Gå til innhold
Hundesonen.no

hund nummer to til redning/ lavine, ikke gjeterhund


Shilamon
 Share

Recommended Posts

Jeg driver for tiden og funderer på hund nummer to, men begynner å lure på omjeg har for mange krav til at hunden eksisterer...?

Fra før har jeg en snill og mild gordonsetter hanne som fungerer som turkamerat, sofagris og jakthund. Da han enda (forhåpentligvis) har en del år igjen og jeg har en kjæreste som tenker å kjøpe seg gordonsettervalp i nære fremtid ønsker jeg ikke å kjøpe en ny setter som neste hund.

Derimot har jeg i mange år drømt om å drive med redningshund og tenker da at den neste hunden kan være mitt første forsøk her.

Så, hva har jeg for krav:

- at hunden tåler kulde godt vinterstid, men ikke dør av varme sommerstid

- At den kan egne seg til bruk som redningshund/ lavinehund

- at den er lettdressert uten å bli "hjernetrimkrevende" som gjerne en del gjeterhunder blir

- den må være mellom 55 og 65 cm høy, veie 20-35 kg (alle hunder som er lavere er uaktuelt)

- den også kan brukes til trekk og kløv, samt være med på tur hvor som helst og når som helst året rundt

- ha stabil psyke og tåle nye utfordringer godt, men ikke være hard i hodet eller spesielt tøff i dressuren

- IKKE glatthåret eller annen rase som etterlater hår man aldri blir kvitt (setterhår f.eks kan man støvsuge vekk :P)

- lettlært og bedre hukommelse enn en setter

- ikke være schæfer, aussie, border, belgisk eller golden

hmm, tror dette var alt. Mulig det dukker opp mer som jeg glemte nå etterhvert som forslagene kommer inn :P

Så, hva slags raser kan egne seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med portugisist vannhund? Jeg er ihvertfall veldig forelsket i denne rasen. Tatt fra Wiki

Hanhundene er 50-57 cm. i mankehøyde med en idealhøyde på 54 cm. Vekten skal ligge på mellom 19 og 25 kg. Tispene har en idealhøyde på 46 cm, og ligger mellom 43 og 52 cm i mankehøyde. Tispene veier mellom 16 og 22 kg.

Så den vil jo tilsvare kravene om størrelse sånn noenlunde, spesielt hannhund.

Jeg synes de portisene jeg har møtt har imponert i henhold til arbeidslyst, intelligent og driv. Denne rasen røyter ikke.... Men jeg vet det er flere her inne som kan fortelle mer om akkurat denne rasen om du lurer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med portugisist vannhund? Jeg er ihvertfall veldig forelsket i denne rasen. Tatt fra Wiki

Så den vil jo tilsvare kravene om størrelse sånn noenlunde, spesielt hannhund.

Jeg synes de portisene jeg har møtt har imponert i henhold til arbeidslyst, intelligent og driv. Denne rasen røyter ikke.... Men jeg vet det er flere her inne som kan fortelle mer om akkurat denne rasen om du lurer.

Var ikke nok å like. Godt forslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den blir kanskje litt stor?

Pyrre, eller du kan ta en titt på østeriksk pinscher. Ikke helt sikker på om ØP har NOK i seg til å bli redningshund, men det kan Majabissene svare deg på.

Ikke hvis hundene er innenfor standarden iallefall, da vil en tispe akkurat gå :D Det slår meg, uten at jeg har særlig stor kjennskap til rasen, at howavart vil egne seg bedre til det hun ønsker seg en pyrre, ØP og airdale, mtp. trekking og kløving og sånn, og trenbarhet. Airdale terrier er vel ikke så vanlig å bruke til slikt, eller terriere generelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Airdale Terrier? Eller skotsk Terrier? De er tøffe hunder da.. Ev Riesenschnauzer?

Ikke hvis hundene er innenfor standarden iallefall, da vil en tispe akkurat gå :D Det slår meg, uten at jeg har særlig stor kjennskap til rasen, at howavart vil egne seg bedre til det hun ønsker seg en pyrre, ØP og airdale, mtp. trekking og kløving og sånn, og trenbarhet. Airdale terrier er vel ikke så vanlig å bruke til slikt, eller terriere generelt?

