Gå til innhold
Hundesonen.no

Økologisk mat vs vanleg mat. Eit samfunnsproblem, eller dyreplageri?


OlavEmil
 Share

Recommended Posts

Plukkar ut ein diskusjon frå Akkurat Nå-tråden, og frå min PM-innboks. Det er vorte diskutert litt fram og attende, og Ane skriv:

"Økologisk kylling har det mye bedre enn "frittgående" kylling. Økologisk kylling har tilgang til frisk luft, noe ingen andre kyllinger har. Den fores heller ikke med slik vekst"greie" som "vanlig" kylling, som gjør at de vokser veldig veldig mye fortere enn de egentlig gjør. Økologisk kylling fores dobbelt så lenge som konvensjonell kylling."

Eg siterer "Økologisk kylling fores dobbelt så lenge som konvensjonell kylling.", og svarar:

"Og er dermed eit stort bidrag til den aukande matmangelen i verda. Økologisk mat er egoistisk, og kun eit verkty for å pleie samvitet til rikfolk som brukar altfor store andelar av verdas ressursar frå før. Det same gjeld den store motstanden mot genmodifisert mat, her har vi gode verkty for å tre- og firedoble matproduksjonen, med praktisk talt null ekstra ressursar, og så skal vi setje oss på bakbeina og sutre fordi alt som har med gen og DNA er politisk ukorrekt? Kvalmt er det!"

Ane skriv:

"Bryr du deg overhode ikke om hvordan dyrene du spiser har hatt det før dem blir slakta?"

Eg skriv:

"Jo, det gjer eg. Så då er det jo bra vi har så strenge dyrevelferdsreglar i Noreg og Europa. Men økologisk drift er ikkje dyrevennleg drift. Ein kan fint ha høns i bur og kuar i bås og drive økologisk. Økologisk drift vil seie at ein ikkje brukar noko form for kunstige "tilsetjingsstoffar" i drifta, i praksis vil det seie null kunstgjødsel og null kraftfor. Og det er IKKJE bra for verdssamfunnet, då vi MÅ utnytte dei naturressursane vi har på ein mest mogleg effektiv måte. Kunstgjødsel og kraftfor er på ingen måte skadeleg, verken for naturen, dyra eller oss som et dyra / plantene i etterkant. Det er utelukkande eit positiv hjelpemiddel i matproduksjonen.

Kjøp egg frå frittgåande høns, og gjerne kjøt frå frittgåande kylling, om det finst. Men økologisk mat er ikkje berekraftig i den verda vi har i dag, og det er farleg!"

Køyr diskusjon :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver økologisk på gården vår.. På sau er det regulert at økologiske sauer skal ha bedre plass i bingene enn konsvensjonelle sauer.. Og så må vi bruke økologisk for på de, selvfølgelig..

Men at dette er løsningen for matmangelen? Absolutt ikke.. Økologiske avlinger er mye mindre enn konvensjonelle. På konvensjonelle jorder, regner man vel ca 3 rundballer på målet, mens økologisk er vel nærmere 1. Det sier jo seg selv at antall dyr må synke når man driver me økologisk. Når antall dyr synker, synker også inntektene. Og så er jo kraftforet, såfrøene og alt dyrene når det gjelder økologisk..

Så skal vi ha nok mat, kan ikke alle drive økologisk.. rett og slet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hørt flere diskusjoner om økologisk mat og fordelene ved den typen produksjon da jeg studerte husdyrvitenskap er i alle fall jeg ikke overbevist. Så jeg følger med på diskusjonen. Hvis noen kan overbevise meg om at forskjellene er betydelige for dyrevelferden, just tell! Av det jeg har fått med meg synes jeg ikke forskjellene hørtes ut som veldig mye å skryte av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper økologiske egg hvis jeg kjøper egg hjemme i Norge. Vi har høns selv hjemme så det blir ikke så ofte. I Norge så har de økologiske hønene tilgang til uteareal, det har ikke de såkalte frittgående hønene. Her i England deles eggene opp i buregg, "barn eggs"(tilsvarer egg fra frittgående høner i Norge. De går løs innomhus.), egg fra frittgående høns("free range",her får hønene tilgang til uteareal) og økologiske egg. Jeg bryr meg ikke stort om den økologiske delen, så hvis jeg kjøper egg her, så blir det gjerne fra de frittgående hønsene. For meg er dyrevelferd viktig, men økologiske gulrøtter, eller økologisk dyrefôr er ikke viktig for meg.

