Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om Saarloos?


Recommended Posts

Skrevet

Takk skal du ha :) Mitt intrykk er det motsatte, uten at det betyr noe. Jeg ville nok foretrukket den tsjekkoslovakiske :)

Jeg likte tsjekkerne veldig godt utenfor ringen, de er veldig "rå" og ekte, og jeg er forsåvidt vant med hunders om ikke liker seg i utstillingsringen, men jeg likte ikke helt den upålitelige og veldig sky atferden. Jeg så ikke sarloosene utenfor ringen, og kan med andre ord ikke si noe om dem i en litt mindre anstrengt setting. Den tsjekkern som oppførte seg mest panisk i ringen, var forøvrig den med den lengste tittelrekka. :P

Høres ut som de jeg har tatt bilde av er saarlooser da, siden den beskrivelsen du gir her av hundene rundt ringen i Stockholm, passer utmerket på dem jeg knipset rundt ringen i Helsinki.

Ja, jeg tenkte på bildene dine da jeg så dem, og skjønte at det var tsjekkere du hadde tatt bilde av når jeg sammenligna. :)
  • Svar 180
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det dels er litt spennende og dels litt latterlig med alt dette hemmelighetskremmeriet. "Jeg trur vi stopper der", "hva veit du?", "ikke snakk så høyt om det" osv.

"Ulvofile"

Tenkte jeg skulle komme med en rask oppklaring ang Tamaskan, så *off topic*: Tamaskan er lovlig i Norge. Aatu Tamaskan (en amerikansk versjon med bevisst innblandet ulv) er det ikke. For å telle

Guest Gråtass
Skrevet

`Min svært begrensede erfaring med disse to rasene er at dere har forbyttet dem, det høres ut som dere beskriver sarloos når dere snakker om tjekkere..

Skrevet
`Min svært begrensede erfaring med disse to rasene er at dere har forbyttet dem, det høres ut som dere beskriver sarloos når dere snakker om tjekkere..

Det samme intrykket sitter også jeg med :)

Skrevet

`Min svært begrensede erfaring med disse to rasene er at dere har forbyttet dem, det høres ut som dere beskriver sarloos når dere snakker om tjekkere..

Det samme intrykket sitter også jeg med :)

Jeg trodde også at det var den tsjekkiske som var tryggest..

Jeg har som sagt kun sett noen få individer på utstilling ved et par tilfeller, så jeg har på ingen måte empiri nok til å påstå verken det ene eller det andre. :) Tidligere har jeg kun lagt merke til sarloosen i gruppefinaler fordi den ser ut som en spisshund, men tilhører gruppe 1, og pga denne tråden fulgte jeg ekstra interessert med denne gangen når begge de omtalte rasene skulle gå rett etter hverandre. Og av disse hundene var det altså sarloosene som var best ringtrente om ikke annet.

Skrevet

Takk for masse og god info AG79! :) Rasen virker veldig interessang. Hvordan står det til med rasen i de andre nordiske landene? Hvordan er de nordiske linjene kontra de lenger sør i Europa? Hvordan er disse hundene mot fremmede hunder?

Hunder fra enkelte av de skandinaviske linjene er større og kraftigere og ser mer ut som ulv enn de fra Nederland. Uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det, så kan man jo spekulere i hvorfor de har blitt slik.. Ønsker man å lære mer om akkurat dette er nederlandske saarloosforum et fint sted å starte.

Min egen erfaring er at saarloosen er veldig snill og sosial rundt andre hunder.. men selvfølgelig energisk og veldig leken.

Min hund har foreløbig ikke vist noe stort markeringsbehov eller agressivitet mot andre hunder, og legger seg gjerne ned og viser tydelig med kroppsspråket at han bare vil leke. I møte med en fremmed hund er det kun lek og morro fra min hunds side hvertfall..

Jeg har kjennskap til saarlooser som desverre har blitt agressive innad i store hundeflokker og hvis det først har sagt pang da, så har det vært skikkelig.. men slike tendenser har jeg ikke sett hos min eller andre saarlooser jeg omgås.

Har selv latt min hund leke med en saarloosflokk i "fremmed" hundegård.. og da jeg har en ung ramp som vil sjekke hvor grensene går, så måtte han selvfølgelig prøve å stjele et stort bein fra alfaen i det miljøet vi besøkte.. han prøvde å stjele beinet fem seks ganger og fikk advarsel etter advarsel..og da etterhvert med snerring og flekking av tenner.. Til slutt fikk alfaen nok og satte han på plass med et markeringsglefs.. først da tok han hintet og så direkte overrasket ut over at han fikk seg en smekk. Etter noen sekunder lekte de videre uten noen sure miner fra noen av partene.

