Gå til innhold
Hundesonen.no

Økologisk mat vs vanleg mat. Eit samfunnsproblem, eller dyreplageri?


OlavEmil
 Share

Recommended Posts

Plukkar ut ein diskusjon frå Akkurat Nå-tråden, og frå min PM-innboks. Det er vorte diskutert litt fram og attende, og Ane skriv:

"Økologisk kylling har det mye bedre enn "frittgående" kylling. Økologisk kylling har tilgang til frisk luft, noe ingen andre kyllinger har. Den fores heller ikke med slik vekst"greie" som "vanlig" kylling, som gjør at de vokser veldig veldig mye fortere enn de egentlig gjør. Økologisk kylling fores dobbelt så lenge som konvensjonell kylling."

Eg siterer "Økologisk kylling fores dobbelt så lenge som konvensjonell kylling.", og svarar:

"Og er dermed eit stort bidrag til den aukande matmangelen i verda. Økologisk mat er egoistisk, og kun eit verkty for å pleie samvitet til rikfolk som brukar altfor store andelar av verdas ressursar frå før. Det same gjeld den store motstanden mot genmodifisert mat, her har vi gode verkty for å tre- og firedoble matproduksjonen, med praktisk talt null ekstra ressursar, og så skal vi setje oss på bakbeina og sutre fordi alt som har med gen og DNA er politisk ukorrekt? Kvalmt er det!"

Ane skriv:

"Bryr du deg overhode ikke om hvordan dyrene du spiser har hatt det før dem blir slakta?"

Eg skriv:

"Jo, det gjer eg. Så då er det jo bra vi har så strenge dyrevelferdsreglar i Noreg og Europa. Men økologisk drift er ikkje dyrevennleg drift. Ein kan fint ha høns i bur og kuar i bås og drive økologisk. Økologisk drift vil seie at ein ikkje brukar noko form for kunstige "tilsetjingsstoffar" i drifta, i praksis vil det seie null kunstgjødsel og null kraftfor. Og det er IKKJE bra for verdssamfunnet, då vi MÅ utnytte dei naturressursane vi har på ein mest mogleg effektiv måte. Kunstgjødsel og kraftfor er på ingen måte skadeleg, verken for naturen, dyra eller oss som et dyra / plantene i etterkant. Det er utelukkande eit positiv hjelpemiddel i matproduksjonen.

Kjøp egg frå frittgåande høns, og gjerne kjøt frå frittgåande kylling, om det finst. Men økologisk mat er ikkje berekraftig i den verda vi har i dag, og det er farleg!"

Køyr diskusjon :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver økologisk på gården vår.. På sau er det regulert at økologiske sauer skal ha bedre plass i bingene enn konsvensjonelle sauer.. Og så må vi bruke økologisk for på de, selvfølgelig..

Men at dette er løsningen for matmangelen? Absolutt ikke.. Økologiske avlinger er mye mindre enn konvensjonelle. På konvensjonelle jorder, regner man vel ca 3 rundballer på målet, mens økologisk er vel nærmere 1. Det sier jo seg selv at antall dyr må synke når man driver me økologisk. Når antall dyr synker, synker også inntektene. Og så er jo kraftforet, såfrøene og alt dyrene når det gjelder økologisk..

Så skal vi ha nok mat, kan ikke alle drive økologisk.. rett og slet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hørt flere diskusjoner om økologisk mat og fordelene ved den typen produksjon da jeg studerte husdyrvitenskap er i alle fall jeg ikke overbevist. Så jeg følger med på diskusjonen. Hvis noen kan overbevise meg om at forskjellene er betydelige for dyrevelferden, just tell! Av det jeg har fått med meg synes jeg ikke forskjellene hørtes ut som veldig mye å skryte av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper økologiske egg hvis jeg kjøper egg hjemme i Norge. Vi har høns selv hjemme så det blir ikke så ofte. I Norge så har de økologiske hønene tilgang til uteareal, det har ikke de såkalte frittgående hønene. Her i England deles eggene opp i buregg, "barn eggs"(tilsvarer egg fra frittgående høner i Norge. De går løs innomhus.), egg fra frittgående høns("free range",her får hønene tilgang til uteareal) og økologiske egg. Jeg bryr meg ikke stort om den økologiske delen, så hvis jeg kjøper egg her, så blir det gjerne fra de frittgående hønsene. For meg er dyrevelferd viktig, men økologiske gulrøtter, eller økologisk dyrefôr er ikke viktig for meg.

