Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nitro har alltid vært veldig snill og grei med alle. Rasen er kjent for å være veldig omgjenglig med andre hunder og ikke ha samkjønnsagressjon. Nå som Nitro begynner å bli voksen har jeg sett noe nytt i oppførselen hans.

En dag på utstilling i sommer gikk den en hund forbi oss og Nitro storbjeffet imot den og knurra. Jeg ble litt sånn :blink: for det kom så uventet. Tenkte at han kanskje var sliten og lei eller noe, så tenkte ikke så mye mer over det.

I hundeklubben har vi en labradorhanne som er veldig snill og grei. Han er like gammel som Nitro ca. Når Nitro så han første gangen : VOFFVOFF, grrrrrgrrrrr.. Skøyt bust og bjeffa og knurra imot han. Labradoren bare stod der litt forundret og så på han, ja litt sånn :huh: Dette gjorde han igjen andre gangen vi møttes på hundetrening igår. Vi hilse ikke, men vi bare var nært hverandre. Labradoren svarte ikke på han, han bare stod der helt rolig og skjønte ikke noe av bråker.

Syns det er litt merkelig. Men så har vel hunder noen hunder de bare ikke liker, sant? Kan det hjelpe å slippe de løs sammen på tur, istedet for i bånd. At det kan hjelpe på noe vis, eller vil det gjøre ting værre?

Jeg vil jo gjerne fortsett å ha en omgjengelig hund, så denne "oppførselen" liker jeg ikke. Han har kun gjort dette noen få ganger, men vil jo ikke at det skal eskalere på noe vis og vil isåfall ta tak i det veldig tidlig. (ikke sikkert at det vil eskalere da, men har jo ikke hatt hannhund før)

Noen tips? eller er det noe jeg ikke trenger å tenke så mye på? Når bør man bli Obs på en slik adferd, kontra at det er dårlig kjemi mellom en og annen hund?

Skrevet

Jeg hadde ikke sluppet de løs på tur. Det kan jo gå skikkelig dårlig. Det er bra Labradoren ikke reagerte ihvertfall. Jeg ville bare fortsatt å vært i nærheten av labben og ikke latt de hilse når han ikke oppfører seg. Slik at han lærer at det ikke blir resultater av å ha meningen om labben.

Ellers så ville jeg ikke hilst stillestående på fremmede, jevngamle hannhunder. Hvis du skulle fått noen nye hundevenner med jevngamle hannhunder, så gå tur med de uten at han får hilse først.

Jeg ville trent mer på kontakt med hunden og passering med en hannhund i den alderen. Så går det forhåpentligvis over. :)

Skrevet

Jeg ville ikke sluppet de sammen så lenge din reagerer. De er gjevngamle og det er da sjangsen er størst for at det smeller. Gå heller noen turer sammen, i bånd, eller tren passering også evt ta frislipp når han har sluttet og reagere..

Skrevet

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen.

De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen.

Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig)

For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.)

Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett..

Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall :P

Skrevet

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen.

De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen.

Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig)

For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.)

Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett..

Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall :P

Bare pass på så du ikke lager noe problem ut av det her. :)

Så lenge du har fin kontakt med han og han er grei ved passering, så går det nok fint. Det er bare å fortsette som du gjør og ikke press han noe med hilsing på jevngamle hunder. Han er nok bare usikker, så hvis du fortsetter å ha kontrollen, så går det nok over.

Skrevet

3 år om 6 dager :D Så han er litt i den fasen hvor han skal etablere hvem han er mentalt sett, så jeg vil jo gjerne at han ikke skal bli noe tullebukk, nå som han er så kjekk å ha med seg overalt og på turer på klubben uten å være bekymret for slik oppførsel.

Skrevet

3 år om 6 dager :D Så han er litt i den fasen hvor han skal etablere hvem han er mentalt sett, så jeg vil jo gjerne at han ikke skal bli noe tullebukk, nå som han er så kjekk å ha med seg overalt og på turer på klubben uten å være bekymret for slik oppførsel.