Tradisjonelle buregg blir forøvrig forbudt fra 1. januar 2012 innen EU og EØS. Hønene er fremdeles i bur, men burene er litt større, og de må ha vaglepinne og rugekasse bl.a.

Her er bilder fra da jeg besøkte såkalt "free range" eggproduksjon i Wales.

P1020708.jpg

Inne. Det er 6000 høns som går sammen. Utgang til innhegningene er de lukene til øverst høyre på bildet.

P1020610.jpg

Ute på "terrassen".

P1020613.jpg

Ute. Her er det ikke åpnet opp hele veien ut, men de skal i utgangspunktet ha tilgang til det dere ser av innhegninger på bildet(minus der sauene går).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår meg til ro med en mellomting tenker jeg, man må liksom se realiteten også.. At dyra skal bruke lengre tid på og vokse, ser jeg ikke helt meningen med, så lenge hurtig voksing ikke er noe som fører til akutte lidelser hos dyret. Men jeg ser ikke problemet med og gi dyrene som skal brukes til mat et best mulig liv, mens de lever det. Og det inkluderer da utegang, nok plass osv. Ikke og sitte innesperret hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyreholdet i Norge er såpass bra at man må gå på den enkelte gård for å faktisk se om dyrene har det bedre eller ikke. De fleste som er seriøse innen dyrehold/gårdsdrift prøver gi dyrene mest mulig plass og at de har det best mulig. Bedre trivsel på dyrene = bedre produksjon og også gjerne øket produksjon og mindre sykdom.

Jeg velger selv å ikke kjøpe økologisk da jeg personlig ikke mener vi har noen ekstremt med tilsettning på dyrene våre, jeg velger heller å kjøpe norsk produsert mat.

Når det kommer til høns så er jeg litt i tvil med de store frittgående flokkene, om jeg husker rett nå (er noen år siden jeg drev med dette) så var det høyere selvdøding (hakking) ibland de store frittgående enn iblandt burhønsene. Og om regelverket til EU/EØS kommer i drift i Norge også så vil man nok i første omgang oppdage av vi kommer til å ha litt lite egg de første høytidene (den ombyggingen blir dyr og mange kommer til å legge ned) men så tror jeg produksjonen kommer i drift igjen. Og da mener jeg at det faktisk blir bedre enn de frittgående dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessang diskusjon.

Når det gjelder egg har vi høner på gården, men om jeg først kjøper, kjøper jeg alltid økologisk. Som nevnt tidligere er dette fra høner som går ute, og verken er burhøns og "frittgående".

Kylling spiser jeg omtrent ikke, med mindre det er de jeg selv har foret og veit hvordan har hatt det. Samme gjelder kjøtt. Det jeg reagerer mest på er folks trang til å spise så himla mye kjøtt. Det er da virkelig ikke nødvendig å ha kjøtt til hvert måltid (satt på spissen), og vi nordmenn spiser mye mer kjøtt enn veldig mange andre folkeslag i verden. Personlig går det for det meste i viltkjøtt. Hunsdyrholdet i Norge og Europa er som nevnt mye bedre enn andre plasser i verden, men jeg syns ikke det i seg selv er grunn nok til å synes den er bra nok. Har selv vært rundt i mange ulike fjøs for å se på produksjon, og jeg er virkelig ikke overbevist. Jeg syns ikke det er noe liv for ett dyr å aldri få gå ute. De fleste kuer og griser går inne hele livet, mange har akseptable størrelser på båsene, men jeg liker ikke tanken på at de ikke får muligheten til å komme seg ut. Transporten av dyrene til slakteriene er også ofte helt bak må..

Det jeg likevel tar mest hennsyn til er fisken jeg kjøper. Jeg kjøper ALDRI fisk som kommer fra bestanner og arter jeg veit er truet eller er i ferd med å bli overfiska (eks. tunfisk), og jeg syns det er viktig å få vite hvor de er fisket, og ikke mist hvor fisken er pakket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som blir helt galt med denne diskusjonen, når selve prinsippet og utgangspunktet er feil.

Det er ikke nødvendigvis noen matmangel å snakke om i verden idag, totalt sett. Vi produserer nok mat til alle, kanskje til og med mer enn nok. Men maten og ressursene er så groteskt og til de grader skjevt fordelt, at mange mennesker sulter.

