Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


ceccy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

JIPPI Å HERREGUD ENDELIG MORGEN, FULL PROPELL!

UT UT UT UT UT UT UT VÆR SÅ SNILL NÅÅÅÅ!!

Sånn er det ca :D Vi er B-mennesker, bikkja er vel noe sånn som negativ A :P

(Nei det er ikke at bikkja overdrevent må på do eller no, men hu gleder seg bare så til å gå UT og løøøøpe og at det ENDELIG skjer noe. Vi går siste kveldstur rundt 02-03 på natta så ingen lider nød ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" :getlost:

Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sammen, skal vi leke, jeg eeelsker dere og dere elsker meg mer. Skal vi gå ut? Jippi!" :dog_running:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis streeeeeekker seg, ser på meg og legger seg for å slumre videre. Oabba er litt mer: mat? ut? før hun også roer seg. Jeg gjør mitt på badet, så er det frokost, og så går vi morrarunden, og når vi kommer inn legger de seg igjen, og bryr seg knapt om at jeg går på jobb etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Flytter seg fra gulvet/hundesenga på soverommet til sofaen på stua når jeg åpner soveromsdøra. Evt legger seg utenfor døra til badet. Er det helg og jeg ligger og drar meg litt før jeg står skikkelig opp, får han komme opp i senga og kose litt før vi står opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Somregel sover hun når jeg våkner,jeg finner henne en eller annen plass i sengen(om hun ikke ligger under dynen med meg),og koser med henne,hun strekker seg litt og gir meg noen sløve slikk på nesen,og så slumrer vi videre :ahappy: Hvis huner våken synes at jeg skal stå opp (noe som sjeldent skjer) så slikker hun eller dytter meg i trynet til jeg våkner,og loggrer kjempefort og er superhappy :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er A-menneske og har sneket inn en rutine med 30 minutters trening før noe annet skjer på morgenen. Så da ligger han og observerer mens jeg tøyer og kaver. Han skjønner fort når jeg er ferdig så da er det hans tur til å tøye og kave, før vi må ut innen halen hans velter alt som ikke er skrudd, limt eller boltet fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ligger som oftest i gangen han Yaris, når jeg våkner, da er det ivrig logring, gjerne løfte litt på beinet for å vise utstyret hans. Men han blir pent liggende, og slumrer gjerne litt til. Og hvis jeg våger å tvinge han ut for å tisse med en gang, så strekker han seg vel og lenge for å utsette turen ut :P

Med andre ord, en B-hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, etter at han skadet foten har han blitt bortskjemt selv om skaden er leget, så han ligger ofte i vår seng. Står vi opp f.eks i helgene, så ser han bare dumt på oss og sover videre. Han kan komme tuslende kl 2 ned trappa hvis vi ikke henter han. Så 'morgentur' litt over 2 på dagen, og da er det ikke han som maser om det, men vi som sier at nå rører vi oss. Han maser kun hvis det bare er absolutt nødvendig, og det er svært sjeldent.

Ligger han andre plasser, som på stua i senga si, eller i gangen i buret sitt, så løfter han bare hode såvidt og sjekker hvem som forstyrrer skjønnhetssøvnen og porker videre. Så ingen glede eller iver om morgenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"ENDELIG har treiga våknet!"

De får ikke lov til å vise antydning til herjing før jeg står opp, så de må virkelig anstrenge seg for å ligge i ro når vekkerklokken går. Med en gang jeg setter meg opp i sengen tar de baklengs salto bort til soveromsdøren. De er ikke A-hunder, men når-som-helst-på-døgnet-hunder. Og jeg er c-menneske.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun drar seg inn i stua etter rundt ti minutter. Når jeg går på badet for å gjøre meg klar løper hun inn på soverommet for å gjemme seg. Kanskje hun klarer å snike seg unna å gå ut :P Sånn som idag hvor jeg luftet henne før jeg la meg gidder jeg ikke gå inn og hente henne (for hun kommer ikke når jeg roper i denne situasjonen he he) for å gå tur før jeg drar på jobb, da lar jeg heller samboer ta henne med ut når han kommer hjem fra jobb 0830.

