Gå til innhold
Hundesonen.no

Han er så rolig!


soelvd
 Share

Recommended Posts

Dette er forresten sånt jeg kunne funnet på å spørre dyrlegen om på en eventuell 6-månederskontroll.. :D

Altså, Monti var den mest aktive i kullet og utmerket seg tidlig som den som var først ute av valpekassa, han var først til å undersøke alt. Han var helt klart tøffest og oppdretter holdt han igjen fordi de visste han måtte til noen som var veldig aktive og ville drive aktivt med feks lydighet, agility, etc. Noe vi har planer om.

Men. Nå er han 4 måneder og jeg trodde aldri jeg skulle gjøre dette, men jeg klager faktisk på at han er så rolig. Han har en himmelsk avknapp og stresser aldri. Er han trøtt så sover han. Men han er trøtt hele tiden, han sover hele tiden med mindre vi drar han med på noe. I dag har jeg vekt han utpå dag (tolvtiden), da hoppet han rundt ute en times tid, søkte litt etter godbiter, lekte litt med tauet sitt. på egenhånd. Så sov han til klokka fem, da reiste vi på lydighetstrening som for det meste kun var valpefakter og dill, så vi lekte og koste oss en veldig liten time, så dro vi hjem. Og siden har han sovet. Han er ute på en timinutterstur på morgenen. Thats it, allikevel sover han hele tiden. Han er så utrolig rolig, rører vi på oss tenker han lenge før han kommer tuslende etter, han bare daffer rundt. Eneste gangene vi virkelig ser energien hans er når han skal få mat eller når vi er ute og leker.

Å trene er vanskelig (ja, jeg vet han bare er 4 mnd), siden han er lite interessert i maten. Og er han interessert i maten går det ikke akkurat unna allikevel, han tar det meste utrolig rolig og "kult".

Så da lurer jeg litt, vi har en jaktgolden som skal være veldig aktive, og jeg har "gærningen" i kullet - og allikevel er han SÅ rolig? Gjør vi bare en god jobb sånn at han faktisk er sliten i hode og kropp ellers? For han er i alle fall stikk motsatt fra Fanta (toller), hun var bånn gass fra dag en. Småsprø valp. Og han her er jo en drøm, så mye en drøm at det nesten er kjedelig. Skulle tro han var 100 år, jo. Tenna ramler ut i hytt og pine for tiden og han tygger ikke en gang på noe som helst.

Ellers synes jeg han virker fornøyd med livet, han er trygg på alt og alle. Møter vi noe nytt så setter han seg ned og observerer. Han er veldig hjertlig og glad når vi står opp eller kommer hjem fra jobb, virker veldig knyttet, men er kanskje noe var. Et bestemt "nei" så velter han over på ryggen med en eneste gang.

Så, da forventer jeg jo bare svar som "gi han tid", "han er bare 4 mnd" og "bare vent til puberteten". Men hva tror dere? Var bare den forrige valpen vi hadde sprø i hodet, har vi en normal valp nå eller er vi bare "heldige" som har en så snill valp? Vi forventet oss jo en skikkelig håndfull med tanke på at det er en aktiv rase og atpåtil den mest aktive i kullet.

Kan også legge til at dagen i dag er en typisk dag for oss. Vi skulle gjerne vært mer ute på tur, etc, men vi vil ikke det når han faktisk er så rolig og behagelig, da overstimulerer vi han vel mest sannsynlig. Så derfor er dette alt som skjer. Ellers ligger han bare og sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forsøk å korte ned den halvtimen til 5 min. Lek ham litt opp sånn at han er så maks gira han kan bli, gjennomfør en liten innkalling (men IKKE innsitt - tren f eks bare på at han skal løpe fort tilbak

Signerer hun ovenfor, jeg tenkte når jeg fikk valp og hadde hatt henne i noen mnd "HAH dette var jo peace of cake " .... så ble hun 1 år...

*blablabla*

*host* Jeg spurte faktisk dyrlegen om det var meningen at en valp skulle være så rolig, så du er i alle fall ikke alene om å være smågal ;)

Synes han virker som en fornøyd valp, jeg. Virker jo som han er med på det dere gjør sammen. Kanskje han har kommet fram til at det er lurt å spare energien når man kan og heller bruke den opp når det skjer noe gøy? Eller er det slikt at dere bokstavelig talt må dra han opp av senga for å få han med på noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg!