Det eneste problemet jeg ser i forhold til andre hunder er at Saarloosen er stor, sterk og veldig energisk og skjønner ikke helt hva slags styrke de har. Et vennskapelig lapp med labben eller en "påkjørsel" under lek kan jo skremme livet av en liten hund..

Skrevet
Hunder fra enkelte av de skandinaviske linjene er større og kraftigere og ser mer ut som ulv enn de fra Nederland. Uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det, så kan man jo spekulere i hvorfor de har blitt slik.. Ønsker man å lære mer om akkurat dette er nederlandske saarloosforum et fint sted å starte.

Man kan vel knapt "snakkke" om "skandinaviske linjer"? Den første saarloos ble importert til Norge i 1991 og det oppdrettet besto i ganske kort tid. Pr idag er det vel 2 - 3(?) oppdrettere av SW i Norge og det finns heller ikke spesielt mange oppdrettere i våre naboland, kanskje med unntak av Finnland. Felles for dem alle er at de importerer nye dyr til Norge eller drar til det sentrale/sørlige Europa for å parre egne tisper. De nordiske Saarloos'er er etter min mening ikke spesielt større enn sine sentral-europeiske rasefeller og de mest ulvelike som jeg har sett kommer fra Belgia og Frankrike. En av dem er importert til Norge.

Å antyde en sammenheng mellom størrelsen på norske Saarloos og deres ville halvsøsken ville jeg vært forsiktig med med mindre du kan dokumentere det. Som du kanskje kjenner til henger fremtiden til Saarloos i Norge i en svært tynn tråd, og slike spekulasjoner er neppe til fordel for rasen om man vil bevare den i landet.

Skrevet

Denne linken synes jeg er ganske informativ selv om den ikke gir svar på alt du spør om :)

Takk for link! Interessang lesing :)

Hunder fra enkelte av de skandinaviske linjene er større og kraftigere og ser mer ut som ulv enn de fra Nederland. Uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det, så kan man jo spekulere i hvorfor de har blitt slik.. Ønsker man å lære mer om akkurat dette er nederlandske saarloosforum et fint sted å starte.

Min egen erfaring er at saarloosen er veldig snill og sosial rundt andre hunder.. men selvfølgelig energisk og veldig leken.

Min hund har foreløbig ikke vist noe stort markeringsbehov eller agressivitet mot andre hunder, og legger seg gjerne ned og viser tydelig med kroppsspråket at han bare vil leke. I møte med en fremmed hund er det kun lek og morro fra min hunds side hvertfall..

Jeg har kjennskap til saarlooser som desverre har blitt agressive innad i store hundeflokker og hvis det først har sagt pang da, så har det vært skikkelig.. men slike tendenser har jeg ikke sett hos min eller andre saarlooser jeg omgås.

Har selv latt min hund leke med en saarloosflokk i "fremmed" hundegård.. og da jeg har en ung ramp som vil sjekke hvor grensene går, så måtte han selvfølgelig prøve å stjele et stort bein fra alfaen i det miljøet vi besøkte.. han prøvde å stjele beinet fem seks ganger og fikk advarsel etter advarsel..og da etterhvert med snerring og flekking av tenner.. Til slutt fikk alfaen nok og satte han på plass med et markeringsglefs.. først da tok han hintet og så direkte overrasket ut over at han fikk seg en smekk. Etter noen sekunder lekte de videre uten noen sure miner fra noen av partene.

Det eneste problemet jeg ser i forhold til andre hunder er at Saarloosen er stor, sterk og veldig energisk og skjønner ikke helt hva slags styrke de har. Et vennskapelig lapp med labben eller en "påkjørsel" under lek kan jo skremme livet av en liten hund..

Takk for svar! Kjenner jeg blir mer og mer nysgjerrig på rasen! Den høres virkelig ut som noe jeg kunne ha trivdes med :) Kanskje jeg tar opp rasen igjen om noen år om jeg finner ut at jeg vil prøve en annen rase i flokken av malamuter :P:D

  • Like 1
Skrevet

Man kan vel knapt "snakkke" om "skandinaviske linjer"? Den første saarloos ble importert til Norge i 1991 og det oppdrettet besto i ganske kort tid. Pr idag er det vel 2 - 3(?) oppdrettere av SW i Norge og det finns heller ikke spesielt mange oppdrettere i våre naboland, kanskje med unntak av Finnland. Felles for dem alle er at de importerer nye dyr til Norge eller drar til det sentrale/sørlige Europa for å parre egne tisper. De nordiske Saarloos'er er etter min mening ikke spesielt større enn sine sentral-europeiske rasefeller og de mest ulvelike som jeg har sett kommer fra Belgia og Frankrike. En av dem er importert til Norge.

