nyttårsaften og hunden ute?

[ida]

*klippe langt innlegg*

Tja hva skal man si? Her var det mange kloke ord. Men altså, svært mange her har trent hester og hunder for å tilvenne dem ulike saker og ting.

Vår ene hund kom som ettåring fra en verden der han visste hva sure folk og søppel var og det var omtrent det. Første gangen vi kom til en bekk på tur, bråsnudde han og sprang hjemover med halen mellom beina. Nå plumper han uti det meste, uten å bry seg. T-bane var også noe svært ekkelt første gangen, men nå vet han jo at T-bane betyr trening i Frognerparken eller noe annet gøy, så etter et par turer var den skrekken over.

Sånn kan jeg også male om alt jeg har gjort for å eksponere mine hunder, andres hester osv. for å tilvenne dem ting som de fra naturens side ville vært redd for, eller kanskje allerede var redde for. Dessuten er min erfaring at hester er ganske flinke til å sortere ut lyder som ikke er farlige. Naturen er de fortrolig med, så tordenvær og vind er vel blant de ting en hest takler med stoisk ro, mens enkelte hunder syns det er skummelt. Utegangshestene vi stulla med, dreit langt i nyttårsraketter også. Nå holder de nok ikke til midt i nyttårshelvete, men likevel.

Nyttårsaften kommer som tredje verdenskrig på hundene og er en konsentrert kavaskade av smell, hvining og lysflash. Like brått som det starter, er det over. Vår eldste tispe ble redd raketter fordi en idiot sendte opp en fra hagen sin i det vi gikk forbi ved tretiden om ettermiddagen. Èn rakett ødla min eldste hund for flere år og jeg har brukt mange juler på å få henne så trygg at hun nå tåler disse slengerne som duster sender opp i hytt og pine hele romjula. Men altså, selve hovedsmellinga rundt midnatt, kan man skåne hundene fra (så godt det lar seg gjøre) uten problemer, ved å selv være inne med dem. Det smeller ikke rundt oss på alle kanter hele året, det er ikke noe hunden må tåle for å fungere i hverdagen. Dessuten kan (som jeg sa i et tidligere innlegg) en panikk som er utløst av en slik massiv smelling som nyttårsaften, eller en rakett fyrt av rett ved hunden, bli generalisert til lignende lyder og da sitter du plutselig med en hund som er rimelig handicapet i hverdagen.

Å få en redd hund trygg igjen (jaja, desensitiviseringstrening, eksponeringsterapi) er en svært lang vei å gå, med usikkert utfall. Hvorfor i all verden utsette hunden for den ultimate panikkutfordringen og seg selv for å måtte bruke uante mengder av krefter og tid på å få hunden nogenlunde trygg igjen, når man kan forebygge hele greia ved å være inne?

Jeg har også hatt dønn trygge hunder som har vært med ut innimellom, men da har vi også vært langt unna oppfyringsplasser. Dessuten tror jeg Bimbo bedlington var unntaket, ikke regelen

[Siri]

Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID!

Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset.

Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk.

Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ.

Å trene en redd hund på ting den er redd for - og som man har KONTROLL PÅ - det er jo rimelig greit og enkelt, men fyrverkeri har man faktisk ikke kontroll over, ikke vet man når det skytes og ikke vet man hvor det skytes. All verdens CD'er eller lyd innendørs kan ikke sammenlignes med situasjonen som oppstår når det fyres av hyl, hvin og smell helt ukontrollert. Den settingen som oppstår nyttårsaften greier man ikke å gjenskape i en treningssituasjon, og en skuddredd hund er det svært vanskelig å trene. Det er i så fall et langvarig prosjekt som ikke fikses på kort tid før en nyttårsafte iallefall.

Å skuddtrene en hund er ikke noe man overlater til amatører - det er så usigelig lett å gjøre feil slik at hunden bare blir enda reddere.

[MegaMarie]

Hvorfor er det slemt? Hunder må jo luftes om man kan? Jeg regner med at du ikke lufter hunden kl 24 nyttårsaften liksom? Jeg lufter gjerne mine hunder i 9-tida på kvelden, jeg - så får de siste lufting rundt 1-2-tida. Det går jo selvsagt helt fint det?

Det var en som skrev tidligere i tråden at h*n ikke skjønte vitsen med å lufte hunden på kvelden i det hele tatt, at hunden klarer fint å holde seg. Så noen mener jo at det er slemt.

[Ingvild]

For de som abonnerer på/har kjøpt Aftenposten, kan man i dag lese om han som tilbød folk å ha hundene i en parkeringskjeller for noen år siden. Se side 33 i første del.

[Bombini]

<p>Jeg mener ikke at man nødvendigvis trener hunden for å være med ut på nyttårsaften, men mange blir jo kjemperedde inne også. Da mener jeg at man har to alternativer: trene på det eller unngå hele situasjonen. Og det er virkelig ingen quick-fix! Som jeg sa bør man begynne veldig tidlig.&nbsp;</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Vi får se hva jeg sier neste år &nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

[Bombini]

<p>Hvorfor ble det masse rare tegn i innlegget mitt?&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

[ida]

<p>Hvorfor ble det masse rare tegn i innlegget mitt?&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Det var rart. Kanskje en moderator kan hjelpe deg? Rapportèr det, så ser de på det

[MollyC]

Alle hundene her har ikke tidligere reagert på raketter, min eldste på snart 13 år er tryggheten selv, men jeg har aldri testa henne med å ha henne ute, er fornøyd med at hun og de andre har det bra inne. Det holder for meg. Har en unghund som var 8 mndr. i fjor og det gikk helt greit, men man vet aldri hvordan de kan reagere fra år til år. Forlater aldri hundene nyttårsaften eller har de med ut.

[Maria]

Chessea er livredd raketter, hun. Derfor valgte jeg å ta henne med på hyttetur med venner fremfor å la henne være hjemme der det stort sett smeller hele dagen. Her skøt folk opp raketter klokken tolv og det holdt på en halvtimes tid. Da lå Chessea under senga! Og jeg lå oppå senga for å være sammen med henne. Det synes jeg er greit. Så snart det var helt ferdig lokket jeg henne med ut i stua, satte igang litt godbitsøk og koste litt med henne på gulvet. Klokken ett var hun seg selv igjen og var ute og tisset. Så aldri verden om hun hadde fått være med ut! Jeg får utrolig vondt av henne den lille tiden det holder på, så heldigvis var vi ikke hjemme!