Førstehunden var spinnvill! Valpetiden var slitsom og det var tvangsroing til tusen. Jeg gruet meg til å få en ny valp i hus etter han. Men Kuma kom, og hun var sabla kjedelig! :o Sov mange timer i døgnet og greier! :icon_confused: Hun fikk derimot opp tempoet etterhvert, og nå er hun akkurat passe!

Såååå...: "gi han tid", "han er bare 4 mnd" og "bare vent til puberteten". ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host* Jeg spurte faktisk dyrlegen om det var meningen at en valp skulle være så rolig, så du er i alle fall ikke alene om å være smågal ;)

Synes han virker som en fornøyd valp, jeg. Virker jo som han er med på det dere gjør sammen. Kanskje han har kommet fram til at det er lurt å spare energien når man kan og heller bruke den opp når det skjer noe gøy? Eller er det slikt at dere bokstavelig talt må dra han opp av senga for å få han med på noe?

Godt å høre at jeg ikke er alene.. ;)

Ja, han virker forsåvidt veldig fornøyd. Men han sover jo gjerne 21-22 timer i døgnet, synes det høres voldsomt ut. Og er han våken og rolig så kommer han opp på fanget for kos og der sovner han. Ellers så tusler han som regel etter oss dit vi går (på do, rydde, etc) men det er også vanlig at han blir liggende. Men roper vi på han kommer han alltid, klar for å være med på ting. Eneste gangene vi må dra han med oss er når jeg skal på skolen og skal lufta - men da står jeg opp kvart over fem.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg!

Førstehunden var spinnvill! Valpetiden var slitsomt og det var tvangsroing til tusen. Jeg gruet meg til å få en ny valp i hus etter han. Men Kuma kom, og hun var sabla kjedelig! :o Sov mange timer i døgnet og greier! :icon_confused: Hun fikk derimot opp tempoet etterhvert, og nå er hun akkurat passe!

Såååå...: "gi han tid", "han er bare 4 mnd" og "bare vent til puberteten". ;)

Hehe, godt å høre! Jeg er jo klar over at valper er forskjellige, men vi har jo fått høre hele tiden at her får vi en håndfull og han her blir virkelig en aktiv hund. Også er han så daff :blink: Men kanskje det kommer seg. Vanskelig å smøre seg med tålmodighet.... Takk for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var også tøffest i kullet og full fres og slossing med søsken hos oppdretter. Hos meg har hun alltid vært verdens roligste.. Hun var født gammel :P Men allikevell så er hun jo oppegående og er med på det som skjer, enten det er lydighet, lek med andre hunder en liten tur eller en helg i fjellet så det er jo ikke noe galt liksom, og jeg har alltid satt pris på hennes væremåte.

Nå er det jo mye som skjer i kroppen på en liten hund så slik han er nå trenger jo absolutt ikke og være et tegn på at han blir slik når han blir eldre. Det kan også bare være et tegn på at han får det han trenger og er fornøyd, eller det kan være at dere gjør for mye 'rolige' aktiviteter, slik at han aldrig får opp stressnivået litt. Men akkurat hva det er kan vell bare dere finne ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var også tøffest i kullet og full fres og slossing med søsken hos oppdretter. Hos meg har hun alltid vært verdens roligste.. Hun var født gammel :P Men allikevell så er hun jo oppegående og er med på det som skjer, enten det er lydighet, lek med andre hunder en liten tur eller en helg i fjellet så det er jo ikke noe galt liksom, og jeg har alltid satt pris på hennes væremåte.

Nå er det jo mye som skjer i kroppen på en liten hund så slik han er nå trenger jo absolutt ikke og være et tegn på at han blir slik når han blir eldre. Det kan også bare være et tegn på at han får det han trenger og er fornøyd, eller det kan være at dere gjør for mye 'rolige' aktiviteter, slik at han aldrig får opp stressnivået litt. Men akkurat hva det er kan vell bare dere finne ut. :)

Hehe, akkurat ja. Jeg håper han blir mer aktiv, hvis ikke er det ikke mye liv i han. Vi jobber veldig med å få opp stressnivået. Ikke på en masete, stressende måte men ved å skifte aktivt på med lek og løping feks og å trene. Prøver også å holde oss unna rolige aktiviteter (han tar jo dekk og bli inne i stua med skjult fører i 2 minutter, så rolige øvelser er jo null stress) og heller jobbe med de det er litt mer fart i sånn at han aldri synes trening er kjedelig. Men finner liksom ikke helt den "spruten". Men han er jo så liten. Forhåpentligvis gjør vi bare ting veldig rett denne gangen - at han får akkurat det han trenger. For så lenge han er som han er nå kan vi jo ikke stresse han mer eller pushe han - når han faktisk er rolig og snill inne.