Å bruke dyremishandling og lite bærekraftig utnyttelse (utarming) av naturen som argument for å "mette verden" blir bare dumt når her egentlig er mat og ressurser nok.

Et par "fun facts" fra en artikkel i Framtiden i våre henders magasin Folkevett fra omtrent et år tilbake;

  • Bare i Norge blir det kastet samlet rundt 500 000 tonn mat hvert år til en verdi av 10 000 000 000 kroner. Private forbrukere står for omtrent 80 % av dette.
  • Kanskje overraskende er matsvinnet i rike og fattige land på omtrent samme nivå. Forskjellene ligger i hvem som kaster maten, og hvorfor. Der det i rike land er forbrukerne selv som kaster mesteparten, er dette nærmest en utenkelighet for forbrukerne i fattigere land. Der er det mer ting som lite effektiv transport, og dårlige forhold ved lagring som gjør at maten må kastes.
  • I vestlige land varierer matsvinnet noe fra land til land, men mellom en tredjedel og halvparten av all mat som produseres og importeres, ender opp som avfall. Blant verstingene finner vi (selvfølgelig) USA.
  • 10 % av de rike landenes utslipp av klimagasser, kommer fra produksjon av mat som blir kastet.
  • Det finnes omkring 1 milliard feilernærte mennesker i verden. De omkring 40 millioner tonn mat som hvert år vrakes av amerikanske husholdninger, matbutikker og restauranter, er nok til å mette samtlige.
  • Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia kastes allerede før de når ut i butikkene. I hovedsak skyldes dette strenge krav til kosmetisk standard.

Internasjonal matproduksjon, karakterisert ved et ufattelig enormt svinn, må definitivt være overmoden for solide justeringer og omprioriteringer. Kan vi løse problemet med mat som kastes eller blir borte underveis fra produsent til forbruker, kan vi kanskje også løse enorme utfordringer knyttet til sult, feilernæring, klima og ressursbruk.

En ting til som er spennende i forhold til dette med økologisk jordbruk, er at FN i en rapport konkluderte med at økologisk jordbruk kan bidra til å øke matsikkerheten i Afrika.

Noe av forskningen som ligger til grunn for dette, indikerer faktisk at økologisk landbruk har potensial til å produsere nok mat globalt per capita til å forsørge verdens befolkning, uten at arealet til matproduksjon øker.

Men, skal dette fungere, må svært mange av oss gjøre en viss innsats på det å legge om kosten en smule.

Vi spiser blant annet fjøsfisk, som fôres med fisk - for å bli fisk. Et sånt vanvittig sløseri finnes det nesten ikke maken til, det nærmeste må vel være å bruke voldsomme landområder på å produsere dyrefôr så vi får kjøtt på tallerkenen.

Forøvrig vil jeg anbefale Jonathan Safran Foers bok Å spise dyr i tillegg til Den hemmelige kokken av Mats-Eric Nilsson.

Skal man lese en eller to bøker om dagens mat og matproduksjon og effektene av hvordan vi har valgt å gjøre det i vårt moderne samfunn, kan disse to være svært underholdende. Vær dog obs på faren for å ende opp som vegetarianer med egen økologisk kjøkkenhage.

Om jeg spiser kylling og egg? Absolutt, men aller helst kun de økologiske og fra gårder jeg kjenner godt. Og nei, jeg mener helt oppriktig at det ikke er særlig egoistisk av meg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hørt flere diskusjoner om økologisk mat og fordelene ved den typen produksjon da jeg studerte husdyrvitenskap er i alle fall jeg ikke overbevist. Så jeg følger med på diskusjonen. Hvis noen kan overbevise meg om at forskjellene er betydelige for dyrevelferden, just tell! Av det jeg har fått med meg synes jeg ikke forskjellene hørtes ut som veldig mye å skryte av.

Vel, det er ikke slik idag at økologisk = bedre dyrevelferd alltid. For gris og høns ja, men ikke for kyr - for eksempel. Her har vi absolutt en jobb å gjøre, men det betyr ikke at man ikke skal satse på økologisk overhodet.

Økologisk matproduksjon handler om veldig mye mer enn bare dyrevelferd se ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp egg frå frittgåande høns, og gjerne kjøt frå frittgåande kylling, om det finst.

