Halvt hund, halvt frosk

[Bård]

En schæferhund - fullstendig uavhengig av linjer - er en brukshund. Showhundene kreves å ha visse bruksegenskaper for å gå videre i avl. Beklager, men dette er vrøvl, Bård. Var JEG en useriøs valpekjøper for ni år siden? Nei, jeg var bare ikke så kunnskapsrik angående helse, mentalitet og funksjon på schæferhunden. Og det ER veldig mange valpekjøpere som i dag stiller på lik linje som jeg gjorde den gang. Det er folk som deg, som forklarer at bruksschæferen er for dem som skal "bruke" den og at showschæferen er for alle oss andre, som gjør folk så desillusjonerte. Fordi - alle schæferhunder bør brukes, det ER ikke A4-hunder. Klart de kan fungere som familiehunder, men det betyr ikke at de egner seg best som dette under noen omstendighet. Ønsker du deg en selskapshund, så gå og kjøp deg en cavalier, og drit i schæferen uansett linjer!

Dersom det kreves at Schæferen skal ha bruksegenskaper, hvorfor blir ikke dette da fulgt opp av oppdretterne og hvis ikke det blir det: Hvorfor er dette relevant?

Ikke ta alt så personlig da. Om du var useriøs? Det vet jeg ikke, men du burde helt klart satt deg mer inn i rasen før du valgte den ja dersom du føler ikke fikk det du forventet. Det er jo slik at veldig mange kjøper seg Schæfer som selskapshund i dag - det er realiteten.Jeg prøver bare å belyse at så lenge folk fortsetter å kjøpe Schæferen slik den er i dag, så kommer den ikke til å endre seg med mindre noen andre sier i fra (ref min forrige post).

Og dersom dagens utgave av Schæferen er så håpløs som du sier den er mht å bruke den til noe, så får folk som vil ha en brukshund velge seg en annen rase da, eller eventuelt bruksschæferen. Først da vil oppdrettere/raseklubb få opp øynene - når folk slutter å velge Schæfer.

[Zitka]

Nei, jeg har heller ikke sett noen som har gått som frosker (frosker hopper og har gode, faste ledd). Derimot har jeg sett mange med overdrevne vinkler og slarkete ledd som gjør at de vingler i bakparten når de går. Det er ikke snakk om å hause opp ting. Det er snakk om å bry seg om at hundene har det bra. Problem med vinkelen på ryggen i kombinasjon med halefestet og analåpningen er heller ikke synsing. Vinglinga du kan se i bakbeina når de går er heller ikke synsing. Det er noe man fysisk kan se.

Det er ikke synsing når man faktisk ser det nei. Men å feks plukke frem bilder av valper, i løpemodus, er ikke særlig matnyttig.. Alle valper kan se slarket ut, litt bein overalt, samt at man klarer å få til dårlige bilder. Men uansett, hvordan er det gjennomsnittlige schäfer da? For jeg skal ærlig innrømme at de schäferne jeg har fått blitt kjent med, er schäfere som ikke er spesielt utsatt med dårlig sammensatt bakpart og vært aktiv i bruk i bruks av noe slag..

Noe som derimot blir synsing er dette: se på leddstatistikken til schäfer og se på hvordan schäfervalper og unghunder går. Om hunden i utgangspunktet er disponert for HD, kan det neppe bli bedre av at haser og hofter svaier sånn til hver side når den går. Det er en tung hund. Selvfølgelig har slarkete ledd noe å si for hundens fysikk og helse!

Når det gjelder HD og AD, så er vel problemet at det er for få hunder som faktisk blir røngtet etter statestikken til NKK.

Men har den gode funksjoner? Det er jo akkurat det diskusjonen går på. Og jeg mener nei. Og det er ikke bare snakk om litt hengende rumpe. Det er en grunn til at du fint sjelden ser schäfere av utstillingsvariant i f.eks. bruks lenger. Og at dyktige, erfarne folk fra forsvaret, sier de ikke tar inn utstillingsschäfere lenger fordi de ikke er brukandes lenger. De få utstillingsschäferne jeg har kjent som har blitt trent i bruks, har alle sammen måttet pensjoneres unge pga skader og smerter. Mange av dem har hatt hode til det, men kroppen har ikke tålt å trenes aktivt. Gode funksjoner til hva? Å tusle en runde rundt kvartalet? Utstillingsschäfern har ikke lenger en kropp som kan belastes.

Hva er gode funksjoner for deg da? Denne hunden løper helt problemfritt i både på jorder og skogen. Den er like funksjonell som border colliene som er på gården.. At det ikke er all verdens bruksegenskaper i hodet på den, er da så. Men det igjen handler om drifter og avlen på det. Denne hunden skulle uansett være en familiehund og er ofte med eieren sin med på fisketurer.

