Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Spørs hvorfor det. En som er fryktaggressiv er forferdelig dumt å kastrere, en som er smertepåvirket til aggressjon vil jo bli bedre når smerten er borte? En som er skutt i huet aggressiv vil hverken bli bedre elkler verre?

Hermes virker som en stødig kar uten frykt, og vil nok ikke endres der pga kastering, selv ikke om det ventes til han får kreft/smerter i vridde testikler.

  • Like 2
Skrevet

Spørs hvorfor det. En som er fryktaggressiv er forferdelig dumt å kastrere, en som er smertepåvirket til aggressjon vil jo bli bedre når smerten er borte? En som er skutt i huet aggressiv vil hverken bli bedre elkler verre?

Hermes virker som en stødig kar uten frykt, og vil nok ikke endres der pga kastering, selv ikke om det ventes til han får kreft/smerter i vridde testikler.

*ler* Søte du, jeg skrev ikke ALLE.

Skal huske å utdype bedre i fremtiden :P

Skrevet

*ler* Søte du, jeg skrev ikke ALLE.

Skal huske å utdype bedre i fremtiden :P

Nei, du gjorde ikke det, men den setningen var generaliserende, var den ikke? Selv om det sto ofte, og ikke alltid? Det er folk både i tråden og som leser den som ikke skiller slik vi to bla gjør..

Skrevet

Ok, det var jo greit å høre for whippet er absolutt en rase jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. De jeg har snakket med har nevnt lav kjønnsdrift, kanskje noe linjebetinget?

Jeg vet ikke nok om dette, baserer meg kun på hunder jeg kjenner til, og vil mene at det i hvert fall forekommer whippet-hanner med en del drifter.

Skrevet

Jeg kaster meg på denne tråden jeg, siden jeg lurer veldig på det samme:) Min lagotto på 14 mndr er også krypt, og selvfølgelig anbefalt kastrert av vet. Men jeg er så i tvil! Han er ikke fryktAGGRESIV, men kan være veldig usikker og engstelig. Er redd for at han skal bli enda mer usikker, slik at det slår ut i aggresjon hvis testosteronet fjernes.

Skrevet

Jeg kaster meg på denne tråden jeg, siden jeg lurer veldig på det samme:) Min lagotto på 14 mndr er også krypt, og selvfølgelig anbefalt kastrert av vet. Men jeg er så i tvil! Han er ikke fryktAGGRESIV, men kan være veldig usikker og engstelig. Er redd for at han skal bli enda mer usikker, slik at det slår ut i aggresjon hvis testosteronet fjernes.

Har du vurdert å teste ut kjemisk kastrering ved chip først?

Da får du en "prøveperiode" hvor du kan vurdere om det er gunstig med en kastrering i ettertid :)

Skrevet

Ettersom kryptorkisme øker en allerede liten sjanse for kreft med så lite som 3% ville ikke jeg kastrert ihvertfall. Det er så mye som kan endre en hund ved kastrering. Jeg tipper at sjansen for at hunden får adferdsendringer eller blir mobbet av andre hannhunder er mye større om man kastrerer, enn sjansen for at hunden får kreft om man lar være. Så får man velge onde.

  • Like 1
Skrevet

Den økte kreftfaren er etter hva jeg har fått med meg neglisjerbar, den er rett og slett omtrent ikke tilstede.

Skrevet
Den økte kreftfaren er etter hva jeg har fått med meg neglisjerbar, den er rett og slett omtrent ikke tilstede.

Jo flere som sier dette, jo mer innstilt er jeg på at akkurat dette med kreft ikke skal avgjøre hva vi gjør. Er fortsatt litt usikker på om det er lurt å risikere at Hermes senere får smerter og kanskje utvikler mindre hyggelig atferd. Og er det riktig at overproduksjon av hormoner også er en side ved dette? Hermes har som nevnt en god dose hormoner i dag, men med tanke på alderen hans er jo det bare naturlig.

Skrevet

Jeg synes du skal vente og se, la han bli voksen og se hvordan han utvikler seg.. Så enkelt er det faktisk!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kastrerte gamle hunden min pga hannhundagressivitet hovedsaklig og det funket knall, men jeg visste jo og at det var en sjanse å ta, at man ikke har noen garanti.

Skrevet

Jeg kan jo fortelle om min kryptokide hest; han drev og slapp steinene ned og dro dem opp akkurat som det passet ham, og han var temmelig hingstete (de produserer mer testosteron) - etterhvert ble han mer uhåndterlig og viste tegn til smerter i buken...han ble da kastrert og det ble konstatert KOLDBRANN i ene testikkelen fordi den var rotert slik at blodtilførselen hadde stoppet...hadde vi ikke kastrert, ville han antagelig dødd av blodforgiftning innen kort tid :( Så jeg har all mulig respekt for testikler på avveie :P

Skrevet

Huff da, må ikke fortelle om slike ting. Er mann jeg, blir jo helt kvalm av å lese :P

Hermes sine ligger nok godt oppi buken, for hverken vi eller vetrinær har klart å kjenne de. At han skal få vondt i ballene vil vi jo helst ikke :)

Skrevet

En ting som plutselig slo meg - er det noen grunn til at man ikke kan operere ut den testikkelen som ligger i buken og la den andre være? Det ville jo løse en del problemstillinger i forhold til endret adferd?

Forbeholdt de som har en oppe og en nede, selvsagt.

Skrevet

Haha. Eg kjente akkurat det same då eg las Trulte sitt innlegg :lol: .

Herreguuuuud for noen pingler dere er :D

En kamerat av meg besvimte når jeg fortalte at siste fødselen min tok 1 time...og syingen 2,5 timer :P

Skrevet

Herreguuuuud for noen pingler dere er :D

En kamerat av meg besvimte når jeg fortalte at siste fødselen min tok 1 time...og syingen 2,5 timer :P

Mannfolk ER noen pingler når det kommer til balleprat. En av mine kamerater var tøff i trynet og mente han skulle glætt ete hesteballer. Vi tok han på ordet og da vi kastrerte unghingsten sørget vi for en pent innpakket balle i kjøleskapet og fyren spydde som en gris da han skjønte hva det var :lol:

Skrevet

Jeg vet ikke nok om dette, baserer meg kun på hunder jeg kjenner til, og vil mene at det i hvert fall forekommer whippet-hanner med en del drifter.

Jepp, det gjør det :P Kjenner til en jeg også..

Skrevet

Herreguuuuud for noen pingler dere er :D

En kamerat av meg besvimte når jeg fortalte at siste fødselen min tok 1 time...og syingen 2,5 timer :P

Med slike innlegg blir det ikke produsert mange nye sonenmedlemmer :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...