Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke kastrere?


Hermes
 Share

Recommended Posts

Hermes er krypt, og anbefalingen fra vetrinær er som dere sikkert vet å kastrere.

Vi har likevel latt det vente. Vi ønsket ikke å gjøre det mens han var 8-10 mnd. (som også var anbefalingen fra vetrinær) siden han da nettopp hadde operert kneet, og trengte noen måneder for å bli seg selv og kunne være i normal fysisk aktivitet igjen. Nå er han 19 mnd. straks og blir mer voksen i hode og kropp for hver dag som går.

Jeg har forstått det slik at det er to argumenter for å kastrere. Det ene er økt kreftfare når testiklene ligger i buken, mens det andre er overproduksjon av hormoner. Vi har kanskje merket litt det siste, han kan være en liten plage mot enkelte tisper og kastrerte hanner, men han går som oftest supert med de aller aller fleste hunder, kjente og ukjente. Hormonene i dag skyldes nok like mye alderen hans som noe annet.

Argumentet for å ikke kastrere er at han da kanskje ikke vil kunne gå så bra sammen med andre hunder, spesielt ikke hannhunder, og det syns jeg - og sikkert Hermes selv - ville vært veldig leit. Hermes har selv vært litt dum mot kastrerte hanner (bl.a. en labrador han var god kompis med som valp, men som vi ikke lar han være sammen med nå lengre), så vi kjenner til problemet. Å ha en kastrert hannhund vil dessuten spille inn på valg av hund nr. 2: Funker det med en kastrert og en ikke-kastrert hanne i samme hus? Eller betyr det at vi må ha tispe?

Et tredje argument for å kastrere er kanskje at kreft ikke er noe man sjanser med, men hva syns dere? Hører gjerne på alle råd og erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp kastrert vår 5 år gamle hund, som går fint sammen med unghunden på ett. Jeg er litt usikker på om dette kommer til å bli problemer når unghunden blir eldre, så det har vi ingen erfaring med - enda.

Om dette med økt kreftfare er godt dokumentert - hvilken risiko snakker vi om? Klart, om det øker sjansen for kreft med 50% at han er kryptorkid, så ville jeg kanskje vurdert det.

Ellers, så lenge hunden er frisk og sprek og ikke har noen plager på grunn av det, så ser jeg ingen grunn til å kastrere. Men jeg har aldri sett nærmere på det med kreft og hvor stor rolle det spiller. Sånn bortsett fra den åpenbare delen - fjerner man det kan man ikke få kreft i det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testikkelkreftfaren øker med 3% om testikkelen ligger helt inne i buken. Ligger den lengre ut, som er like vanlig, er det ikke påvist økt kreftfare.

Jeg hadde ikke kastrert, heller tatt UL for å sjekke testikkelen årlig elns etter fylte fem år (for min rase), ev eldre på wippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres... Så da gjorde jeg det, da han var ca 18 mnd gammel. Det er jo en litt større operasjon når de er krypt, enn når de skal kastreres "vanlig", og Tufani var skikkelig skikkelig dårlig i et par uker etterpå. Og etter det kom en periode da han var forferdelig usikker! Han var rett og slett livredd for en annen hannhund på et hundetreff vi var på, noe han aldri har vært før. Men det gikk over, og han ble helt lik seg selv igjen.

Når det gjelder andre hannhunder nå etter at han er kastrert; jeg lar han være sammen med alle, jeg. Noen kan finne på å plage han, ri på han osv, og da er det jeg som må gå inn og stoppe det, for han gjør det ikke selv. Men som regel går det kjempefint. Men Tuf er superomgjengelig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvifor ikkje prøve med kjemisk kastering/chip(?) først for og sjå kva virkning det kan få? :)

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres...

Er slik vi har oppfattet det også, særlig hos vetrinærer (ikke hos Kristin, oppdretteren vår).