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som sov hele tida, og en som jeg har måttet forklare hele veien at det er nødvendig å sove litt innimellom. Nå har de omtrent samme aktivitetsnivå, og det er HØYT! :D

Så lenge Monti er blid og fornøyd, ville jeg ikke vært bekymra for at han er avbalansert. Han blir tidsnok aktiv og "morsom". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den roligste Jack Russelen som finns tror jeg, vært sånn hele tiden, og han er nå nettopp fylt 2 år, mest rolige og bedagelige hunden jeg har hatt. Sover, sover og atter SOVER, men.... når han ser andre hunder så tar d helt av, jobber masse med og få bukt med passeringsproblematikken;) Men det er helt fantastisk å ha en sånn hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som sov hele tida, og en som jeg har måttet forklare hele veien at det er nødvendig å sove litt innimellom. Nå har de omtrent samme aktivitetsnivå, og det er HØYT! :D

Så lenge Monti er blid og fornøyd, ville jeg ikke vært bekymra for at han er avbalansert. Han blir tidsnok aktiv og "morsom". :P

Det var godt å høre! Det er forsåvidt ok at han er rolig nå, litt tålmodighet har jeg. Men verre om han aldri får opp nivået.. :D Smøre oss med tålmodighet, altså. Hm, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den roligste Jack Russelen som finns tror jeg, vært sånn hele tiden, og han er nå nettopp fylt 2 år, mest rolige og bedagelige hunden jeg har hatt. Sover, sover og atter SOVER, men.... når han ser andre hunder så tar d helt av, jobber masse med og få bukt med passeringsproblematikken;) Men det er helt fantastisk å ha en sånn hund;)

Det er jo vel og bra med en avknapp - om man også har påknappen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på var at han trenger mye søvn fordi han utvilker seg og vokser mye nå. Ellers så er det utrolig godt med en avknapp som fungerer godt på dyret da.

Editt Og etter hvert finner du på knappen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var godt å høre! Det er forsåvidt ok at han er rolig nå, litt tålmodighet har jeg. Men verre om han aldri får opp nivået.. :D Smøre oss med tålmodighet, altså. Hm, ja...

Ja, jeg ville vært litt forsiktig med å hause han opp, all den tid han er av den rasen han er, og ikke minst fordi han er så liten enda. Som med alle andre valper bør det vel være han som vurderer tempoet (bortsett fra dem som alltid vil herje), og når han vil sove mye, så er det åpenbart fordi han trenger det. Aiko var en sindig dame fram til hun var ca 1.5 år, og nå er det ofte henne jeg må be roe seg ned, fordi hun er så fresk og freidig, og koker helt over av entusiasme og energi. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aisha har alltid vært sånn hun. Hadde kanskje noen små valperaptuser når hun var liten, men ellers har hun allti vært en utrolig rolig hund. Nå er hun snart 2 år, og hun er fortsatt like avslappet. Selv om hun har litt andre problemer, så er hun verdens letteste hund inne. Merker stort sett ikke noe til henne og hun bare ligger å sover. Jeg er enig med SandyEyeCandy, jeg ville heller ikke hauset han opp. Det er utrolig deilig med en hund som er rolig inne, og så finner man heller etterhvert ut hva det er som trengs for å få de i gang.

