Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Tror du skal slutte å tolke ting opp ned og i mente. Hun ønsker ikke en typisk kjempevanlig hund. Hun vil ha noe som ikke er så ofte å se i lydighetsringen og på agilitybanen.

Det "må" sikkert være lov. Personlig synes jeg det er irriterende å få en diskusjon om hvorvidt det er fornuftig å ha det med som et krav når vi er i rasevalg-trådene, jeg kommer med konkrete kriterier i håp om å få noen forslag tilbake. Ikke i håp om å få en diskusjon om hvor fornuftige kriteriene er. Vil du diskutere hvorvidt det er fornuftig å ha det som et kriterie kan du vel starte en tråd om det.

Beklager om min mening ble på siden av trådens sentrale tema, men jeg mener at det er relevant å påpeke at det kanskje ikke er samstemmelse mellom hennes kriterier til denne hunden (som er veldig spesifikke og "vanlige") og hennes ønske om en "litt uvanlige hunderase" (som i beste fall er upresist). Men det er godt mulig jeg har tolket for mye inn i "uvanlig" ja, så jeg skal gi meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Det skal du få lov til. Men det er utrolig lite relevant å få høre at du synes noe er dumt.

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Enig med deg, det er ikke bare litt dumt heller, men veldig dumt. Ønsker man å satse på en eller annen hundesport bør det jo være førstepri hvordan rasen vil passe til dette og ellers i eiers hverdag enn at den skal være så sjelden?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Enig med deg, det er ikke bare litt dumt heller, men veldig dumt. Ønsker man å satse på en eller annen hundesport bør det jo være førstepri hvordan rasen vil passe til dette og ellers i eiers hverdag enn at den skal være så sjelden?

Jeg mente at det var lite relevant at hun syntes det var dumt.

Og jeg sier det igjen, det er ikke dette diskusjonen handler om. Hun har sine kriterier, sånn er det. Jeg spør om hvilke raser som kan passe, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente at det var lite relevant at hun syntes det var dumt.

Og jeg sier det igjen, det er ikke dette diskusjonen handler om. Hun har sine kriterier, sånn er det. Jeg spør om hvilke raser som kan passe, jeg!

Du skjønner vel at folk blir gretne når du gjør det så vanskelig å foreslå de vanlige rasene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner vel at folk blir gretne når du gjør det så vanskelig å foreslå de vanlige rasene. ;)

Jeg er kjempeblid, jeg. Men kanskje denne venninnen kunne melde seg inn her, så vi kunne si på en svært lite gretten måte, hvordan vi ser på saka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kjempeblid, jeg. Men kanskje denne venninnen kunne melde seg inn her, så vi kunne si på en svært lite gretten måte, hvordan vi ser på saka :D

Hun kan mye, har undersøkt enormt mye og er utrolig flink. Dette er hennes personlige kriterier. Overveide, nøye undersøkte og gjennomtenkte kriterier. At andre mener man bør tenke annerledes interesserer henne da fint lite. Og jeg mener fremdeles at dette godt kan fiskuteres, men da på et generelt plan og IKKE her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan mye, har undersøkt enormt mye og er utrolig flink. Dette er hennes personlige kriterier. Overveide, nøye undersøkte og gjennomtenkte kriterier. At andre mener man bør tenke annerledes interesserer henne da fint lite. Og jeg mener fremdeles at dette godt kan fiskuteres, men da på et generelt plan og IKKE her.

Neivel. Men nå er det nå engang slik at vi pleier å diskutere ut fra den informasjonen vi får og vi er ikke så veldig flinke til å la oss målbinde. Vi er jo bare engasjerte og hundeinteresserte. Interessen for å delta i tråder som denne daler jo mye for mitt vedkommende, når jeg skal dikteres hva jeg skal forholde meg til - og hvordan- av informasjonen vi har fått. Det blir jo kjedelig.

EDIT: Hvor flink hun er (til hva?) spiller liten rolle for hvor engasjert, eller ikke, jeg blir.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner vel at folk blir gretne når du gjør det så vanskelig å foreslå de vanlige rasene. ;)

Jamen nå var vel ikke trådstarter ute etter de vanlige rasene, da synes jeg det er helt uinteressant at folk foreslår vanlige raser - dem kan de sikkert fint finne ut av helt på egen hånd, tror du ikke?

Neivel. Men nå er det nå engang slik at vi pleier å diskutere ut fra den informasjonen vi får og vi er ikke så veldig flinke til å la oss målbinde.

