Gå til innhold
Hundesonen.no

2 hunder?


elinebj93
 Share

Recommended Posts

*Snurt* Innlegget ble borte, så her kommer kortbversjon!

Jeg foretrekker 2 hunder fremfor 1, en smakssak selvsagt :)

Det har nok sikkert noe med at Harly er en enkel, vennlig og ukomplisert sjel!

Ting å vurdere; alder på hund nr 1 ift til hund nr 2, samme kjønn eller ulikt kjønn (ift hormoner/samkjønnsaggresjon), raser som "snakker sammme språk" eller hunder med store ulikheter og mange meninger?

Ang AH, er du forberedt på at hunden muligens må gå i bånd i hele sitt liv ift jaktinnstinkter?

Hva er mye tur? 1,5 t daglig? 4 t daglig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en border collie på 8 mnd. Det står mellom en husky tispe elelr husky hann på 4 mnd.

Gemyttet på disse valpene er bra, og min går i sammen med alle.

Jeg har hatt ah før, og vet hvordan dette er, og dette fungerte veldig bra.

Mye tur innebærer 3 timer ca daglig + noe hodetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives utrolig godt med to hunder. Men jeg ville hatt minimum to år mellom hundene så den første blir san ca voksen før valpen kommer i hus, Jeg ville hatt to av noe i nærheten det samme type. Altså her i huset er det en Border Collie og en Strihåret Vorsteh og det krever utrolig mye mer av tid og dårlig samvittighet å få dekt behovene til begge to enn om jeg hadde hatt to av Border Collie eller to av Strihåret Vorsteh. Og når jeg har fått meg fast jobb og en bolig jeg kan eie så kommer det en Strihåret Vorsteh til i huset. BC er nemlig min sønns og en vakker dag så har han henne med seg på en eller annen måte. Og tiden er jo mer begrenset når man jobber enn om man går hjemme. Her er det SV som er yngst men den som har sterkest psyke så dem prøvde seg et par ganger å bråke med hverandre. Fant fort ut av det og det er jeg glad for.

Når jeg for eks. sykler med begge så må Border Collien virkelig lange ut for å holde følge. Altså den vil bli mye fortere sliten ogdet vil bli mye større slitasje på ledd for den må ha en mye større intensitet i turen enn vorsteh.

Edit:mine to tisper er det litt under 1,5 år mellom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en border collie på 8 mnd. Det står mellom en husky tispe elelr husky hann på 4 mnd.

Gemyttet på disse valpene er bra, og min går i sammen med alle.

Jeg har hatt ah før, og vet hvordan dette er, og dette fungerte veldig bra.

Mye tur innebærer 3 timer ca daglig + noe hodetrening.

Med så knapp aldersforskjell så hadde jeg nok enten ventet til bcen er eldre eller gått for tispen.

Det krever jo litt i forbindelse med løpetid, men jeg ville ihvertfall ikke hatt to hormonbomer i 18-24 måneders alder under samme tak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en så ung hund så ville jeg ventet. Hunden din er kanskje ukomplisert enda, men det er jo bare en valp, du kan ikke vite hva som skjer senere. Med så liten aldersforskjell må du antagelig legge ned mye tid på og trene en og en og da blir det også en del mer stress over lengre tid, men samtidig er det nødvendig da du nok ikke vil ha 2 hunder som ikke oppfører seg, for det er ikke noe gøy, og da blir det også raskt mye mer komplisert og mere arbeid..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl om det er hyggelig med to hunder, synes jeg at valpen du har nå fortjener å være aleine med deg en liten stund til. Så vidt jeg husker har du jo overtatt han fra din mor, så stabilitet og det å bygge opp tilliten dere i mellom bør være prioritet nr 1 fram til han er i alle fall 1.5 år, vil jeg mene. Nå er han i ferd med å gå inn å tenåringstida på ordentlig, så du veit jo egentlig ikke helt hva slags vesen du ender opp med.

Samtidig er det helt klart at hunder har fryktelig godt å være sammen med andre, og at de trives veldig godt i hverandres selskap. Men jeg ville som sagt venta et snaut år til. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er spent på resultatet her jeg :)

Som sagt over her kan det bli veldig travelt og kanskje stressende med to unge hunder sammen. Men samtidig kan det gå helt fint. Kommer helt an på hundene som individer osv, samt hvordan du legger opp treningen. Slitsomt tror jeg det kan bli uansett uavhengig av alder. Men begge hundene kommer jo til å være unge og fulle av hormoner, men det kan gå bra.