I mine øyne har han vært voksen lenge. Hadde tatt slik tulleoppførsel ganske kontant, jeg. Ikke noe dilling. Få ham bak deg og gi tydelig beskjed om at her er det du som passer på, det er ikke hans jobb.

Skrevet

Det er antagelig usikkerhet...hadde det vært aggresjon, ville mest sannsynlig den andre hannhunden svart...

Ikke press ham, la ham få litt rom rundt seg og ikke fokuser på det som noe problem ;)

Skrevet

I mine øyne har han vært voksen lenge. Hadde tatt slik tulleoppførsel ganske kontant, jeg. Ikke noe dilling. Få ham bak deg og gi tydelig beskjed om at her er det du som passer på, det er ikke hans jobb.

Det er antagelig usikkerhet...hadde det vært aggresjon, ville mest sannsynlig den andre hannhunden svart...

Ikke press ham, la ham få litt rom rundt seg og ikke fokuser på det som noe problem ;)

To helt forskjellige svar. Er ikke greit å være hundeeier :)

Skrevet

To helt forskjellige svar. Er ikke greit å være hundeeier :)

Og begge kan være rette ;) Råd gitt over nett (uten at man har sett hunden) må tas med en klype salt :P

Om det er aggresjon, vil Ida's råd antagelig hjelpe, men for meg høres det ut som usikkerhet, basert på hvordan hun forklarer situasjonen...

  • Like 1
Skrevet

Ja, tror vel heller det går imot usikkerhet. Slik jeg tolker det.. (har tenkt litt) Siden han går "til angrep" sånn med en gang, uten å skal teste ut på noe vis og da skal prøve å bølle/bestemme. Da har jeg ikke lyst å ta han så hardt for det, etter erfaring vil det bare gjøre vondt værre i en slik situasjon. Jeg er jo bestemt med han og sier Kutt ut, se her og når han fokuserer på meg, så godbit og flink gutt. Han får også ros når han er flink rundt andre hunder.

Jeg føler ikke at han har vært voksen lenge. Han har utviklet seg sent. Den fysiske utviklingen var litt sen, så da er nok den psykiske utviklingen også litt sen. Men nå burde han begynne å bli ferdig utviklet både her og der.

Skrevet

Det er ikke hardere enn det jeg mener du skal være, da. I tillegg ville jeg ha posisjonert meg selv mellom hundene, også under avledning, passering, whatever.

Skrevet

Jeg våger påstanden at Nitro er for gammel til å endre atferd uten direkte årsak nå. Spontant vil jeg antyde at atferdsendringen hans skyldes ikke mental usikkerhet, men kanskje heller "nye" vondter eller fysiske plager som er i ferd med å etablere seg.

Om jeg ikke husker feil har han en bruddskade fra ung alder? Han driver ikke å feilbelaster kroppen sin på noe vis som gjør at han har vondt et sted?

Forøvrig hadde jeg både gjort som Ida sier, satt bikkjedyret på plass og vist at du styrer flokken - OG jeg hadde tatt risikoen med å slippe ham løs med den han ypper seg på - så fremt du ikke merker at utageringen hans er tegn på blodig alvor...

  • Like 1
Skrevet

Han viste første tendens nå i sommer på utstillingen. Første utageringen hans. Helt plutselig mot en tilfeldig hund. (den var svart, akkurat som labradoren)

Skulle tro at hvis det var fysiske plager, ville han vel utagert mot flere hunder enn bare denne ene labradoren? Jeg tror ikke det feiler han noe, og ihvertfall ikke beinet hans som er sjekket grundig i ettertid, samt hatt kiropraktorbehandlinger for å rette opp stivheter etter dette. Han er jo vanligvis veldig rask med å vise smerte hvis det er noe, ja gjerne overdrive litt til tider, så jeg burde legge merke til endringer sånn sett. (de er kjekke sånn sett :P ) Men klart, hvis han hadde vært "sur" på flere, kunne det vel ha vært en faktor.