Når jeg har fri venter vi gjerne med å gå tur til 12-tiden, det er fortsatt litt tidlig synes hunden, men det er ok så lenge det er sol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira ligger og ser på meg med trøtt tryne og nekter og stå opp før jeg nevner ordene tur eller mat :P Da er hun med, men veldig halvhjerta. Hadde det vært opp til henne kunne hu sovi noen timer til :P

Mayah er veldig trøtt og vil helst ikke stå opp om det fremdeles er mørkt ute. Med en gang det begynner å bli lyst kommer hu opp i senga, slikker meg i ansiktet og begynner å mase om å finne på noe kjekt! Fullstendig spinnvill ned trappa og ut er hun uansett tid på døgnet (eller ikke om natta og seine kvelden, for da er det sovetid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har lært etter rimelig kort tid at det er viktig å være veldig rolig frem til matmor gir andre beskjeder om morgenen. Loke kunne rusle bort til meg og legge hodet inntil bena mine når jeg sto på badet, ellers holder de avstand til de får nærmere beskjed. Gid mennesker var like enkle å oppdra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om eg står opp 6 pga. supertidlegvakt, då må eg gjerne slepe ho ut av senga :lol: Men om ho derimot våknar før meg fordi ho må ut, då går ho rundt og sutrar, og når eg begynner å våkne setter ho seg ved sidan av haude mitt og stirrar ned på meg "Våknar du no? Våken no? Våken no? Deeeeeer var du våken :w00t: *ansiktsvask*"

Og om eg våknar først i helgane kjem ho gjerne tuslandes med ein logrande hale før vi tar turen ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer an på om jeg står opp tidlig eller sent. Er det tidlig så sier han (ja, han snakker!): "åh, det er bare du" og sover videre, men om jeg er treg så får jeg muss og suss og en hund som hopper opp og ned av senga. Trur gladheten hans stiger ettersom blæra fylles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle mine hunder har lært etter rimelig kort tid at det er viktig å være veldig rolig frem til matmor gir andre beskjeder om morgenen. Loke kunne rusle bort til meg og legge hodet inntil bena mine når jeg sto på badet, ellers holder de avstand til de får nærmere beskjed. Gid mennesker var like enkle å oppdra :P

Hehe vet du, Ekko har akkurat de samme faktene som Loke hadde når det kommer til å "mase" om oppmerksomhet/at noe skal skje. Spesielt det med å legge hodet inntil eller komme å legge hodet i fanget og se opp med akkurat samme uttrykk. Jeg er litt usikker på om det er tilfeldig eller fordi det funker på meg :P

Ekko er forøvrig ikke en B-hund selv om han er lat på morgenen. Han er som Benedicte sine en når-som-helst-på-dagen-hund. Om jeg går ut for å trene klokka 6 på morgenen er han akkurat like med som klokka 4 på natta eller 5 på ettermiddagen. Men om det ikke skjer noe kan man jo like gjerne sove. Og det skjer skjeldent noe tidlig på morran. Også vet han at jeg blir grinete av masing :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mopsen: Jaaa, endelig! :banana: Frokost frokost frokost! Tisse først? Må jeg? Okeida, men FORT! Frokost frokost frooookost! :D

(neida, vi sulter henne ikke. Hun er bare ekstremt lykkelig ved alle måltider, hihi)

Pinscheren: Trøøøtt, :yawn: (gjerne med et lite ul på slutten), er mopsen oppe?? Wææh, jeg må se hva hun gjør! Bite litt i bakbeina? Hihi, artig å terge når hun er så opptatt med andre ting. OOoh, står dere OPP? Yeeey *nys* *nys* *nys*

Uva smiler også masse til oss, strekker seg mange ganger, og tasser rundt og venter for vi er jo så treeeige.

Det er litt styr her om morgenen, og jeg har mange ganger tenkt at NUH skal vi bli strenge. Det har foreløpig ikke skjedd :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...