Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Mumrik


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei

Denne tråden handler om Mumrik, en sheltievalp jeg fikk i begynnelsen av oktober. Han er min første hund som jeg har gledet meg til å få i mange år. Så nå, endelig mye venting, passet det seg endelig for meg å ha hund. Han lever opp til alle forventninger :D Flinthaug Mumrik in red som han egentlig heter er etter Japaro chasing the storm og ser nesten prikk lik ut som pappaen sin i tegningene.

Med litt trening håper jeg Mumrik kan brukes til lydighet, agility og litt utstilling for morro skyld. Foreløpig har vi gått på valpekurs så nå gleder jeg meg til han blir eldre og kan trenes mer i lydighet :innocent: Han er lettlært men en håpløs mammadalt :baby: hehe

Noen andre med sheltie her inne som vil dele noen erfaringer? Råd tas imot med takk fra en nybegynner og førstegangseier :twitch:

Her er noen bilder av ham:

post-10426-0-99848600-1322427294.jpeg

post-10426-0-79514100-1322427336.jpeg

post-10426-0-20688500-1322427824.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig valp! :) Har også sheltie, han er litt over 1.5 år nå, og verdens beste :) Pass på å sosialisere hunden din med forskjellige hunder, også store. Hunden min er litt usikker på store hunder, litt dumt. Ellers, kos deg med valpetiden, og ta MASSe bilder! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes navnet hans er rart :P Jeg digger det også! Synes det er så søtt :) Kjenner du pappaen hans eller? Eller bare satt ham utifra bilder?

Jobber mye med sosialisering og han går supert overens med hunder av alle slag, men mennesker... de er skumle de... ihvertfall ved først øyekast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkelen til Mumrik er jo Norges mestvinnende sheltie-hannhund noensinne, trur jeg (vill gjetning basert på resultatene hans de siste åra), så her er det bare å komme seg i utstillingsringen med skjønningen! :wub: Flott at du har tenkt til å bruke han, dere kommer sikkert til å fantastisk mye glede av hverandre etterhvert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes navnet hans er rart :P Jeg digger det også! Synes det er så søtt :) Kjenner du pappaen hans eller? Eller bare satt ham utifra bilder?

Jobber mye med sosialisering og han går supert overens med hunder av alle slag, men mennesker... de er skumle de... ihvertfall ved først øyekast :P

Jeg kjenner ikke Chase nei, har sett han og såvidt hilst på han på utstillinger. En jeg kjenner har brukt han på flere av sine tisper og hun er en kresen oppdretter så da regner jeg med at han er en trivelig kar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å høre :) Har alltid syntes det har sett litt morro ut med utstilling så har tenkt å prøve på det når han blir gammel nok. Blir spennende å se hvordan det går :) Han har nok ett godt utgangspunkt med så god stamtavle :) La litt vekt på akkurat det når jeg valgte oppdretter og valp, og hadde hørt og lest mye fint om Chase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valget av en nydelig rase! Sheltier er så herlige; smarte, vennlige tvers igjennom og lærevillige! Selv kunne jeg ikke tenkt meg noen annen rase!

Jeg har også en sheltie, unghund er hun blitt nå da, 9½ ,mnd :) Hun er også engstelig for andre hunder, så jeg gir samme rådet som de ovenfor gjør; pass på å legge vekt på den biten av sosialiseringen, la hunden din bli kjent med mange trygge hunder. Min ble dessverre revet overende av fremmede voksne hunder så hun hylte ved to forskjellige anledninger som valp, og etter det var det dessverre gjort. Hun liker ikke møte fremmede hunder og går i stor ring rundt dem. Men små hunder er stort sett greit, da..

Men vi har et par faste lekekamerater, så hun får omgang med andre hunder likevel da.

Det jeg ville frem til er at sheltier har kanskje litt lett for å bli engstelige eller ekstra reserverte om vi tillater dem å bli det som valper, da de er jo kjent for å være reservert av natur som rase. Så pass på den biten under sosialiseringen i oppveksten av valpen din :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med Sheltievalp. Han vil du nok få masse glede av i tiden fremover.

Har selv en sheltiehann på litt over ett år og er kjempefornøyd med rasen. Pass på å sosialisere og miljøtrene myyyyye i tida fremover :)

Er ikke Storm sønnen til Rebus? Da er jo faktisk Storm og Mumrik fettere. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja virker som en utrolig flott rase! Har jo aldri hatt hund før så kan ikke sammenligne med andre raser, men Mumrik er ihvertfall utrolig snill, tålmodig og enkel å ha med å gjøre. Måtte ha han med på forelesning en dag i 4 timer og da lå han og slappet av på fanget mitt i 4 timer med kun to korte luftepauser uten ett knyst :P Bare slappet av og koste seg. Det hadde jeg ikke forventet av en 3 mnd gammel valp :) Hjemme også så er bare en liten lyd eller et kremt nok til at han gir seg med noe han ikke skal gjøre (unnatt når han har raptuss og er spinnvill da ;) som han jo blir av og til om kvelden) så han er en veldig snill og grei valp.

Sosialisering trener vi på hver dag og møter både masse mennesker og hunder :) Jeg har veldig lyst til at han blir utadvent og ikke reservert som voksen så han er med meg på jobb både på en ungdomskole og i dyrebutikk noen dager i uken, kjører trikk og buss mange ganger i uken og treffer hunder nesten hver dag :P Han er forsiktig men det er jo ikke så rart når man er så mini :P Håper han blir litt modigere med alderen :) Veldig mange sheltier jeg har møtt i det siste har vært utadvendte som bare det, og flere har fortalt at det blir mer og mer vanlig å avle på utadvendt gemytt?? :)

Det første moren til Mumrik gjorde når hun møtte meg for første gang var å hoppe opp i fanget mitt og slikke meg i ansiktet så hun var ihvertfall ikke reservert :D

Men... må jo si at det å gå tur uten å måtte stoppe og hilse på alle man går forbi må jo være ganske behagelig det også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...