Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kollegaen min har en pomeranian som har fått en forespørsel om å bruke hanhunden hennes i avl. Dette har hun sagt ja til.

Men så kommer spørsmålet, hva tar man for dette?

Jeg trodde det var vanlig med prisen på en valp, eller en valp.. men jeg har ikke peiling på dette, så derfor spør jeg dere! :)

Skrevet

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Skrevet

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Skrevet

Be kollegaen din ta kontakt med oppdretter av hunden hennes, vedkommende vil nok sikkert ha noe å komme med både ang valg av partnere og ikke minst parringsavgift. :)

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Takk for info! :) Skal viderformidle :)

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Sant sant :)

Hun skal ta kontakt med norsk minitatyrklubb å høre :)

Skrevet

I vår rase er det anbefalt med 10 % i sprangavgift og 10% pr valp. Anbefalt valpepris er 12.000, så da blir det 1200,- i sprang og 1200,- pr valp.

Skrevet

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Da er det vel det som er gjengs på rasen da, mer logisk å høre på oppdretter enn alle oss andre som ikke vet hva som er vanlig for rasen :)

Skrevet

Det vanligste er vel å ta kontakt med raseklubben? ;) Er vel miniatyrhundklubben som er riktig for pomme.

Det er vel ikke så rart om vanlige priser er litt høyere enn andre raser, valpene er jo også ganske mye dyrere.

Skrevet

hun kan jo høre med oppdretteren sin også, evt. andre oppdrettere. Tror ikke miniatyrhundklubben uttaler seg om parrings- og valpe- priser, siden de er raseklubb for så mange raser. Sånn var det i alle fall da papillon var innunder miniatyrhundklubben. Kanskje valpeformidler kan si noe forresten...

Skrevet

Syns det er kjekt hvis raseklubben har en anbefalt pris.... fint hvis oppdrettere holder seg på noenlunde lik pris på valper , men det er selvfølgelig opp til enhver hva en tar.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette med "sprang" avgift har jeg aldri sett den logiske nytten av, enten så blir det valper eller så blir det ikke valper, og da betaler en kun for vellykket paring.

I mitt lille hode er "pris per valp" det mest rettferdige for alle parter. Blir det mange valper tjener begge litt, blir det få tjener begge lite, logisk og rettferdig. I de tilfellene jeg har lånt hanner, har jeg tilbudt eieren av hannen 10 % per levende fødte og oppfostret valp, og begge parter har vert fornøyd med den løsningen.

Skrevet

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

  • Like 1
Skrevet

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

Jeg er langt på vei enig med deg, og mener også at hannhundeiere har et ansvar for å si nei til kombinasjoner de ikke har tro på.

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Det er klart, mange hannhundeiere som gjør dette gjør det nok for å slippe forespørsler fra kreti og pleti. Men for utenlandske oppdrettere som må reise et stykke blir hunden enda mer utilgjengelig, og lysten til å forsøke å få nytt blod til landet synker.

Hannhundeier på mitt siste kull, for eksempel, synes ikke tispeeier skal trenge å betale det de skal ha før vi har fått betalt for valpene selv - og det er ganske ok at ikke alle utgiftene må komme før en får litt penger inn på konto også. Selv om en sparer seg opp for å klare utgiftene, så vil hannhundeierens 10.000 kroner utgjøre en vesentlig forskjell på om de skal ut før eller etter valpepenger inn.

En kan si hva en vil om dedikasjon, seriøsitet og prioriteringer - men det ER økonomiske spørsmål i dette også.

Skrevet

Jeg tar 1000 kr i sprangavgift, og blir det ikke valper så får de et nytt forsøk gratis. 10% av prisen til hver valp som lever opp etter 4 uker.

Jeg er ikke ute etter å tjene penger på ham, og sier nei om jeg ikke synes tispen passer osv. Men det er jo klart at det likevel er lett-tjente penger, jeg synes det er stas at folk liker C og vil bruke ham, så pengene blir en kjempebonus.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg synes at paringsavgiften totalt bør tilsvare prisen av en valp ved normalt stort kull.

Noah har jo fått ett par forespørsler (på gode tisper), og jeg har følgende avtale.

1-3 valper = paringsavgift tilsvarende halv valpepris pr. dags dato 5 500,-

4 eller flere valper = paringsavgift tilsvarende prisen for en valp pr. dags dato kr 11 000,-

Kr 1 500,- betales på paringstidspunktet. Paringsavtale undertegnes når full paringsavgift er innbetalt, senest når valpene fyller 8 uker.

