var alltid nøyaktig fem på halv åtte (mannen ferdig med sin skremmende nøyaktige rutine hver morgen), klokka 14 og klokka 20 igjen. Klokka 13.55 og 19.55 gikk han derfor og satte seg ved matskåla. Hver bidige gang. Sa ingenting, gjorde ingenting, han bare satt der og stirret og stirret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min får bare mat èn gang daglig selv, hadde ikke blitt mett overhodet om det skulle blitt delt opp.

Han får da maten sin alltid rett før vi skal spise middag selv, så han er helt mett da og vi slipper noe mas selv. Noen ganger får han også kalkun-/strutsesener eller noe kokt kjøtt/provit i Kongen sin, utrolig kjekt å ha med på middagselskap!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser egentlig ikke når vi er borte, og den eldste spiser vel omtrent ikke i det hele tatt om ikke jeg er sammen med henne. :rolleyes2:

Sånn er det med mammadalter.

Hjemme er ikke Tinka så nøye på det, da spiser hun på det stedet og den tiden hun får det servert. Men når vi er borte vil hun gjerne at jeg skal være hun henne når hun spiser. Hvis jeg går min vei, kommer hun ut og henter meg. Spiller ingen rolle hvor trygg hun er på menneskene eller stedet, og jeg trenger ikke å sitte ved skålen, liksom, men hun vil se meg. Raring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det med mammadalter.

Hjemme er ikke Tinka så nøye på det, da spiser hun på det stedet og den tiden hun får det servert. Men når vi er borte vil hun gjerne at jeg skal være hun henne når hun spiser. Hvis jeg går min vei, kommer hun ut og henter meg. Spiller ingen rolle hvor trygg hun er på menneskene eller stedet, og jeg trenger ikke å sitte ved skålen, liksom, men hun vil se meg. Raring.

Vel, Aiko spiser fint lite hjemme også, bare så det er sagt, men jeg VEIT at hun spisevegrer når hun er hos andre, med unntak av et par stk tanter. Hun har alltid hatt en meget sporadisk spisemønster, og jeg har derfor heller ikke faste fôringstidspunkter, for det spiller ingen rolle når jeg gir dem mat. De kan godt la være å spise sjøl om de "burde" være sultne, bare fordi de heller vil leke sammen, sove eller se på "Ut i naturen". Men hun kan godt spise akkurat der skåla treffer gulvet, jeg må altså ikke være i samme rom. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mat en eller to ganger om dagen, ettersom hva jeg husker eller føler for. Aldri faste rutiner... Er det v&h spiser hun alt med en gang, og er det tørrfor kan hun like gjerne la være. Hun spiser i alle fall ikke mer enn akkurat nok til å ikke være skrubbsulten evt. :P

Samme hjemme og borte. Men aldri masing, men har hendt hun har mint meg på at NÅ er det lenge siden mat. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som er så mye på farten og bruker hundene er det viktig at de spiser til alle døgnets tider og uansett hvor de blir servert det.

Så helt bevist så har jeg ingen fast rutine, annet enn at de får min 2 måltider for dagen. Ellers tar jeg alt fra de er valp å serverer maten både ute og inne, i bilen, på kjøkkenet, på stuen, ute i skauen, parkeringsplass osv.

Eneste gangen jeg har "dillet" med maten deres har vært ved drektighet eller sykdom.

Bakdelen ved å ikke ha noen rutiner er at de kan "se" sultene ut og jeg förer de igjen når jeg står opp etter nattevakt o.l. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin har stor apetitt og spiser hvor som helst og når som helst. Her blir det mat servert to ganger om dagen, når jeg står opp og lager kaffe til meg selv og når jeg skal spise middag. Uansett når det måtte være.

Jeg tar alltid med mat når vi skal bort over tid sånn at han får de to måltidene uansett hvor vi er. Og det glir ned på høykant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho får også mat til alle døgnets tider, og han tigger heller aldri om mat, han er mer i den oppfatninga at hey, mat igjen jo... Merkelig nok, har aldri sett han mase, tigge eller noe annet når det gjelder maten hans (såklart sitter han og stirrer litt når andre spiser ved bordet, det kan jo hende noen mister noe godt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa stoppet alltid bilen på ferie kl 19:00 for å gi Foxi mat, dette har resultert i at uansett dag,tid,år, klokken er 19 og hun blir et monster om hun ikke får mat. Jeg måtte unngå treninger rundt den tiden for hun ga meg fingeren og ville hjem.

Så mine egne får pent spise når de får mat. Amiga kunne ikke brydd seg mindre, kommer det mat kommer det mat, hun tar det ikke som noen sorg. Derimot kelpien hadde tydeligvis rutiner før for fra halv syv til 8 maser og sutrer og skriker hun (jeg gir henne aldri mat for å holde på slik da). Så her fores det en gang på kvelden :P Måtte gå ned til 1 måltid siden de spiser så lite v&h at to måltider ville blitt en halv bit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda får to måltider om dagen, og mener veldig bestemt at de to måltidene skal fortæres hjemme. Dersom hun får feks middag når vi er borte (for problemet er ikke at hun ikke spiser den, matvraket!), går hun alltid rett til matplassen og klager når vi kommer hjem, selvom hun akkurat har spist :icecream: Akkurat som om hun ikke har fått middag :P Hun kan stå leenge å mase!

Noen av deres hunder som gjør sånn?

Hos oss spiser de ikke om maten ikke blir servert hjemme. Når vi reiser bort for helga, spiser de kun et par tørrforkuler.

Staffen er værst. Han sultestreiker :P

Klart han pjusker i seg litt mat, men kanskje halvparten av "dagsdosen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...