Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Ingvild: Jeg vet at dette er helt pyton for deg, knott og zima nå. Men jeg syns ikke du skal bruke masse tid, penger og ressurser på dette jeg. Det er for deg nå en større belastning å ha Knott, enn å ikke ha henne. Du vet hvor jeg er om du trenger en kyniker å snakke med :console:

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

Skrevet

Tispene mine har også hatt det med å fyke på hverandre. De verste periodene har absolutt vært når en av dem har hatt vondt.

Ellers gir jeg begge like mye skyld, de må gå å legge seg begge to. Har de vært fra hverandre går jeg alltid en tur før vi går inn. Men må likevel passe på opptil flere dager fordi de går rundt og våker på hverandre. Det tror jeg har mer med misunnelse å gjøre.

Det sies jo at dyr som har vært sammen og plutselig fyker på hverandre så er det den som er mest dominerende som har vondt eller er syk.

Men det er også mange som har hatt hundene sammen siden de var valper, men når de blir eldre tåler de ikke trynet på hverandre og sloss for å drepe uten at de finner noen grunn. Flere må holde hundene adskilt.

Jeg hadde to katter en gang, de var godt voksne da de plutselig ikke tålte trynet på hverandre. Vi søkte råd veldig mange steder, var hos veterinær osv. Så vi valgte til slutt å avlive den katten som alltid har vært nervøs av seg. Først flere år senere fant vi ut at den gjenlevende katten hadde kreft. Mange år etter det fikk jeg høre av en veterinær at det ofte er sånn at dyr som har vært sammen hele livet og plutselig ikke tåler hverandre så er den dominerende syk eller har smerter.

Skulle jeg sendt vekk en av mine ville jeg sendt vekk den som var mest dominerende. For blir den dominerende hjemme alene og den ydmyke komme hjem så vil den ydmyke være inntrenger og nederst på rangen. Sender man vekk den dominerende får den ydmyke tid til å ro seg og føle seg trygg.

Skrevet

Usj så trasig Aya.. men sykdom kan ofte trigge slikt, ikke at det gjør det noe bedre. Noen slike episoder så får man etablert et adferd - og når den ene vil på liv og død ha bort den andre - og den andre får jo ikke dratt sin vei - så blir det fort litt uutholdelig. Jeg har vært gjennom slikt med vår kjære schäferblanding og basenjien. Og det var schäferblandingen som fløy på basenjien. Vi levde med hunder adskilt i 6 måneder, kunne ha dem litt sammen men måtte vokte blandingen som en hauk for å stoppe henne når hun brygget opp til "la oss drepe basenjien idag". Det var vanvittig kjipt. Etter 6 måneder så viste det seg at stakkars kjære blandingshunden hadde hjernesvulst - kanskje var det det som gjorde at hun plutselig hatet basenjien, jeg vet ikke. Men en ting vet jeg - sånt hundehold skal jeg aldri aldri ha igjen!

Skrevet

Takk for alle svar, og beklager at jeg har vært så innmari treig med å svare dere tilbake! Her går ting som "vanlig" - Knott har gått på rimadyl en uke, men synes ikke jeg merker noen forskjell ut i fra det. Tror atferden er så etablert nå, at det egentlig ikke har så mye med vondter å gjøre lenger ... Har iallefall sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke kan ha begge to. I morgen skal Knott til dyrlegen, og hvis det viser seg at ryggskaden er kronisk blir hun avlivet. Hvis ikke må jeg finne et nytt hjem til Zima tror jeg. Uansett er det fryktelig vanskelig ... "Håper" nesten egentlig at ryggen hennes er full av forkalkninger, for da kan jeg la henne slippe uten dårlig samvittighet. Huff, det er en fryktelig ting å si ... Men det er jammen ikke enkelt dette!

Skrevet

Tvi tvi Aya. Masse sympati herfra. Jeg husker da vi avlivet schäferblandingen - den følelsen av dyp sorg over å ha mistet en av verdens beste hunder - men samtidig den enorme lettelsen - å slippe å leve med hunder holdt adskilt. For selv om det går, så er det slitsomt og tar vekk en del av gleden ved å ha hund der man alltid hadde dårlig samvittighet for stakkaren som til enhver tid var utestengt fra det gode selskap.

Skrevet

Knott ble undersøkt av daglig leder ved Kristiansand Smådyrklinikk i dag, og han fant rimelig sterke smerteutslag på ryggen hennes. Har selv aldri sett henne reagere sånn faktisk. Han konkluderte med at det kunne opereres, men han kunne ikke garantere resultatet. I kombinasjon med oppførselen hennes mot Zima (han var veldig tydelig på at jeg faktisk har en hund til som lider under dette og som må tas hensyn til) ble avgjørelsen tatt, og hun fikk sovne inn i fanget mitt. Helt ******. Jeg har dårlig samvittighet og savner henne forferdelig allerede.

Skrevet

Etter alle solemerker så gjorde du et 100% korrekt valg, og det er veldig mye lettere å se for oss som sitter som fluer på veggen å observerer. Jeg håper jeg klarer å være like tøff som deg når jeg en gang må ta ett sånt valg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...