Skrevet

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Som hannhundeier til i en hund som er blitt brukt et par ganger er jeg enig her. Selv om man i teorien bare kan sørge for at man er hjemme på det tidspunktet paringen skal skje, kan det også være ganske mye stress/ekstra arbeid/"service" til oppdretter osv, som gjør at jeg syns det er heeelt ok å få litt for spranget. Ved Linux sin første paring måtte jeg bl.a dra litt tidligere hjem fra jobben en dag, og sørget også for mat osv for oppdretter mens hun var hos oss. Ved Linux sin siste paring endte vi i tillegg til dette opp med to veldig stressende dager og det var veldig greit å vite at vi ivertfall satt igjen med noe. Men vi har det også sånn i våre kontrakter at blir det ikke noe, så får oppdretter en paring til gratis, så når vi da får sånn ca litt over 1000 kr for selve paringen (litt avhengig av hvilket land oppdretter kommer fra; 1000 kr er litt mer i Estland enn det er i Norge), så syns jeg ikke det er sååå mye (når man i tillegg tenker på utgifter til helsetester/prøver/utstillinger osv) Jeg er også veldig fleksibel i forhold til når resten av pengene kommer; Hvis oppdretter ønsker det (som i siste kull) kan vi vente med å få betaling for valpene til hun har solgt første valp (men vi skriver gjerne opp "når valpene er x uker i kontrakten, f.eks 12 uker), mens andre oppdrettere holder seg til "standarden" som for oss har vært 6 uker. Som regel blir betalingen man får for hele greia omtrent det samme som oppdretter får for en valp...

Og jeg er VELDIG enig i at hannhundeier også bør sette seg inn i stamtavler og helse til et evt kull og ta sin avgjørelse ut fra det. Selv om det er oppdretter som har det overordnede ansvaret, er det veldig greit å vite med seg selv at man har undersøkt og kan gå god for kombinasjonen selv. Av en eller annen grunn er det jo også "stort sett" hannhunden som får skylden for alt som går galt med et kull, og jeg vil ikke at min hund skal få et dårlig rykte fordi jeg tillot en paring med en tispe som flere ganger har gitt ting i kull som man ikke vil ha (det kan selvfølgelig være ting han gir videre også, men tenker man gjennom ting, minsker man sjansen for et dårlig resultat)...Og jeg vil generelt at utviklingen til rasen skal være sunn og god, og da må det være flere "sikkerhetsnett" enn bare hver og en oppdretters vurderinger...

  • 6 months later...
Skrevet

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

Skrevet

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

En helt vanlig avtale sånn jeg ser det i alle fall. Jeg hadde signert uten tvil. Håper du får en fin tur på åland forresten, der er det fint!

Gøy med staby nr 2 hos deg, Lykke til :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Ser noe av tanken, men det der syntes jeg var helt drøyt! Bidrar ikke akkurat til å få inn nye linjer om hannhunden har dette i allefall......

Skrevet

På münsterländer er vel det vanligste prisen av en valp for parring, så lenge det kommer valper og slikt, og det er vanligvis 10.000kr. Mener ganske sikkert at det var det vi fikk for Chico sine valper, evt. kunne vi valgt oss en parringsvalp.

Personlig liker jeg best slik ordning der sprangavgift er 10% av valpepris, og deretter 10% for hver valp som blir solgt. Da blir det mer rettferdig i forhold til tispeeier dersom det skulle bli få valper eller lignende og også ganske rettferdig på tvers av raser. Men alle som har satt seg litt inn i oppdrett vet vel at det ikke akkurat går i pluss hvis man regner med alle kostnader man har hatt på avlshundene.

  • 1 month later...
Skrevet

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Skrevet
Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Når jeg har fått forespørsler fra utlandet, har jeg svart at jeg følger prisene DE opererer med i sitt hjemland. Siden hund her i Norge ofte ligger langt over i pris i forhold til andre land, så vil norske hunder bli lite attraktive i utlandet dersom vi skal ta "blodpriser" i forhold til det de er vant til. For litt siden fikk jeg forespørsel på parring i Tsjekkia, der er tydeligvis valpepris rimelig lav, og jeg kom fram til at dersom det ble aktuelt, kunne jeg ta en parringsvalp i stedet for betaling (og evt sette ut på fôr - eller selge her hjemme).

  • Like 1
Skrevet

Det var rimelig stor prisforskjell også. 4.000 kontra 14.000.

Vet søren ikke hva jeg hadde gjort i ditt tilfelle.

Kunne du vært interessert i en valp så hadde det jo vært greit nok, en valp er jo en valp uansett hva de blir solgt for i respektive land.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...