Gå til innhold
Hundesonen.no

Yogi - Boston terrier!


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er aktiv blogger/bruker på div hundefora, og så må jeg jo være på dette hundeforumet og!

Merker at man lærer litt forskjellige ting, og møter litt forskjellige folk her og der, så kjekt å være litt overalt!

Jeg har en Boston terrier som er født i slutten av september, han er i skrivende stund 11,5 uker gammel. Han er Mahogany brindle og hvit og VELDIG snill mot eierne sine! Veldig kosete og tillitsfull.

Han elsker å leke/tygge på ting og å slikke.

Han trenger sosialisering og miljøtrening, og er litt usikker på andre mennesker. Vi har bare hatt ham i 1 uke, så tenker det går seg til litt. Er påmeldt valpekurs.

Han heter, som det står i overskriften, Yogi, og er oppkalt etter en tegnefilmbjørn (Yogi bear).

BostonterrierYogiHundesonen2.jpg

  • Like 1
Skrevet

Hei, og velkommen hit!

Så utrolig søt liten boston, da. Har bare hatt min i ett og et halvt år, men likevel er det nærmest utrolig å tenke på hvor små de egentlig er i den aldreren.. Og så utrolig søte!

Joda, de ER søte som voksne også, men ikke i den milde grad som de er som valper!

Kos masse med han og fortsett hyggelig og positiv sosialisering. De er noen aktive småtroll, og jeg oppfatter de fleste som ytterst sjarmerende og klovnete hele livet.

Min lille Moxy har aldri vært spesielt skeptisk for noe, men viser tydelig hva hun liker og ikke liker - er ganske sta, men med en godbit foran seg så "selger hun sjela si" uten nøling.

Hun virker helt hysterisk, spinner rundt og er i veien omtrent overalt samtidig når hun setter igang. Hun løper like langt og nesten like fort som bearded colliene mine, og har tålt mang en "trøkk" når hun har blitt løpt på.

Men i samme sekund jeg setter meg i stua foran TV'n er hun som en våt skinnfell på fanget mitt - tung, lealaus og totalt "død" for omverden. Et skikkelig kosetroll,

Fryser bare jeg åpner ytterdøren, men KLARER ikke å la være å være med beardisene ut for å løpe litt, da.. Har flere dekken, gensere og i går fikk hun en hel foret vinterdress til lengre turer.

Ser at han lille gutten deres også er godt påkledd - det trenger han nok nå, ja.

Ha det så hyggelig med det lille knøttet!

Susanne

  • 2 weeks later...
Skrevet

Veeeeldig søt liten fyr, ja!

Når dere har fått sosialiseringen i orden - og han har skjønt at folk flest er ganske kule - håper jeg å se dere på en utstilling. Han ser jo virkelig flott ut også!

Ang. ørene så fikk jeg høre at det er veldig bra at de ruller bakover fremfor å vippe framover i den alderen. Da vil de bli kjempefine og stabile senere. Det vil de aller fleste "vippører" også bli, men det er "sikrere" med sånne bakoverrullede ører.

Håper det bare var ren rutine hos veterinæren, da - at han ikke ble skremt eller noe.

Susanne

Skrevet

Takk :)

Han blir stadig bedre, men klarer ikke å se for meg at han noensinne er en sånn hund som vil hilse på alle.

Men så lenge han ikke er redd/aggressiv, er det jo bare greit.

Folk han kjenner, vil han leke med og oppsøke, og han husker godt.

Ørene virker litt formbare, hehe.. Istad da han hadde sovet, lå de fremover, men for det meste ligger de bakover. De har begynt å rette seg litt ut :)

Hadde vært morsomt å være med på en utstilling ja, så lenge han er håndterbar, hadde det vel gått helt greit. Bare å trene masse med godbiter o.l det. Noen mente han blir tøffere etterhvert som han blir eldre og, men vi får se :)

Han ble ikke veldig skremt tror jeg, men stakkars liten, han var ganske redd. Hun gjorde ham ikke noe, men han ville ut derfra.

Takk for alle kommentarer!

Skrevet

Yogi har blitt så stor og fin! Har vokst masse siden vi fikk ham.

Han har lært seg sitt og dekk (skjønner ikke helt forskjellen på sitt og dekk, men!), og vi driver og prøver å lære inn "bli", gå slalom mellom beina, passere hunder uten å holde i båndet og "vekk".

YogipTEPPET2.jpg

Se det blikket!

Vi går på valpekurs, og Yogi leker masse med valpene der. Han er virkelig glad i hunder!

Han er straks 15 uker gammel.

Skrevet

Yogi ser ut som en skikkelig sjarmerende ramp (synes de fleste Bostons ser rampete ut!)

Har "ufrivillig" kikket på x antall youtube filmer da søs vil ha en (men skal ikke ha hund nå uansett)

Skrevet

Yogi ser ut som en skikkelig sjarmerende ramp (synes de fleste Bostons ser rampete ut!)

Har "ufrivillig" kikket på x antall youtube filmer da søs vil ha en (men skal ikke ha hund nå uansett)

Hehe, han er en ramp ja! Det er helt sikkert.

Kan varmt anbefale en liten Boston terrier ja :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...