Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen mnd siden var jeg krisehjem for en liten stakkars som var hentet fra gata i spania, også hadde eierne her i Norge gått lei han etter et par uker...

Makan til fantastisk hund, smart, snill som dagen var lang, lærevillig, leken, herlig rett og slett.... JEg hadde han ca 8 uker, og ble fryktelig knyttet til han..han ble omplassert til en kjempe snill dame, og han har det veldig god tder han er...men jeg savner han veldig fortsatt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri i livet. På hver utenlandstur treffer jeg skjønne, sjarmerende hunder, men har aldri tenkt tanken på,å ta dem hjem. Hva vet jeg om hvilke skumle sykdommer de bærer på? Hva vet jeg om den mentale bagasjen deres? Kanskje hunden har en eier et sted, få land er vel så båndtvangsfanatiske som Norge? Naive, dumsnille nordmenn er i verste fal med på å holde liv i valpefabrikker, ved å imprtere gatehunder. Nå er det rumenske gatehunder, i forrige runde spanske, før det irske veddeløpshunder.... og i bakgrunnen sitter noen kyniske mennesker og teller penger og gnir seg i hendene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Samme her. Jeg kjøper hund fordi jeg har en plan om å bruke de til noe, ikke for å "redde" hunden. Men for all del - det er flott at mange skal ha hund for kosens skyld og da kan gi forlatte hunder en sjanse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Åååh, samme her! Akkurat det samme. En valp som fløy rundt på Kreta og "plaget" alle (den var jo bare valpen). Den fulgte etter oss overalt. Sukk, som jeg maste om å få ta den med hjem, men nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om det var en pen og sunn berner med god stamtavle?

:D

Nei, selv om mine hunder er høyt elskede familiemedlemmer som sover i sofa og seng, som er med meg på masse, som får justert mitt liv til sitt beste, som koster meg flesk og er kanskje det viktigste jeg har i hverdagen - så skal de fremdeles være noe utover "en hund" - som aktiv utstiller, oppdretter i lav skala og ellers engasjert hundedame ønsker jeg meg spesifikke og konkrete egenskaper i en hund, og da for eksempel at den er av rasen jeg driver med og har stamtavle er en så basic og uuttalt premiss at jeg ikke kan se for meg en setting hvor jeg får lyst på en random hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem.

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter.

Barn i Afrika dør som fluer, bla pga det vi i Vesten har gjort med økonomien, landbruket og naturressursene deres. Det gjør ikke barn i Norge.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det største problemet jeg ser med eksport av hitte-hunder er at det nå i skandinavia skapes et marked for "stakkars hjemløse hunder", slik at de som selger disse hjemløse hundene, på et tidspunkt begynner å produsere blandingshunder for å dekke et marked som er villig både til å donere en sum penger til "rescuesenteret" og betale kostnadene for import til hjemlandet sitt. I enkelte tilfeller, så dukker ikke hunden opp en gang, fordi den er solgt flere ganger.. Dette er for meg en svindlerhandling, det er umoralsk og det ødelegger i hvertfall for det seriøse omplasseringsmarkedet som eksisterer i skandinavia fra før. En hund inn fra Romania= ett hjem mindre for en skandinavisk hund. I mange tilfeller burde nok flere av hundene helller vært avlivet enn omplassert.

At folk velger å gjøre det, for stå for deres regning, men å snakke om verden som en global enhet er i beste fall naivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del synes det er mer enn naivt å tro at Norge ikke er en del av verden.. Jeg vet det er mange som tror det, av en eller annen helt merkelig grunn, men jeg har kommet til det punktet at jeg har gitt opp å forklare at hele kloden påvirkes av hverandre, både kulturellt, økonomisk og miljømessig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det forskjell på hund og menneske også. Jeg får f.eks julegaver fra Unicef sånn at pengene går til andre land, men jeg ville ikke adoptert en hjemløs hund fra utlandet. Å ta en omplasseringshund fra landet man bor i vil koste mye mindre i ressurser og penger enn hva de vil gjøre å importere fra et annet land (tar utgangspunkt i at man ikke velger den dyreste omplasseringshunden i sitt eget land, men tenker på alle disse som f. eks gis bort, valper som selges til skampris osv).

Når det kommer til nødhjelp osv så er jeg uenig med de som sier "hjelp dine egne først, vi har fattige i Norge også (eller England, hvor jeg jo bor nå)". Vi skal ikke slutte å hjelpe andre fordi de bor i et annet land, sånn fungerer det ikke for meg. MEN, for meg er det som sagt forskjell på hund og menneske. Sender gladelig penger og myggnetting til et barn som lever i slummen, men jeg vil ikke bruke de samme pengene på å importere en gatehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er forskjell på hund og menneske, og det er forskjell på grader av fattigdom. Poenget mitt var bare at når man tar til seg en hjemløs, og på den måten redder et liv, så hjelper man, Uansett hvor i verden man gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å adoptere disse gatehundene hit til Norge gjør dessverre veldig lite for situasjonen for de hundre tusen andre hundene som lider samme skjebne. Da ville jeg heller gitt støtte til en organisasjon som drev med holdningsarbeid og arbeid med å kastrere/sterilisere disse hundene i det landet de er i. Det er kanskje også en dråpe i havet, men i forhold til det å adoptere hunden til Norge er det i det minste en bøtte full av vann i sammenligning.

Men ja, det var skrekkelig vanskelig å flytte tilbake fra England uten å ta med seg en hund fra et rescue-senter der, når vi visste at vi skulle ha hund nr. 2...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det gjør veldig lite for de andre hundre tusen hundene, men det gjør alt for den ene hunden. Og det er poenget mitt.

Jeg prøver ikke å forsvare noe nå, altså, bare så det er klart. De fleste kjenner situasjonen til Scilos. Og, nei, jeg ville ikke gjort det igjen, om det ikke skulle dukke opp en spesiell en. Men at det er bedre å hjelpe hundene i Norge enn hundene i utlandet er jeg ikke enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Så da er det bedre at INGEN ting går til de som trenger det? Jeg synes ikke det er rart at det går med masse penger til selve organisasjonen. Det er vanlige mennesker der som skal ha normal lønn. De gjør er flott arbeide med å vise oss uvitende om hva som trengs å gjøres og i det hele tatt opplyse oss. Veldedighetsoganisasjoner bidrar masse og hver eneste krone hjelper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes undersøkelser og oversikter over hvor stor andel av beløp som går til administrasjon og hva som går videre til målet. Jeg er også veldig nøye på hva vi gir til og vi har noen "svartelistede" organisasjoner, men vi gir til de vi ser gjør det bra og har lite "svinn", og lokal veldedighet der det forsvinner mindre i administrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...