Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ta for parring?


sham
 Share

Recommended Posts

Kollegaen min har en pomeranian som har fått en forespørsel om å bruke hanhunden hennes i avl. Dette har hun sagt ja til.

Men så kommer spørsmålet, hva tar man for dette?

Jeg trodde det var vanlig med prisen på en valp, eller en valp.. men jeg har ikke peiling på dette, så derfor spør jeg dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be kollegaen din ta kontakt med oppdretter av hunden hennes, vedkommende vil nok sikkert ha noe å komme med både ang valg av partnere og ikke minst parringsavgift. :)

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Takk for info! :) Skal viderformidle :)

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Sant sant :)

Hun skal ta kontakt med norsk minitatyrklubb å høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Da er det vel det som er gjengs på rasen da, mer logisk å høre på oppdretter enn alle oss andre som ikke vet hva som er vanlig for rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun kan jo høre med oppdretteren sin også, evt. andre oppdrettere. Tror ikke miniatyrhundklubben uttaler seg om parrings- og valpe- priser, siden de er raseklubb for så mange raser. Sånn var det i alle fall da papillon var innunder miniatyrhundklubben. Kanskje valpeformidler kan si noe forresten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette med "sprang" avgift har jeg aldri sett den logiske nytten av, enten så blir det valper eller så blir det ikke valper, og da betaler en kun for vellykket paring.

I mitt lille hode er "pris per valp" det mest rettferdige for alle parter. Blir det mange valper tjener begge litt, blir det få tjener begge lite, logisk og rettferdig. I de tilfellene jeg har lånt hanner, har jeg tilbudt eieren av hannen 10 % per levende fødte og oppfostret valp, og begge parter har vert fornøyd med den løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

Jeg er langt på vei enig med deg, og mener også at hannhundeiere har et ansvar for å si nei til kombinasjoner de ikke har tro på.

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Det er klart, mange hannhundeiere som gjør dette gjør det nok for å slippe forespørsler fra kreti og pleti. Men for utenlandske oppdrettere som må reise et stykke blir hunden enda mer utilgjengelig, og lysten til å forsøke å få nytt blod til landet synker.

Hannhundeier på mitt siste kull, for eksempel, synes ikke tispeeier skal trenge å betale det de skal ha før vi har fått betalt for valpene selv - og det er ganske ok at ikke alle utgiftene må komme før en får litt penger inn på konto også. Selv om en sparer seg opp for å klare utgiftene, så vil hannhundeierens 10.000 kroner utgjøre en vesentlig forskjell på om de skal ut før eller etter valpepenger inn.

En kan si hva en vil om dedikasjon, seriøsitet og prioriteringer - men det ER økonomiske spørsmål i dette også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar 1000 kr i sprangavgift, og blir det ikke valper så får de et nytt forsøk gratis. 10% av prisen til hver valp som lever opp etter 4 uker.

Jeg er ikke ute etter å tjene penger på ham, og sier nei om jeg ikke synes tispen passer osv. Men det er jo klart at det likevel er lett-tjente penger, jeg synes det er stas at folk liker C og vil bruke ham, så pengene blir en kjempebonus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes at paringsavgiften totalt bør tilsvare prisen av en valp ved normalt stort kull.

Noah har jo fått ett par forespørsler (på gode tisper), og jeg har følgende avtale.

1-3 valper = paringsavgift tilsvarende halv valpepris pr. dags dato 5 500,-

4 eller flere valper = paringsavgift tilsvarende prisen for en valp pr. dags dato kr 11 000,-