Jeg selv trente i NRH med min utstillingschäfer og det var ikke kroppen som stoppet han. Og min så likedan ut som denne på bildet, dog bare større og kraftigere. Det var også fler som hadde utstillingsschäfer som trente der.

At andre raser har problemer, gjør ikke på noen måte schäfern bedre. Det argumentet kan bare legges bort. Om du gjør et lite søk her på hundesonen, vil du se at det har vært tilsvarende debatter om raser som mops og cavalier.

Nå har jeg vel aldri påstått at schäferen blir bedre hvis cavalieren blir frisk. Men baree påpekte at nå handlet ikke bare denne dokumentaren som schäfer, men likevel ble det titt og stadig schäferen dratt frem fordi det var mer synlig med den.

At schäfern som rase har flere alvorlige problemer å ta tak i er helt klart. Og det gjør selvfølgelig arbeidet enda vanskeligere, men uten et skjelett som kan bære hunden under aktivitet uten skader mener jeg definitivt er et sted å starte. Dette er et rent eksteriørt og forfengelig problem som kan løses veldig enkelt ved å slutte å fremelske det. Problemet med schäferns fysikk er jo at det er det som ønskes og avles frem av oppdrettere og raseentusiaster.

Jeg mener at man bør starte i begge ender. Litt mer press på oppdretterne at de må få valpekjøperne til å røngte hundene sine. Men det hjelper ikke at hunden fungerer bra fysisk hvis man må avlive hunden sin før den fyller 3 år. Men når det aldri oppstår allergi på hundene til hver enkelt oppdretter, så stopper vel arbeidet..

[Hermes]

Er det ikke "noe" med de aller fleste populære raser, i en eller annen grad?

Man er aldri garantert en sykdoms- eller skadefri hund, uansett hvor frisk rasen er. Men det er vel flere raser som regnes som veldig friske. Whippet har ingen typiske plager. Andre mynder regnes som friske, men det er vel gjerne noen ting oppdretterne må være obs på (Mynden, tidsskriftet til norsk myndeklubb, har i hvert nummer en eller flere artikler om sykdommer - enten det er ren informasjon eller artikler fra folk som har erfart sykdommer - så jeg opplever det slik at miljøet er veldig åpent og bevisst på dette, til tross for at det er lite sykdommer på myndene). Jeg mener oppdrettere av typisk friske raser må være like nøye og bevisst på disse aspektene som andre oppdrettere. Hvis ikke kan det gå gale...

EDIT: Faktisk er de pålagt til å være obs på dette. Leser du rasestandarden til en hvilken som helst mynde, står det veldig mye om myndens funksjon, om hva den er bygget for å gjøre. En oppdretter som ikke følger dette, er selvsagt ingen god oppdretter. Og en dommer som ikke belønner god funksjonalitet, er selvsagt ingen god dommer heller.

Endret 20. Desember 2011 av Hermes

[Bård]

Man er aldri garantert en sykdoms- eller skadefri hund, uansett hvor frisk rasen er. Men det er vel flere raser som regnes som veldig friske. Whippet har ingen typiske plager. Andre mynder regnes som friske, men det er vel gjerne noen ting oppdretterne må være obs på (Mynden, tidsskriftet til norsk myndeklubb, har i hvert nummer en eller flere artikler om sykdommer - enten det er ren informasjon eller artikler fra folk som har erfart sykdommer - så jeg opplever det slik at miljøet er veldig åpent og bevisst på dette, til tross for at det er lite sykdommer på myndene). Jeg mener oppdrettere av typisk friske raser må være like nøye og bevisst på disse aspektene som andre oppdrettere. Hvis ikke kan det gå gale...

EDIT: Faktisk er de pålagt til å være obs på dette. Leser du rasestandarden til en hvilken som helst mynde, står det veldig mye om myndens funksjon, om hva den er bygget for å gjøre. En oppdretter som ikke følger dette, er selvsagt ingen god oppdretter. Og en dommer som ikke belønner god funksjonalitet, er selvsagt ingen god dommer heller.

Det eneste jeg kommer på hos myndene i farten er den italienske mynden som, iallefall som valp/unghund, har lett for å brekke bein når de ska f.eks hoppe ned fra sofaen. Nå vet jeg ikke hvor vanlig dette er, og det er nok store individforskjeller, men det er jo noe man hører om fra tid til annen.

Jeg er helt enig i det du skriver: At oppdretter og raseklubb er åpen og ærlig om rasens feil/mangler er jo meget, meget viktig. Det kan kanskje være det det skorter litt på hos Schæferen. Eller er de ærlige om det, men folk bryr seg ikke?