Tradisjonelle buregg blir forøvrig forbudt fra 1. januar 2012 innen EU og EØS. Hønene er fremdeles i bur, men burene er litt større, og de må ha vaglepinne og rugekasse bl.a.

Her er bilder fra da jeg besøkte såkalt "free range" eggproduksjon i Wales.

P1020708.jpg

Inne. Det er 6000 høns som går sammen. Utgang til innhegningene er de lukene til øverst høyre på bildet.

P1020610.jpg

Ute på "terrassen".

P1020613.jpg

Ute. Her er det ikke åpnet opp hele veien ut, men de skal i utgangspunktet ha tilgang til det dere ser av innhegninger på bildet(minus der sauene går).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår meg til ro med en mellomting tenker jeg, man må liksom se realiteten også.. At dyra skal bruke lengre tid på og vokse, ser jeg ikke helt meningen med, så lenge hurtig voksing ikke er noe som fører til akutte lidelser hos dyret. Men jeg ser ikke problemet med og gi dyrene som skal brukes til mat et best mulig liv, mens de lever det. Og det inkluderer da utegang, nok plass osv. Ikke og sitte innesperret hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyreholdet i Norge er såpass bra at man må gå på den enkelte gård for å faktisk se om dyrene har det bedre eller ikke. De fleste som er seriøse innen dyrehold/gårdsdrift prøver gi dyrene mest mulig plass og at de har det best mulig. Bedre trivsel på dyrene = bedre produksjon og også gjerne øket produksjon og mindre sykdom.

Jeg velger selv å ikke kjøpe økologisk da jeg personlig ikke mener vi har noen ekstremt med tilsettning på dyrene våre, jeg velger heller å kjøpe norsk produsert mat.

Når det kommer til høns så er jeg litt i tvil med de store frittgående flokkene, om jeg husker rett nå (er noen år siden jeg drev med dette) så var det høyere selvdøding (hakking) ibland de store frittgående enn iblandt burhønsene. Og om regelverket til EU/EØS kommer i drift i Norge også så vil man nok i første omgang oppdage av vi kommer til å ha litt lite egg de første høytidene (den ombyggingen blir dyr og mange kommer til å legge ned) men så tror jeg produksjonen kommer i drift igjen. Og da mener jeg at det faktisk blir bedre enn de frittgående dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessang diskusjon.

Når det gjelder egg har vi høner på gården, men om jeg først kjøper, kjøper jeg alltid økologisk. Som nevnt tidligere er dette fra høner som går ute, og verken er burhøns og "frittgående".

Kylling spiser jeg omtrent ikke, med mindre det er de jeg selv har foret og veit hvordan har hatt det. Samme gjelder kjøtt. Det jeg reagerer mest på er folks trang til å spise så himla mye kjøtt. Det er da virkelig ikke nødvendig å ha kjøtt til hvert måltid (satt på spissen), og vi nordmenn spiser mye mer kjøtt enn veldig mange andre folkeslag i verden. Personlig går det for det meste i viltkjøtt. Hunsdyrholdet i Norge og Europa er som nevnt mye bedre enn andre plasser i verden, men jeg syns ikke det i seg selv er grunn nok til å synes den er bra nok. Har selv vært rundt i mange ulike fjøs for å se på produksjon, og jeg er virkelig ikke overbevist. Jeg syns ikke det er noe liv for ett dyr å aldri få gå ute. De fleste kuer og griser går inne hele livet, mange har akseptable størrelser på båsene, men jeg liker ikke tanken på at de ikke får muligheten til å komme seg ut. Transporten av dyrene til slakteriene er også ofte helt bak må..

Det jeg likevel tar mest hennsyn til er fisken jeg kjøper. Jeg kjøper ALDRI fisk som kommer fra bestanner og arter jeg veit er truet eller er i ferd med å bli overfiska (eks. tunfisk), og jeg syns det er viktig å få vite hvor de er fisket, og ikke mist hvor fisken er pakket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som blir helt galt med denne diskusjonen, når selve prinsippet og utgangspunktet er feil.

Det er ikke nødvendigvis noen matmangel å snakke om i verden idag, totalt sett. Vi produserer nok mat til alle, kanskje til og med mer enn nok. Men maten og ressursene er så groteskt og til de grader skjevt fordelt, at mange mennesker sulter.

