Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Mumrik


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei

Denne tråden handler om Mumrik, en sheltievalp jeg fikk i begynnelsen av oktober. Han er min første hund som jeg har gledet meg til å få i mange år. Så nå, endelig mye venting, passet det seg endelig for meg å ha hund. Han lever opp til alle forventninger :D Flinthaug Mumrik in red som han egentlig heter er etter Japaro chasing the storm og ser nesten prikk lik ut som pappaen sin i tegningene.

Med litt trening håper jeg Mumrik kan brukes til lydighet, agility og litt utstilling for morro skyld. Foreløpig har vi gått på valpekurs så nå gleder jeg meg til han blir eldre og kan trenes mer i lydighet :innocent: Han er lettlært men en håpløs mammadalt :baby: hehe

Noen andre med sheltie her inne som vil dele noen erfaringer? Råd tas imot med takk fra en nybegynner og førstegangseier :twitch:

Her er noen bilder av ham:

post-10426-0-99848600-1322427294.jpeg

post-10426-0-79514100-1322427336.jpeg

post-10426-0-20688500-1322427824.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig valp! :) Har også sheltie, han er litt over 1.5 år nå, og verdens beste :) Pass på å sosialisere hunden din med forskjellige hunder, også store. Hunden min er litt usikker på store hunder, litt dumt. Ellers, kos deg med valpetiden, og ta MASSe bilder! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes navnet hans er rart :P Jeg digger det også! Synes det er så søtt :) Kjenner du pappaen hans eller? Eller bare satt ham utifra bilder?

Jobber mye med sosialisering og han går supert overens med hunder av alle slag, men mennesker... de er skumle de... ihvertfall ved først øyekast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkelen til Mumrik er jo Norges mestvinnende sheltie-hannhund noensinne, trur jeg (vill gjetning basert på resultatene hans de siste åra), så her er det bare å komme seg i utstillingsringen med skjønningen! :wub: Flott at du har tenkt til å bruke han, dere kommer sikkert til å fantastisk mye glede av hverandre etterhvert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes navnet hans er rart :P Jeg digger det også! Synes det er så søtt :) Kjenner du pappaen hans eller? Eller bare satt ham utifra bilder?

Jobber mye med sosialisering og han går supert overens med hunder av alle slag, men mennesker... de er skumle de... ihvertfall ved først øyekast :P

Jeg kjenner ikke Chase nei, har sett han og såvidt hilst på han på utstillinger. En jeg kjenner har brukt han på flere av sine tisper og hun er en kresen oppdretter så da regner jeg med at han er en trivelig kar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å høre :) Har alltid syntes det har sett litt morro ut med utstilling så har tenkt å prøve på det når han blir gammel nok. Blir spennende å se hvordan det går :) Han har nok ett godt utgangspunkt med så god stamtavle :) La litt vekt på akkurat det når jeg valgte oppdretter og valp, og hadde hørt og lest mye fint om Chase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valget av en nydelig rase! Sheltier er så herlige; smarte, vennlige tvers igjennom og lærevillige! Selv kunne jeg ikke tenkt meg noen annen rase!

Jeg har også en sheltie, unghund er hun blitt nå da, 9½ ,mnd :) Hun er også engstelig for andre hunder, så jeg gir samme rådet som de ovenfor gjør; pass på å legge vekt på den biten av sosialiseringen, la hunden din bli kjent med mange trygge hunder. Min ble dessverre revet overende av fremmede voksne hunder så hun hylte ved to forskjellige anledninger som valp, og etter det var det dessverre gjort. Hun liker ikke møte fremmede hunder og går i stor ring rundt dem. Men små hunder er stort sett greit, da..

Men vi har et par faste lekekamerater, så hun får omgang med andre hunder likevel da.

Det jeg ville frem til er at sheltier har kanskje litt lett for å bli engstelige eller ekstra reserverte om vi tillater dem å bli det som valper, da de er jo kjent for å være reservert av natur som rase. Så pass på den biten under sosialiseringen i oppveksten av valpen din :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med Sheltievalp. Han vil du nok få masse glede av i tiden fremover.

Har selv en sheltiehann på litt over ett år og er kjempefornøyd med rasen. Pass på å sosialisere og miljøtrene myyyyye i tida fremover :)

Er ikke Storm sønnen til Rebus? Da er jo faktisk Storm og Mumrik fettere. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja virker som en utrolig flott rase! Har jo aldri hatt hund før så kan ikke sammenligne med andre raser, men Mumrik er ihvertfall utrolig snill, tålmodig og enkel å ha med å gjøre. Måtte ha han med på forelesning en dag i 4 timer og da lå han og slappet av på fanget mitt i 4 timer med kun to korte luftepauser uten ett knyst :P Bare slappet av og koste seg. Det hadde jeg ikke forventet av en 3 mnd gammel valp :) Hjemme også så er bare en liten lyd eller et kremt nok til at han gir seg med noe han ikke skal gjøre (unnatt når han har raptuss og er spinnvill da ;) som han jo blir av og til om kvelden) så han er en veldig snill og grei valp.

Sosialisering trener vi på hver dag og møter både masse mennesker og hunder :) Jeg har veldig lyst til at han blir utadvent og ikke reservert som voksen så han er med meg på jobb både på en ungdomskole og i dyrebutikk noen dager i uken, kjører trikk og buss mange ganger i uken og treffer hunder nesten hver dag :P Han er forsiktig men det er jo ikke så rart når man er så mini :P Håper han blir litt modigere med alderen :) Veldig mange sheltier jeg har møtt i det siste har vært utadvendte som bare det, og flere har fortalt at det blir mer og mer vanlig å avle på utadvendt gemytt?? :)

Det første moren til Mumrik gjorde når hun møtte meg for første gang var å hoppe opp i fanget mitt og slikke meg i ansiktet så hun var ihvertfall ikke reservert :D

Men... må jo si at det å gå tur uten å måtte stoppe og hilse på alle man går forbi må jo være ganske behagelig det også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...