[Hermes]

Det eneste jeg kommer på hos myndene i farten er den italienske mynden som, iallefall som valp/unghund, har lett for å brekke bein når de ska f.eks hoppe ned fra sofaen. Nå vet jeg ikke hvor vanlig dette er, og det er nok store individforskjeller, men det er jo noe man hører om fra tid til annen.

Italienerne er det en del problemer med, det er riktig. Italierne er også en av de myndene (den eneste, sikkert) hvor det er mye "kjøkkenoppdrett", da rasen er populær på nivå med chihuahua (som er en annen rase med den del problemer). Så det er nok mye useriøs oppdrett av italiener, dessverre.

[PsychoLynx]

Jeg gjentar meg selv: man får ikke en hund med korrekt rygg og moderat vinkling til å stå slik. At oppstilling kan få en god hund til å se dårlig ut har lite med saken å gjøre. Det er fysisk umulig for min labrador, aussie, kelpie eller vorstehhund å stå slik. De kan strekke ut beina og stå med en "A", men det blir ikke det samme. Du får ikke den samme ryggen og hasene til å nesten touche bakken.

Nå er jo Grysnuppa mi i overkant vinklet bak, men samme hvor mye jeg drar i beina hennes og dytter bakparten ned, så har jeg ikke sjans i havet om å få henne til å stå som en schæfer. Kanskje fordi hun faktisk er litt mer solid i de lange bakbeina sine? Ikke haser som vingler i alle retninger.

Så enig med du, Benedicte.

På henne så resulterer de høye/lange (?) hasene bare i at hun ser ut som et lite helikopter bak Sa jeg at vi har vurdert å slutte helt med utstilling? haha.

Helt uten å uttale meg om schæfere, da jeg har sett både grusome og flotte individer, konstruksjonsmessig. Men det er med cavalierer kan jeg litt om, og joda, det har vært stor! oppsandelse i cavaliermiljøet, og man ser en endring. Da min Rikke fikk syringomyelia diagnosen (som forøvrig ikke er at hjernen vokser) så hersket det "hysjhysj"tilstander, og det ble et helsikes bråk da jeg gikk ut med diagnosen på min hund. I mailen fra oppdretter ved avlivningstidspunktet fikk jeg bare høre at "det lå på alle linjer, så det kunne de ikke ta hensyn til i avl". Min syke hund som skapte "panikk" og en flom av det som ble omtalt som "hysteri" og flere diagnostiserte cavalierer, så "hysteriet" og bbcdokumentaren HAR hjulpet cavalierne. Det er mer åpenhet rundt sykdommen. Den "ingen" hadde hørt om annet enn store oppdrettere som vakkert holdt munnen lukket, er nå rimelig kjent, det er enda ikke kommet rettningslinjer for det i avl, og det ble rettet kritikk mot nkk nå fordi syringomyelia ikke var nevnt med et ord i rasepresentasjonen i hundesport - så cavalierfolket har fått hodet opp av sanden og leker ikke struts lenger, hvertfall ikke i samme grad.

Er jo lov til å håpe at noe lignende er på vei til å skje i schæfermiljøet, men virker som det er veldig mange forskjellige ting å ta tak i på schæferen, ikke en eller to store stygge syndere som det er på cavalier.

Og tenk hvor fort det egentlig har skjedd ting i cavaliermiljøet.... Det er ikke akkurat SÅ lenge siden det ble et fokus på dette, og nå er det jo faktisk noe som blir informert om og som NOEN oppdrettere iallefall tar hensyn til dette.

fokuset på vinklene til schæfern osv har vært der mye lenger, men fortsatt så er "utstillingsdelen" av miljøet totalt blinde for dette. Snakker om trege folk...

[Benedicte]

Nå er jo Grysnuppa mi i overkant vinklet bak, men samme hvor mye jeg drar i beina hennes og dytter bakparten ned, så har jeg ikke sjans i havet om å få henne til å stå som en schæfer. Kanskje fordi hun faktisk er litt mer solid i de lange bakbeina sine? Ikke haser som vingler i alle retninger.

Så enig med du, Benedicte.

På henne så resulterer de høye/lange (?) hasene bare i at hun ser ut som et lite helikopter bak Sa jeg at vi har vurdert å slutte helt med utstilling? haha.

Nei, det skal dere ikke! Jeg vil stille frøkna en gang

[Emilie]

Åh nei, ikke putt penger på meg!

Dersom det kreves at Schæferen skal ha bruksegenskaper, hvorfor blir ikke dette da fulgt opp av oppdretterne og hvis ikke det blir det: Hvorfor er dette relevant?

