Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Bananen
 Share

Recommended Posts

Nei nei nei, ikke du også?! Seriøst, det heter da vel "hva gjør du på?" når man lurer på hva en eller annen holder på med?!

Det heter sikkert det der du bor, og flere av mine slektninger på Sunnmøre spør også "ka du gjør på?" - mens her på Østlandet er det hunder som gjør på forbipasserende, mens vi mennesker ikke gjør så mye.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Anyways.. Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

På engelsk heter det to dedicate som i "dedikeit", og selv om det er konstatert at den korrekte, norske skrivemåten er dedisert, så gjør jeg opprør og skriver dediKert... For det høres mye bedre ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

Det finnes også bergensere som snakker tilnærmet likt bokmål, men likevel med en helt annen aksent/uttale enn oslofolk. Likevel er det mange som tenker på oslodialektene som bokmål, uten å tenke på bergensdialektene som det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotovergang og oslosk som er dialekten til olsofolket :P

Husker jeg irriterte meg grønn over en jeg jobbet med før! Hver gang hun skulle selge et halsbånd sto hun og snakket om halsEbånd!

Også irriterer jeg meg litt over de som sier branTmann og branTbil! Det heter da virkelig branNmann og branNbil! Verken bilen eller mannen brant ...

Og så har du flagRer for flagGer ...

Og han jeg bor med sier hele tiden regnEværet i steden for regnværet ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotovergang og oslosk som er dialekten til olsofolket :P

Husker jeg irriterte meg grønn over en jeg jobbet med før! Hver gang hun skulle selge et halsbånd sto hun og snakket om halsEbånd!

Også irriterer jeg meg litt over de som sier branTmann og branTbil! Det heter da virkelig branNmann og branNbil! Verken bilen eller mannen brant ...

Og så har du flagRer for flagGer ...

Og han jeg bor med sier hele tiden regnEværet i steden for regnværet ...

Bergensere, altså :icon_confused::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftspråket kjenner jeg at jeg får gåsehud av. Når folk spør hvem hunderase skal jeg velge, hvem hundesele er best osv. Da må jeg bare forlate dataen før jeg får angst.

Som lærer gjennom mange år ser jeg at elever blir stadig dårligere på å skrive korrekt og det bekymrer meg. For det første så er det i dag utrolig mange elever som ikke lengre klarer å skrive med blyant eller penn. De har ingen skrift rett og slett. Ingen tvil om at synderen er datateknologien som gjør at dagens 16-åringer har skrevet på PC siden de ble født. Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

En annen ting er at de er blitt vant til å bruke dialekt/talemål i skriftspråket gjennom SMS og chatting. Dette tar de med seg når de skal skrive tekster på skolen. De er ikke lengre i stand til å skille mellom formelt og uformelt språk.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg blander alltid å ligge og å legge. Jeg husker ikke hvilken jeg sier av de når jeg skal sove, men Carl plager meg alltid med at jeg må si rett :lol: Også sier jeg "Jeg skal bare sitte den der" og da klager både Carl og mamma på at det heter "legge den" eller noe slikt.. Jeg bare hater at når jeg skal fortelle hva jeg sier feil, så blir jeg i tvil på hva som er rett igjen :lol: Jeg aner rett og slett ikke om jeg sier rett eller feil.

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

Angående hvor man skal legge trykket på ord - der er enige i at navnet på denne drikken:

5299_600x600.jpg

skal uttales på samme måte som guttenavnene Henrik og Fredrik, ja? DET irriterer meg nemlig, når folk uttaler det Sol-rik, som om det er en leskedrikk rik på sol. Det er ikke tilfeldig at det er bilde av en gutt på boksen, liksom.

Jeg har egentlig aldri fundert stort på hvordan man sier det navnet der, jeg - for det er helt naturlig å si SOL-RIK med tanke på en drikk full av sol :D.

Men har ikke Oslodialekten a-endinger? Det er jo ikke skriveform bokmål da? (uten at jeg vet dette med sikkerhet)

Det er fullt lovlig med a-endinger på bokmål.

Åååååå, nå kom jeg på noe jeg alltid henger meg opp i:

- Ruta knuste... hvorfor sier folk det? Hva var det denne ruta knuste for noe da tro?