Det som er veldig vanlig er jo at mange tror frittgående kylling, ja, som det høres ut, går fritt og har det fint. Realiteten er en annen. Kyllingene går fritt, altså står ikke i små bur, men de er så mange i samme rom/sal at dem nesten går oppå hverandre. De står så trangt at flere kyllinger daglig blir drept av andre, enten av nedtrakking, eller hakket til døde. Den som eier kyllingene har heller ingen sjanse til å ha oversikt over sine 10.000 dyr, og vil ikke merke om 20 dyr ligger nede halvdøde.. De fleste får heller aldri sett dagslys, og får aldri være ute i frisk luft. Dette synes ikke jeg er god dyrevelferd! (Det er nok værre og bedre noen steder, men alt i alt, så synes jeg det virker fælt).

Jeg anbefaler alle å se filmen "Smaken av hund". Hele filmen ligger ute på youtube, i flere deler. "Smaken av hund er en norsk dokumentarfilm fra 2006 som tar for seg kjøtt- og meieriindustrien i Norge."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke matmangel i verden egentlig, men protein-mangel samt en vanvittig skjevfordeling av ressursene.

Vi har mye "industridrift" i vårt landbruk pga den norske forbrukeren skal ha maten så sinnsykt billig (enda vi brukere lavere andel av vår lønn på mat enn noensinne. At maten er billigere i utlandet er så, men de har til gjengjeld også lavere lønninger etc, vi er og forblir et høykostland). Da blir det tungt med økologisk mat.

Økologisk drift anser jeg ikke som egoistisk i det hele tatt - var det noen som skulle drive med sånt, så skulle det nettopp være et rikt land som Norge hvor man har råd til mindre avlinger/utbytte.

Industridrift på kylling har det vært en del programmer/oppslag om i det siste. For det første har man den enorme vekstraten kyllingene må ha for å bli store fort nok - de får jo skjelettproblemer. Frittgående kyllinger/høns er jeg litt skeptisk til, ville tro det er enormt stressende for en kylling å forholde seg til de 16999 andre kyllingene vedr hierarki. Men de frittgående har dog mer plass å bevege seg på selv om det er mange der. Burhønsene, selv med det nye regelverket vedr større bur, vaglepinner og rugekasse, har det fortsatt sinnsykt trangt - selv om de hadde det enda trangere før. Og jeg synes ikke noe om dyr som må leve sitt liv på nettingunderlag.

Økologiske kyllinger får reiktignok tilgang til frisk luft/uteliv - men de har det fortsatt særdeles stressende ville jeg tro.

Ellers husker jeg vi abonnerte på bladet "Landbruket" i sin tid. Den gangen kom det melding om hvor mye kraftfor det var tillatt å gi kyrne for at det skulle kunne kalles økologisk - og det var maks 30 % kraftfor. For det viser seg at våre stakkars melkekyr er avlet til å produsere så enorme mengder melk at de måtte ha en viss andel kraftfor for å kunne overleve. Og derfor justerte man litt på "økologisk"betegnelsen.

Jeg kjøper økologisk der jeg kan når det gjelder kjøtt/melkeprodukter, ikke for at jeg har så himla tro på disse økologiske tingene slik det er i dag men mer for å protestere på intens industriell utnyttelse av våre husdyr. Og billig kyllingfilet skyr jeg som pesten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også nøye med å ikke kaste mat og ikke spise enorme mengder kjøtt. Det jeg spiser er alltid økologisk, så lenge jeg har tilgang til det. Både fordi jeg ikke ønsker å få i meg gift daglig, og fordi jeg synes reglene tillater for dårlig velferd i konvensjonell drift.

Jeg studerer dyrevelferd her på UMB og har lært masse om ulike produksjonsdyr, og er mer overbevist enn noen gang før om at det kun er økologisk drift som faktisk tilfredsstiller dyrenes naturlige behov ift reglene. Dog er det noen flinke bønder som driver konvensjonelt men strekker seg lengre enn minimumskravene og dermed har et tilfredsstillende husdyrhold, selv om de ikke driver økologisk.