Vel, egenskapene er der stort sett (i og med at man har lagt ned et minimumskrav), bare ikke nødvendigvis i særlig balanserte forhold. Men guts og drifter er det nok av, og spør du meg, alt for mye til at hvermansen bør gå til anskaffelse av schæfer. Men nå var det i grunnen ikke mentaliteten jeg tenkte på for øvrig. Jeg er mer bekymret for at en hund med så mye pågangsmot og energi skal være fanget i sin egen dysfunksjonelle kropp. Synes du det er greit?

Ikke ta alt så personlig da. Om du var useriøs? Det vet jeg ikke, men du burde helt klart satt deg mer inn i rasen før du valgte den ja dersom du føler ikke fikk det du forventet. Det er jo slik at veldig mange kjøper seg Schæfer som selskapshund i dag - det er realiteten.Jeg prøver bare å belyse at så lenge folk fortsetter å kjøpe Schæferen slik den er i dag, så kommer den ikke til å endre seg med mindre noen andre sier i fra (ref min forrige post).

Dette har veldig lite med hva som er "personlig" for meg og ikke, bortsett fra at hele diskusjonen rundt schæferhunden for meg er personlig, fordi dette er en rase som står mitt hjerte veldig nært. Ærlig talt så handler det ikke om hva jeg valgte å kjøpe meg for konfepengene mine egentlig. Bikkjen min er helt ok, ubrukelig, men helt ok, nå forsøkte jeg bare og illustrere et poeng. Vanlige folk som skal ha seg schæfer, kjøper seg bare en schæfer. Det er ikke noe skille mellom bruks og eksteriør. Og så selges det kreti og pleti av showhunder som både "bruks-" og "familiehunder", enda de ikke egner seg til noen av delene. Og folk kjøper, eksempelvis takket være villende annonser som disse annonsene for hunder etter eksteriørlinjer (og folk som den 16 år gamle Emilie, tror på det som står der, for vi er bare mennesker, ser du nå hvor jeg vil hen?):

Annonse I:

Valpen vokser opp med katter og barn i inne/ute miljø.

Valpene vil egner seg som famile hund og eller utstilling-bruks-lydighet.

VALPEN ER VAKSINERT OG LEVERES MED HELSE ATTEST OG VALPE PAKKE OG ER id MERKET !

Far er Eurpa Vinner 2010 i Slovenia Schh,1 kkl,1 Rewyrs urban hero

far har 2 x Cert & Bir på utstiling i 2011 og er topp plasert på Norsk og Svensk vinner utstilling 2011

Mor er den vel kjente og topp avleren: Schh2 kkl,1 ****** *****

Både ******* og ******* er avls kåret i tyskland

Annonse II:

Vi har nå igjen 1 hann av et kull på 8 meget pigmentsterke schäferhundvalper (6 hanner og 2 tisper). Begge foreldrene er høyt bruks- og utstillingsmeritterte, HD/AA-frie med svært gode HD-indexer.

Valpen er 4 1/1 måned, herlig sosial, og godt sosialiserte. Vant med hester og barn. Var i utgangspunktet meningen at vi skulle beholde han selv - men må dessverre selge han da kapasiteten ikke strekker til. **** synes som sine kullsøsken svært bra mentalt - og har krutt i bøtter og spann til de som måtte ønske seg en god brukshund.

Problemet til eksteriørschæferen er at den havner mellom barken og veden, den egner seg ikke som familiehund og den egner seg ikke som brukshund - det er DET som er realiteten.

Og dersom dagens utgave av Schæferen er så håpløs som du sier den er mht å bruke den til noe, så får folk som vil ha en brukshund velge seg en annen rase da, eller eventuelt bruksschæferen. Først da vil oppdrettere/raseklubb få opp øynene - når folk slutter å velge Schæfer.

Ja, og det er jo faktisk det folk gjør, de velger bort hele schæferen. Men de fleste lærer dette først etter at de har brent seg, dessverre. Men ja, det blir flere rene bruksavlede schæfere og det blir også færre av rasen, som allerede er forbigått av cavalieren på landsbasis. Men selv om schæferen synker i popularitet, så rettferdiggjør jo ikke dette det faktum at disse krokryggede hundene kunne hatt en alvorlig mye bedre livskvalitet om de var anatomisk, funksjonelt bygget. Ingen ting rettferiggjør dette. Selv ikke at rasen nå ikke lenger, i enkelte miljøer, er å anse som en brukshund.

En indikasjon på at rasen ofte havner i feil hender, grunnet feilinformasjon og villedelse fra oppdrettere, er at rasen ligger på omplasseringstoppen. Plassen deler den med blant annet borderen, en annen aktiv brukshund, eller "familiehund" om du vil. Er ikke på langt nær så mange cavalierer som omplasseres.