Min første tanke ved slik oppførsel er å sette han på plass, men holdt litt igjen da jeg ikke var helt sikker på årsaken. Jeg har også tenkt tanken på å la han få vært løs med denne hunden for å se om oppførselen er lik der kontra i bånd. Jeg har vanskelig for å se for meg han skal sloss alvorlig, slik jeg kjenner han, men jeg har jo aldri opplevd dette før med han heller, og han har ikke omgått så mange hanner før. Den labradoren er veldig grei, var ikke interessert i bråk, og har ikke vært i noe bråk tidligere ut ifra eieren. Men så er jeg redd for at det alikevel skal bli slossing, og så "får han smaken" på det, eller blir mer usikker, og blir værre.

Blææh jeg hater å være så usikker :P SIik jeg føler det nå, vil jeg ikke gjøre noe mer med det, og heller trene mer sammen med labradoren og se om hvordan det går.

Dette er jo min første hannhund så derfor er jeg litt fersk i hannhundfakter, og itilegg til å har hatt to utagerende, wannabe "tøffe" dobermenn, frister det lite med en til.

Skrevet

Hvis labbisen er veldig grei og trygg, har godt språk, og flink til å ignorere, så kan det jo være en løsning å la de være løse sammen. Som andre har nevnt, ville jeg da tatt det som en tur, ikke som et stillestående treff. Kanskje ville jeg begynt turen i bånd, og se om Nitro slapper av med det. Slik du forteller om Nitro ville det overrasket meg om han faktisk angriper labradoren. Det kan godt hende han bykser litt imot, bjeffer litt, tøffer seg litt, men det naturlige ville så vært at han stopper opp om labradoren forholder seg rolig.

Hvis Nitro ikke har vært mye med andre hanner, så kan det jo være litt usikkerhet rundt andre hanner dette bunner i... samtidig som han har laget seg en eller annen dum idé om at svarte hanner skal bjeffes på (hunder kan vel det med å lage seg slike fikse ideer).

EDIT: Husker jeg rett om Nitro har blitt angrepet tidligere? Hvilke hunder var i så fall det? Type, kjønn, farger?

Skrevet

Ja tenker litt i de banene der Hermes. Han ble angrepet av en malamute og så en leonberger (begge hanner). De er jo begge ganske store fluffye hunder, men ingen av dem er svart. Jeg kunne forstå at han reagerte negativt til slike type hunder. Tidligere har han vist redsel/usikkerhet med å trekke seg unna og vise tydelig kroppspråk at han er redd (rundt disse hundene).

Skrevet

Jeg kjenner ikke Nitro, men har selv en 3 år gammel hannhund. Når jeg fikk han da han var litt over 1 år gammel var han en liten guttevalp. Voksne hannhunder prøvde å jokke på han (de fikk ikke lov) og han gikk fint med alle. Sommeren/høsten han ble 2 år startet han å knurre til andre hannhunder som stirret på han.

Første gangen jeg opplevde dette var at han knurret og buste på hannhunden til min tante som han tidligere har gått fint sammen med. Jeg skjønte ingenting.

Utover høsten og vintern ble det verken bedre eller verre. Jeg holdt god avstand til andre hannhunder og var redd jeg hadde fått en skikkelig kranglefant. Nå i sommer har det nesten helt sluttet. Han er nå beste kompis med en annen hannhund på 3 år som han tidligere har knurret til. Han har ved to anledninger delt bur med to ukjente hannhunder. Jeg ser at han ikke liker det, men han gjør ikke noe tull. Stoler mer på han nå enn før. Han er nok usikker og har vært gjennom en fase for å finne ut hvor i verden han står.

Han vil sikkert knurre/reagere på enkelte hannhunder fortsatt, men så lenge han går greit med den store hopen er jeg fornøyd.

Ikke så mye til hjelp for deg, men jeg ville sett det ann uttover.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...