Det tryggeste er nok å vente, men som sagt, det KAN gå helt fint... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder. Ingen har bodd her som små valper. De er 7, 4 og 3 år. Den yngste er datteren min sin, men bor jo her med de andre for det gjør hun :D Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før den første var voksen. Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før jeg visste at begge to ville få den trening, omsorg og oppfølging som de trenger og fortjener. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis jeg ikke hadde hatt erfaring og var trygg i det jeg drev med i daglig oppdragelse og hundehold. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis vi ikke var flere om å ta ansvar og omsorg for dem. Jeg er også innstilt på å ta alt ansvar i perioder når datteren min kanskje drar på folkehøyskole eller ungdomslivet hennes tar ulike vendinger. Jeg fatter ikke hvordan f.eks Benedicte klarer å trene så målrettet med sine tre ved siden av jobb og krevende studie, men er full av beundring. Jeg tror at man må klare å se ting i et perspektiv på 10 - 15 år for å være sikker på at det er lurt å skaffe seg hund nummer 2, ja hund nummer 1 også, for den del. :D

For å svare deg: Ja, flere hunder krever mer enn en hund. Flere hunder gir mer glede enn en hund. Flere hunder er dyrere enn en hund. Er din første hund krevende, bør man kanskje drøye til hunden er "på plass" før man i det hele tatt vurderer neste hund :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv vurdert valp nr 2 allered e når min nåværende bikka 1 år. Jeg er glad det ikke ble noe av, for det var når hun bikka 1 år jeg fikk de største utfordringene. Nå tenker jeg at når hun roer seg igjen og blir en stabil, trygg voksen hund skal valpen komme i hus. Da har den et fint forbilde og jeg trenger ikke trene på drittfaktaene som min ene foreløpig har lagt på seg nå i unghundtiden. Og jeg hadde en FANTASTISK valp, så til de grader.... så dette kom litt som et bakholdsangrep på meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg at når hun roer seg igjen og blir en stabil, trygg voksen hund skal valpen komme i hus. Da har den et fint forbilde og jeg trenger ikke trene på drittfaktaene som min ene foreløpig har lagt på seg nå i unghundtiden. Og jeg hadde en FANTASTISK valp, så til de grader.... så dette kom litt som et bakholdsangrep på meg.

Det er akkurat dette jeg mener. Valper er gjerne veldig ukompliserte og skjønne, og så kommer de i tenårene... :rolleyes2:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg ventet såpass lenge med å få hund nr 2, Tinka var da blitt to og et halvt år, jeg vurderte ny når hun knapt var året. Jeg er også utrolig glad at jeg valgte å omplassere henne også, ikke bare fordi hun er kommet til et fantastisk hjem og et enda bedre liv. Men fordi jeg rett og slett ikke tror jeg hadde klart å ha dem begge. Yaris er en ekstremt krevende hund, laaaangt mer enn jeg hadde forventet.

Poenget mitt er at du ikke alltid vet hva neste hunden bringer, du vet forsåvidt ikke hva den hunden du har nå bringer, da den ikke er i nærheten av å bli voksen. Og bare for å si det, jeg mener ikke at det er umulig, eller ikke kan gå kjempefint, men folk vinner jo også i lotto om du skjønner.

Kan også nevne at Yaris var en veldig flott og rolig valpegutt ganske så lenge, men nå er han 10 mnd og i tenårene, og et sant mareritt til tider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat 1 år mellom jentene mine, og det gjør jeg aldri igjen! Da jeg fikk nr to ble jo hun på ett år valp igjen. Jeg syns de herjet alt for mye. De første månedene gikk til å få de til å roe seg ned inne. Slet endel med de alene hjemme også. De var løse sammen, jeg fikk meg ikke til å skille de. Dermed så herjet og ødela de.

Nå er de henholdsvis 2 og 3 år og ting har roet seg betraktelig, men jeg gjør det ikke igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet aspekt man ikke ofte tenker på er jo at hunder med liten aldersforskjell er det jo relativt stor risiko å miste omtrent samtidig også (når de er gamle og grå, selvsagt). Det var ganske tøft en periode her også - med 4 gamlinger som alle døde i løpet av et drøyt år...

Og hvis man ikke tenker seg å ha hund nr 3, 4 eller 5, så blir det nok et problem... Når de to gamle man har nærmer seg slutten, er det ikke så greit å bare skaffe en ny - "overgangshund" heller. To riktig gamle hunder som har levd sammen hele livet trenger jo ikke DET uromomentet heller.

Har man 3-4 stykker med god spredning i alder vil den nye valpen alltids ha en eller annen litt yngre hund å henge sammen med, liksom..

Jeg anbefaler mine valpekjøpere å prøve å vente i et par år før de får nr 2. IKKE lett, for det er jo så moro med ny valp! Det perfekte for min rase (som er leken langt opp i årene) kanskje er mer 3-4 års intervall.

Men, men - Det ER kos å ha to (hvis de kommer overens!), mye glede, masse gratismosjon ved å la de herje, osv.

Tviler på at jeg noensinne kommer til å ha bare èn. I så fall må livet ta en utrolig dramatisk endring i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...