Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Aya
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Ingvild: Jeg vet at dette er helt pyton for deg, knott og zima nå. Men jeg syns ikke du skal bruke masse tid, penger og ressurser på dette jeg. Det er for deg nå en større belastning å ha Knott, enn å ikke ha henne. Du vet hvor jeg er om du trenger en kyniker å snakke med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

Tispene mine har også hatt det med å fyke på hverandre. De verste periodene har absolutt vært når en av dem har hatt vondt.

Ellers gir jeg begge like mye skyld, de må gå å legge seg begge to. Har de vært fra hverandre går jeg alltid en tur før vi går inn. Men må likevel passe på opptil flere dager fordi de går rundt og våker på hverandre. Det tror jeg har mer med misunnelse å gjøre.

Det sies jo at dyr som har vært sammen og plutselig fyker på hverandre så er det den som er mest dominerende som har vondt eller er syk.

Men det er også mange som har hatt hundene sammen siden de var valper, men når de blir eldre tåler de ikke trynet på hverandre og sloss for å drepe uten at de finner noen grunn. Flere må holde hundene adskilt.

Jeg hadde to katter en gang, de var godt voksne da de plutselig ikke tålte trynet på hverandre. Vi søkte råd veldig mange steder, var hos veterinær osv. Så vi valgte til slutt å avlive den katten som alltid har vært nervøs av seg. Først flere år senere fant vi ut at den gjenlevende katten hadde kreft. Mange år etter det fikk jeg høre av en veterinær at det ofte er sånn at dyr som har vært sammen hele livet og plutselig ikke tåler hverandre så er den dominerende syk eller har smerter.

Skulle jeg sendt vekk en av mine ville jeg sendt vekk den som var mest dominerende. For blir den dominerende hjemme alene og den ydmyke komme hjem så vil den ydmyke være inntrenger og nederst på rangen. Sender man vekk den dominerende får den ydmyke tid til å ro seg og føle seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj så trasig Aya.. men sykdom kan ofte trigge slikt, ikke at det gjør det noe bedre. Noen slike episoder så får man etablert et adferd - og når den ene vil på liv og død ha bort den andre - og den andre får jo ikke dratt sin vei - så blir det fort litt uutholdelig. Jeg har vært gjennom slikt med vår kjære schäferblanding og basenjien. Og det var schäferblandingen som fløy på basenjien. Vi levde med hunder adskilt i 6 måneder, kunne ha dem litt sammen men måtte vokte blandingen som en hauk for å stoppe henne når hun brygget opp til "la oss drepe basenjien idag". Det var vanvittig kjipt. Etter 6 måneder så viste det seg at stakkars kjære blandingshunden hadde hjernesvulst - kanskje var det det som gjorde at hun plutselig hatet basenjien, jeg vet ikke. Men en ting vet jeg - sånt hundehold skal jeg aldri aldri ha igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, og beklager at jeg har vært så innmari treig med å svare dere tilbake! Her går ting som "vanlig" - Knott har gått på rimadyl en uke, men synes ikke jeg merker noen forskjell ut i fra det. Tror atferden er så etablert nå, at det egentlig ikke har så mye med vondter å gjøre lenger ... Har iallefall sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke kan ha begge to. I morgen skal Knott til dyrlegen, og hvis det viser seg at ryggskaden er kronisk blir hun avlivet. Hvis ikke må jeg finne et nytt hjem til Zima tror jeg. Uansett er det fryktelig vanskelig ... "Håper" nesten egentlig at ryggen hennes er full av forkalkninger, for da kan jeg la henne slippe uten dårlig samvittighet. Huff, det er en fryktelig ting å si ... Men det er jammen ikke enkelt dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvi tvi Aya. Masse sympati herfra. Jeg husker da vi avlivet schäferblandingen - den følelsen av dyp sorg over å ha mistet en av verdens beste hunder - men samtidig den enorme lettelsen - å slippe å leve med hunder holdt adskilt. For selv om det går, så er det slitsomt og tar vekk en del av gleden ved å ha hund der man alltid hadde dårlig samvittighet for stakkaren som til enhver tid var utestengt fra det gode selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott ble undersøkt av daglig leder ved Kristiansand Smådyrklinikk i dag, og han fant rimelig sterke smerteutslag på ryggen hennes. Har selv aldri sett henne reagere sånn faktisk. Han konkluderte med at det kunne opereres, men han kunne ikke garantere resultatet. I kombinasjon med oppførselen hennes mot Zima (han var veldig tydelig på at jeg faktisk har en hund til som lider under dette og som må tas hensyn til) ble avgjørelsen tatt, og hun fikk sovne inn i fanget mitt. Helt ******. Jeg har dårlig samvittighet og savner henne forferdelig allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter alle solemerker så gjorde du et 100% korrekt valg, og det er veldig mye lettere å se for oss som sitter som fluer på veggen å observerer. Jeg håper jeg klarer å være like tøff som deg når jeg en gang må ta ett sånt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...