EDIT: Skrivefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm,jeg er vist ikke den eneste som ''sliter'' med rolig valp. Frøkna hær er roligheta selv. Ble fort husren,har ikke gnagd på noenting i huset,trente vel ingenting på det å være alene hjemme osv osv. Når vi kommer inn,legger ho seg ofte ned. Gnager på en bamse,leker litt med bamsen før ho sovner. Har til dags dato ikke trengt å tvangsroe hun noe. Rett og slett en enkel,enkel valp. Jeg har faktisk,på tull,spurt henne om ho ikke skal finne på noe rampestreker,sånn at jeg skjønner ho ER en valp :innocent: Litt rampestreker har det jo vært,men ikke i den grad jeg trudde. Såååå..rolig valp,japp japp japp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville vært litt forsiktig med å hause han opp, all den tid han er av den rasen han er, og ikke minst fordi han er så liten enda. Som med alle andre valper bør det vel være han som vurderer tempoet (bortsett fra dem som alltid vil herje), og når han vil sove mye, så er det åpenbart fordi han trenger det. Aiko var en sindig dame fram til hun var ca 1.5 år, og nå er det ofte henne jeg må be roe seg ned, fordi hun er så fresk og freidig, og koker helt over av entusiasme og energi. :)
Aisha har alltid vært sånn hun. Hadde kanskje noen små valperaptuser når hun var liten, men ellers har hun allti vært en utrolig rolig hund. Nå er hun snart 2 år, og hun er fortsatt like avslappet. Selv om hun har litt andre problemer, så er hun verdens letteste hund inne. Merker stort sett ikke noe til henne og hun bare ligger å sover. Jeg er enig med SandyEyeCandy, jeg ville heller ikke hauset han opp. Det er utrolig deilig med en hund som er rolig inne, og så finner man heller etterhvert ut hva det er som trengs for å få de i gang. EDIT: Skrivefeil.

Må bare presisere at vi hauser han ikke opp på noen negativ måte. Jeg ordla meg kanskje feil. Men vi jobber med å få opp intensiteten (er kanskje et riktigere ord). Vi prøver ikke å herje han opp så han til slutt "mister hodet" omtrent, men vi jobber med å få litt mer intensitet utendørs. Kanskje bør vi være mer forsiktige - vi vet jo at det er en aktiv rase i utgangspunktet. På den andre siden så er vi litt usikre på om vi bør jobbe med intensiteten allerede nå - sånn at han forstår at den må vi ha når vi trener. Ellers på turer, lek, etc får han jobbe, leke, gå i sitt eget tempo. :)

Hmm,jeg er vist ikke den eneste som ''sliter'' med rolig valp. Frøkna hær er roligheta selv. Ble fort husren,har ikke gnagd på noenting i huset,trente vel ingenting på det å være alene hjemme osv osv. Når vi kommer inn,legger ho seg ofte ned. Gnager på en bamse,leker litt med bamsen før ho sovner. Har til dags dato ikke trengt å tvangsroe hun noe. Rett og slett en enkel,enkel valp. Jeg har faktisk,på tull,spurt henne om ho ikke skal finne på noe rampestreker,sånn at jeg skjønner ho ER en valp :innocent: Litt rampestreker har det jo vært,men ikke i den grad jeg trudde. Såååå..rolig valp,japp japp japp :D

Godt å høre at det er andre som har det samme "problemet". Luksusproblemer er også problemer.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på var at han trenger mye søvn fordi han utvilker seg og vokser mye nå. Ellers så er det utrolig godt med en avknapp som fungerer godt på dyret da. Editt Og etter hvert finner du på knappen

Dette innlegget gikk meg hus forbi.. :)

Ja, kanskje han gjør det. Vi er bare absolutt ikke vant til det. Spesielt etter forrige hunden har vi vært utrolig obs på å ta godt vare på av-knappen - som du sier er det fantastisk med en god avknapp inne! Men det var den på-knappen, da.. ;) Tiden går så sakte også, så "etterhvert" er jo veldig relativt. Vi trodde at vi nå ville ha funnet påknappen. Men verken leker eller mat hjelper med mindre han selv tar initiativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt siden hunden min var liten valp har han vært enormt avslappet og bedagelig av seg generelt, kan sovne hvor som helst, husker første gang jeg skulle ha han på tog var jeg skeptisk siden det var fullt av folk og noen ungdommer som også bråket en god del - han sovnet med det samme på fanget mitt og følte seg helt trygg hos meg, han. Aldri bitt i stykker noe av møbler, gjenstander, alltid vært så enormt rolig og snill og aldri levd opp til navnet sitt Bajazz iallefall! :teehe: Han er leken innimellom, spesielt når samboer eller jeg kommer hjem blir han veldig leken, men generelt enormt rolig og balansert hund, selv som bitteliten valp.

