Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Recommended Posts

Skrevet

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 6
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Skrevet

Nei. Det eneste unntaket måtte være en hund jeg kom over mens jeg var i det aktuelle landet, men det ser jeg på som heller lite sannsynlig.

Er virkelig mer enn nok hunder som trenger nytt hjem her til lands, trenger ikke å importere flere.

Skrevet

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

Enig.

Skrevet

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Skrevet

for noen mnd siden var jeg krisehjem for en liten stakkars som var hentet fra gata i spania, også hadde eierne her i Norge gått lei han etter et par uker...

Makan til fantastisk hund, smart, snill som dagen var lang, lærevillig, leken, herlig rett og slett.... JEg hadde han ca 8 uker, og ble fryktelig knyttet til han..han ble omplassert til en kjempe snill dame, og han har det veldig god tder han er...men jeg savner han veldig fortsatt :(

Skrevet

Nei.

Men, i Tyrkia en gang var det en svart labradomix (tror jeg) som fulgte meg i to uker, sov uten for hotellet, var med meg på stranda og hit og dit! Hun var det vanskelig å reise fra..

Skrevet

Aldri i livet. På hver utenlandstur treffer jeg skjønne, sjarmerende hunder, men har aldri tenkt tanken på,å ta dem hjem. Hva vet jeg om hvilke skumle sykdommer de bærer på? Hva vet jeg om den mentale bagasjen deres? Kanskje hunden har en eier et sted, få land er vel så båndtvangsfanatiske som Norge? Naive, dumsnille nordmenn er i verste fal med på å holde liv i valpefabrikker, ved å imprtere gatehunder. Nå er det rumenske gatehunder, i forrige runde spanske, før det irske veddeløpshunder.... og i bakgrunnen sitter noen kyniske mennesker og teller penger og gnir seg i hendene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det hadde vært en galgo fra Spania, så kanskje...

Tror det skal mye til for at jeg ville gjort det. Er større sjanse for at jeg adopterer en racing greyhound enn at jeg adopterer gatehund.

Skrevet

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Samme her. Jeg kjøper hund fordi jeg har en plan om å bruke de til noe, ikke for å "redde" hunden. Men for all del - det er flott at mange skal ha hund for kosens skyld og da kan gi forlatte hunder en sjanse :)

Skrevet

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Åååh, samme her! Akkurat det samme. En valp som fløy rundt på Kreta og "plaget" alle (den var jo bare valpen). Den fulgte etter oss overalt. Sukk, som jeg maste om å få ta den med hjem, men nei...

Skrevet

Tja, om det var en pen og sunn berner med god stamtavle?

:D

Nei, selv om mine hunder er høyt elskede familiemedlemmer som sover i sofa og seng, som er med meg på masse, som får justert mitt liv til sitt beste, som koster meg flesk og er kanskje det viktigste jeg har i hverdagen - så skal de fremdeles være noe utover "en hund" - som aktiv utstiller, oppdretter i lav skala og ellers engasjert hundedame ønsker jeg meg spesifikke og konkrete egenskaper i en hund, og da for eksempel at den er av rasen jeg driver med og har stamtavle er en så basic og uuttalt premiss at jeg ikke kan se for meg en setting hvor jeg får lyst på en random hund.

  • Like 2
Skrevet

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem.

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter.

Barn i Afrika dør som fluer, bla pga det vi i Vesten har gjort med økonomien, landbruket og naturressursene deres. Det gjør ikke barn i Norge.

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Det største problemet jeg ser med eksport av hitte-hunder er at det nå i skandinavia skapes et marked for "stakkars hjemløse hunder", slik at de som selger disse hjemløse hundene, på et tidspunkt begynner å produsere blandingshunder for å dekke et marked som er villig både til å donere en sum penger til "rescuesenteret" og betale kostnadene for import til hjemlandet sitt. I enkelte tilfeller, så dukker ikke hunden opp en gang, fordi den er solgt flere ganger.. Dette er for meg en svindlerhandling, det er umoralsk og det ødelegger i hvertfall for det seriøse omplasseringsmarkedet som eksisterer i skandinavia fra før. En hund inn fra Romania= ett hjem mindre for en skandinavisk hund. I mange tilfeller burde nok flere av hundene helller vært avlivet enn omplassert.

