Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ta for parring?


sham
 Share

Recommended Posts

Kollegaen min har en pomeranian som har fått en forespørsel om å bruke hanhunden hennes i avl. Dette har hun sagt ja til.

Men så kommer spørsmålet, hva tar man for dette?

Jeg trodde det var vanlig med prisen på en valp, eller en valp.. men jeg har ikke peiling på dette, så derfor spør jeg dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be kollegaen din ta kontakt med oppdretter av hunden hennes, vedkommende vil nok sikkert ha noe å komme med både ang valg av partnere og ikke minst parringsavgift. :)

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Takk for info! :) Skal viderformidle :)

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Sant sant :)

Hun skal ta kontakt med norsk minitatyrklubb å høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Da er det vel det som er gjengs på rasen da, mer logisk å høre på oppdretter enn alle oss andre som ikke vet hva som er vanlig for rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun kan jo høre med oppdretteren sin også, evt. andre oppdrettere. Tror ikke miniatyrhundklubben uttaler seg om parrings- og valpe- priser, siden de er raseklubb for så mange raser. Sånn var det i alle fall da papillon var innunder miniatyrhundklubben. Kanskje valpeformidler kan si noe forresten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette med "sprang" avgift har jeg aldri sett den logiske nytten av, enten så blir det valper eller så blir det ikke valper, og da betaler en kun for vellykket paring.

I mitt lille hode er "pris per valp" det mest rettferdige for alle parter. Blir det mange valper tjener begge litt, blir det få tjener begge lite, logisk og rettferdig. I de tilfellene jeg har lånt hanner, har jeg tilbudt eieren av hannen 10 % per levende fødte og oppfostret valp, og begge parter har vert fornøyd med den løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

Jeg er langt på vei enig med deg, og mener også at hannhundeiere har et ansvar for å si nei til kombinasjoner de ikke har tro på.

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Det er klart, mange hannhundeiere som gjør dette gjør det nok for å slippe forespørsler fra kreti og pleti. Men for utenlandske oppdrettere som må reise et stykke blir hunden enda mer utilgjengelig, og lysten til å forsøke å få nytt blod til landet synker.

Hannhundeier på mitt siste kull, for eksempel, synes ikke tispeeier skal trenge å betale det de skal ha før vi har fått betalt for valpene selv - og det er ganske ok at ikke alle utgiftene må komme før en får litt penger inn på konto også. Selv om en sparer seg opp for å klare utgiftene, så vil hannhundeierens 10.000 kroner utgjøre en vesentlig forskjell på om de skal ut før eller etter valpepenger inn.

En kan si hva en vil om dedikasjon, seriøsitet og prioriteringer - men det ER økonomiske spørsmål i dette også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar 1000 kr i sprangavgift, og blir det ikke valper så får de et nytt forsøk gratis. 10% av prisen til hver valp som lever opp etter 4 uker.

Jeg er ikke ute etter å tjene penger på ham, og sier nei om jeg ikke synes tispen passer osv. Men det er jo klart at det likevel er lett-tjente penger, jeg synes det er stas at folk liker C og vil bruke ham, så pengene blir en kjempebonus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes at paringsavgiften totalt bør tilsvare prisen av en valp ved normalt stort kull.

Noah har jo fått ett par forespørsler (på gode tisper), og jeg har følgende avtale.

1-3 valper = paringsavgift tilsvarende halv valpepris pr. dags dato 5 500,-

4 eller flere valper = paringsavgift tilsvarende prisen for en valp pr. dags dato kr 11 000,-

