Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen mnd siden var jeg krisehjem for en liten stakkars som var hentet fra gata i spania, også hadde eierne her i Norge gått lei han etter et par uker...

Makan til fantastisk hund, smart, snill som dagen var lang, lærevillig, leken, herlig rett og slett.... JEg hadde han ca 8 uker, og ble fryktelig knyttet til han..han ble omplassert til en kjempe snill dame, og han har det veldig god tder han er...men jeg savner han veldig fortsatt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri i livet. På hver utenlandstur treffer jeg skjønne, sjarmerende hunder, men har aldri tenkt tanken på,å ta dem hjem. Hva vet jeg om hvilke skumle sykdommer de bærer på? Hva vet jeg om den mentale bagasjen deres? Kanskje hunden har en eier et sted, få land er vel så båndtvangsfanatiske som Norge? Naive, dumsnille nordmenn er i verste fal med på å holde liv i valpefabrikker, ved å imprtere gatehunder. Nå er det rumenske gatehunder, i forrige runde spanske, før det irske veddeløpshunder.... og i bakgrunnen sitter noen kyniske mennesker og teller penger og gnir seg i hendene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Samme her. Jeg kjøper hund fordi jeg har en plan om å bruke de til noe, ikke for å "redde" hunden. Men for all del - det er flott at mange skal ha hund for kosens skyld og da kan gi forlatte hunder en sjanse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Åååh, samme her! Akkurat det samme. En valp som fløy rundt på Kreta og "plaget" alle (den var jo bare valpen). Den fulgte etter oss overalt. Sukk, som jeg maste om å få ta den med hjem, men nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om det var en pen og sunn berner med god stamtavle?

:D

Nei, selv om mine hunder er høyt elskede familiemedlemmer som sover i sofa og seng, som er med meg på masse, som får justert mitt liv til sitt beste, som koster meg flesk og er kanskje det viktigste jeg har i hverdagen - så skal de fremdeles være noe utover "en hund" - som aktiv utstiller, oppdretter i lav skala og ellers engasjert hundedame ønsker jeg meg spesifikke og konkrete egenskaper i en hund, og da for eksempel at den er av rasen jeg driver med og har stamtavle er en så basic og uuttalt premiss at jeg ikke kan se for meg en setting hvor jeg får lyst på en random hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem.

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter.

Barn i Afrika dør som fluer, bla pga det vi i Vesten har gjort med økonomien, landbruket og naturressursene deres. Det gjør ikke barn i Norge.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det største problemet jeg ser med eksport av hitte-hunder er at det nå i skandinavia skapes et marked for "stakkars hjemløse hunder", slik at de som selger disse hjemløse hundene, på et tidspunkt begynner å produsere blandingshunder for å dekke et marked som er villig både til å donere en sum penger til "rescuesenteret" og betale kostnadene for import til hjemlandet sitt. I enkelte tilfeller, så dukker ikke hunden opp en gang, fordi den er solgt flere ganger.. Dette er for meg en svindlerhandling, det er umoralsk og det ødelegger i hvertfall for det seriøse omplasseringsmarkedet som eksisterer i skandinavia fra før. En hund inn fra Romania= ett hjem mindre for en skandinavisk hund. I mange tilfeller burde nok flere av hundene helller vært avlivet enn omplassert.

At folk velger å gjøre det, for stå for deres regning, men å snakke om verden som en global enhet er i beste fall naivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del synes det er mer enn naivt å tro at Norge ikke er en del av verden.. Jeg vet det er mange som tror det, av en eller annen helt merkelig grunn, men jeg har kommet til det punktet at jeg har gitt opp å forklare at hele kloden påvirkes av hverandre, både kulturellt, økonomisk og miljømessig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det forskjell på hund og menneske også. Jeg får f.eks julegaver fra Unicef sånn at pengene går til andre land, men jeg ville ikke adoptert en hjemløs hund fra utlandet. Å ta en omplasseringshund fra landet man bor i vil koste mye mindre i ressurser og penger enn hva de vil gjøre å importere fra et annet land (tar utgangspunkt i at man ikke velger den dyreste omplasseringshunden i sitt eget land, men tenker på alle disse som f. eks gis bort, valper som selges til skampris osv).

Når det kommer til nødhjelp osv så er jeg uenig med de som sier "hjelp dine egne først, vi har fattige i Norge også (eller England, hvor jeg jo bor nå)". Vi skal ikke slutte å hjelpe andre fordi de bor i et annet land, sånn fungerer det ikke for meg. MEN, for meg er det som sagt forskjell på hund og menneske. Sender gladelig penger og myggnetting til et barn som lever i slummen, men jeg vil ikke bruke de samme pengene på å importere en gatehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er forskjell på hund og menneske, og det er forskjell på grader av fattigdom. Poenget mitt var bare at når man tar til seg en hjemløs, og på den måten redder et liv, så hjelper man, Uansett hvor i verden man gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å adoptere disse gatehundene hit til Norge gjør dessverre veldig lite for situasjonen for de hundre tusen andre hundene som lider samme skjebne. Da ville jeg heller gitt støtte til en organisasjon som drev med holdningsarbeid og arbeid med å kastrere/sterilisere disse hundene i det landet de er i. Det er kanskje også en dråpe i havet, men i forhold til det å adoptere hunden til Norge er det i det minste en bøtte full av vann i sammenligning.

Men ja, det var skrekkelig vanskelig å flytte tilbake fra England uten å ta med seg en hund fra et rescue-senter der, når vi visste at vi skulle ha hund nr. 2...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det gjør veldig lite for de andre hundre tusen hundene, men det gjør alt for den ene hunden. Og det er poenget mitt.

Jeg prøver ikke å forsvare noe nå, altså, bare så det er klart. De fleste kjenner situasjonen til Scilos. Og, nei, jeg ville ikke gjort det igjen, om det ikke skulle dukke opp en spesiell en. Men at det er bedre å hjelpe hundene i Norge enn hundene i utlandet er jeg ikke enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Så da er det bedre at INGEN ting går til de som trenger det? Jeg synes ikke det er rart at det går med masse penger til selve organisasjonen. Det er vanlige mennesker der som skal ha normal lønn. De gjør er flott arbeide med å vise oss uvitende om hva som trengs å gjøres og i det hele tatt opplyse oss. Veldedighetsoganisasjoner bidrar masse og hver eneste krone hjelper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes undersøkelser og oversikter over hvor stor andel av beløp som går til administrasjon og hva som går videre til målet. Jeg er også veldig nøye på hva vi gir til og vi har noen "svartelistede" organisasjoner, men vi gir til de vi ser gjør det bra og har lite "svinn", og lokal veldedighet der det forsvinner mindre i administrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...