Å antyde en sammenheng mellom størrelsen på norske Saarloos og deres ville halvsøsken ville jeg vært forsiktig med med mindre du kan dokumentere det. Som du kanskje kjenner til henger fremtiden til Saarloos i Norge i en svært tynn tråd, og slike spekulasjoner er neppe til fordel for rasen om man vil bevare den i landet.

Dette er som sagt noe jeg ikke vil gå nærmere innpå, og for å sitere en vis mann, "jeg tror vi stopper der".

Om man er interessert i emnet er som sagt nederlandske saarloosforum et godt sted å starte. Det som er helt sikkert er at enkelte nederlendere ser ut til å ha en litt annen oppfatning av genene på enkelte av saarloosene vi har her på berget enn hva hvertfall jeg hadde tidligere.

Når det gjelder oppdretterne her i landet, (tre stk. seriøse, hvorav hvertfall en oppdretter har bestemt seg for å ikke ha noen flere kull i nærmeste framtid, samt ett stk useriøst oppdrettsforsøk som heldigvis ble stoppet) så er det riktig at det i senere tid er parret dyr fra både Finland og sørover, men man har jo noen gjengangere på stamtavlen, hvis gode gener preger det flotte utseende vi har på en del av saarloosene vi har i skandinavia i dag.

  • Like 1
Skrevet (endret)
så er det riktig at det i senere tid er parret dyr fra både Finland og sørover, men man har jo noen gjengangere på stamtavlen, hvis gode gener preger det flotte utseende vi har på en del av saarloosene vi har i skandinavia i dag.

Jeg liker ikke å fremstå som spesielt kverulerende :), men alt fra dag 1 har seriøse norske oppdrettere gått til utlandet for å hente inn nye dyr eller parre tispene sine i utlandet. Rett og slett fordi den skandinaviske genpoolen har vært for liten. Å påstå at det spesifikt finns "skandinaviske linjer" blir etter min mening ikke riktig siden det tar relativt lang tid å "bygge opp" linjer. I beste fall kan man diskutere om det finns en "nordisk type", men etter min mening vil heller ikke det være korrekt fordi det ikke finns dekning for å hevde noe slikt :)

Hva som er flott eller mindre vakkert er vel også et spørsmål om hva øyet ser? For noen år tilbake ble det på en internasjonal utstilling i Belgia introdusert en "ny" type Saarloos med spinklere kropp og vesentlig lengre bein enn det man er vant til å se. Ikke uventet ble disse hundene et hett tema på ulike rasefora - og da ikke bare fora for saarloos. Kanskje dette blir "den nye saarloos" om noen år?

Endret av vivere
Skrevet

Utrolig interessant lesing :-)

Når det kommer til forskjellen mellom CZW og SWH kan en vel være litt usikker? jeg er hvertfall det nå. En CZW har litt mer mandelformete "kina øyner" , hehe, Saarloosens er litt rundere synes jeg.

Anyway nå har jeg bestilt fly, så da er det bare å hente valpisen hjem neste uke :)

AG79: Vom og hundemat er ingen dum idè . Får begynne å fore med det jeg. Har katten min her hjemme, så det blir en del tilvenningsforsøk der i gården også. Min bror er fryktelig allergisk mot katter , så er mulig jeg må låne katten vekk til en venninne etter nyttår når vi bygger om på rommene, men innen den tid bør jo valpen ha blitt tilvendt, katten vil uansett komme tilbake om 3 mnd.

Jeg har og en nydelig hest som valpen må vendes til. Hesten min elsker hunder så jeg tror ikke det blir noe problem.

Jeg er litt usikker på bilkjøringen da, ettersom jeg har hørt Swh blir lett bilsyke?

Skrevet

Les Royal Canin sin kattebok serie, der står det.

At de HAR brukt det i kattefôret sitt, ja, det stemmer det. For sånn ca 15 år siden.. Aldri i hundefôr, og slett ikke nå.

Skrevet

At de HAR brukt det i kattefôret sitt, ja, det stemmer det. For sånn ca 15 år siden.. Aldri i hundefôr, og slett ikke nå.