Jeg kan mest om kyr, men her er likevel noen ting jeg stusser over og som får meg til å velge økologisk:

  • Kuer: er fremdeles bundet hele vinterhalvåret i mange fjøs. Dette er lov i til frem 2032 (ble nylig utsatt 10 år) i konvensjonell drift, men er ikke lov i økologisk drift.
  • Verpehøns: Skal fra nyttår stå i "berikede bur", 6 i hvert bur, der de har sandbad, vaglepinne, klosliper, men såpass dårlig plass at kun 1 høne kan strekke seg av gangen. I tillegg har vi i flere år avlet frem høner som takler miljøet med 1 og 1 i hver boks, så å sette de sammen 6 og 6 har født til mye konflikter. Dette kan bli bedre med avl da... I økologisk har hønene tilgang til utearealer og har større plass
  • Gris: kan i konvensjonell drift holdes innendørs hele året og har plass slik at de kan snu seg og man ser svært ofte at de mangler eller har lite rotemateriale (hvilket et en svært sterk drift hos gris). I økologisk har de tilgang til uteareale der de kan gå inn i tørt sjul, eller velge å ta et avkjølende bad i gjørmehull de graver.

Jeg synes det er synd hvis det i noen sammhenger kreves mer fôr til økologisk produksjon (evt at grass/korn vokser dårligere), men jeg mener likevel at det burde være mulig å produsere mat slik at dyrene har god velferd der de kan utøve naturlig atferd og uten at man skal sprøyte planter det med gift.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Kuer: er fremdeles bundet hele vinterhalvåret i mange fjøs. Dette er lov i til frem 2032 (ble nylig utsatt 10 år) i konvensjonell drift, men er ikke lov i økologisk drift.

Her tror jeg du roter? Eller har det skjedd noe nylig? Såvidt meg bekjent kan man fortsatt binde kyra på bås også i økologisk drift. Men det gjelder vel kanskje bare de minste besetningene?

(Skulle gjerne hatt klarhet i dette, og evt hvor stor andel av de økologiske besetningene som sorterer under dispensasjonen fra kravet om løsdrift? Dette er det garantert noen på instituttet ditt som har full oversikt over :D )

Forøvrig alltid spennende å se folk fra Institutt for husdyrfag på UMB med et positivt syn på økologisk landbruk. Det står ikke akkurat høyt i kurs der borte etter hva jeg har erfart :ermm: ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg du roter? Eller har det skjedd noe nylig? Såvidt meg bekjent kan man fortsatt binde kyra på bås også i økologisk drift. Men det gjelder vel kanskje bare de minste besetningene?

(Skulle gjerne hatt klarhet i dette, og evt hvor stor andel av de økologiske besetningene som sorterer under dispensasjonen fra kravet om løsdrift? Dette er det garantert noen på instituttet ditt som har full oversikt over :D )

Forøvrig alltid spennende å se folk fra Institutt for husdyrfag på UMB med et positivt syn på økologisk landbruk. Det står ikke akkurat høyt i kurs der borte etter hva jeg har erfart :ermm: ..

I økologisk drift kan kuene i gamle fjøs være bundet (altså ikke vanlig løsdriftfjøs), men da må de slippes løs for en luftetur og komme ut i friluft hver eneste dag.

Her er forresten enkel og korrekt info om økologisk melkeproduksjon:

http://www.agropub.no/id/8972

Der blir det poengtert noe viktig: Nemlig at ENERGIKOSTNADENE i konvensjonell drift er høyere enn i økologisk, fordi det koster enorme menger energi å produsere kunstgjødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye å tilføre den egentlige diskusjonen, men jeg syns fortsatt at Norge og Europa har en laaaang vei å gå hva gjelder dyrevelferd! Det er ikke dyrevelferd å bli presset inn i små bur, det er heller ikke dyrevelferd å presse hundrevis av høns inn i et større bur hvor hønene aldri får sett dagslys, de hakker på hverandre, høner dør og blir underlag for de andre inntil noen får fjernet de, and you name it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man begynne å tenke slik som TS gjør så blir man fort sittende med veldig dårlig samvittighet for hvor godt vi har det i Norge.

Og det er jo òg ein stor diskusjon, om vi burde ha dårleg samvit for å bruke så ekstremt store delar av verdas ressursar, på bekosting av ein stor del av verdas folk, som ikkje får dei moglegheitene vi har. Eg slit sjølv med å føle den heilt store skammen, men eg synst det er synd at det skal vere slik.

Jeg slår meg til ro med en mellomting tenker jeg, man må liksom se realiteten også.. At dyra skal bruke lengre tid på og vokse, ser jeg ikke helt meningen med, så lenge hurtig voksing ikke er noe som fører til akutte lidelser hos dyret. Men jeg ser ikke problemet med og gi dyrene som skal brukes til mat et best mulig liv, mens de lever det. Og det inkluderer da utegang, nok plass osv. Ikke og sitte innesperret hele tiden.