Tilleggsspørsmål: Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Har i allefall hørt at de kan bli aggressive, fordi ting ligger i klem. Om det stemmer, aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

DET er sjeldent det, og det kan skje men en som har stenene på plass også det. Men det er meget smertefullt, og må opereres for å rettes opp. Det er ikke akutt som i at hunden dør om den ikke opereres, slik som med magedreining, men det bør skje innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere med krypte hunder og de fleste drar heller inn for sjekk hvert år istedenfor å kastrere. Og de fleste har bedt meg passe godt på hvordan han oppfører seg ettersom noen kan bli aggresive når de har den andre i buken, da anbefalte de kastrering, men ellers så de ingen større fare med å ikke gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg har selv en kastrert whippethanne.Han ble kastrert da han var 15 mnd pga en testikkel i buken.Han kom seg fort etter inngrepet.Han bor sammen med mine 2 andre whippethanner og jeg opplever at han kan bli litt "mobbet" når det er løpetid på tispene i nabolaget,men sånn ellers er det han som er sjefen her i huset(han er den eldste av gutta).Han har mange hundekompiser,både tisper og hanner som har treffer ofte og jeg vil si han fungerer best sammen med hannene faktisk.Han har jo et pluss...eneste hannen som får leke med tispene alltid noe han synes er stas når de andre gutta må bli igjen i bilen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min krypte hannhund fikk beholde ballene sine i buken livet ut - og fikk aldri kreft :) Ingen som anbefalte kastrering heller, men vi fikk vite at kreftfaren var litt større enn for andre hanner; derfor sjekka vi ballene anna hvert år ved vaksinasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Det er vel sikkert derfor du har merket lite til mobbing. En kastrert hannhund vil jo neppe mobbe en annen kastrert hannhund.

Jeg har kastrert hannhund og jeg har opplevd flere ganger at han har bli mobbet. Det er ikke noe stort problem for meg, for jeg har han nesten aldri sammen med fremmede hunder. Og hannhunder som man er sammen med jevnlig lærer seg uansett å oppføre seg(fordi eier sier i fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kan dere ikke bare la han være intakt til han evt viser adferdsendringer evt sykdomssymptomer? Vi hadde en krypt hannhund som var "normal" til han var 4 år, da fikk han akutte adferdsendringer, ble kastrert og da viste det seg at ene steinen var vridd og sannsynligvis førte til smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte nylig å kastrere, rett og slett fordi jeg er redd for problemer i fremtiden. Ikke nødvendigvis om et åt eller to, men når hunden begynner å bli gammel.

Harly hadde en stein i buken og en i lysken.

Dersom Harly hadde hatt adferdsproblemer eller andre issues ville jeg antageligvis ikke kastrert, med fare for at problemer skulle eskalere.

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Det her hadde jeg ikke vært bekymret for. Det tar lengre tid før slik atferd setter seg. Hvis han hadde vært fryktaggressiv, så kan det fort være negativt å kastrere, for da kan du fjerne "motet" til hunden. Men det er vel ikke tilfellet uansett?

Edit: Den kastrerte hunden min fungerer fint med hannhunder han kjenner, så jeg hadde ikke vært bekymret med å få meg en whippet-hannhund-valp. :)

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte disse to! :)

Ok. Dette ble jo litt å tenke på. Vi var innstilt på at det gikk mot kastrasjon, siden de fleste fagfolk vi har snakket med anbefaler dette.

De fleste vetrinærer jeg har snakket med vet lite om aferd, kun om den medisinske siden av saken.

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Ok, det var jo greit å høre for whippet er absolutt en rase jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. De jeg har snakket med har nevnt lav kjønnsdrift, kanskje noe linjebetinget?

Fikk beskjed at vet, men tar det med en klype salt hun er tross alt ingen adf.spesialist, at det var lavere risiko for adferdsendring jo yngre hunden var når den ble kastrert.

edit, skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk faktisk Mikke kastrert i går pga kryptorchisme. Etter at vi mistet forrige hund altfor tidlig pga kreft og mye kreft i familien så valgte jeg hovedsakelig å gjennomføre det pga det. For min del var det ikke et alternativ å sitte der om noen år med enda en hund med kreft (eller noe annet) og vite at det kunne kanskje vært forhindret med en kastrering. For alt jeg vet så hadde ingenting skjedd, men jeg ville ikke ta den sjansen.

Mikke har hele tiden fungert fint med andre hunder, litt ekstra gira på kastrater, men alltid grei. Om det har vært problemer så har det vært andre hunder og flere ganger tror jeg det har vært siden han er krypt. Opplevde også at en schäfer fløy på han da han var valp og eieren svarte bare med «er det en tispe?». Regner med at enkelte vil fortsette å være «drittsekker», men det er helt ok for meg at han/vi trenger å hilse/leke med alle hunder vi møter.

Den ene lå forøvrig veldig lett til, mens den andre lå inne i buken og krevde mer leting. Ganske «uttafor» i går, men i dag er han i uforskammet god form. Litt forsiktig når han rister og legger seg, men ellers er han som han pleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...