åja, så de har det ikke i katteforet heller? Lettelse!:) Ja men da er det ikke noe problem ^^

Skrevet

Jeg liker ikke å fremstå som spesielt kverulerende :), men alt fra dag 1 har seriøse norske oppdrettere gått til utlandet for å hente inn nye dyr eller parre tispene sine i utlandet. Rett og slett fordi den skandinaviske genpoolen har vært for liten. Å påstå at det spesifikt finns "skandinaviske linjer" blir etter min mening ikke riktig siden det tar relativt lang tid å "bygge opp" linjer :)

Hva som er flott eller mindre vakkert er vel også et spørsmål om hva øyet ser? For noen år tilbake ble det på en internasjonal utstilling i Belgia introdusert en "ny" type Saarloos med spinklere kropp og vesentlig lengre bein enn det man er vant til å se. Ikke uventet ble disse hundene et hett tema på ulike rasefora - og da ikke bare fora for saarloos. Kanskje dette blir "den nye saarloos" om noen år?

Det er nederlenderne som har brukt uttrykket skandinaviske linjer, og da sikkert i forhold til det de omtaler som sine egne rene nederlandske. Så ja, jeg er enig med deg at uttrykket "linjer" er litt ugunstig i denne sammenhengen, og kan fort misforstås om man absolutt vil. Så for å unngå flere misforståelser i forhold til semantikk, så var det genpoolen til en del av saarloosene som bor i skandinavia pr. dags dato jeg siktet til. Denne genpoolen ser ut til å være preget av noen gjengangere på far-siden som har gitt store kraftige hunder med et visst utseende, som skiller seg litt ut fra hundene fra de mest populære oppdretterne i Nederland, og da med et utseende som er mer likt ulv enn hva vi har sett på, om jeg tar sjangsen på å bruke uttrykket, den typiske nederlandske saarloosen.

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes det dels er litt spennende og dels litt latterlig med alt dette hemmelighetskremmeriet. "Jeg trur vi stopper der", "hva veit du?", "ikke snakk så høyt om det" osv. :lol:
Du må gjerne mene at det er latterlig, men faktum er at Saarloosens fremtid i Norge styres ene og alene av Justisdepartementets forgodtbefinnende. Dersom du leser forarbeidene til hundeloven vil du finne ut hvor tynn den tråden er. Om du tror at norske hundefora bare leses av velmenende hundeeiere er min mening den at du tar sørgelig feil :)
Skrevet
polar speed- de har da ulver og siberians og noen hybrider/mixer ? de blir så vidt jeg vet ikke kalt tamaskans de hybridene de har`?

Spiller det egentlig noen rolle? Det er ikke The Tamaskan Dog som er tema i denne tråden :)

Skrevet

Jeg synes det dels er litt spennende og dels litt latterlig med alt dette hemmelighetskremmeriet. "Jeg trur vi stopper der", "hva veit du?", "ikke snakk så høyt om det" osv. :lol:

Jeg er forsåvidt enig, men det er desverre slik at når man har en spesiell rase så opplever man mye rart.

Det er mye merkverdig hat ute å går.. det finnes eksempel der hunder er blitt forgiftet av rabiate ulve- og hundehatere som mener at SWH og CSW er som ulv..og derfor må de dø. Det er riktignok en annen diskusjon, men det forklarer muligens noe av hemmelighetskremmeriet og hvorfor et miljø blir litt lukket.

I tillegg har man lobbyister som får seg til å si ting som at "barnefilmen Ulvesommer er en propagandafilm fra "de ulvofile" som fremmer naiv kjærlighet til ulv", og utsagn som at "disse rasene gir ekstreme ulvofile en ypperlig kamuflasje for eksperimentering med de farligste og avgjort illegale hybrider (F1, F2), slik "amstaff" i dag i Norge er en kamuflasje for pitbull"

Når det er sagt mener jeg på et generelt basalt nivå at antakelser, spekulasjoner og rykter oppstår når ikke alle kort er på bordet.. og hvis det ikke er noe å skjule så tåler ting en diskusjon. Skulle det derimot være sånn at noen ikke ønsker at det skal graves for mye, så er det som regel fordi noen er redd for hva andre kan finne.

Desverre er det litt annerledes når det gjelder hundehold av spesielle raser her til lands.

Her er det nærliggende å tro at det er kun tilfeldigheter som gjør at Saarloosen pr.dd. er lovlig, og enn oppblomstring i popularitet, mediadekning og omtale fort kan endre på dette.

Forarbeidet til hundeloven sier vel sitt.. og for de som ikke kjenner til hvordan dette foregikk, kan man ta en titt på denne siden :

http://www.wolfdog.no/forbudet/forbudet.asp Ta gjerne en titt på alle ark-fanene.

Når det gjelder forarbeidet, velger jeg å sitere NKK svært moderate utsagn:

"I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund." (Norsk Kennel Klub) "

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...