Det heter ruta knustes - med S - men den s-en ser ut til å forsvinne mer og mer fra folks bevissthet.

- også påmmfri da... Det skal liksom være med en t til slutt der da: [påmmfrit]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol: .

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt. :lol:

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

Har generelt inntrykk av at svenskar forstår oss på denne kant av landet (og eg har som sagt sterke rogalandstrekk sjølv) betre enn austlendingar og folk frå andre delar av landet. Austlendingar, og særleg unge av slaget, er heilt håplause på å forstå oss som snakkar normalt :aww: .

Jeg har forresten en søster som alltid sier "hva gjør du?" - istedenfor "hva gjør du på?" :gaah: DET er irriterende det!

:lol: "Hva gjør du på" er jo som folk har sagt noko ganske anna enn "kva gjer du". Slike slengord som "på" er i dette tilfellet, har vel eit eige namn i språkforskinga, om eg ikkje tek feil. (eg kunne forresten sagt "kva gjer du på" om eg ville, for eg seier gjørr, og ikkje gjør :P (jo, Ia, gjørr ER korrekt nynorsk!))

Men har ikke Oslodialekten a-endinger? Det er jo ikke skriveform bokmål da? (uten at jeg vet dette med sikkerhet)

Joda, hokjønsord er til i bokmål òg. Men etterkvart er det vorte godkjend å bruke en-endingar på hokjønsord i bokmål, og det blir vel mest praktisert i Bergen og andre stader der ein ikkje har hokjønsord i talespråket. Eg brukar sjølv en-endingar om eg skulle vere nødt til å skrive bokmål ein gong, berre for å gjere skiljet mellom nynorsk og bokmål så klart som mogleg, men tradisjonelt sett er a-endingar det korrekte i bokmål òg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja noen ganger på jobb så prater jeg fort. Og den ene gangen som jeg trodde jeg hørte at damen bestilte riktig pølse så lurte jeg på om hun hadde bestilt Drillpølse i steden for grillpølse som det egentlig er. Vi lo i hvertfall godt etterpå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at de er blitt vant til å bruke dialekt/talemål i skriftspråket gjennom SMS og chatting. Dette tar de med seg når de skal skrive tekster på skolen. De er ikke lengre i stand til å skille mellom formelt og uformelt språk.

Det var ein av grunnane for at eg slutta og skrive forkortingar i SMS og på chatting blant anna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjære, av norrønt skera

å skjære - skjærer - skar - har skåret - skjærende (presens partisipp)

bære

å bære - bærer - bar - har båret - bærende (presens partisipp)

Si hva dere vil! I mine øyne (og ordboka sine) er dette korrekt "oslosk" ( :lol: ). Selv om bokmål er et skriftspråk, må det jo gå an å bøye verb riktig i det muntlige også. Jeg vet at denne diskusjonen er litt borte nå, men jeg måtte bare slå opp i ordboka.

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Har du skrivd om dette i en annen tråd? Jeg er sikker på at jeg har lest om det her inne før minst en gang!

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. :P

Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart snakker man bokmål og nynorsk! Eller en blanding. Dialekter er stedsbundne, ikke språkbundne. De som snakker veldig bredt på norsk, gjør det samme på et fremmedspråk, men da kalles det aksent..

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Min mor. Hun "bryter" på samisk i tonefallet da. Mine onkler, tanter, søskenbarn. Venner og kjente. Ja, de fleste som har oppvokst i Finnmark. På kysten er pronomene endret, det er sant, men ellers snakker de bokmål, ja.

Jeg gjorde det selv som barn, men plukket opp for mange dialekter fra andre, og snakker nå et skikkelig sammensurium at dialekter, men tonefallet/sangen er fortsatt fra finnmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. :P

Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord?

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Liv Ullman snakker en svært avslepen trønderdialekt med teatralsk intonasjon. Det høres jo bare affektert og rart ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord?

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn tilbake til skjært og skåret:

Oppslagsord Ordbokartikkel

skjærne v1 skjærne [url=http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/kategorioversikt.cgi?kategori=v1&spraak=bm&boks=boks0]v1 om korn: bli skjært (V), modent til å skjæres

Edit: Tok bort fet skrift...

Endret av Siri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...