Kr 1 500,- betales på paringstidspunktet. Paringsavtale undertegnes når full paringsavgift er innbetalt, senest når valpene fyller 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Som hannhundeier til i en hund som er blitt brukt et par ganger er jeg enig her. Selv om man i teorien bare kan sørge for at man er hjemme på det tidspunktet paringen skal skje, kan det også være ganske mye stress/ekstra arbeid/"service" til oppdretter osv, som gjør at jeg syns det er heeelt ok å få litt for spranget. Ved Linux sin første paring måtte jeg bl.a dra litt tidligere hjem fra jobben en dag, og sørget også for mat osv for oppdretter mens hun var hos oss. Ved Linux sin siste paring endte vi i tillegg til dette opp med to veldig stressende dager og det var veldig greit å vite at vi ivertfall satt igjen med noe. Men vi har det også sånn i våre kontrakter at blir det ikke noe, så får oppdretter en paring til gratis, så når vi da får sånn ca litt over 1000 kr for selve paringen (litt avhengig av hvilket land oppdretter kommer fra; 1000 kr er litt mer i Estland enn det er i Norge), så syns jeg ikke det er sååå mye (når man i tillegg tenker på utgifter til helsetester/prøver/utstillinger osv) Jeg er også veldig fleksibel i forhold til når resten av pengene kommer; Hvis oppdretter ønsker det (som i siste kull) kan vi vente med å få betaling for valpene til hun har solgt første valp (men vi skriver gjerne opp "når valpene er x uker i kontrakten, f.eks 12 uker), mens andre oppdrettere holder seg til "standarden" som for oss har vært 6 uker. Som regel blir betalingen man får for hele greia omtrent det samme som oppdretter får for en valp...

Og jeg er VELDIG enig i at hannhundeier også bør sette seg inn i stamtavler og helse til et evt kull og ta sin avgjørelse ut fra det. Selv om det er oppdretter som har det overordnede ansvaret, er det veldig greit å vite med seg selv at man har undersøkt og kan gå god for kombinasjonen selv. Av en eller annen grunn er det jo også "stort sett" hannhunden som får skylden for alt som går galt med et kull, og jeg vil ikke at min hund skal få et dårlig rykte fordi jeg tillot en paring med en tispe som flere ganger har gitt ting i kull som man ikke vil ha (det kan selvfølgelig være ting han gir videre også, men tenker man gjennom ting, minsker man sjansen for et dårlig resultat)...Og jeg vil generelt at utviklingen til rasen skal være sunn og god, og da må det være flere "sikkerhetsnett" enn bare hver og en oppdretters vurderinger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

En helt vanlig avtale sånn jeg ser det i alle fall. Jeg hadde signert uten tvil. Håper du får en fin tur på åland forresten, der er det fint!

Gøy med staby nr 2 hos deg, Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Ser noe av tanken, men det der syntes jeg var helt drøyt! Bidrar ikke akkurat til å få inn nye linjer om hannhunden har dette i allefall......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På münsterländer er vel det vanligste prisen av en valp for parring, så lenge det kommer valper og slikt, og det er vanligvis 10.000kr. Mener ganske sikkert at det var det vi fikk for Chico sine valper, evt. kunne vi valgt oss en parringsvalp.

Personlig liker jeg best slik ordning der sprangavgift er 10% av valpepris, og deretter 10% for hver valp som blir solgt. Da blir det mer rettferdig i forhold til tispeeier dersom det skulle bli få valper eller lignende og også ganske rettferdig på tvers av raser. Men alle som har satt seg litt inn i oppdrett vet vel at det ikke akkurat går i pluss hvis man regner med alle kostnader man har hatt på avlshundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Når jeg har fått forespørsler fra utlandet, har jeg svart at jeg følger prisene DE opererer med i sitt hjemland. Siden hund her i Norge ofte ligger langt over i pris i forhold til andre land, så vil norske hunder bli lite attraktive i utlandet dersom vi skal ta "blodpriser" i forhold til det de er vant til. For litt siden fikk jeg forespørsel på parring i Tsjekkia, der er tydeligvis valpepris rimelig lav, og jeg kom fram til at dersom det ble aktuelt, kunne jeg ta en parringsvalp i stedet for betaling (og evt sette ut på fôr - eller selge her hjemme).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...