Å bruke dyremishandling og lite bærekraftig utnyttelse (utarming) av naturen som argument for å "mette verden" blir bare dumt når her egentlig er mat og ressurser nok.

Et par "fun facts" fra en artikkel i Framtiden i våre henders magasin Folkevett fra omtrent et år tilbake;

  • Bare i Norge blir det kastet samlet rundt 500 000 tonn mat hvert år til en verdi av 10 000 000 000 kroner. Private forbrukere står for omtrent 80 % av dette.
  • Kanskje overraskende er matsvinnet i rike og fattige land på omtrent samme nivå. Forskjellene ligger i hvem som kaster maten, og hvorfor. Der det i rike land er forbrukerne selv som kaster mesteparten, er dette nærmest en utenkelighet for forbrukerne i fattigere land. Der er det mer ting som lite effektiv transport, og dårlige forhold ved lagring som gjør at maten må kastes.
  • I vestlige land varierer matsvinnet noe fra land til land, men mellom en tredjedel og halvparten av all mat som produseres og importeres, ender opp som avfall. Blant verstingene finner vi (selvfølgelig) USA.
  • 10 % av de rike landenes utslipp av klimagasser, kommer fra produksjon av mat som blir kastet.
  • Det finnes omkring 1 milliard feilernærte mennesker i verden. De omkring 40 millioner tonn mat som hvert år vrakes av amerikanske husholdninger, matbutikker og restauranter, er nok til å mette samtlige.
  • Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia kastes allerede før de når ut i butikkene. I hovedsak skyldes dette strenge krav til kosmetisk standard.

Internasjonal matproduksjon, karakterisert ved et ufattelig enormt svinn, må definitivt være overmoden for solide justeringer og omprioriteringer. Kan vi løse problemet med mat som kastes eller blir borte underveis fra produsent til forbruker, kan vi kanskje også løse enorme utfordringer knyttet til sult, feilernæring, klima og ressursbruk.

En ting til som er spennende i forhold til dette med økologisk jordbruk, er at FN i en rapport konkluderte med at økologisk jordbruk kan bidra til å øke matsikkerheten i Afrika.

Noe av forskningen som ligger til grunn for dette, indikerer faktisk at økologisk landbruk har potensial til å produsere nok mat globalt per capita til å forsørge verdens befolkning, uten at arealet til matproduksjon øker.

Men, skal dette fungere, må svært mange av oss gjøre en viss innsats på det å legge om kosten en smule.

Vi spiser blant annet fjøsfisk, som fôres med fisk - for å bli fisk. Et sånt vanvittig sløseri finnes det nesten ikke maken til, det nærmeste må vel være å bruke voldsomme landområder på å produsere dyrefôr så vi får kjøtt på tallerkenen.

Forøvrig vil jeg anbefale Jonathan Safran Foers bok Å spise dyr i tillegg til Den hemmelige kokken av Mats-Eric Nilsson.

Skal man lese en eller to bøker om dagens mat og matproduksjon og effektene av hvordan vi har valgt å gjøre det i vårt moderne samfunn, kan disse to være svært underholdende. Vær dog obs på faren for å ende opp som vegetarianer med egen økologisk kjøkkenhage.

Om jeg spiser kylling og egg? Absolutt, men aller helst kun de økologiske og fra gårder jeg kjenner godt. Og nei, jeg mener helt oppriktig at det ikke er særlig egoistisk av meg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hørt flere diskusjoner om økologisk mat og fordelene ved den typen produksjon da jeg studerte husdyrvitenskap er i alle fall jeg ikke overbevist. Så jeg følger med på diskusjonen. Hvis noen kan overbevise meg om at forskjellene er betydelige for dyrevelferden, just tell! Av det jeg har fått med meg synes jeg ikke forskjellene hørtes ut som veldig mye å skryte av.

Vel, det er ikke slik idag at økologisk = bedre dyrevelferd alltid. For gris og høns ja, men ikke for kyr - for eksempel. Her har vi absolutt en jobb å gjøre, men det betyr ikke at man ikke skal satse på økologisk overhodet.

Økologisk matproduksjon handler om veldig mye mer enn bare dyrevelferd se ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp egg frå frittgåande høns, og gjerne kjøt frå frittgåande kylling, om det finst.