[Trulte70]

Vi hadde en gjesteopptreden med eksteriørhunder på treningen hos oss, og det var fælt å se på; de var så lav i bakparten at bakknærne slo nedi mønet når de skulle over, og etter 2 passeringer, hadde de store smerter...Når de skulle over 1 meter hinder, holdt jeg ubevisst pusten, og det var veldig få ganger de kom seg over med apporten, uten å velte hinderet med bakknærne

Argumentet til eieren var at hundene var for KRAFTIGE (som i for godt muskelsatt) og derfor ble for tunge...vel, de var 30 kg +/- og min boxer på 45 kg har GOD klaring både på hinder og møne...

Det er forresten èn - 1 - god eksteriørhund som trener med oss, men denne er selvfølgelig ikke pen eller rasetypisk (ifølge eksterørfolket)

Det er mange selskapsraser som er totalt ødelagt, men personlig synes jeg det er verre når man ødelegger bruksrasene - som Emilie sier; det blir som å fange en idrettsutøver i en forkrøplet kropp - hvor hjernen vil, men kroppen har ikke sjans

Og jeg skal ikke engang BEGYNNE på hva jeg mener om avlen på boxer

[Bård]

Vel, egenskapene er der stort sett (i og med at man har lagt ned et minimumskrav), bare ikke nødvendigvis i særlig balanserte forhold. Men guts og drifter er det nok av, og spør du meg, alt for mye til at hvermansen bør gå til anskaffelse av schæfer. Men nå var det i grunnen ikke mentaliteten jeg tenkte på for øvrig. Jeg er mer bekymret for at en hund med så mye pågangsmot og energi skal være fanget i sin egen dysfunksjonelle kropp. Synes du det er greit?

Hvor har jeg gitt inntrykk av at jeg synest det er "greit"?

Dette har veldig lite med hva som er "personlig" for meg og ikke, bortsett fra at hele diskusjonen rundt schæferhunden for meg er personlig, fordi dette er en rase som står mitt hjerte veldig nært. Ærlig talt så handler det ikke om hva jeg valgte å kjøpe meg for konfepengene mine egentlig. Bikkjen min er helt ok, ubrukelig, men helt ok, nå forsøkte jeg bare og illustrere et poeng. Vanlige folk som skal ha seg schæfer, kjøper seg bare en schæfer. Det er ikke noe skille mellom bruks og eksteriør. Og så selges det kreti og pleti av showhunder som både "bruks-" og "familiehunder", enda de ikke egner seg til noen av delene. Og folk kjøper, eksempelvis takket være villende annonser som disse annonsene for hunder etter eksteriørlinjer (og folk som den 16 år gamle Emilie, tror på det som står der, for vi er bare mennesker, ser du nå hvor jeg vil hen?):

Jeg kan også klippe og lime ting fra internett for å få frem et poeng. Det betyr ikke at jeg har rett. Og folk som kjøper sånne hunder har til syvende og sist seg selv å takke for at de sitter med en "ubruklig" hund. Skal dette endre seg så må myndighetene inn å sette krav til valpekjøpere/førstegangseiere og oppdrettere, men det kan vi (desverre) se langt etter. Og før du angriper meg for å være kynisk så sitter jeg trygt plassert i et glasshus med en "ubruklig" hund med helse - og mentalproblemer i varierende grad, men det er min egen feil.

Problemet til eksteriørschæferen er at den havner mellom barken og veden, den egner seg ikke som familiehund og den egner seg ikke som brukshund - det er DET som er realiteten.

Ja, og likevell velger mange den ene og alene som familiehund.

Ja, og det er jo faktisk det folk gjør, de velger bort hele schæferen. Men de fleste lærer dette først etter at de har brent seg, dessverre. Men ja, det blir flere rene bruksavlede schæfere og det blir også færre av rasen, som allerede er forbigått av cavalieren på landsbasis. Men selv om schæferen synker i popularitet, så rettferdiggjør jo ikke dette det faktum at disse krokryggede hundene kunne hatt en alvorlig mye bedre livskvalitet om de var anatomisk, funksjonelt bygget. Ingen ting rettferiggjør dette. Selv ikke at rasen nå ikke lenger, i enkelte miljøer, er å anse som en brukshund.

Dette skjer med de fleste populære raser. Etterspørselen stiger, useriøse aktører kommer på markede og avler i blinde. Cavalieren er i samme båt sammen med flere andre mindre og "søte" raser. Schæferen har vært populær såpass lenge at det er vanskelig å snu den trenden over natta, men at den ser ut til å bli mindre populær kan bare være positivt på lang sikt.

En indikasjon på at rasen ofte havner i feil hender, grunnet feilinformasjon og villedelse fra oppdrettere, er at rasen ligger på omplasseringstoppen. Plassen deler den med blant annet borderen, en annen aktiv brukshund, eller "familiehund" om du vil. Er ikke på langt nær så mange cavalierer som omplasseres.