Airdalen er jo blant annet brukt til politihund, så den burde jo egne seg, og være i riktig størrelse. Fra riktige linjer er de gode arbeidshunder.

ØP er i følge Majabissene letttrent og førerorientert (mer enn pinscheren), men jeg vet ikke hva referansepunktet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var engelsk springer spaniel, kanskje også jaktvarianten. Sett noe på dem?

Portisen slo meg i grunnen ikke, uten at jeg kan si nøyaktig hvorfor, men om du lurer på noe med rasen er det bare å spørre :). Man må i alle fall være beredt på at pelsen kan bli et "problem" med en portis dersom man skal drive aktivt med dem. Pelsen krever mye stell, spesielt om vinteren når det er slaps og snø, og vil man ikke holde på med pelsstell må man enten klippe ned eller droppe rasen. Og en nedklippet portis burde ha dekken på de kaldeste dagene, da de ikke har underull. Men de øvrige egenskapene du ser etter tror jeg såvisst at en portis kan tilby deg! Igjen - bare å spørre om rasen interesserer deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tenker retriever eller springer spaniel, eventuelt storpuddel datt ned i hodet mitt.

Det er jo mange raser hvor det finnes et eller annet individ som har vært redningshund - min egen rase inkludert, men jeg ville aldri anbefalt berner om en ønsker letteste veien fram til en godkjent redningshund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom du ikke vil ha golden, som jeg tror ville ha vært perfekt fra rette linjer ( :aww: jeg syns du ikke skal fjerne den helt altså), bør du ta en titt på flat :) Labrador kunne vel ha passa, men det var det med den korte pelsen. Ellers ville jeg nok tatt en kikk på howavart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hvis hundene er innenfor standarden iallefall, da vil en tispe akkurat gå :D Det slår meg, uten at jeg har særlig stor kjennskap til rasen, at howavart vil egne seg bedre til det hun ønsker seg en pyrre, ØP og airdale, mtp. trekking og kløving og sånn, og trenbarhet. Airdale terrier er vel ikke så vanlig å bruke til slikt, eller terriere generelt?

Nå har jo ikke jeg så innmari lang erfaring med rasen, men jeg tror ikke det er den som egner seg best. Spor og rundering er fine aktiviterer for rasen, selvom noen er litt lite opptatt av folk da, så rundering ikke nødvendigvis blir det letteste :P

Og med mindre han min er veldig lite rasetypisk så vil jeg tørre å påstå at de er ganske harde i hodet. Og min sliter også en del med varmen på sommeren. Og så blir de jo litt store, ihvertfall hannene! Ellers er det jo mye som passer fint, men ikke den rasen jeg ville anbefalt først ihvertfall. Bare tenkte jeg skulle dele litt av mine erfaringer med rasen :)

Første som slo meg var jaktgolden, men ser at golden er uaktuelt. Tror jeg ville sett på noen av de andre retrieverne, flaten kanskje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenschnauzer var det første som slo meg også. Mye muligens farget av at jeg gjennom årene har vært borti flere av rasen som er redningshunder på vinter. Så de fungerer i alle fall til den typen arbeid. Jeg aner derimot ikke hvilke kenler disse hundene kommer fra og om det kan være store linjeforskjeller (noe regner jeg med det er)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesen var tanken som slo meg også, selv om den jo er større enn det du har satt opp. Er flere riesen som brukes til redningshund. Jeg kjenner ei som driver med riesen og redningshund i Alta, så at de fungerer i vinterføre er nok uten tvil. Hun bruker dem også til hundekjøring og kløv osv. Si fra om du vil ha kontakt med damen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Airdale Terrier? Eller skotsk Terrier? De er tøffe hunder da.. Ev Riesenschnauzer?

Skotsk terrier?

Sikkert en annen rase du mener? :P

Her er hvertfall hva rasen stryker på:

- At den kan egne seg til bruk som redningshund/ lavinehund (Kiwi kommer seg ikke oppi sofaen engang)

- den må være mellom 55 og 65 cm høy, veie 20-35 kg (alle hunder som er lavere er uaktuelt)

- den også kan brukes til trekk og kløv, samt være med på tur hvor som helst og når som helst året rundt

Ett av de andre kravene også som er heller tvilsomt med en skotte. ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...