Det som er veldig vanlig er jo at mange tror frittgående kylling, ja, som det høres ut, går fritt og har det fint. Realiteten er en annen. Kyllingene går fritt, altså står ikke i små bur, men de er så mange i samme rom/sal at dem nesten går oppå hverandre. De står så trangt at flere kyllinger daglig blir drept av andre, enten av nedtrakking, eller hakket til døde. Den som eier kyllingene har heller ingen sjanse til å ha oversikt over sine 10.000 dyr, og vil ikke merke om 20 dyr ligger nede halvdøde.. De fleste får heller aldri sett dagslys, og får aldri være ute i frisk luft. Dette synes ikke jeg er god dyrevelferd! (Det er nok værre og bedre noen steder, men alt i alt, så synes jeg det virker fælt).

Jeg anbefaler alle å se filmen "Smaken av hund". Hele filmen ligger ute på youtube, i flere deler. "Smaken av hund er en norsk dokumentarfilm fra 2006 som tar for seg kjøtt- og meieriindustrien i Norge."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke matmangel i verden egentlig, men protein-mangel samt en vanvittig skjevfordeling av ressursene.

Vi har mye "industridrift" i vårt landbruk pga den norske forbrukeren skal ha maten så sinnsykt billig (enda vi brukere lavere andel av vår lønn på mat enn noensinne. At maten er billigere i utlandet er så, men de har til gjengjeld også lavere lønninger etc, vi er og forblir et høykostland). Da blir det tungt med økologisk mat.

Økologisk drift anser jeg ikke som egoistisk i det hele tatt - var det noen som skulle drive med sånt, så skulle det nettopp være et rikt land som Norge hvor man har råd til mindre avlinger/utbytte.

Industridrift på kylling har det vært en del programmer/oppslag om i det siste. For det første har man den enorme vekstraten kyllingene må ha for å bli store fort nok - de får jo skjelettproblemer. Frittgående kyllinger/høns er jeg litt skeptisk til, ville tro det er enormt stressende for en kylling å forholde seg til de 16999 andre kyllingene vedr hierarki. Men de frittgående har dog mer plass å bevege seg på selv om det er mange der. Burhønsene, selv med det nye regelverket vedr større bur, vaglepinner og rugekasse, har det fortsatt sinnsykt trangt - selv om de hadde det enda trangere før. Og jeg synes ikke noe om dyr som må leve sitt liv på nettingunderlag.

Økologiske kyllinger får reiktignok tilgang til frisk luft/uteliv - men de har det fortsatt særdeles stressende ville jeg tro.

Ellers husker jeg vi abonnerte på bladet "Landbruket" i sin tid. Den gangen kom det melding om hvor mye kraftfor det var tillatt å gi kyrne for at det skulle kunne kalles økologisk - og det var maks 30 % kraftfor. For det viser seg at våre stakkars melkekyr er avlet til å produsere så enorme mengder melk at de måtte ha en viss andel kraftfor for å kunne overleve. Og derfor justerte man litt på "økologisk"betegnelsen.

Jeg kjøper økologisk der jeg kan når det gjelder kjøtt/melkeprodukter, ikke for at jeg har så himla tro på disse økologiske tingene slik det er i dag men mer for å protestere på intens industriell utnyttelse av våre husdyr. Og billig kyllingfilet skyr jeg som pesten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også nøye med å ikke kaste mat og ikke spise enorme mengder kjøtt. Det jeg spiser er alltid økologisk, så lenge jeg har tilgang til det. Både fordi jeg ikke ønsker å få i meg gift daglig, og fordi jeg synes reglene tillater for dårlig velferd i konvensjonell drift.

Jeg studerer dyrevelferd her på UMB og har lært masse om ulike produksjonsdyr, og er mer overbevist enn noen gang før om at det kun er økologisk drift som faktisk tilfredsstiller dyrenes naturlige behov ift reglene. Dog er det noen flinke bønder som driver konvensjonelt men strekker seg lengre enn minimumskravene og dermed har et tilfredsstillende husdyrhold, selv om de ikke driver økologisk.