Kr 1 500,- betales på paringstidspunktet. Paringsavtale undertegnes når full paringsavgift er innbetalt, senest når valpene fyller 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Som hannhundeier til i en hund som er blitt brukt et par ganger er jeg enig her. Selv om man i teorien bare kan sørge for at man er hjemme på det tidspunktet paringen skal skje, kan det også være ganske mye stress/ekstra arbeid/"service" til oppdretter osv, som gjør at jeg syns det er heeelt ok å få litt for spranget. Ved Linux sin første paring måtte jeg bl.a dra litt tidligere hjem fra jobben en dag, og sørget også for mat osv for oppdretter mens hun var hos oss. Ved Linux sin siste paring endte vi i tillegg til dette opp med to veldig stressende dager og det var veldig greit å vite at vi ivertfall satt igjen med noe. Men vi har det også sånn i våre kontrakter at blir det ikke noe, så får oppdretter en paring til gratis, så når vi da får sånn ca litt over 1000 kr for selve paringen (litt avhengig av hvilket land oppdretter kommer fra; 1000 kr er litt mer i Estland enn det er i Norge), så syns jeg ikke det er sååå mye (når man i tillegg tenker på utgifter til helsetester/prøver/utstillinger osv) Jeg er også veldig fleksibel i forhold til når resten av pengene kommer; Hvis oppdretter ønsker det (som i siste kull) kan vi vente med å få betaling for valpene til hun har solgt første valp (men vi skriver gjerne opp "når valpene er x uker i kontrakten, f.eks 12 uker), mens andre oppdrettere holder seg til "standarden" som for oss har vært 6 uker. Som regel blir betalingen man får for hele greia omtrent det samme som oppdretter får for en valp...

Og jeg er VELDIG enig i at hannhundeier også bør sette seg inn i stamtavler og helse til et evt kull og ta sin avgjørelse ut fra det. Selv om det er oppdretter som har det overordnede ansvaret, er det veldig greit å vite med seg selv at man har undersøkt og kan gå god for kombinasjonen selv. Av en eller annen grunn er det jo også "stort sett" hannhunden som får skylden for alt som går galt med et kull, og jeg vil ikke at min hund skal få et dårlig rykte fordi jeg tillot en paring med en tispe som flere ganger har gitt ting i kull som man ikke vil ha (det kan selvfølgelig være ting han gir videre også, men tenker man gjennom ting, minsker man sjansen for et dårlig resultat)...Og jeg vil generelt at utviklingen til rasen skal være sunn og god, og da må det være flere "sikkerhetsnett" enn bare hver og en oppdretters vurderinger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

En helt vanlig avtale sånn jeg ser det i alle fall. Jeg hadde signert uten tvil. Håper du får en fin tur på åland forresten, der er det fint!

Gøy med staby nr 2 hos deg, Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Ser noe av tanken, men det der syntes jeg var helt drøyt! Bidrar ikke akkurat til å få inn nye linjer om hannhunden har dette i allefall......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På münsterländer er vel det vanligste prisen av en valp for parring, så lenge det kommer valper og slikt, og det er vanligvis 10.000kr. Mener ganske sikkert at det var det vi fikk for Chico sine valper, evt. kunne vi valgt oss en parringsvalp.

Personlig liker jeg best slik ordning der sprangavgift er 10% av valpepris, og deretter 10% for hver valp som blir solgt. Da blir det mer rettferdig i forhold til tispeeier dersom det skulle bli få valper eller lignende og også ganske rettferdig på tvers av raser. Men alle som har satt seg litt inn i oppdrett vet vel at det ikke akkurat går i pluss hvis man regner med alle kostnader man har hatt på avlshundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Når jeg har fått forespørsler fra utlandet, har jeg svart at jeg følger prisene DE opererer med i sitt hjemland. Siden hund her i Norge ofte ligger langt over i pris i forhold til andre land, så vil norske hunder bli lite attraktive i utlandet dersom vi skal ta "blodpriser" i forhold til det de er vant til. For litt siden fikk jeg forespørsel på parring i Tsjekkia, der er tydeligvis valpepris rimelig lav, og jeg kom fram til at dersom det ble aktuelt, kunne jeg ta en parringsvalp i stedet for betaling (og evt sette ut på fôr - eller selge her hjemme).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...