Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakasitas Aslan


Aslan
 Share

Recommended Posts

Langtidssnoker, men lite aktiv her på sonen. Men kan vel kanskje introdusere min lille kar og!

Han heter Thorvald, er fra kennel Hakasitas, og er en rett over 7 mnd gammel finsk lapphund. Planene er, utenom bestevenn og familiehund, å utdanne han til besøkshund/terapihund gjennom Nodat (www.nodat.no). Men avventer utdannelsen til jeg anser ham som voksen nok i hodet, og det er ikke enda :P Han er lovende da, en utrolig trygg kar men en god avreageringsevne. Fløy tre ganger før han var 5 mnd, uten at det var noe problem for å si det sånn! I mellomtida jobber jeg med å gjøre ham til en så trygg og stabil hund som mulig, og i tillegg er jeg leder for lokallaget til Nodat i Trondheim (ta kontakt om noen vil være med! ;) ) og får dekket behovet litt gjennom det, hehe.

Bilder er vel ålreit det og!

383954_10150935263155341_752455340_21861467_1695359535_n.jpg

375406_10150967503245341_752455340_22007045_112768381_n.jpg

390659_10150967503455341_752455340_22007046_405490413_n.jpg

Også litt fra da han var litt mindre (fra 8 uker til en 4-5 mnd):

260468_10150652244145341_752455340_19424678_549948_n.jpg

247851_10150652244265341_752455340_19424681_1149780_n.jpg

321100_10150778163985341_752455340_20649662_7575461_n.jpg

307697_10150832097910341_752455340_21160248_1133541825_n.jpg

Ørene har vært litt opp og ned! Hehe.

Verdens beste, sånn kort sagt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter en laaang pause pga avhandlingsskriving på undertegnede våget vi oss ut på LP-banen igjen forrige helg, og det endte sånn passe Eller, er egentlig fornøyd, Thorvald var fin frem til avstanden,

Thorvald fikk excellent og CK i dag på rasespesial og vår til nå største utstilling Og ikke nok med det, i klassen funket virkelig ALT, det var så herlig. Vi jobbet som et team på ordentlig Vi har

Ja, jeg var ganske flink faktisk Nei, synes æren skal gå til deg jeg. De første 15 sekundene før Thorvald brøt, rakk jeg i det minste å få foreviget. Og han var ikke håp

Takk alle sammen :D

Helt nydelig :)

:D

Var det forresten deg vi hilste på på ringtreninga før Orkdalsutstillinga?

Haha! Herligste navnet! Fin fyr :wub:

Hehe, jaa, vi får litt kommentarer på navnet :P Både jeg og samboer liker menneskenavn på hunder, også ville vi i tillegg ha et som ikke var så vanlig, så da ble det sånn, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Thorvald skal nå få oppleve sin første vinter, og vi har hatt et par dager med snø allerede :D Våknet til et julekort utendørs i dag, og da passet det fint at jeg bare skulle ta en eksamen i dag og ha litt lesefri etterpå! Det endte med en lang og god skogstur på nesten 2 timer, og da det var før folk flest var ferdig på jobb var vi bortimot aleine, så han fikk gå løs nesten hele turen :) Det er ekte lykke det!

Såå, bildespam av lykkelig polarhund som får oppleve sitt andre snøfall i hele sitt liv!

IMG_3364.jpg

IMG_3425.jpg

IMG_3461.jpg

IMG_3501.jpg

Han kan dette med flotte uttrykk da, i alle fall :P

IMG_3535.jpg

Luktene var tydeligvis mye artigere i snøen, for ca 75% av bildene i dag ble av rumpa hans som forsvant bortover en eller annen sti :P

IMG_3538.jpg

Men heldigvis syns han det er ganske greit å kunne være med meg og da :D

IMG_3568.jpg

IMG_3585.jpg

Drakamp er noe av det beste Thorvalden veit om :P

IMG_3595.jpg

IMG_3604.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlige bilder! Og herlig hund, med herlig navn :D

Jeg vil også ha snøøø...

Takk :D

Og til tross for litt smelteperioder har vi nå eeeenda mer snø :P

Sååå glad er Thorvald i å bli klødd på magen:

kosethorvald.jpg

Har skjønt sånn på lapphundgrupper på Facebook at mange lapphunder er veldig glade i å ligge på ryggen, aner ikke om det gjelder andre raser også, men denne karen her gjør det ihvertfall :P Både slapper av og leker, men nesten oftest det siste.