Jeg kan mest om kyr, men her er likevel noen ting jeg stusser over og som får meg til å velge økologisk:

  • Kuer: er fremdeles bundet hele vinterhalvåret i mange fjøs. Dette er lov i til frem 2032 (ble nylig utsatt 10 år) i konvensjonell drift, men er ikke lov i økologisk drift.
  • Verpehøns: Skal fra nyttår stå i "berikede bur", 6 i hvert bur, der de har sandbad, vaglepinne, klosliper, men såpass dårlig plass at kun 1 høne kan strekke seg av gangen. I tillegg har vi i flere år avlet frem høner som takler miljøet med 1 og 1 i hver boks, så å sette de sammen 6 og 6 har født til mye konflikter. Dette kan bli bedre med avl da... I økologisk har hønene tilgang til utearealer og har større plass
  • Gris: kan i konvensjonell drift holdes innendørs hele året og har plass slik at de kan snu seg og man ser svært ofte at de mangler eller har lite rotemateriale (hvilket et en svært sterk drift hos gris). I økologisk har de tilgang til uteareale der de kan gå inn i tørt sjul, eller velge å ta et avkjølende bad i gjørmehull de graver.

Jeg synes det er synd hvis det i noen sammhenger kreves mer fôr til økologisk produksjon (evt at grass/korn vokser dårligere), men jeg mener likevel at det burde være mulig å produsere mat slik at dyrene har god velferd der de kan utøve naturlig atferd og uten at man skal sprøyte planter det med gift.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Kuer: er fremdeles bundet hele vinterhalvåret i mange fjøs. Dette er lov i til frem 2032 (ble nylig utsatt 10 år) i konvensjonell drift, men er ikke lov i økologisk drift.

Her tror jeg du roter? Eller har det skjedd noe nylig? Såvidt meg bekjent kan man fortsatt binde kyra på bås også i økologisk drift. Men det gjelder vel kanskje bare de minste besetningene?

(Skulle gjerne hatt klarhet i dette, og evt hvor stor andel av de økologiske besetningene som sorterer under dispensasjonen fra kravet om løsdrift? Dette er det garantert noen på instituttet ditt som har full oversikt over :D )

Forøvrig alltid spennende å se folk fra Institutt for husdyrfag på UMB med et positivt syn på økologisk landbruk. Det står ikke akkurat høyt i kurs der borte etter hva jeg har erfart :ermm: ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg du roter? Eller har det skjedd noe nylig? Såvidt meg bekjent kan man fortsatt binde kyra på bås også i økologisk drift. Men det gjelder vel kanskje bare de minste besetningene?

(Skulle gjerne hatt klarhet i dette, og evt hvor stor andel av de økologiske besetningene som sorterer under dispensasjonen fra kravet om løsdrift? Dette er det garantert noen på instituttet ditt som har full oversikt over :D )

Forøvrig alltid spennende å se folk fra Institutt for husdyrfag på UMB med et positivt syn på økologisk landbruk. Det står ikke akkurat høyt i kurs der borte etter hva jeg har erfart :ermm: ..

I økologisk drift kan kuene i gamle fjøs være bundet (altså ikke vanlig løsdriftfjøs), men da må de slippes løs for en luftetur og komme ut i friluft hver eneste dag.

Her er forresten enkel og korrekt info om økologisk melkeproduksjon:

http://www.agropub.no/id/8972

Der blir det poengtert noe viktig: Nemlig at ENERGIKOSTNADENE i konvensjonell drift er høyere enn i økologisk, fordi det koster enorme menger energi å produsere kunstgjødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye å tilføre den egentlige diskusjonen, men jeg syns fortsatt at Norge og Europa har en laaaang vei å gå hva gjelder dyrevelferd! Det er ikke dyrevelferd å bli presset inn i små bur, det er heller ikke dyrevelferd å presse hundrevis av høns inn i et større bur hvor hønene aldri får sett dagslys, de hakker på hverandre, høner dør og blir underlag for de andre inntil noen får fjernet de, and you name it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man begynne å tenke slik som TS gjør så blir man fort sittende med veldig dårlig samvittighet for hvor godt vi har det i Norge.

Og det er jo òg ein stor diskusjon, om vi burde ha dårleg samvit for å bruke så ekstremt store delar av verdas ressursar, på bekosting av ein stor del av verdas folk, som ikkje får dei moglegheitene vi har. Eg slit sjølv med å føle den heilt store skammen, men eg synst det er synd at det skal vere slik.

Jeg slår meg til ro med en mellomting tenker jeg, man må liksom se realiteten også.. At dyra skal bruke lengre tid på og vokse, ser jeg ikke helt meningen med, så lenge hurtig voksing ikke er noe som fører til akutte lidelser hos dyret. Men jeg ser ikke problemet med og gi dyrene som skal brukes til mat et best mulig liv, mens de lever det. Og det inkluderer da utegang, nok plass osv. Ikke og sitte innesperret hele tiden.

