Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker hunder bedre sin egen rase enn andre raser?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg også er overbevist om at det handler om hva slags raser de er vant til, framfor hva slags rase de er registrert som. Om en er aktiv i raseklubben på treff, har venner med samme rase og henger mest med rasefrender vil jo hunden bli vant til den type hund - både fasong og språk.

X'en blir innmari lykkelig når hun ser engelsk springer spaniels, og tror at det må være Norma eller Orry, som hun har lekt, trent og gått mye tur med. Men når hun kommer nærme nok, innser hun at nope, det var noen andre.

Hun er også veldig glad i langhårede collies, etter mange playdates i valpetiden med Mikkel - men også der skiller hun på Mikkel og collie når de kommer nærme nok.

Foenix er foreløpig happy for alle hunder hun ser - men hun reagerer ekstra mye når hun treffer artsfrenden Gross og schäferhannen Arok, som er to av få eksterne hunder hun hadde noe forhold til allerede i valpekassa. De er fineste onklene, de!

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

EDIT:

Klemte topicet her litt. Vi har ikke møtt noen phaléner/papilloner på "skikkelig" vis, altså med lekemuligheter. Men hun har likt både Blondie og Loppa godt. Like høflige som henne. Kanskje det ligger til rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

Hun har jo Scilos, da :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Joda, men om det er 400 raser i verden er det ikke 400 måter å snakke på for hund - mange raser har mye til felles i språk og uttrykk. Derfor tror jeg ikke på at en berner kun vil trives med berner, eller at en portis ikke kan leke med en annen rase. Satt på spissen.

Det er jo også nevnt flere eksempler i denne tråden på hunder som ikke helt forstår eller liker rasefrender. En må ikke glemme at hunder av samme rase også kan være forskjellige i aktivitetsnivå, lekemåte, hvor språkdyktige de er, også videre.

Våre hunder har alltid blitt dratt med på valpeshow, utstillinger og arrangement som trekker hunder av ulike raser, og jeg har i grunnen ikke opplevd veldig ofte at de har reagert på andre hunders utseende - ikke som i at de leker med alt, for de trenger ikke å leke med alt, men som at de ikke reagerer. Vi hadde ei tispe som var livredd to raser som ligner på hverandre etter at hun ble angrepet av en hund som så slik ut, og det er like beklagelig som det er forståelig.

Men ja, jeg ser at de logrer på en annen måte når vi ser en berner - men det er når vi treffer en udde på parkeringsplassen eller i køen, jeg synes ikke de viser like stor gjenkjennelsesglede når vi treffer sytti bernere ved ringen.

Det er også mange eksempler på hunder som vokser opp med andre raser som i utgangspunktet ikke minner om dem, men som er en viktig del av den tidlige sosialiseringen, og derfor noe de har meget positive assosiasjoner til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er ikke spesielt opptatte av andre shibaer, de blir heller litt fresete om de får shibaer oppi trynet, og blir dermed akkurat så drittatale som de forventer at disse skrekkelige shibaene skal være. :P

Men de kommer veldig godt overens med mynder av alle slag (unntatt italinesk, vil jeg tro, for dem vil de nok jakte på), fordi da kan man løpe løpe løpe og course og lure hverandre! Aiko elsker bernere pga den store heltinnen X'en som var en av de første hundene hun blei kjent med som bebis, mens Imouto helst bare vil løpe og leke med alle som er med på morro.

Men det er fascinerende de gangene vi treffer på hunder som de bare klikker med umiddelbart. Imouto og jeg var ute og gikk en kveld, og på andre siden av gata gikkd et en fyr med en rar, tynn hund med dekken. Hundene stoppa og så på hverandre, Imouto lagde grevlinglyden sin, spratt ned i lekestilling, og fikk akkurat samme svar fra over gata! Hunden er en amerikansk naken-terrier som heter Pepsi, og hver gang de ser hverandre er det rett ned i lekestilling, et par klask med potene, og så er det løpe løpe løpe. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med deg SFX. :) Det er jo mye som ligger bak hunders relasjoner foruten rase. Selv håper jeg at jeg kan få en papillon og en vannhund til å gå overens selv om portisen er tullete og fjasete! :D

Vi har hatt shih tzu og berner sammen - det gikk så bra, så - og de har jo en del forskjeller seg i mellom. Lykke til med nykomlingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora er helt klart veldig begeistret for terver. Det hjelper om det er groenendael, men de er ikke like fine som terver, syns hun. Rart egentlig, for det er vel egentlig ikke andre terver hun har lekt mest med.

Dina er ikke rasist, det er samme hvilken rase de er, oppfører de seg ikke, så blir hun sur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste hund var av en rase med et svært tydeliig "språk". Mitt inntrykk er at den var reservert og kanskje litt "mistenksom" ved første gangs møte med hunder som den ikke "tolket" like lett som sine rasefeller eller raser som lignet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Tia kjenner igjen en aussie når hun ser den, og hun har ikke vært mye sammen med rasen. Allikevel er den lille erfaringen hun har nok til at hun slår salto når hun ser en - spesielt blue merles. Andre aussier er liksom de eneste som liker Tia sin måte å leke på, og det husker hun :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker det på min hund, ikke akkurat rase-messig, men at han absolutt foretrekker hunder på sin egen størrelse er det ikke tvil om!

Av en eller annen grunn har han vært fullstendig frelst i 2 Jack russell terrier-tisper han har møtt på, aldri sett på maken til styr som han flørtet! :drool: Ingen av disse tispene skulle ha løpetid ifølge eieren, og aldri opplevd at han har reagert slik på noen andre tisper enn disse to JRT'ene, merkelig, skulle tro det var akkurat "hans smak" av tisper.

