Gå til innhold
Hundesonen.no

Tendenser til uønsket oppførsel? eller bare tilfeldig?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nitro har alltid vært veldig snill og grei med alle. Rasen er kjent for å være veldig omgjenglig med andre hunder og ikke ha samkjønnsagressjon. Nå som Nitro begynner å bli voksen har jeg sett noe nytt i oppførselen hans.

En dag på utstilling i sommer gikk den en hund forbi oss og Nitro storbjeffet imot den og knurra. Jeg ble litt sånn :blink: for det kom så uventet. Tenkte at han kanskje var sliten og lei eller noe, så tenkte ikke så mye mer over det.

I hundeklubben har vi en labradorhanne som er veldig snill og grei. Han er like gammel som Nitro ca. Når Nitro så han første gangen : VOFFVOFF, grrrrrgrrrrr.. Skøyt bust og bjeffa og knurra imot han. Labradoren bare stod der litt forundret og så på han, ja litt sånn :huh: Dette gjorde han igjen andre gangen vi møttes på hundetrening igår. Vi hilse ikke, men vi bare var nært hverandre. Labradoren svarte ikke på han, han bare stod der helt rolig og skjønte ikke noe av bråker.

Syns det er litt merkelig. Men så har vel hunder noen hunder de bare ikke liker, sant? Kan det hjelpe å slippe de løs sammen på tur, istedet for i bånd. At det kan hjelpe på noe vis, eller vil det gjøre ting værre?

Jeg vil jo gjerne fortsett å ha en omgjengelig hund, så denne "oppførselen" liker jeg ikke. Han har kun gjort dette noen få ganger, men vil jo ikke at det skal eskalere på noe vis og vil isåfall ta tak i det veldig tidlig. (ikke sikkert at det vil eskalere da, men har jo ikke hatt hannhund før)

Noen tips? eller er det noe jeg ikke trenger å tenke så mye på? Når bør man bli Obs på en slik adferd, kontra at det er dårlig kjemi mellom en og annen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke sluppet de løs på tur. Det kan jo gå skikkelig dårlig. Det er bra Labradoren ikke reagerte ihvertfall. Jeg ville bare fortsatt å vært i nærheten av labben og ikke latt de hilse når han ikke oppfører seg. Slik at han lærer at det ikke blir resultater av å ha meningen om labben.

Ellers så ville jeg ikke hilst stillestående på fremmede, jevngamle hannhunder. Hvis du skulle fått noen nye hundevenner med jevngamle hannhunder, så gå tur med de uten at han får hilse først.

Jeg ville trent mer på kontakt med hunden og passering med en hannhund i den alderen. Så går det forhåpentligvis over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen.

De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen.

Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig)

For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.)

Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett..

Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen.

De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen.

Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig)

For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.)

Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett..

Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall :P

Bare pass på så du ikke lager noe problem ut av det her. :)

Så lenge du har fin kontakt med han og han er grei ved passering, så går det nok fint. Det er bare å fortsette som du gjør og ikke press han noe med hilsing på jevngamle hunder. Han er nok bare usikker, så hvis du fortsetter å ha kontrollen, så går det nok over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 år om 6 dager :D Så han er litt i den fasen hvor han skal etablere hvem han er mentalt sett, så jeg vil jo gjerne at han ikke skal bli noe tullebukk, nå som han er så kjekk å ha med seg overalt og på turer på klubben uten å være bekymret for slik oppførsel.

I mine øyne har han vært voksen lenge. Hadde tatt slik tulleoppførsel ganske kontant, jeg. Ikke noe dilling. Få ham bak deg og gi tydelig beskjed om at her er det du som passer på, det er ikke hans jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne har han vært voksen lenge. Hadde tatt slik tulleoppførsel ganske kontant, jeg. Ikke noe dilling. Få ham bak deg og gi tydelig beskjed om at her er det du som passer på, det er ikke hans jobb.

Det er antagelig usikkerhet...hadde det vært aggresjon, ville mest sannsynlig den andre hannhunden svart...

Ikke press ham, la ham få litt rom rundt seg og ikke fokuser på det som noe problem ;)

To helt forskjellige svar. Er ikke greit å være hundeeier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To helt forskjellige svar. Er ikke greit å være hundeeier :)

Og begge kan være rette ;) Råd gitt over nett (uten at man har sett hunden) må tas med en klype salt :P

Om det er aggresjon, vil Ida's råd antagelig hjelpe, men for meg høres det ut som usikkerhet, basert på hvordan hun forklarer situasjonen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tror vel heller det går imot usikkerhet. Slik jeg tolker det.. (har tenkt litt) Siden han går "til angrep" sånn med en gang, uten å skal teste ut på noe vis og da skal prøve å bølle/bestemme. Da har jeg ikke lyst å ta han så hardt for det, etter erfaring vil det bare gjøre vondt værre i en slik situasjon. Jeg er jo bestemt med han og sier Kutt ut, se her og når han fokuserer på meg, så godbit og flink gutt. Han får også ros når han er flink rundt andre hunder.