Det er vel ingen som går inn for at dyr skal lide, og det blir jo alltid jobba for betre kår for dyr brukt i konsumproduksjon. Vi har alltid mykje å gå på her. Eg trudde ikkje det var nemneverdige forskjellar i krava til dyras levekår i økologisk drift i høve til vanleg drift. om det er så, så tek eg det til meg.

Når det gjeld jordbruk, så ser eg ingen argument for økologisk drift. Her til lands er det strenge reglar for kva ein kan bruke uansett kva drift ein har, mat på norsk marked er IKKJE giftig.

Eg synst òg, som eg nemnte i opningsinnleggjet, at det er forferdeleg synd at folk er så skeptiske til alt som har med genmanipulering, særleg hos plantar. Her snakkar vi jo ikkje om å tilføre noko som helst, ein går berre inn og endrar på dei komponentene som alt er i plantene, og får fram gode resultater. Her er det store potensiale!

Masse klokt snakk

Dette er eit kjempeinnlegg, som alle bør lese fullt og heilt. Som du seier, den enklaste, beste og mest openbare måten å løyse "matkrisa" på, er å fjerne svinnet. Det svinnet vi har no, både i rike og fattige delar av verda, er grotesk.

Dette er likevel ikkje noko argument mot effektivisering av jordbruk og matproduksjon. Etterkvart som fossile ressursar som olje og mineralar, til dømes fosfor, som du nemte, blir brukt opp, kan jo jordbruksprodukt bli gode, fornybare erstatningar for desse. Det som per i dag er problemet med det, er jo nettopp mangel på landbruksareal og ressursar. Effektivisering av det landbruket vi har, vil frigjere areal til andre gode, viktige føremål, utan at det går ut over produksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne iallefall ikke falt meg inn å kjøpe egg som ikke er økologiske. Har de ikke økologisk i butikken dropper jeg det. Nå spiser jeg ikke kjøtt, men hadde jeg gjort det så hadde det ikke vært noen tvil om hva jeg ville valgt. Med fare for å sitte på en høy hest og fordømme her, så fatter og begriper jeg ikke hvordan folk får seg til å kjøpe uøkologisk kjøtt, særlig når det kommer til gris og kylling. Det er over min fatteevne, når man vet hvordan disse dyrene "lever" livet sitt.

Norge burde se over til Danmark og til utvalget på økologisk i butikkene der, og ikke minst prisene. Der er det minimum prisforskjeller, og økologisk mat er mye mer utbredt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Klippet masse smart*

  • Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia kastes allerede før de når ut i butikkene. I hovedsak skyldes dette strenge krav til kosmetisk standard.

I Norge også kastes det enorme mengler frukt og grønt. Hjemme på gåren tok vi i mot masse av det som skulle kastes fra grønnsaksprodusenter i nærområdet, men nye regler gjør at kuene til økologisk melkeproduksjon må få 100% økologisk fôr (tidligere 80 eller 90 % tror jeg), noe jeg mener er veldig synd. Det hadde vært fint å kunne bruke frukt og grønt med kosetiske feil, og dårlig holdbarhet som dyrefôr! Idag kan vi kun ta i mot økologiske grønnsaker, men selv da tar vi inn 3 kasser økologiske gulrøtter HVER DAG - og det fra bare et fruktlager, som omtrent er vår nabo, og dermed gir kortreist mat (noe som også er viktig å tenke på i denne diskusjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne iallefall ikke falt meg inn å kjøpe egg som ikke er økologiske. Har de ikke økologisk i butikken dropper jeg det. Nå spiser jeg ikke kjøtt, men hadde jeg gjort det så hadde det ikke vært noen tvil om hva jeg ville valgt. Med fare for å sitte på en høy hest og fordømme her, så fatter og begriper jeg ikke hvordan folk får seg til å kjøpe uøkologisk kjøtt, særlig når det kommer til gris og kylling. Det er over min fatteevne, når man vet hvordan disse dyrene "lever" livet sitt.

Norge burde se over til Danmark og til utvalget på økologisk i butikkene der, og ikke minst prisene. Der er det minimum prisforskjeller, og økologisk mat er mye mer utbredt.