Det har selvfølgelig med at folk finner seg i mye mer dritt fra mindre bikkjer. En Schæfer med som hopper og glefser er mye mer "synlig" enn en Cavalier som gjør det samme. Ellers så er det naturlig at den ligger på omplasseringstoppen da det er den rasen det er flest individer av i Norge, og den tredje mest populære rasen i Norge i 2010. Det blir som med bitt-statistikken: Det er logisk at det registreres flest bitt av de mest populære, litt større, rasene.

[Malamuten]

Begynner ikke denne diskusjonen og spore veldig av fra tema?

[Bård]

Begynner ikke denne diskusjonen og spore veldig av fra tema?

Hadde det vært en regel som ble fulgt opp på hundesonen, så hadde de aller fleste trådene blitt stengt. Litt avsporing må man tåle så lenge man har noe fornuftig å komme med. (Så var det dette med fornuftig og ikke da.)

[Emilie]

Hvor har jeg gitt inntrykk av at jeg synest det er "greit"?

Det var altså et spørsmål. Så, synes du det? For jeg begynner jo og lure når man så lett bagatelliserer schæferhundens fysiske skavanker med "alle populære raser har sitt og slite med." Og om du da faktisk ikke synes det er greit, synes du likevel da vi skal innfinne oss med det, eller bør temaet tas opp til diskusjon inntil det ikke er noe problem lenger? (For forkrøplede hunder ER et problem, enten man gir en god beng i disse individene eller ikke.)

Jeg kan også klippe og lime ting fra internett for å få frem et poeng. Det betyr ikke at jeg har rett.

Gjør det da, jeg skal ikke si at du tar feil heller Synes jeg aner en litt beisk tone her, men uansett, hva er galt med å ta i bruk de relevante virkemidler man har når man diskuterer en sak? For det ER relevant å se hva som faktisk står svart på hvitt i salgsannonser, skrevet av noen av landets største oppdrettere av rasen, det ER relevant å se hva ekseriøroppdrettere angivelelig står for, særlig når du ønsker å skyve hele skylden for forkrøpla schæferhunder, på uvitende eller villedede valpekjøpere.

Og folk som kjøper sånne hunder har til syvende og sist seg selv å takke for at de sitter med en "ubruklig" hund. Skal dette endre seg så må myndighetene inn å sette krav til valpekjøpere/førstegangseiere og oppdrettere, men det kan vi (desverre) se langt etter.

Næmmen du da... Og nå er det også myndighetene sin feil at schæferen ser ut som et trekkspill, kanskje? Nei, glem det, det var jo valpekjøperne sin feil det.

Og før du angriper meg for å være kynisk så sitter jeg trygt plassert i et glasshus med en "ubruklig" hund med helse - og mentalproblemer i varierende grad, men det er min egen feil.

Hehe, her på sonen er man da aldri trygg. Hadde du virkelig vært kynisk, så hadde du da kvittet deg med bikkjen din, i stedenfor å beholde den. Men - om det hadde vært tilfelle, om du virkelig VAR kynisk - så hadde det uansett ikke skadet med litt mennesklig perspektiv oppi det hele, for kynisme er det nok av her i verden.

Jeg sier ikke at vi andre (dvs valpekjøperne) er fullstendig skyldfri, men skal man ta tak i et problem så begynner man med roten. Roten er avlsdyrene, avlsdyrene er vurdert og blitt arrangert paret av en oppdretter. Det er der det begynner.

Dette skjer med de fleste populære raser. Etterspørselen stiger, useriøse aktører kommer på markede og avler i blinde

Så det skjer ikke at schæferen ofte havner i feil hender, fordi de kommer med for mye guts, for mye guts i forhold til det som forventes av en familiehund?

Cavalieren er i samme båt sammen med flere andre mindre og "søte" raser. Schæferen har vært populær såpass lenge at det er vanskelig å snu den trenden over natta, men at den ser ut til å bli mindre populær kan bare være positivt på lang sikt.

Det har selvfølgelig med at folk finner seg i mye mer dritt fra mindre bikkjer. En Schæfer med som hopper og glefser er mye mer "synlig" enn en Cavalier som gjør det samme. Ellers så er det naturlig at den ligger på omplasseringstoppen da det er den rasen det er flest individer av i Norge, og den tredje mest populære rasen i Norge i 2010. Det blir som med bitt-statistikken: Det er logisk at det registreres flest bitt av de mest populære, litt større, rasene.