Det er vel ingen som går inn for at dyr skal lide, og det blir jo alltid jobba for betre kår for dyr brukt i konsumproduksjon. Vi har alltid mykje å gå på her. Eg trudde ikkje det var nemneverdige forskjellar i krava til dyras levekår i økologisk drift i høve til vanleg drift. om det er så, så tek eg det til meg.

Når det gjeld jordbruk, så ser eg ingen argument for økologisk drift. Her til lands er det strenge reglar for kva ein kan bruke uansett kva drift ein har, mat på norsk marked er IKKJE giftig.

Eg synst òg, som eg nemnte i opningsinnleggjet, at det er forferdeleg synd at folk er så skeptiske til alt som har med genmanipulering, særleg hos plantar. Her snakkar vi jo ikkje om å tilføre noko som helst, ein går berre inn og endrar på dei komponentene som alt er i plantene, og får fram gode resultater. Her er det store potensiale!

Masse klokt snakk

Dette er eit kjempeinnlegg, som alle bør lese fullt og heilt. Som du seier, den enklaste, beste og mest openbare måten å løyse "matkrisa" på, er å fjerne svinnet. Det svinnet vi har no, både i rike og fattige delar av verda, er grotesk.

Dette er likevel ikkje noko argument mot effektivisering av jordbruk og matproduksjon. Etterkvart som fossile ressursar som olje og mineralar, til dømes fosfor, som du nemte, blir brukt opp, kan jo jordbruksprodukt bli gode, fornybare erstatningar for desse. Det som per i dag er problemet med det, er jo nettopp mangel på landbruksareal og ressursar. Effektivisering av det landbruket vi har, vil frigjere areal til andre gode, viktige føremål, utan at det går ut over produksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne iallefall ikke falt meg inn å kjøpe egg som ikke er økologiske. Har de ikke økologisk i butikken dropper jeg det. Nå spiser jeg ikke kjøtt, men hadde jeg gjort det så hadde det ikke vært noen tvil om hva jeg ville valgt. Med fare for å sitte på en høy hest og fordømme her, så fatter og begriper jeg ikke hvordan folk får seg til å kjøpe uøkologisk kjøtt, særlig når det kommer til gris og kylling. Det er over min fatteevne, når man vet hvordan disse dyrene "lever" livet sitt.

Norge burde se over til Danmark og til utvalget på økologisk i butikkene der, og ikke minst prisene. Der er det minimum prisforskjeller, og økologisk mat er mye mer utbredt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Klippet masse smart*

  • Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia kastes allerede før de når ut i butikkene. I hovedsak skyldes dette strenge krav til kosmetisk standard.

I Norge også kastes det enorme mengler frukt og grønt. Hjemme på gåren tok vi i mot masse av det som skulle kastes fra grønnsaksprodusenter i nærområdet, men nye regler gjør at kuene til økologisk melkeproduksjon må få 100% økologisk fôr (tidligere 80 eller 90 % tror jeg), noe jeg mener er veldig synd. Det hadde vært fint å kunne bruke frukt og grønt med kosetiske feil, og dårlig holdbarhet som dyrefôr! Idag kan vi kun ta i mot økologiske grønnsaker, men selv da tar vi inn 3 kasser økologiske gulrøtter HVER DAG - og det fra bare et fruktlager, som omtrent er vår nabo, og dermed gir kortreist mat (noe som også er viktig å tenke på i denne diskusjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne iallefall ikke falt meg inn å kjøpe egg som ikke er økologiske. Har de ikke økologisk i butikken dropper jeg det. Nå spiser jeg ikke kjøtt, men hadde jeg gjort det så hadde det ikke vært noen tvil om hva jeg ville valgt. Med fare for å sitte på en høy hest og fordømme her, så fatter og begriper jeg ikke hvordan folk får seg til å kjøpe uøkologisk kjøtt, særlig når det kommer til gris og kylling. Det er over min fatteevne, når man vet hvordan disse dyrene "lever" livet sitt.

Norge burde se over til Danmark og til utvalget på økologisk i butikkene der, og ikke minst prisene. Der er det minimum prisforskjeller, og økologisk mat er mye mer utbredt.