Jeg synes folk generelt er usedvanlig dårlige til å foreslå raser som passer til oppgitte kriterier når det spørres her inne på sonen. Folk har en tendens til å foreslå sin egen rase, eller en eller annen rase de har sett eller hørt om som DE synes høres interessant ut, helt uavhengig av om den rasen passer inn i kriteriene. Kan man ikke svare på spørsmålet, så trenger man vel heller ikke å skrive?

Jeg skjønner godt at man kan tenke seg en litt uvanlig rase, jeg. Det er et utall "vanlige" raser jeg synes virker dørgende kjedelige både i adferd og utseende, og selv om en av dem kanskje hadde passet til det jeg ønsker å drive med, kunne det ikke falle meg inn å kjøpe en slik.

Ambisjonsnivået har jo også litt å si her - om vedkommende har store ambisjoner om landslag og norgesmesterskap, så kan det være smart å kikke på det mest brukte rasene innen den hundesporten man ønsker å drive med, men om man bare skal drive med hobbyaktiviteter og fortrinnsvis skal ha en familiehund, så vil jo de fleste raser kunne trenes til et visst nivå (dersom de ikke har fysiske begrensninger - jeg vil vel påstå at langryggede, kortbeinte raser kanskje ikke er de best egnede rent fysisk når det kommer til agility f eks).

Og nå, etter å ha liret av meg dette, burde jeg selvsagt kommet med et genialt raseforslag, men jeg har overhodet ingen gode forslag, tror jeg. Hva med en griffon kanskje? :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Joakim er den fisken som alltid kommer til å være der for meg når det kommer til vennskap"... :lol: big brother folkene vet hvordan de skal ordlegge seg gitt... herregud så mye rart som kommer ut av dem.

Joakim er irriterende "eg e så glaa i deg" "du betyr så mykje for meg" få en kleeem...

Off... jeg har blitt big brother slave. Det trodde jeg ALDRI skulle skje. ALDRI!

edit... ooops... feil tråd!

Endret av Lola Pagola
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Er ikke griffonen vanlig? Som sagt, jeg har ikke peiling. Nå var det nok ikke det at venninna ønsket seg en uvanlig rase det ble reagert på, mer at det ble litt uggent rundt hele tråden fordi det bare skulle foreslås skjeldne raser. Er det ikke litt interessant å se hva folk foreslår når de begrunner hvorfor, uten at det nødvendigvis er raser de færreste har hørt om? Kanskje venninna ser ting på en litt ny måte, eller kanskje ikke, men det er da ikke skadelig å lese om andre raser enn man i utgangspunktet hadde tenkt seg. Er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Staffordshire terrier er jo en uvanlig rase innen lp og agility, men en relativt vanlig rase i hverdagen og på utstilling. Jeg forstår ikke helt hvor "uvanlig biten" skal passe inn jeg, skal det være i forhold til bruksområdet eller en tallmessig liten rase? Ellers er jo manchester terrier en artig sak om enn kanskje ikke så barnevennlig uten at jeg vet det sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel. Men nå er det nå engang slik at vi pleier å diskutere ut fra den informasjonen vi får og vi er ikke så veldig flinke til å la oss målbinde. Vi er jo bare engasjerte og hundeinteresserte. Interessen for å delta i tråder som denne daler jo mye for mitt vedkommende, når jeg skal dikteres hva jeg skal forholde meg til - og hvordan- av informasjonen vi har fått. Det blir jo kjedelig.

EDIT: Hvor flink hun er (til hva?) spiller liten rolle for hvor engasjert, eller ikke, jeg blir.

SLUTT nå å male videre hele tida. Nå har jeg understreket nok ganger at det er ikke det diskusjonen er om. Den handler om raser som passe rkriteriet, ikke begrunnelsen av kriteriene.

Når det gjelder avsporing er sonen veldig flinke på det ja. Og det er en skikkelig uting. I alle fall når trådstarter understreker at hun syens tråden tar feil retning.

Og nå, etter å ha liret av meg dette, burde jeg selvsagt kommet med et genialt raseforslag, men jeg har overhodet ingen gode forslag, tror jeg. Hva med en griffon kanskje? :D.

Hmm, skal ta det videre. Takk for forslag og godt innlegg :-)

"Joakim er den fisken som alltid kommer til å være der for meg når det kommer til vennskap"... :lol: big brother folkene vet hvordan de skal ordlegge seg gitt... herregud så mye rart som kommer ut av dem.

Joakim er irriterende "eg e så glaa i deg" "du betyr så mykje for meg" få en kleeem...