At folk velger å gjøre det, for stå for deres regning, men å snakke om verden som en global enhet er i beste fall naivt.

Skrevet

Jeg for min del synes det er mer enn naivt å tro at Norge ikke er en del av verden.. Jeg vet det er mange som tror det, av en eller annen helt merkelig grunn, men jeg har kommet til det punktet at jeg har gitt opp å forklare at hele kloden påvirkes av hverandre, både kulturellt, økonomisk og miljømessig.

  • Like 3
Skrevet

For meg er det forskjell på hund og menneske også. Jeg får f.eks julegaver fra Unicef sånn at pengene går til andre land, men jeg ville ikke adoptert en hjemløs hund fra utlandet. Å ta en omplasseringshund fra landet man bor i vil koste mye mindre i ressurser og penger enn hva de vil gjøre å importere fra et annet land (tar utgangspunkt i at man ikke velger den dyreste omplasseringshunden i sitt eget land, men tenker på alle disse som f. eks gis bort, valper som selges til skampris osv).

Når det kommer til nødhjelp osv så er jeg uenig med de som sier "hjelp dine egne først, vi har fattige i Norge også (eller England, hvor jeg jo bor nå)". Vi skal ikke slutte å hjelpe andre fordi de bor i et annet land, sånn fungerer det ikke for meg. MEN, for meg er det som sagt forskjell på hund og menneske. Sender gladelig penger og myggnetting til et barn som lever i slummen, men jeg vil ikke bruke de samme pengene på å importere en gatehund.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er forskjell på hund og menneske, og det er forskjell på grader av fattigdom. Poenget mitt var bare at når man tar til seg en hjemløs, og på den måten redder et liv, så hjelper man, Uansett hvor i verden man gjør det.

Skrevet

Å adoptere disse gatehundene hit til Norge gjør dessverre veldig lite for situasjonen for de hundre tusen andre hundene som lider samme skjebne. Da ville jeg heller gitt støtte til en organisasjon som drev med holdningsarbeid og arbeid med å kastrere/sterilisere disse hundene i det landet de er i. Det er kanskje også en dråpe i havet, men i forhold til det å adoptere hunden til Norge er det i det minste en bøtte full av vann i sammenligning.

Men ja, det var skrekkelig vanskelig å flytte tilbake fra England uten å ta med seg en hund fra et rescue-senter der, når vi visste at vi skulle ha hund nr. 2...

  • Like 2
Skrevet

Klart det gjør veldig lite for de andre hundre tusen hundene, men det gjør alt for den ene hunden. Og det er poenget mitt.

Jeg prøver ikke å forsvare noe nå, altså, bare så det er klart. De fleste kjenner situasjonen til Scilos. Og, nei, jeg ville ikke gjort det igjen, om det ikke skulle dukke opp en spesiell en. Men at det er bedre å hjelpe hundene i Norge enn hundene i utlandet er jeg ikke enig i.

Skrevet

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Skrevet

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Så da er det bedre at INGEN ting går til de som trenger det? Jeg synes ikke det er rart at det går med masse penger til selve organisasjonen. Det er vanlige mennesker der som skal ha normal lønn. De gjør er flott arbeide med å vise oss uvitende om hva som trengs å gjøres og i det hele tatt opplyse oss. Veldedighetsoganisasjoner bidrar masse og hver eneste krone hjelper.

  • Like 2
Skrevet

Det finnes undersøkelser og oversikter over hvor stor andel av beløp som går til administrasjon og hva som går videre til målet. Jeg er også veldig nøye på hva vi gir til og vi har noen "svartelistede" organisasjoner, men vi gir til de vi ser gjør det bra og har lite "svinn", og lokal veldedighet der det forsvinner mindre i administrasjon.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...