Prisene er grunnen til at jeg glatt lukker øya når jeg kjøper kjøtt i butikk. Jeg "har ikke råd" (les: jeg prioriterer andre ting over det) til å kjøpe økologisk mat. Jeg håper dog etterhvert å bli tøff nok til å bruke egne høns som mat. Egg er jeg selvforsynt med og litt til. De er riktignok ikke økologiske (regner hvertfall ikke med at kraftforet de får er økologisk på noe vis), men frittgående i ordets rette forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyreholdet i Norge er såpass bra at man må gå på den enkelte gård for å faktisk se om dyrene har det bedre eller ikke. De fleste som er seriøse innen dyrehold/gårdsdrift prøver gi dyrene mest mulig plass og at de har det best mulig. Bedre trivsel på dyrene = bedre produksjon og også gjerne øket produksjon og mindre sykdom.

Jeg velger selv å ikke kjøpe økologisk da jeg personlig ikke mener vi har noen ekstremt med tilsettning på dyrene våre, jeg velger heller å kjøpe norsk produsert mat.

Når det kommer til høns så er jeg litt i tvil med de store frittgående flokkene, om jeg husker rett nå (er noen år siden jeg drev med dette) så var det høyere selvdøding (hakking) ibland de store frittgående enn iblandt burhønsene. Og om regelverket til EU/EØS kommer i drift i Norge også så vil man nok i første omgang oppdage av vi kommer til å ha litt lite egg de første høytidene (den ombyggingen blir dyr og mange kommer til å legge ned) men så tror jeg produksjonen kommer i drift igjen. Og da mener jeg at det faktisk blir bedre enn de frittgående dyrene.

EU/EØS regelverket er implementert i norsk lovgivning. Det skjedde i 2001. (EU direktivet kom i 1999). Det ble da bestemt at det fra 2012 ikke skulle holdes høns i nakne nettingbur. Såvidt jeg vet er norge i god rute med dette, og alle norske høner er ute av gamle nettinbur til den tid. Det er da værre med EU land som polen... og hellas..

noen nevnte smaken av hund. Det er en ELENDIG film, journalistisk sett, og mye av innholdet stemmer heller ikke http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.2010931

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene er grunnen til at jeg glatt lukker øya når jeg kjøper kjøtt i butikk. Jeg "har ikke råd" (les: jeg prioriterer andre ting over det) til å kjøpe økologisk mat. Jeg håper dog etterhvert å bli tøff nok til å bruke egne høns som mat. Egg er jeg selvforsynt med og litt til. De er riktignok ikke økologiske (regner hvertfall ikke med at kraftforet de får er økologisk på noe vis), men frittgående i ordets rette forstand.

Ja, jeg synes det er en skam at økologisk mat skal være så mye dyrere som den er idag. Så vidt jeg husker får vi som produsenter 40 øre mer for literen når den kan leveres som økologisk. Det er butikkene som står for den enorme overprisingen av økologiske varer!

Som student merker jeg at det er vanskelig å velge rømmen til 19 kr (økologisk) fremfor den til 14 kr... Og det er ikke alltid jeg tar meg råd til å kjøpe økologisk...

Når det er sagt, så er det slik at vi her i Norge bruker en minimal del av inntekten vår på mat, i forhold til hva folk gjør i andre land (og da mener jeg ikke bare u-land, men også sett ift resten av skandinavia eller f.eks USA). Men likevel - har man valget, så er det svært lett å velge det billigste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes det er en skam at økologisk mat skal være så mye dyrere som den er idag. Så vidt jeg husker får vi som produsenter 40 øre mer for literen når den kan leveres som økologisk. Det er butikkene som står for den enorme overprisingen av økologiske varer!

Som student merker jeg at det er vanskelig å velge rømmen til 19 kr (økologisk) fremfor den til 14 kr... Og det er ikke alltid jeg tar meg råd til å kjøpe økologisk...

Når det er sagt, så er det slik at vi her i Norge bruker en minimal del av inntekten vår på mat, i forhold til hva folk gjør i andre land (og da mener jeg ikke bare u-land, men også sett ift resten av skandinavia eller f.eks USA). Men likevel - har man valget, så er det svært lett å velge det billigste!

Det ER vanskelig å skulle velge økologisk når man har en stram økonomi, man må prioritere hva man vil bruke pengene på, så da velger man jo det man kan spare inn litt penger på, maten for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...