Off... jeg har blitt big brother slave. Det trodde jeg ALDRI skulle skje. ALDRI!

edit... ooops... feil tråd!

Haha.. Så skuffa jeg blei nå. Leste innlegget med stor innlevelse og var grådig spent på hvordan du skulle koble dette. Også var det bare feilpostet :no:

Hm. Er ikke griffonen vanlig? Som sagt, jeg har ikke peiling. Nå var det nok ikke det at venninna ønsket seg en uvanlig rase det ble reagert på, mer at det ble litt uggent rundt hele tråden fordi det bare skulle foreslås skjeldne raser. Er det ikke litt interessant å se hva folk foreslår når de begrunner hvorfor, uten at det nødvendigvis er raser de færreste har hørt om? Kanskje venninna ser ting på en litt ny måte, eller kanskje ikke, men det er da ikke skadelig å lese om andre raser enn man i utgangspunktet hadde tenkt seg. Er det?

Uggent? Hun ønsker ikke en rase det tusser av fra før av, så enkelt er kriteriet! Nei, det er ikke interessant å få masse andre forslag enn de som passer inn i kriteriene. Hva i alle dager er poenget med denne delen av forumet om folk foreslår andre ting enn det som blir spurt om - eller starter en diskusjon om hvorfor man har akkurat de kriteriene?

Staffordshire terrier er jo en uvanlig rase innen lp og agility, men en relativt vanlig rase i hverdagen og på utstilling. Jeg forstår ikke helt hvor "uvanlig biten" skal passe inn jeg, skal det være i forhold til bruksområdet eller en tallmessig liten rase? Ellers er jo manchester terrier en artig sak om enn kanskje ikke så barnevennlig uten at jeg vet det sikkert.

Det er forsåvidt et spennende forslag jeg ikke har tenkt over en gang, kanskje fordi jeg selv ser mye av de. Det blir vel flere og flere i konkurranser? Men definitivt et godt forslag, skal foreslå det videre :-)

Jeg tenker bruksområde, altså at man kan komme med noe litt mer spennende enn SS i mellom og BC i stor, om du skjønner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

SLUTT nå å male videre hele tida. Nå har jeg understreket nok ganger at det er ikke det diskusjonen er om. Den handler om raser som passe rkriteriet, ikke begrunnelsen av kriteriene.

*klipp*

Nå skal ikke jeg blande meg i om det er rett eller ikke å ha sjelden som et kriterie i rasevalg. Men dette er et diskusjonsforum. Diskusjon betyr i følge ordboka mi en meningsutveksling eller en debatt. Det må være lov å være uenig og gi uttrykk for sine meninger og argumenter på et diskusjonsforum. Det er heller ikke sånn at trådstarter har enerett på å styre retningen diskusjonen tar og nekte andre å diskutere enkelte aspekter ved temaet. En tråd er heller ikke bare til nytte for trådstarter. Hundrevis av andre mennesker leser denne tråden og drar nytte av den. Kanskje ikke TS er interessert i høre annet en akkurat det hun spør om, men det er andre som er det. Om ts mener noe bryter mot forumets regler kan det rapporteres, ellers kan du faktisk ikke bestemme hva folk skal skrive. Sorry om jeg virker krass, men hvis du vil ha tips, får du ta hele pakka og så bare sile ut det som ikke interesserer deg. Eller ta det til deg.

Ellers tror jeg helt klart det kan finnes raser som ikke er blandt de vanligste som kan egne seg til resten av kriteriene. Litt avhengig av hvor høyt nivå det er snakk om i lp og agility. Hvor liten den skal være. Og hvor skjelden den skal være. Det er også raser som er mer vanlige i andre land som kanskje ikke har blitt vanlig i norge enda. Men en gjør ting vanskligere enn nødvendig for seg selv hvis man vil ha en veldig sjelden rase og samtidig ha en hund om egner seg til lydighet og agility over et visst nivå. Mindre genpol, mindre å velge i.Mindre informasjon. Kanskje er det bare to kull i Norden det året. Da er det mye mulig man må slakke på andre krav som helse, gemytt osv. Eller kanskje man blir nødt til å importere. Ingenting galt i å falle for en rase som er sjelden i Norge. Hadde aldri noen gjort det hadde vi hatt et veldig lite mangfold av raser her. Men startinnlegget sier veldig lite om hvilket nivå personen vil trene agility og lydighet på. De aller fleste raser kan trene litt lydighet og agility, og veldig mange raser er mer treningsvillige og enklere å belønne i trening enn en RR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man med uvanlig rase tenker i forhold til bruksområde, så blir jo forsåvidt de fleste små raser uvanlige både i lp og ag sammenheng :) Hva med bichon-rasene? Jeg liker litt bichon havanaise, de jeg har møtt har vært trivelige hunder, det samme med coton de tular, som jo er litt mer uvanlig.

