Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


Recommended Posts

Skrevet

Kikker litt opp på meg, kryper opp i armkroken og koser lit, før jeg står opp. Da tar hun litt "morgengymnastikk" i senga, og så føler med meg inn på badet hvor jeg kler på meg og pusser tenner. Så er det rett ut på morgenlufting. Hun er superenkel om morgenen, ligger til jeg står opp, om det så skulle være midt på dagen. Når jeg går tidlig av gårde på jobb på lørdager går hun og legger seg hos søsteren min etter jeg har gått og kan sove ett par timer til.

Søtere er hun om kvelden. Når det blir litt sent går hun og steller seg i trappa som leder opp til soverommet og kikker på meg for å vise at nå, nå mammma, er det på tide å legge seg.

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Skrevet

Morragretten jeg, så man er ikke innmari lykkelig før etter 12 her i huset. Så stort sett så våkner jeg med trøtte hunder som ikke gidder å lee på seg før de vet at jeg mener alvor, og da er det rett ut :lol:

  • 1 year later...
Skrevet

Khela er mer B-hund enn jeg er B-menneske. Hun kryper aller helst under dyna eller ser misfornøyd på meg når jeg kler på meg :lol: Jumper ut av senga når jeg går mot døren da, for det er ikke snakk om å bli igjen alene! :shocked:

De gangene Tequila sover inne er det HIPPHURRAOMG VIKANSTARTEDAGEN HERREGUDJEGELSKERDEG!!!! :frantics::bananas::lama::blissysmile: :running:

Skrevet

Jeg har fem stykker alle i skala fra JAAAAA MORGEN!JEG SÅ DU RØRTE PÅ DEG! STÅ OPP STÅ OPP JAJAJA til "vekk meg igjen imorgen..." og kommer luntende ned på formiddagen :P

Jeg har kun to da, men Hermes er nok helt på ene siden, "vekk meg i morgen", på skalaen din, mens Calle nærmer seg andre siden, men er nok ikke blant de verste, vokst opp med hunder som er hakket verre :)

Skrevet

Milo må tvinges opp... De dagene jeg har tidligvakt på jobb(så morgenturen vår blir i 7-8tiden) må jeg innimellom løfte han opp og ta på selen på en sovende hund, bære ned trappa og sette han ned når vi har kommet ut.... :huh:

  • Like 2
Skrevet

Vigdis er TJOHEEEEI, VÅKNE,VÅKNE,VÅKNE!!!!! Hun kan sitte lenge å bare stirre på deg, og gjør du en eneste bevegelse så er ******* løs :P Tuva gidder ikke se på deg engang hvis det er for tidlig, samme med Trym. De vil helst krype lenger under dyna og kose seg. Men det er litt vanskelig med krapylet som danser og herjer oppå dem :P

  • Like 1
Skrevet

Ozu våkner når jeg våkner (som regel - det hender en sjelden gang at han fortsatt ligger og sover når jeg går i dusjen). Han er rolig om morgenen, for han vet det ikke skjer så mye da likevel. Litt ekstra logring og forventningsfull venting når han hører samboer kommer hjem, ut på en liten morgentur også er det tilbake til soving for både han og mannen (jobber nattevakt).

Så han er ganske rolig og småtrøtt om morgenen. Passer bra, det er jeg òg. :P

Skrevet

Tetris er et skikkelig sovedyr, jeg våkner jo for det første inneklemt i et hjørne fordi han ligger klin inntil meg.

Når jeg da våkner så kommer han kanskje med et lite gjesp, og det er ikke antydning til å reise seg før jeg faktisk har kommet meg opp av senga og ut i gangen, da kommer han tuslende etter.

Det kan dog hende at man får et kyss.

  • Like 1
Skrevet

Da strekker de litt på seg, Noomi logrer litt og så skal det koses og soves litt til oftest. Full jubel og hæla i taket er ikke tillatt rett etter jeg har våknet annet enn små valper.

Skrevet

Jeg får kos og suss når jeg våkner, valpis sniker seg opp i halsgropa mi og dytter nesen godt mellom puta og halsen min og der ligger han og grynter litt. Hvis han synes jeg er treig begynner han å dra meg i håret og dytte poter i trynet mitt.... ikke så ok :P Her ligger vi til jeg sier at vi skal stå opp, med mindre han sier ifra om at han vil ut og tisse. Bærer han fra stuen og ut på mark da, siden han gjerne kommer på at han må tisse når vi er i gangen (bor i blokk).