Ca sånn;

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Hehe, blir liksom oppdateringer for meg selv dette ^^

Thorvaldus har bikka 9 mnd nå, fjortis i sin beste alder, men overrasker meg stadig over hvor lite problematisk han er. Ikke at jeg hadde forventet problemer, men, liksom, noe må det jo være med denne hunden og etter subjektivt sett verdens enkleste valpetid :P Det summer litt i hodet hans til tider, men det gjelder stort sett kun ute, så da har vi lagt trening til å holde på kun innendørs en periode, mens utendørs koser vi oss sammen og trener kun basisting. Innkalling og kontakt, og det er sånn ok :) Knøttet ble for noen uker sida knøvla (tilsynelatende, jeg har dog ikke fasiten) uprovosert av en annen hannhund for noen uker siden, men til tross for at han virket helt uaffektert av det har vi jobbet litt med hyggelige hannhundmøter i ettertid. Han har møtt en trygg kar han kjenner fra før av, samt en han aldri har møtt tidligere som var på samme alder. Begge møter gikk kjempebra :D Han går fint sammen med nær sagt alle hunder vi treffer, og det er utrolig herlig! For en tid siden fikk jeg også uhemma skryt av en totalt fremmed mann, da hans hund (eldre tispe), fikk hilse på min, og han fortalte om og om igjen at jeg virkelig har en vennlig og ålreit hannhund, og dette måtte jeg for alt i verden sørge for å beholde. Og det har jeg tenkt til :)

Litt random bilder fra begynnelsen av 2012:

392199_10151144387750341_752455340_22715369_214021857_n.jpg

376148_10151144412080341_752455340_22715448_1312432875_n.jpg

400121_10151155591710341_752455340_22761987_684174987_n.jpg

402900_10151155594690341_752455340_22762019_474766998_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald har blitt stor gutt, og har i helga fått prøve å gå med kløv for første gang :D

(vi har julius k9-sele som man kan kjøpe helt enkle kløvvesker til, de er kun fyllt med plastposer. Dette er kun for at han skal ha litt mer å tenke på når han går i skog og mark og plutselig er dobbelt så brei :D )

423461_10151239717385341_752455340_23038471_1064750068_n.jpg

Sammen med mammaen hans som også var med på tur ;)

396392_10151239717540341_752455340_23038472_1894033740_n.jpg

Hadde lyst til å ta enda et bilde av at de travet fint vedsiden av hverandre, bare i bedre lys, men.. ikke det nei.. :P

432135_10151239717685341_752455340_23038474_2050526656_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[skryteinnlegg]

Miljøtrening i Trondheim sentrum i kveld. Ikke voldsomt mye folk ute, men det er faktisk sånn passe mengde folk som er vanskeligst for tida (hvis det er maange gir han opp hilseplaner, er det noen er det jo en viss sjans for hilsemulighet, så da blir han litt kenguru). Men, ikke i dag! Kenguruhunden var faktisk veldig flink med menneskepasseringer, og ga masse kontakt, både når jeg ba om det og ellers. Vi traff et par hunder, og deeer har vi endel arbeid igjen, men lell, fremskritt fremskritt! Vi skal på passeringstrening/gå-pent-i-bånd-kurs i februar, og da skal vi få trene med akkurat de passeringene vi har mest behov for, så regner med at hundepassering faller noe mer på plass da. Ikke at jeg forventer at han blir perfekt på dette før han blir voksen, minst, men alle fremskritt er fremskritt som varmer hjertet mitt. Lille hormomklumpen min :wub: Nå ligger både han og mamsen og sover søtt, så de ble nok slitne av halvannen time i sentrum begge to :)

Og, i helga passer vi jo mamsen hans. Og i begynnelsen var det ganske kinkig å gå tur med de sammen, da de begge helst ville leke (de er utrolig gode venner, og leker veldig godt sammen, ergo vil de helst gjøre det hele tida, flir). Men, etter masse trening på det i helga, så går de fint sammen, stort sett hele tida. Og det er så godt! Gir meg håp om at alt sånt faller på plass med tider og stunder, bare han lander litt etterhvert. Veslevalpen min er ihvertfall superflink og god, og nesten like flink som mammaen sin (hun er så flink til å gå i bånd at det er litt som å gå med en katt :P).

Åh, er så stolt at jeg sprekker snart!

[/skryteinnlegg]

Verdens mest tiggete blikk:

421386_10151239717090341_99473318_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...