Tror jeg kommer til å gremmes når jeg får en "ordentlig" vanlig valp en dag med den helt latterlig enkle valpen jeg fikk i min hund. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare presisere at vi hauser han ikke opp på noen negativ måte. Jeg ordla meg kanskje feil. Men vi jobber med å få opp intensiteten (er kanskje et riktigere ord). Vi prøver ikke å herje han opp så han til slutt "mister hodet" omtrent, men vi jobber med å få litt mer intensitet utendørs. Kanskje bør vi være mer forsiktige - vi vet jo at det er en aktiv rase i utgangspunktet. På den andre siden så er vi litt usikre på om vi bør jobbe med intensiteten allerede nå - sånn at han forstår at den må vi ha når vi trener. Ellers på turer, lek, etc får han jobbe, leke, gå i sitt eget tempo. :)

Skjønner. Når du skreiv at dere jobber med å få opp stressnivået hans, så blinka alle alarmklokker, hehe. Beklager det, det er jo helt forståelig at dere vil at han skal være ivrig når dere trener. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes ikke at valper skal være såååå rolige jeg da. I alle fall ikke en valp som i utgangspunktet var veldig aktiv og på. Det kan godt være action i dem - og det uten at de mister avknappen. Men når en 4 måneder gammel valper er mer av enn på så er det noe som ikke stemmer.

Det første jeg ville sett på er foringen - hva forer du med og hvor ofte forer du. Neste steg - hvor mye fysisk aktivitet får han osv.

I og med at han ikke er spesielt interessert i godbiter heller så ville jeg tenkt at han kanskje får for som er tungt fordøyelig og som gjør at han er "tung" og ikke føler seg så bra. Det er utrolig hva foring kan ha innvirkning på. Du forer på vom og hundemat? I så fall så kan det ha noe med saken å gjøre rett og slett.

Jeg har hatt ett par valper som har vært "dævve" til tross for at når jeg hentet de hos oppdretter så var de mest frempå og mest på i kullene sine. Den ene ei rottweiler tispe var reine saueskinnet som liten, fra å være utyskevalp hos oppdretter ble hun engel hos oss. Hun sov og sov og sov - jovisst lekte hun ute og var aktiv når vi bad om det men ellers sov hun.

Hun fikk til å begynne med vom og hundemat hos oss, men så fikk jeg det for meg at jeg syntes de valpene vi har fora med dette har stoppet i vekst og utvikling så da gikk vi over til valpe- og tørrfor så begynte de å vokse bedre og aktivitetsnivået ble en helt annen. Fra å være sløve ble de kvikke og valpete som valper skal være. Etter det har jeg aldri gitt vom og hundemat til valper og det har vært stor forskjell på valpene jeg har hatt etter at jeg sluttet med det.

Jeg ser det samme hos oppdretteren til Noah - hun gir vom og hundemat til valpene og de er skikkelig treige og laidback (det skal ikke belgervalper være) - mens kullsøsken som da har flyttet derfra og får tørrfor er ADHD slik belgervalper skal være.

Jeg tror rett og slett at rått kjøttfor er altfor drøyt for en valp å fordøye og at de bruker den lille energien det gir til å fordøye maten og da blir det ikke noe igjen til å være valp for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke alltid sånn at en hund som kommer fra "hardbarka" brukslinjer TRENGER å bli et råskinn heller - det er ikke alltid oppdretter treffer med sine kombinasjoner liksom, selv om de er seriøse og flinke folk. Jeg trente med en schäfer i flere år jeg, den var oppdrettet på Forsvarets Hundeskole, den, og skulle bli tjenestehund i forsvaret. Vel - det viste seg vel etterhvert at hunden ikke hadde noe mer i seg enn det min gamlemor Babs hadde (vi trente mye sammen og hadde veldig mange av de samme utfordringene med hundene våre). I utgangspunktet skulle jo hunden vært et råskinn, men hun var vel mer av de bedagelige typen til tross for sin avstamning :).

Men når det er sagt, så er valpen din nå 4 mnd, han mister tenner - bare det i seg selv kan være et problem både mht spising og lek da de kan ha litt vondt og være litt betente i kjeften i denne perioden. Da sier det seg selv at det ikke er så stas å tygge godiser eller ha drakamp/tygge på ball. Gi ham litt tid nå i denne perioden og se om det bedrer seg når tennene er bytta ut.

Jeg tror rett og slett at rått kjøttfor er altfor drøyt for en valp å fordøye og at de bruker den lille energien det gir til å fordøye maten og da blir det ikke noe igjen til å være valp for.

Jeg er tilbøyelig til å være litt enig her - tror jeg *ler*. Valper er vel ikke skapt for å fordøye rått, ubehandla fôr heller - jeg mener i naturen har vel slik mat vært innom fordøyelsessystemet til mor før valpene får det (men jeg er litt usikker på hvor lenge en tispe fôrer sine valper på oppkastet mat??).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...