Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


Recommended Posts

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, men jeg har en veldig sterk mistanke om hvem det kan ha vært ja :) Det er bare en Saarloos til i Trondheim for tiden. (hvertfall som er registrert) Han heter Farkas og er et år yngre enn Orion, og en del mindre i størrelse og kroppsvekt. Hvis du blar litt i tråden her, finner du noen bilder av de to :)

Er det deg på det bildet :o Trodde du var mann jeg hehe. Da er det kanskje samboern din el jeg har møtt med Orion ved Kastbera da?

Han er ihvertfall knallfin! Og du tar flotte bilder!

Skrevet

Er det deg på det bildet :o Trodde du var mann jeg hehe. Da er det kanskje samboern din el jeg har møtt med Orion ved Kastbera da?

Han er ihvertfall knallfin! Og du tar flotte bilder!

Nei, er nok meg du har møtt ja. Samboer på bildet :)

  • 1 month later...
Skrevet

Og ikke minst blir man inspirert på fotofronten! For selv om motivet er nydelig så er bildene også helt fantastiske! :D

Det skumle med "slike hunder" og slike bilder er at det er nok av tullinger som vil ha en eller noe som ligner det de ser på fotoene :)

Skrevet

Det skumle med "slike hunder" og slike bilder er at det er nok av tullinger som vil ha en eller noe som ligner det de ser på fotoene :)

Så absolutt, innrømmer glatt at jeg drømmer om en Saarloos når jeg kikker igjennom denne tråden, Men så popper man ut av bobla etterpå da, for jeg vet jo at en slik hund er langt utenfor hva jeg hadde klart å håndtere pr nå. Så at mer impulse folk eller folk som ikke evner å se egne begrensinger eller som bare ikke gidder å sjekke mer enn at bikkja ser fin ut kan finne på å kjøpe seg en slik uten videre er ikke overaskende dessverre.

Man blir på mange måter dratt inn i en annen verden når man ser slike bilder som dette. Bildene fanger øyeblikkene så bra at man nesten føler man er der og ser dem selv.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...