Dette er bare synsing, og det holder ikke i denne sammenhengen, kanskje på hundesletta eller noe, men ikke for min del. Schæferen biter i frustrasjon den, feilkanalisert energi og stress. DET burde da de fleste som er litt "inni" rasen skjønne. Hvorfor er borderen også et så populært omplasseringsobjekt? Jo, den krever for mye. Det er ikke mange goldener og labbiser til omplassering sammenlignet med schæferhund, og de er da virkelig også på poppistoppen.

[Pringlen]

Det har blitt nevnt i denne diskusjonen at det ikke premieres overvinkling ala Schäfer hos noen andre raser...

Vel - her er et eksempel:

Man tager en jakthundrase, eksteriøravler den i x-antall generasjoner - og vips så har man en utrivelig, egenskapsløs bamsevinner i Norge, riktignok delt med en - nettop Schäfer! Denne hunden er ikke i stand til å gallopere normalt, den humper som en frosk. Men i likhet med hos Schäferen, spiller det ingen rolle. I ringen skal den kun trave. Og selvsagt; mye vinkler og lange underben gir mye bakbensaksjon. Og det er åpenbart det viktigste for en blÅnd allround dommer...

[patricia]

Har ikke peil på dachshunder, men innrømmer gladelig at denne har sjarmert meg i senk hver gang jeg ser den stråle i ringen!Og jeg er ikke dommer, men bare blond... Har sett noen tilfeller av overvinkling hos labradors også. Håper inderlig at oppdrettere og dommere holder tunga beint i munnen, og ikke lager frosker av dem også!

[Meg]

synes tendensen er at alt ekstreme fremelskes på utstilling. Bare se på dachsen over, og rasen vi diskuterer. Se på settere i utlandet (feks irsk setter...). osv osv.

[Guest Snusmumrikk]

*klipp*

Dette er bare synsing, og det holder ikke i denne sammenhengen, kanskje på hundesletta eller noe, men ikke for min del. Schæferen biter i frustrasjon den, feilkanalisert energi og stress. DET burde da de fleste som er litt "inni" rasen skjønne. Hvorfor er borderen også et så populært omplasseringsobjekt? Jo, den krever for mye. Det er ikke mange goldener og labbiser til omplassering sammenlignet med schæferhund, og de er da virkelig også på poppistoppen.

Pluss at de blir avla mykere og med mindre mot, for å kunne passe inn i en familie, men fortsatt har en god del av egenskapene til den tidligere gode brukshunden. Da får du en del store, "tøffe" schäfere som utagerer og biter av usikkerhet også. Vi trenger ikke lete oss langt tilbake her på sonen for å finne flere eksempler på schäfere som utagerer mot folk, er usikre (og utagerer) på menn osv osv. Om en schäfer blir usikker stiller den seg som regel ikke forsiktig bak eiern sin og later som den ikke ser det skumle... (men dette har lite med schäferns utseende å gjøre da).

[Emilie]

Pluss at de blir avla mykere og med mindre mot, for å kunne passe inn i en familie, men fortsatt har en god del av egenskapene til den tidligere gode brukshunden. Da får du en del store, "tøffe" schäfere som utagerer og biter av usikkerhet også. Vi trenger ikke lete oss langt tilbake her på sonen for å finne flere eksempler på schäfere som utagerer mot folk, er usikre (og utagerer) på menn osv osv. Om en schäfer blir usikker stiller den seg som regel ikke forsiktig bak eiern sin og later som den ikke ser det skumle... (men dette har lite med schäferns utseende å gjøre da).

Ja, jeg prøvde å styre litt unna, men for all del, jeg har en ved føttene mine her

[Mari]

Ja, og det er jo faktisk det folk gjør, de velger bort hele schæferen. Men de fleste lærer dette først etter at de har brent seg, dessverre. Men ja, det blir flere rene bruksavlede schæfere og det blir også færre av rasen, som allerede er forbigått av cavalieren på landsbasis.

Så alt i alt er du ganske fornøyd med dagens utvikling på schäferhund? Det avles mer og mer på bruksegenskaper og flere og flere som ønsker selskapshund velger cavalier?

Men selv om schæferen synker i popularitet, så rettferdiggjør jo ikke dette det faktum at disse krokryggede hundene kunne hatt en alvorlig mye bedre livskvalitet om de var anatomisk, funksjonelt bygget. Ingen ting rettferiggjør dette. Selv ikke at rasen nå ikke lenger, i enkelte miljøer, er å anse som en brukshund.