Prisene er grunnen til at jeg glatt lukker øya når jeg kjøper kjøtt i butikk. Jeg "har ikke råd" (les: jeg prioriterer andre ting over det) til å kjøpe økologisk mat. Jeg håper dog etterhvert å bli tøff nok til å bruke egne høns som mat. Egg er jeg selvforsynt med og litt til. De er riktignok ikke økologiske (regner hvertfall ikke med at kraftforet de får er økologisk på noe vis), men frittgående i ordets rette forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyreholdet i Norge er såpass bra at man må gå på den enkelte gård for å faktisk se om dyrene har det bedre eller ikke. De fleste som er seriøse innen dyrehold/gårdsdrift prøver gi dyrene mest mulig plass og at de har det best mulig. Bedre trivsel på dyrene = bedre produksjon og også gjerne øket produksjon og mindre sykdom.

Jeg velger selv å ikke kjøpe økologisk da jeg personlig ikke mener vi har noen ekstremt med tilsettning på dyrene våre, jeg velger heller å kjøpe norsk produsert mat.

Når det kommer til høns så er jeg litt i tvil med de store frittgående flokkene, om jeg husker rett nå (er noen år siden jeg drev med dette) så var det høyere selvdøding (hakking) ibland de store frittgående enn iblandt burhønsene. Og om regelverket til EU/EØS kommer i drift i Norge også så vil man nok i første omgang oppdage av vi kommer til å ha litt lite egg de første høytidene (den ombyggingen blir dyr og mange kommer til å legge ned) men så tror jeg produksjonen kommer i drift igjen. Og da mener jeg at det faktisk blir bedre enn de frittgående dyrene.

EU/EØS regelverket er implementert i norsk lovgivning. Det skjedde i 2001. (EU direktivet kom i 1999). Det ble da bestemt at det fra 2012 ikke skulle holdes høns i nakne nettingbur. Såvidt jeg vet er norge i god rute med dette, og alle norske høner er ute av gamle nettinbur til den tid. Det er da værre med EU land som polen... og hellas..

noen nevnte smaken av hund. Det er en ELENDIG film, journalistisk sett, og mye av innholdet stemmer heller ikke http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.2010931

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene er grunnen til at jeg glatt lukker øya når jeg kjøper kjøtt i butikk. Jeg "har ikke råd" (les: jeg prioriterer andre ting over det) til å kjøpe økologisk mat. Jeg håper dog etterhvert å bli tøff nok til å bruke egne høns som mat. Egg er jeg selvforsynt med og litt til. De er riktignok ikke økologiske (regner hvertfall ikke med at kraftforet de får er økologisk på noe vis), men frittgående i ordets rette forstand.

Ja, jeg synes det er en skam at økologisk mat skal være så mye dyrere som den er idag. Så vidt jeg husker får vi som produsenter 40 øre mer for literen når den kan leveres som økologisk. Det er butikkene som står for den enorme overprisingen av økologiske varer!

Som student merker jeg at det er vanskelig å velge rømmen til 19 kr (økologisk) fremfor den til 14 kr... Og det er ikke alltid jeg tar meg råd til å kjøpe økologisk...

Når det er sagt, så er det slik at vi her i Norge bruker en minimal del av inntekten vår på mat, i forhold til hva folk gjør i andre land (og da mener jeg ikke bare u-land, men også sett ift resten av skandinavia eller f.eks USA). Men likevel - har man valget, så er det svært lett å velge det billigste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes det er en skam at økologisk mat skal være så mye dyrere som den er idag. Så vidt jeg husker får vi som produsenter 40 øre mer for literen når den kan leveres som økologisk. Det er butikkene som står for den enorme overprisingen av økologiske varer!

Som student merker jeg at det er vanskelig å velge rømmen til 19 kr (økologisk) fremfor den til 14 kr... Og det er ikke alltid jeg tar meg råd til å kjøpe økologisk...

Når det er sagt, så er det slik at vi her i Norge bruker en minimal del av inntekten vår på mat, i forhold til hva folk gjør i andre land (og da mener jeg ikke bare u-land, men også sett ift resten av skandinavia eller f.eks USA). Men likevel - har man valget, så er det svært lett å velge det billigste!

Det ER vanskelig å skulle velge økologisk når man har en stram økonomi, man må prioritere hva man vil bruke pengene på, så da velger man jo det man kan spare inn litt penger på, maten for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...