Ellers så har du jo dvergpincher, evt. Tjekkisk rottehund.

Klein og mittelspitz er jo også morsomme raser da. Kanskje litt vanligere i ag-ringen i sverige, tror ikke det er noen i Norge?? Buhund? Lundehund -den er jo kjempesær på alle måter... ?

Jeg syns ikke det er noe galt i å velge seg en uvanlig hund, så lenge man legger ambisjonsnivået etter hunden, de fleste hunder kan o brukes til både ag og lp på lavere nivå, og man kan lære masse av å ha en annerledes rase -så lenge det er slik man vil ha det.

Har hun noen max-høyde? Skal det helst være miniatyrhund? Hvis ikke kunne kanskje noen av de sære spanielene vært noe? Field feks? Sussex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Lundehund! Ok, jeg aner ikke hvordan de er å trene, men de er ufattelig kule hunder som flere burde få øynene opp for for å unngå at den skal bli utrydda. En liten norsk nasjonalskatt :)

Tror nok ikke staffen kvalifiserer seg til å være uvanlig :lol: Det er jo faktisk endel som driver å konkurerer aktivt i både lydighet og agility, og flere er på vei.

Ja, jeg har faktisk sett noen i lydighetsringen i det siste og de gjør det ikke så værst altså :) Litt sære og egne, men utrolig kule hunder som vil jobbe! Men jeg har bare sett lett bygde tisper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg blande meg i om det er rett eller ikke å ha sjelden som et kriterie i rasevalg. Men dette er et diskusjonsforum. Diskusjon betyr i følge ordboka mi en meningsutveksling eller en debatt. Det må være lov å være uenig og gi uttrykk for sine meninger og argumenter på et diskusjonsforum. Det er heller ikke sånn at trådstarter har enerett på å styre retningen diskusjonen tar og nekte andre å diskutere enkelte aspekter ved temaet. En tråd er heller ikke bare til nytte for trådstarter. Hundrevis av andre mennesker leser denne tråden og drar nytte av den. Kanskje ikke TS er interessert i høre annet en akkurat det hun spør om, men det er andre som er det. Om ts mener noe bryter mot forumets regler kan det rapporteres, ellers kan du faktisk ikke bestemme hva folk skal skrive. Sorry om jeg virker krass, men hvis du vil ha tips, får du ta hele pakka og så bare sile ut det som ikke interesserer deg. Eller ta det til deg.

Det er greit at det er et diskusjonsforum, men det betyr ikke at det er saklig å diskutere biler når noen spør om matoppskrifter, selv om maten kan spises i bilen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper en venninne med å finne en ny rase for sin neste hund. Hun har en stor RR nå som går agility og skal starte lydighet, men han er jo vanskelig å trene, ganske treg og lite energi. Derfor har hun endel krav om hund nr to:

- Liten

- Lettlært

- Førerorientert

- Glad i barn

Bør ha egenskaper som gjør at den egner seg til lydighet og agility. Hunden vil få et aktivt liv så må orke litt mer enn RR, om dere skjønner. I tillegg vil hun ha noe litt mer spennende enn de vanlige rasene som shetland sheepdog.

Noen forslag?

Lurer litt på hvilke type mentalitet og personlighet venninnen din ser etter i en hund.

Sosial, reservert, vokt, mye/lite lyd, pelskriterier, kjønn, grei med andre hunder, osv?

Om staffen ikke er for stor så er vel neppe Pyrenneisk gjeterhund det heller. De ligger vel begge på ca 40 cm :)

Edit; fra NKK:

Staffe:

Mankehøyde: 35,5 – 40,5 cm, i forhold til vekten.

Vekt:

Hannhunder: 12,7-17 kg

Tisper: 11-15,4 kg

Pyrre, poil long:

Mankehøyde:

Hannhunder: 40-48 cm

Tisper: 38-46 cm

+2 cm tolereres hos meget typeriktige individer.

(Min middels str hannne lå på 11,5-12 kg. Søsteren hans er 9-10 kg)

Hvilke mål treningsmessig/konkmessig har venninnen din? Skal hun trene mye/ofte, så ville jeg satset på en smidig hund ift belastning :)

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...