Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Mumrik


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei

Denne tråden handler om Mumrik, en sheltievalp jeg fikk i begynnelsen av oktober. Han er min første hund som jeg har gledet meg til å få i mange år. Så nå, endelig mye venting, passet det seg endelig for meg å ha hund. Han lever opp til alle forventninger :D Flinthaug Mumrik in red som han egentlig heter er etter Japaro chasing the storm og ser nesten prikk lik ut som pappaen sin i tegningene.

Med litt trening håper jeg Mumrik kan brukes til lydighet, agility og litt utstilling for morro skyld. Foreløpig har vi gått på valpekurs så nå gleder jeg meg til han blir eldre og kan trenes mer i lydighet :innocent: Han er lettlært men en håpløs mammadalt :baby: hehe

Noen andre med sheltie her inne som vil dele noen erfaringer? Råd tas imot med takk fra en nybegynner og førstegangseier :twitch:

Her er noen bilder av ham:

post-10426-0-99848600-1322427294.jpeg

post-10426-0-79514100-1322427336.jpeg

post-10426-0-20688500-1322427824.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig valp! :) Har også sheltie, han er litt over 1.5 år nå, og verdens beste :) Pass på å sosialisere hunden din med forskjellige hunder, også store. Hunden min er litt usikker på store hunder, litt dumt. Ellers, kos deg med valpetiden, og ta MASSe bilder! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes navnet hans er rart :P Jeg digger det også! Synes det er så søtt :) Kjenner du pappaen hans eller? Eller bare satt ham utifra bilder?

Jobber mye med sosialisering og han går supert overens med hunder av alle slag, men mennesker... de er skumle de... ihvertfall ved først øyekast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkelen til Mumrik er jo Norges mestvinnende sheltie-hannhund noensinne, trur jeg (vill gjetning basert på resultatene hans de siste åra), så her er det bare å komme seg i utstillingsringen med skjønningen! :wub: Flott at du har tenkt til å bruke han, dere kommer sikkert til å fantastisk mye glede av hverandre etterhvert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes navnet hans er rart :P Jeg digger det også! Synes det er så søtt :) Kjenner du pappaen hans eller? Eller bare satt ham utifra bilder?

Jobber mye med sosialisering og han går supert overens med hunder av alle slag, men mennesker... de er skumle de... ihvertfall ved først øyekast :P

Jeg kjenner ikke Chase nei, har sett han og såvidt hilst på han på utstillinger. En jeg kjenner har brukt han på flere av sine tisper og hun er en kresen oppdretter så da regner jeg med at han er en trivelig kar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å høre :) Har alltid syntes det har sett litt morro ut med utstilling så har tenkt å prøve på det når han blir gammel nok. Blir spennende å se hvordan det går :) Han har nok ett godt utgangspunkt med så god stamtavle :) La litt vekt på akkurat det når jeg valgte oppdretter og valp, og hadde hørt og lest mye fint om Chase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valget av en nydelig rase! Sheltier er så herlige; smarte, vennlige tvers igjennom og lærevillige! Selv kunne jeg ikke tenkt meg noen annen rase!

Jeg har også en sheltie, unghund er hun blitt nå da, 9½ ,mnd :) Hun er også engstelig for andre hunder, så jeg gir samme rådet som de ovenfor gjør; pass på å legge vekt på den biten av sosialiseringen, la hunden din bli kjent med mange trygge hunder. Min ble dessverre revet overende av fremmede voksne hunder så hun hylte ved to forskjellige anledninger som valp, og etter det var det dessverre gjort. Hun liker ikke møte fremmede hunder og går i stor ring rundt dem. Men små hunder er stort sett greit, da..

Men vi har et par faste lekekamerater, så hun får omgang med andre hunder likevel da.

Det jeg ville frem til er at sheltier har kanskje litt lett for å bli engstelige eller ekstra reserverte om vi tillater dem å bli det som valper, da de er jo kjent for å være reservert av natur som rase. Så pass på den biten under sosialiseringen i oppveksten av valpen din :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med Sheltievalp. Han vil du nok få masse glede av i tiden fremover.

Har selv en sheltiehann på litt over ett år og er kjempefornøyd med rasen. Pass på å sosialisere og miljøtrene myyyyye i tida fremover :)

Er ikke Storm sønnen til Rebus? Da er jo faktisk Storm og Mumrik fettere. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja virker som en utrolig flott rase! Har jo aldri hatt hund før så kan ikke sammenligne med andre raser, men Mumrik er ihvertfall utrolig snill, tålmodig og enkel å ha med å gjøre. Måtte ha han med på forelesning en dag i 4 timer og da lå han og slappet av på fanget mitt i 4 timer med kun to korte luftepauser uten ett knyst :P Bare slappet av og koste seg. Det hadde jeg ikke forventet av en 3 mnd gammel valp :) Hjemme også så er bare en liten lyd eller et kremt nok til at han gir seg med noe han ikke skal gjøre (unnatt når han har raptuss og er spinnvill da ;) som han jo blir av og til om kvelden) så han er en veldig snill og grei valp.

Sosialisering trener vi på hver dag og møter både masse mennesker og hunder :) Jeg har veldig lyst til at han blir utadvent og ikke reservert som voksen så han er med meg på jobb både på en ungdomskole og i dyrebutikk noen dager i uken, kjører trikk og buss mange ganger i uken og treffer hunder nesten hver dag :P Han er forsiktig men det er jo ikke så rart når man er så mini :P Håper han blir litt modigere med alderen :) Veldig mange sheltier jeg har møtt i det siste har vært utadvendte som bare det, og flere har fortalt at det blir mer og mer vanlig å avle på utadvendt gemytt?? :)

Det første moren til Mumrik gjorde når hun møtte meg for første gang var å hoppe opp i fanget mitt og slikke meg i ansiktet så hun var ihvertfall ikke reservert :D

Men... må jo si at det å gå tur uten å måtte stoppe og hilse på alle man går forbi må jo være ganske behagelig det også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...