Om du ønsker at ting skal forandre seg over natten så kjemper du en tapt kamp. Du får ikke endret fortiden, og siden schäferhunden er en av landets aller mest populære raser, så vil det ta tid å endre holdninger og avl. Å skrike ut om rettferdiggjøring har lite for seg, for situasjonen er nå en gang slik den er. Trist men sant, ikke sant? Men om du har rett i det du skriver ovenfor så har man tatt noen skritt i riktig retning, og det er også viktig å understreke og applaudere slikt, spesielt om man ellers er en kritiker. Om man bare skal påpeke hvor elendig ståa er og ikke forsøke å nyansere bildet ved å støtte gode trender, så er man faktisk med på å vedlikeholde problemet. Om ikke annet enn å polarisere synet på rasen, og det er ikke i noens interesse.

--

Når det kommer til schäferhunden så er det åpenbart at rasen har sine fysiske svakheter og at det er hundene som får straffen. Men jeg synes alikevel det er helt essensielt å påpeke at det er flere årsaker til at ting har blitt slik det har blitt. Du har oppdrettere, utstillingsdommere, bruksmiljø, valpekjøpere og rasemiljø, alle spiller sin rolle i schäferhundens utvikling. Tilbud og etterpørsel er også viktig å sette lys på. Det er kun når man aksepterer at det er et komplekst bilde, hvor alle deltakere i rasen må ta sin bit av skylden så kan man begynne å påvirke endring. Særlig etterspørsel og popularitet kan raskt dytte en flott rase utenfor stupet, for man mister kontrollen over oppdrettere, valpekjøpere og avlsdyr fort som svint. Da er det helt irrelevant hvor streng raseklubben er og til slutt om valpene i det hele tatt registreres, for man vet ikke lenger hvor valpene er, eller hvem som eier de.

For meg virker det mot sin hensikt å være så kategorisk og til tider nedlatende som mange opplyste er om rasen. Det fører bare til mer splid.

Hva som er riktig fremgangsmåte er jeg usikker på, men jeg tror at man kan starte fra flere angrepsvinkler på en gang, og at et samkjørt og godt rasemiljø gir det beste utganspunktet. Her er det en lang vei å gå dessverre, det virker faktisk som utviklingen er helt motsatt. Diskusjoner som dette tror jeg fort kan være ris til egen bak, nettopp fordi det fører til polarisering, delegering av skyld, og dermed større splittelse. Det er beklagelig.

Jeg tror at schäferentusiastene har godt av å gå litt inn i seg selv og spørre seg om man kunne gått fram mer konstruktivt enn det man gjør, være like kritisk til seg selv som til sine motstandere. Det gjelder begge sider av denne problemstillingen. Men det er mulig det er lettest å se slikt utenifra.

[Kristiin]

Denne var da grei: (og fin)

Edit:

Kom opp mer når jeg søkte på schäferhund.

Denne hunden vant klassen:

[Pringlen]

Pluss at de blir avla mykere og med mindre mot, for å kunne passe inn i en familie, men fortsatt har en god del av egenskapene til den tidligere gode brukshunden.

Akkurat den biten er jo en klassiker innen hundeavl. Man prøver å lage familievennlige dotter, og avler vekk motet. Men skarpheten blir ikke borte så lett, og vips får man en gjeng med angstbitere. Schäferen er på ingen måte alene om dette...

[Hermes]

Hvor mye vinkler bør en god arbeidshund ha? Hva sier egentlig rasestandarden for schæfer?

Jeg skulle gjerne sett schæferen stå normalt, med beina under kroppen og flat rygg. Eller skal den ikke det, uansett?

[Kristiin]

Ryggen blir jo ikke flat, den blir jo en bue da(?)

[Guest Snusmumrikk]

Akkurat den biten er jo en klassiker innen hundeavl. Man prøver å lage familievennlige dotter, og avler vekk motet. Men skarpheten blir ikke borte så lett, og vips får man en gjeng med angstbitere. Schäferen er på ingen måte alene om dette...

Nei, det er ikke på noen måte bare schäfern det gjelder. Men jeg syns det var greit å påpeke fordi Emilie sin kommentar om at schäfern biter i frustrasjon, feilkanalisert energi og stress kan oppfattes som at det bare ligger i feil eier og understimulerte hunder. Så det var bare en utfyllende kommentar. Men det er like fult et problem på schäfern, selv om de gjelder de fleste bruksraser som blir konvertert til familievennlige dotter Forøvrig er det også litt på siden av diskusjonen, siden det i hovedsak var schäferns fysikk som var tema.

[Hermes]

Ryggen blir jo ikke flat, den blir jo en bue da(?)

Vil ryggen bli buet hvis hunden stiller seg opp slik at ryggen ikke går i slakk nedoverbakke?

Jeg syns hunden du viste til var finere, men ser det ut som en god arbeidshund? Det er fortsatt veldig mye vinkler, slik jeg kan se - men nå er jeg vant til mynder som skal ha moderate vinkler, så jeg ser kanskje med helt andre øyne.