Kuma har møtt to hunder han har klikket sånn med. Ene er en rottweiler på under året som aldri har hatt løpetid før, Kuma blir helt gal når vi skal besøke. Sjelden jeg føler jeg må bryte inn for å skille han fra noe som helst, men her må jeg det hele tida. Hun tar det hele som en lek og blir smådeppa hver gang Kuma må ta en pause.

Den andre hunden var en shiba vi møtte i Tromsø nå før jul. Det var kjærlighet ved første snus for Kuma sin del, hun var også ganske flørtete (på vei ut av løpetid, men ingen av de andre shibaene brydde seg noe). Han roet seg ned etterhvert, men snek seg til en ørevask når vi satt oss på kafe. <3

Ellers tror jeg det kan være noe i det at nakenhunder er sjalu på pelsen til Kuma, det hørtes jo ganske logisk ut.. de har jo bare den lille kule pelsdotten oppå hodet. Så da er det jo de som er "rasesistiske" og ikke han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Min kjenner helt klart igjen springere. Siden hun ikke har hatt nære springervenner etter at vi fikk henne, må det være rasen hun kicker på. Det jeg har lurt mye på, er om det er minner fra barndommen som forårsaker dette (at hun husker mor, onkel og søsken), eller om det er alle de gode erfaringene med springere (hun leker helt fantastisk med andre springere - uten unntak).

Ellers er hun generelt glad i fuglehunder. Settere er hun også veldig glad i å henge ut med. Dette tror jeg er så enkelt som at de liker det hun liker - mye løping og lite knuffing. Og generelt blir gruppe 8-hunder tatt godt imot. Gjetere finner hun ikke helt ut av, og alle som leker litt røft holder hun seg mer enn gjerne unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga går helt av skaftet når hun ser bernere for hun har lekt masse med en venninnes berner og hengt med bernere og tjukk&go på utstilling.

Hun går også av skaftet for schæfere pga Vida.

Men når hun ser en corgi (pem eller cardi) så blir språket helt annerledes og de blir yre og danser rundt og leker på sin måte. Like barn leker best, vi kan ikke la vida og amiga herje vilt, det sier seg selv. Samme som at når Issi finner noen som vil løpppe så er det det beste i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze er enig med dronning Dina. Hunder er ok så lenge de oppfører seg og tar signaler. Gjør de ikke det er de dust..

Det eneste jeg vet med henne er at hun liker ikke Schäferhunder.. og det har hun vokst opp med. Og hunder som bomper, hun liker ikke fysisk lek.

Talli.. hun bryr seg ikke så lenge de får med seg hva hun mener og ikke plager henne.

Det enest jeg ser er at de går best sammen med andre hunder som snakker same språk. Stortsett er det gjeterhunder eller retrivere.

Hvem som er "bestis" går mer på individ. Og stortsett har de vokst opp med det inidividet eller fått lov til å oppdra den fra valp :P Blaze driter iallefall i om hunden er blå, brun eller lilla. Eller ser ut som en AK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med flere her, tror det kommer an på hvem de har vokst opp med.

Uta synes andre raser er ok, men de trenger ikke å være sammen med henne. Det gjelder alle raser.

Asti er schäfer og myndefantast. Han ELSKER mynder av alle slag, schäfere går han supergodt sammen med. Kommer det mynde og han må velge, så er det mynden som går av med seieren ja. Så ja, jeg tror det har noe med hva de er vant til. Mynder og schäfere er jo ikke helt kompatible sånn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken har vokst opp med retrievere (hadde retrievere i familien), men hater dem. Collier og sheltier har hun derimot IKKE vokst opp med, men de elsker hun :) Jeg tror det har mere med at de snakker samme språk, enn at de har vokst opp sammen med enkelte raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ser ut til å leke godt sammen med andre corgier. Amiga på forumet her var faktisk den første hunden jeg så hundene mine leke ordentlig med fra første sekund de fikk løpe sammen.

Men ellers så er hundene mine veldig glad i små hunder. Montana er helt frelst av shetland sheepdogs og chihuahuaer. Vi har ingen i familien som har slike hunder, jeg var hundepasser for en chi i en uke da Montana var valp, men det er liksom det... :P

Men store hunder vil de ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at Blondie og andre papilloner har en egen måte å leke på, dermed foretrekker Blondie å leke med papilloner fremfor andre hunder, fordi de leker likt som henne.

Ellers har jeg opplevd flere raser som hun liker uten at hun har vokst opp med de på noen måte, eller har møtt noen gjentatte ganger av denne rasen som er hyggelige. Eks elsker Blondie tollere, av en eller annen grunn. Det har hun bare alltid gjort. Samme med pudler, de er helt fantastiske, uten noen grunn. Kelpie har vel egentlig den samme effekten. Hun bare elsker de!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ganske naturlig jeg, fordi de er så like i språket. :)

Milla er veldig glad i og leke, og prøver og leke med de fleste hunder, men jeg ser at og til at lekingen blir feil fordi de har så forskjellige språk.. Milla er veldig vimsese, bråkete og veldig ungdomlig og glad i og leke, og det er slike hunder hun søker opp for og leke med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine små liker best leke med hunder på sin egen størrelse, rase er nok ikke så viktig mer størrelsen. St. bernharden oppsøker og mest miniatyrhunder, men han begynner forstå at de færreste av dem gidder leke med ham hehe. Men han bor jo med to, så er vel derfor han søker litt ekstra til de små andre steder og. Men den hunden han leker best med er en irsk ulvehundvalp som er 1 mnd eldre enn ham, de er bestiser da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...