Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

:lol: Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen). Meg jeg opplever rett som det er at noen tar meg til side og visker til meg "Du, det heter skeptisk ikke scheftisk". Eller en gang jeg var på reise med kolleger og vi kom på hotellet og så sier den ene "Vi møtes i foiærn om et kvarter".. og jeg skjønte ingenting. Gikk til resepsjonen og spurte hvor jeg fant foiærn og resepsjonisten ante ikke. Men det var jo foajeen (OK, jeg greier ikke å stave det, men uttaler det med sånn fin fransk schvung) som var ment.. det er et ord vi har med oss. Og så bærnås for bernaise.. (blir også rettet på av andre).

Faren min var veldig pirkete med oss som barn at vi skulle lære forskjellen på kj-lyd og skj-lyd, og den regla vi måtte si, den sitter fremdeles: KjellkjørtetilKinaforåkjøpekjedeligkyllingkinnskinn. Og den ser ut å gå i arv.. sønnen min kan den også..og mine nieser. I juleselskap har vi rene koret som sier den der.

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Å huff, med min bergensdialekt har jeg mye rart jeg sier. Men når jeg snakker feks på tlf med soppen ( :lol: ) Vil jeg påstå jeg har rimelig mye på bokmålsk.

Jeg sier feks "Kefoke?" til "Hva er det for noe?" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke jeg sier så mye feil lenger.. Håper det! Men jeg blander litt pent og litt "mindre pent" språk, helt klart!

Jeg sier for eksempel "føtta", "henda". Men jeg sier "elg" og jeg sier "banan".

Jeg irriterer meg litt over skikkelig vestkantnorsk, jeg. Min samboer er vokst opp på beste vestkant, og snakker typisk "pent oslosk": Greit nok å prate pent, altså. Men det heter faktisk ikke sengen, buksen eller jakken. Det heter senga, buksa og jakka - om man skal bruke hunnkjønnsformen (ja, jeg vet man liksom skal kunne velge). At kjæresten snakker sånn er en ting - han er vokst opp på Oslo vest, og sånn snakker de der. Men når min kusine som bor borti gata her snakker sånn blir det bare kunstig og tilgjort i mine ører. Jeg synes stort sett det er veldig ok at folk snakker sånn som de gjør sålenge de ikke prøver hardt å være noen annen enn de er.

Og forskjell på hun/henne... Gah! Det er helt forferdelig å høre på. Jeg er dessuten nazi på da/når.

Men igjen - folk snakker som de snakker, og det synes jeg er helt ok, sålenge det ikke dreier seg om grove grammatiske feil.

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe jeg sier feil (hadde jeg visst det så hadde jeg vel ikke sagt det :P), men hører stadig folk si "infark". Det skal være en t der. :P

Jeg roter fælt med retninger da, sier at jeg kommer nedover når jeg faktisk skal opp (nord) og sånt. Alt er nedover, begge veier. :lol:

Skrevet

Veit i vert fall at når eg var lita, så sa eg kamel i staden for kanel :P

Å, jeg har mye, men jeg kommer ikke på noe nå. :rofl:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Var for eksempel en klassekamerat av meg som presterte med komplimentere noens skjede. Skjede og kjede (som i et smykke) er to ganske forskjellige ting.

Er både teit og dum eg då :baby: Er dei som "ikkje" forstår som er dumme :D

Skrevet

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! :lol: Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. :D (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

  • Like 1
Skrevet

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! :lol: Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. :D (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

Haha, samme har jeg trodd! :lol: Også dalmantiner da, sa jeg før, før jeg leste på sonen at noen ble så irriterte på folk som sa dalmaNtiner..

Skrevet

Haha. Jeg husker søsteren min leste en tekst for mamma en gang. Jeg husker ikke hvor gammel hun var, men hun hadde ikke lest i mange år, for å si det sånn. Og gjennom hele stilen leste hun om hélene, altså som i en hæl/hel, flere heler. Mamma valgte å ikke si noe, men teksten handlet jo om lille Helene, da... Herregud så jeg lo (slem storesøster som jeg var)!

Skrevet

:lol: Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen).

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv. :huh:

Skrevet

Jeg klarer ALDRI å si ordet "vaskekost" når jeg er full, det blir utelukkende alltid vaskeSkost! Har blitt mye humor med det der :P

Men sånn edru pleier det og gå greit. Sett bort fra at jeg er bergensk da, og at jeg egentlig tror vår dialekt utelukkende er til for at vi skal forstå hverandre! Det er liksom ikke alle som skjønner hva vi sier alltid, føler jeg :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv. :huh:

Nemlig! Scheftisk er et deilig ord!

Gubben min husker aldri hva de australske aboriginene kalles, han kaller dem alltid auberginer (og tror det er riktig!)

  • Like 2
Skrevet

Faren min sier "akrobat" i stedet for akkurat, på tull altså, men det irriterer meg bare. Han begynte nemlig å si det mens han var sammen med en fryktelig heks av et kvinnemenneske, fordi de var sånn "søte og interne" sammen. Grøss.

  • Like 2
Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv.

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

Skrevet

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

Stemmer nok det. Troor ikke jeg har hørt bergensere si det hvertfall.
Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

Åjaa! :D

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart? :P

Skrevet

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

Ooops - det heter ikke latinsK - det heter latin... Sorry, altså

  • Like 1
Skrevet

Åjaa! :D

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart? :P

:lol: Ikke i det heletatt! Om jeg er rar?
Skrevet

I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_1_2006/Fonetisk_perspektiv/

Skrevet

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt. :lol:

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

Skrevet

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Interessant. Men i gruppen østnorske mennesker i alderen 29 - 61 skilte alle på kj og skj. De var ikke målgruppa, så da får vi gå ut fra at målggruppa var yngre enn 29. Jeg tror jeg har hørt han språkrådfyren Finn - Erik Vinje (er det ikke det han heter?) snakke om det på radioen for lenge siden. Så klart språket utvikler seg. Noe annet hadde vært rart. Ikke alle sider av utviklingen er like sjarmerende :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...