Jeg føler ikke at han har vært voksen lenge. Han har utviklet seg sent. Den fysiske utviklingen var litt sen, så da er nok den psykiske utviklingen også litt sen. Men nå burde han begynne å bli ferdig utviklet både her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våger påstanden at Nitro er for gammel til å endre atferd uten direkte årsak nå. Spontant vil jeg antyde at atferdsendringen hans skyldes ikke mental usikkerhet, men kanskje heller "nye" vondter eller fysiske plager som er i ferd med å etablere seg.

Om jeg ikke husker feil har han en bruddskade fra ung alder? Han driver ikke å feilbelaster kroppen sin på noe vis som gjør at han har vondt et sted?

Forøvrig hadde jeg både gjort som Ida sier, satt bikkjedyret på plass og vist at du styrer flokken - OG jeg hadde tatt risikoen med å slippe ham løs med den han ypper seg på - så fremt du ikke merker at utageringen hans er tegn på blodig alvor...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han viste første tendens nå i sommer på utstillingen. Første utageringen hans. Helt plutselig mot en tilfeldig hund. (den var svart, akkurat som labradoren)

Skulle tro at hvis det var fysiske plager, ville han vel utagert mot flere hunder enn bare denne ene labradoren? Jeg tror ikke det feiler han noe, og ihvertfall ikke beinet hans som er sjekket grundig i ettertid, samt hatt kiropraktorbehandlinger for å rette opp stivheter etter dette. Han er jo vanligvis veldig rask med å vise smerte hvis det er noe, ja gjerne overdrive litt til tider, så jeg burde legge merke til endringer sånn sett. (de er kjekke sånn sett :P ) Men klart, hvis han hadde vært "sur" på flere, kunne det vel ha vært en faktor.

Min første tanke ved slik oppførsel er å sette han på plass, men holdt litt igjen da jeg ikke var helt sikker på årsaken. Jeg har også tenkt tanken på å la han få vært løs med denne hunden for å se om oppførselen er lik der kontra i bånd. Jeg har vanskelig for å se for meg han skal sloss alvorlig, slik jeg kjenner han, men jeg har jo aldri opplevd dette før med han heller, og han har ikke omgått så mange hanner før. Den labradoren er veldig grei, var ikke interessert i bråk, og har ikke vært i noe bråk tidligere ut ifra eieren. Men så er jeg redd for at det alikevel skal bli slossing, og så "får han smaken" på det, eller blir mer usikker, og blir værre.

Blææh jeg hater å være så usikker :P SIik jeg føler det nå, vil jeg ikke gjøre noe mer med det, og heller trene mer sammen med labradoren og se om hvordan det går.

Dette er jo min første hannhund så derfor er jeg litt fersk i hannhundfakter, og itilegg til å har hatt to utagerende, wannabe "tøffe" dobermenn, frister det lite med en til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis labbisen er veldig grei og trygg, har godt språk, og flink til å ignorere, så kan det jo være en løsning å la de være løse sammen. Som andre har nevnt, ville jeg da tatt det som en tur, ikke som et stillestående treff. Kanskje ville jeg begynt turen i bånd, og se om Nitro slapper av med det. Slik du forteller om Nitro ville det overrasket meg om han faktisk angriper labradoren. Det kan godt hende han bykser litt imot, bjeffer litt, tøffer seg litt, men det naturlige ville så vært at han stopper opp om labradoren forholder seg rolig.

Hvis Nitro ikke har vært mye med andre hanner, så kan det jo være litt usikkerhet rundt andre hanner dette bunner i... samtidig som han har laget seg en eller annen dum idé om at svarte hanner skal bjeffes på (hunder kan vel det med å lage seg slike fikse ideer).

EDIT: Husker jeg rett om Nitro har blitt angrepet tidligere? Hvilke hunder var i så fall det? Type, kjønn, farger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenker litt i de banene der Hermes. Han ble angrepet av en malamute og så en leonberger (begge hanner). De er jo begge ganske store fluffye hunder, men ingen av dem er svart. Jeg kunne forstå at han reagerte negativt til slike type hunder. Tidligere har han vist redsel/usikkerhet med å trekke seg unna og vise tydelig kroppspråk at han er redd (rundt disse hundene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke Nitro, men har selv en 3 år gammel hannhund. Når jeg fikk han da han var litt over 1 år gammel var han en liten guttevalp. Voksne hannhunder prøvde å jokke på han (de fikk ikke lov) og han gikk fint med alle. Sommeren/høsten han ble 2 år startet han å knurre til andre hannhunder som stirret på han.

Første gangen jeg opplevde dette var at han knurret og buste på hannhunden til min tante som han tidligere har gått fint sammen med. Jeg skjønte ingenting.

Utover høsten og vintern ble det verken bedre eller verre. Jeg holdt god avstand til andre hannhunder og var redd jeg hadde fått en skikkelig kranglefant. Nå i sommer har det nesten helt sluttet. Han er nå beste kompis med en annen hannhund på 3 år som han tidligere har knurret til. Han har ved to anledninger delt bur med to ukjente hannhunder. Jeg ser at han ikke liker det, men han gjør ikke noe tull. Stoler mer på han nå enn før. Han er nok usikker og har vært gjennom en fase for å finne ut hvor i verden han står.

Han vil sikkert knurre/reagere på enkelte hannhunder fortsatt, men så lenge han går greit med den store hopen er jeg fornøyd.

Ikke så mye til hjelp for deg, men jeg ville sett det ann uttover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...