Skrevet

Arthur er det ikke liv i... :P Jeg kan drikke kaffe og slappe av før han såvidt begynner å røre på seg i sengen :P Så ut å tisse, og rett inn og sove mer :P

Forrige hunden min, en doberman, var det litt mer liv i. Hun sov alltid under dynen ( :wub: ), og når jeg løfta på dynen lå hun der å smiiiilte med tenna på tørk, søteste :wub:

Skrevet

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?"

IMAG0140.jpg

Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter også inne å sove mere :P

OT:

For det første, fy fader så søøøøøøøt :wub:

For det andre, når jeg ser han lille rakkeren der forstår jeg hvorfor mange tror at Arthur er Boerboel (han er Bullmastiff), de er jo ganske så veldig like når de er små!

Den beste var når jeg traff en fyr i dyrebutikken:

Fyr: Hilser på Arthur, "er det en Boerboel"?

Meg: "Nei, Bullmastiff"

Fyr: "Er du sikker på at han ikke er en Boerboel"?

Meg: "Jaa"?

Guest Christine
Skrevet

Vegas har begynt å stupe opp i senga om morgenen. Hvordan han reagerer når jeg våkner først vet jeg ikke, for han har også begynt å hoppe på meg til jeg våkner :P Når jeg endelig våkner så legger han seg på ryggen inntil meg, smiler og sparker meg i ansiktet med labben.

Guest Klematis
Skrevet

Når vi står opp 0630 når jeg har tidligvakt, hender det han ligger sammenkrøkket som en ball, og kikker på meg. Ellers pleier han å ta en dans i senga, og vaske meg i ansiktet.

Skrevet

Her er det null respons utenom TO(det er aaaalltid to) vift med halen!

Jeg er utpreget A-menneske, og han er utpreget B-hund, så jeg får stå opp, dusje, stelle meg, drikke kaffe og spise frokost i fred å ro! Og når det er på tide å gå ut, må jeg ta på halsbåndet på dovendyret å dra han ut av sofan/senga:p og etter tissing går han rett å legger seg igjen;)

Et det helg og han "får sove ut", sover han lett til 1200:p

Skrevet

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg i spoon med sitt hode ved siden av mitt på puta.

Jeg har definitivt våknet opp til verre ting.

  • Like 4
Skrevet

Sover videre... Snur seg kanskje litt i hundesengen sin.. Hun vet at det ikke skjer noe gøy på mårran, så hun gidder ikke stå opp med meg :P Samboern lufter henne om mårran :)

Skrevet

Jeg er litt morragretten og har behov for å være alene på starten av dagen, og det viser jeg nok ganske tydelig med kroppspråket. :P Såpass mye at Kuma føler hun også må være morragretten når det er hunder i huset som hun ikke vanligvis er med på våre rutiner. Hun må ikke på do om morgenen og kan ofte gå morgentur uten å tisse. Hvis hun selv fikk velge, så hadde hun nok ligget i senga fra 22 - 16. Hun drar seg så lenge som mulig.

Lizzy er en morgenfugl, men har begynt å skjønne poenget nå da. De siste morningene har hun blitt liggende i kurven sin selv om jeg har stått opp. Da ligger begge de to dyra på soverommet og småkikker på hverandre mens de våkner. Når de hører at jeg begynner å bli ferdig, så venter de så lenge som mulig, men med en gang den ene reiser seg så spurter de om kapp ut på badet for å få hilst på meg først. Lizzy er jo fortsatt ganske ny, så det er litt småkonkurranse og rutiner som ikke er helt i boks enda. :P

  • Like 1
Skrevet

Det varierer endel, men stort sett så ligger han til jeg viser han at vi skal ut.. I helgene er han klar når jeg står opp, men vi kan fint flytte oss til sofaen og slumre der i noen timer :)

Skrevet

Valpene sitter på stua som to tente lys, klare for tur ut. Frk Setter ligger og halvsover på sofaen mens ho med halvt øye følger med i morgenrutinene til familien kaos.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...